Hei!
Har "snoka" rundt her siden tidenes morgen, og har lest mang en fantastisk rus/triprapport, og tenkte det var på sin plass at jeg skrev min egen, nå som jeg også vet hva det vil si å trippe, og fordi jeg føler jeg har noe litt alternativt og komme med, som jeg skal forklare nedenfor.
Du la kanskje merke til at jeg skrev "Fleinsopp, fra et annet perspektiv" i emnefeltet? Det har seg nemlig sånn at denna karen er født kav blind, og har da opplagt nok vært uten særlig mye syn hele livet. Har lenge drømt om å prøve et psykedelisk stoff (siden jeg var 13 omtrent), for å finne ut hva slags virkning det vil gi på meg kontra en seende. Det er jo ikke til å komme fra at veldig mange av hallusinasjonene de fleste trippere får er visuelle, i aller høyeste grad faktisk, hvis jeg skal ta utallige rapporter og historier jeg har fått servert selv i betraktning. senere har jeg jo forstått at det å hallusinere er en ganske liten del av det å trippe. Alle følelsene og tankene som genereres inni hodet spiller jo en mye større, og for noen kanskje en mye viktigere rolle i selve oplevelsen, meg inkludert.
Så det hele begynte med at jeg møtte en fyr på en sommerleir for synshemmede, og kort fortalt hadde vi samme musikklidenskap og hadde samme interresser når det kom til psykedeliske rusmidler. Vi ble enig om å møtes en gang for at jeg, og en tredjemann (som også er kav blind forøvrig) skulle få oppleve denne nye verdenen som jeg hadde lest mangt et godt ord om.
Tror Thor, Odin eller en annen høyere makt hørte mine bønner da jeg fikk hvite at Skrillex skulle gjøre sitt inntog i Oslo, og jeg greide tilogmed og skaffe biletter til denne vanvittige begivenheten. Jeg og min blinde venn (la oss kalle ham J), skulle sove hos vår felles kjente psychonaut, la oss kalle ham C i tilfelle noe skulle skje. Jeg kommer ikke til å beskrive akkurat den trippen, da jeg føler den er mindre viktig enn den trippen jeg erfarte hjemme, og som jeg uten tvil lærte mest av.
Så det hadde seg sånn at J skulle overnatte hos meg et par netter etter konserten, da han bor i en helt annen kant av landet, og som de latsabbene vi er er ingen av oss spesielt fremmed for å ta et par dager fri fra skolen. I den anledning hadde vi kjøpt ca. 3 gram hver med tørka flein hjem, som vi tenkte å konsumere en av dagene den kommende helga.
Konsumeringsdatoen ble natt til lørdag for en uke siden i skrivende stund, jeg spiste mine tre gram rundt kl. 00:00, det samme gjorde J. Som mange kanskje er enig med meg i er ikke tørka flein særlig godt, og ettersmaken henger igjen i evigheter. Men jeg hadde heldigvis plenty med Cola og skylde det ned med, og den var helt klart overkommelig. Jeg og J satt oss og ventet, satt på musikk og ventet på at magien skulle inntreffe. Det tok omtrent 40 minutter, da begynte en sugende følelse og oppstå i magen. Litt som når man sitter på et fly som er godt i gang med å ruse motorene for å gi fart til selve lettinga. Etter ytterlige 20 minutter begynte jeg å føle meg overstein. Jeg ble veldig ukonsentrert, lattermild, opslukt av mine egne tanker og generelt ganske fjern. setninger som før gav mening var nå meningsløse å si, og jeg klarte skjelden å si mer enn en saklig setning om gangen før alt gikk over i en hel masse tullball uten mål og mening. Det som skildte dette fra å være vanlig skev er jo at jeg ikke hadde den sløve følelsen, tverdt i mot hadde jeg store problemer med å sitte stille, og fant meg selv stadig jyngende fram og tilbake, både i takt og i utakt med musikken, ettersom det passet meg. Min venn J var tilsynelatende på en helt annen bølgelengde enn meg, for vi hadde store problemer med å kommunisere eller forklare hverandre hva vi faktisk tenkte og følte. Etter hvert fikk jeg lyst på noe å spise, så jeg tok et par sitroner jeg hadde liggende, og tok en smakebit. aldri før hadde jeg følt en større smakssensasjon i munnen min, og det føltes rett og slett helt himmelsk ut. Jeg sugde og sugde på sitronen, mens sitronsaft rant nedover ansiktet mitt og følte jeg var i en helt annen verden, det må ha vært litt av et syn! Da jeg skulle kaste det tomme sitronskallet begynte jeg å slå hånda i vasken i en fast beat, hvor jeg la på den utrolige teksta "her går skallet i søpla, i søpla! Tror kanskje jeg stod sånn i 2 minutter, da jeg hørte et latterbrøl fra andre siden av leiligheten, og J spurte hva faen jeg holdt på med der borte. For å være helt ærlig hadde jeg ikke peil, og det endte med at jeg brøt ut i latter, før jeg fortsatte med den episke låta mi. Til min store overaskelse oppdaget jeg at lyden fra kommen plutselig var i surround, og jomet utover hele rommet. Litt sjokkerrt ble jeg stående og beundre akkurat dette, men da jeg prøvde igjen hørtes lyden helt normal ut. Litt skuffa over dette gikk jeg tilbake til plassen min for å sette meg.
Ble sittende der en stund, aner ikke hvor lenge, da jeg begynte å merke at alt ble mye klarere, og det føltes som om hele meg skulle lette fra stolen jeg satt på. Den fjerne, skevaktive effekten forsvant, og jeg ble fylt av en enorm lykkefølelse. Jeg tenkte for meg selv at dette var noe alle burde prøve, og de jævlene som på død og liv må drikke øl for å ha det gøy bør virkelig ta fylla si og dra til helvete. Jeg tenkte også at å drikke bare var meningsløst nå, og jeg skulle slutte med det samme. Jeg var flau over mitt tidligere jeg som bare hadde gått rundt og vært pisseskev og spilt beats på min egen vask og sunget om at jeg skulle kaste en sitron i søpla. Plutselig sier J til meg at vi mest sansynlig hadde en hel masse å fortelle hverandre dagen etterpå. Men tverdt i mot begynte jeg å forklare mitt nåværende tankesett til han, og det viste seg at vi tenkte nogenlunde det samme og var på helt samme bølgelengde. Vi hadde en intens diskusjon om livet, samfunnet, selvtilitt og våre prestasjoner i livet generelt. Husker vi snakket om at myndighetene ikke likte fritenkende mennesker fordi de var redd oss, og derfor forbø alt som kunne kalles psykedelisk. Vi kom til den konklusjonen at alt kan gjennomføres, hvis man er åpen for alt. aldri si nei til noe, hvis målet ditt er å gifte deg med Katrine Moholt og det innebærer at du må hoppe tau resten av ditt liv, så gjør det da! Vi lo av dem som var skeptiske til at vi skulle prøve dette, enda vi ikke har fortalt det til mange. vi synes de seende som bare trippa for å få halliser pissa på selve begrepet å trippe, og at de fikk se til helvete og lukke øynene sine litt, og ikke bare tenke på det forbanna synet sitt hele fordømte tida. Vi lo skjelden, men tror ingen av oss hadde vært så lykkelig noen gang. Plutselig ville J dusje, for å føle på hvordan det var i en sådan tilstand. Men da han spurte om jeg kunne hjelpe han med å finne håndkleet, for han hadde glemt hvor det var, følte jeg på hvor tiltak det var å gjøre noe man ikke hadde lyst til å gjøre. Altså, hvis jeg hadde hatt lyst til å finne det håndkleet hadde det vært null problem, men det hadde jeg altså ikke. vanskelig å forklare, det høres nok utrolig spaca ut. Omsider fant jeg et til han, og han forsvant inn i sin egen verden, mens jeg satte på carbon Based lifeforms (et svensk psybientband forøvrig som jeg anbefaler alle som tripper å sjekke ut). aldri før har jeg vært så ett med musikken, ei heller bivånet noe så universelt vakkert... Det eneste som kunne toppe dette måtte være å ha en vakker kvinne liggende oppå seg, samtidig som å høre på dette tenkte jeg i mitt stille sinn mens jeg lot meg selv drive inn i evigheten. Ble sittende å høre i evigheter før J kom tilbake, og vi fortsatte vår diskusjon, og var i ferd med å lande. Det var utrolig deilig å trippe roligere, for det føltes ut som om jeg hadde kjørt berg og dalbane i en evighet og endelig kunne gå av. Jeg satt og drev rundt i min egen lille verden samtidig som jeg halvgjertet diskuterte med J, og jeg vet han hadde det på samme måte. Hundrevis av rare tanker strømmet ut og inn av hodene våre, og vi delte alle med hverandre og lo gjertelig og lenge av hver eneste en av dem. de er ganske interne, og å liste dem opp her ville både ta evigheter, og ville kanskje kjede dere som evt. kommer til å lese dette. Men navnet Eirik ble plutselig veldig morsomt og samtlige stemmer hørtes utrolig komiske ut inne i hodet mitt. det hadde jeg nesten glemt, vher gang jeg tenkte på hvordan en person hørtes ut, stod liksom stemmen så klar for meg at jeg noen ganger lurte på om personene faktisk stod bak meg. Det morsome er at jeg kunne få dem til å si nesten hva det skulle være, og det hørtes realistisk ut, som sagt, nesten som om de skulle være i samme rom, kanskje tilogmed rett bak meg. Vi forsvant litt i vår egen verden igjen, og jeg ble sittende med musikken min igjen. Denne gangen var det Knutsen og Ludvigsen som fikk gjennomgå, og tekstene hørtes liksom ikke like absurde ut lengre. etter hvert begynte jeg å dale helt ned til det normale, og overmennesket i meg som jeg snakket om tidligere forsvant også. Jeg pustet nesten lettet ut, for var så sliten av alle de nye inntrykkene gjernen min hadde produsert. J og meg ble sittende, fortsatt skravlende om hva vi hadde opplevt, og jeg fant ut at han også hadde landa. Vi ble enig om å se på klokka, og til vår store overraskelse hadde den blitt halv sju på morgenen. Ergo hadde vi trippa i omtrent fem og en halv time. Vi bestemt oss for å legge oss, og det har aldri vært deiligere å legge seg ned i en seng før. Den var liksom så vanvittig myk og god, og jeg sovna med en gang.
Hadde lite med bieffekter dagen etterpå, de eneste må være at jeg var utrolig sliten og at jeg egentlig bare ville tilbake dit jeg var dagen før.
Om jeg har lært noe av det? Definitivt! Har lært mye, men det mest vesentlige er at jeg må begrense meg i forhold til sånne stoffer, for merker veldig hvor "out of touch with reality" du blir av dette over lengre tid. Kommer til å ta det igjen, men må nok vente litt. Har også lyst til å prøve andre ting som LSD, Meskalin og DMT, men jeg stresser ikke med noe. d'et får komme når det kommer, være det seg om et par måneder eller om et par år, bare ingen lurer i meg Datura :P
Det er foreløpig alt jeg har å si. Gjerne gi meg tilbakemelding. Konstruktiv kritikk er god kritikk i mine øyne dersom jeg har vært for lite beskrivende, eller hvis det mangler noe generelt!
Har "snoka" rundt her siden tidenes morgen, og har lest mang en fantastisk rus/triprapport, og tenkte det var på sin plass at jeg skrev min egen, nå som jeg også vet hva det vil si å trippe, og fordi jeg føler jeg har noe litt alternativt og komme med, som jeg skal forklare nedenfor.
Du la kanskje merke til at jeg skrev "Fleinsopp, fra et annet perspektiv" i emnefeltet? Det har seg nemlig sånn at denna karen er født kav blind, og har da opplagt nok vært uten særlig mye syn hele livet. Har lenge drømt om å prøve et psykedelisk stoff (siden jeg var 13 omtrent), for å finne ut hva slags virkning det vil gi på meg kontra en seende. Det er jo ikke til å komme fra at veldig mange av hallusinasjonene de fleste trippere får er visuelle, i aller høyeste grad faktisk, hvis jeg skal ta utallige rapporter og historier jeg har fått servert selv i betraktning. senere har jeg jo forstått at det å hallusinere er en ganske liten del av det å trippe. Alle følelsene og tankene som genereres inni hodet spiller jo en mye større, og for noen kanskje en mye viktigere rolle i selve oplevelsen, meg inkludert.
Så det hele begynte med at jeg møtte en fyr på en sommerleir for synshemmede, og kort fortalt hadde vi samme musikklidenskap og hadde samme interresser når det kom til psykedeliske rusmidler. Vi ble enig om å møtes en gang for at jeg, og en tredjemann (som også er kav blind forøvrig) skulle få oppleve denne nye verdenen som jeg hadde lest mangt et godt ord om.
Tror Thor, Odin eller en annen høyere makt hørte mine bønner da jeg fikk hvite at Skrillex skulle gjøre sitt inntog i Oslo, og jeg greide tilogmed og skaffe biletter til denne vanvittige begivenheten. Jeg og min blinde venn (la oss kalle ham J), skulle sove hos vår felles kjente psychonaut, la oss kalle ham C i tilfelle noe skulle skje. Jeg kommer ikke til å beskrive akkurat den trippen, da jeg føler den er mindre viktig enn den trippen jeg erfarte hjemme, og som jeg uten tvil lærte mest av.
Så det hadde seg sånn at J skulle overnatte hos meg et par netter etter konserten, da han bor i en helt annen kant av landet, og som de latsabbene vi er er ingen av oss spesielt fremmed for å ta et par dager fri fra skolen. I den anledning hadde vi kjøpt ca. 3 gram hver med tørka flein hjem, som vi tenkte å konsumere en av dagene den kommende helga.
Konsumeringsdatoen ble natt til lørdag for en uke siden i skrivende stund, jeg spiste mine tre gram rundt kl. 00:00, det samme gjorde J. Som mange kanskje er enig med meg i er ikke tørka flein særlig godt, og ettersmaken henger igjen i evigheter. Men jeg hadde heldigvis plenty med Cola og skylde det ned med, og den var helt klart overkommelig. Jeg og J satt oss og ventet, satt på musikk og ventet på at magien skulle inntreffe. Det tok omtrent 40 minutter, da begynte en sugende følelse og oppstå i magen. Litt som når man sitter på et fly som er godt i gang med å ruse motorene for å gi fart til selve lettinga. Etter ytterlige 20 minutter begynte jeg å føle meg overstein. Jeg ble veldig ukonsentrert, lattermild, opslukt av mine egne tanker og generelt ganske fjern. setninger som før gav mening var nå meningsløse å si, og jeg klarte skjelden å si mer enn en saklig setning om gangen før alt gikk over i en hel masse tullball uten mål og mening. Det som skildte dette fra å være vanlig skev er jo at jeg ikke hadde den sløve følelsen, tverdt i mot hadde jeg store problemer med å sitte stille, og fant meg selv stadig jyngende fram og tilbake, både i takt og i utakt med musikken, ettersom det passet meg. Min venn J var tilsynelatende på en helt annen bølgelengde enn meg, for vi hadde store problemer med å kommunisere eller forklare hverandre hva vi faktisk tenkte og følte. Etter hvert fikk jeg lyst på noe å spise, så jeg tok et par sitroner jeg hadde liggende, og tok en smakebit. aldri før hadde jeg følt en større smakssensasjon i munnen min, og det føltes rett og slett helt himmelsk ut. Jeg sugde og sugde på sitronen, mens sitronsaft rant nedover ansiktet mitt og følte jeg var i en helt annen verden, det må ha vært litt av et syn! Da jeg skulle kaste det tomme sitronskallet begynte jeg å slå hånda i vasken i en fast beat, hvor jeg la på den utrolige teksta "her går skallet i søpla, i søpla! Tror kanskje jeg stod sånn i 2 minutter, da jeg hørte et latterbrøl fra andre siden av leiligheten, og J spurte hva faen jeg holdt på med der borte. For å være helt ærlig hadde jeg ikke peil, og det endte med at jeg brøt ut i latter, før jeg fortsatte med den episke låta mi. Til min store overaskelse oppdaget jeg at lyden fra kommen plutselig var i surround, og jomet utover hele rommet. Litt sjokkerrt ble jeg stående og beundre akkurat dette, men da jeg prøvde igjen hørtes lyden helt normal ut. Litt skuffa over dette gikk jeg tilbake til plassen min for å sette meg.
Ble sittende der en stund, aner ikke hvor lenge, da jeg begynte å merke at alt ble mye klarere, og det føltes som om hele meg skulle lette fra stolen jeg satt på. Den fjerne, skevaktive effekten forsvant, og jeg ble fylt av en enorm lykkefølelse. Jeg tenkte for meg selv at dette var noe alle burde prøve, og de jævlene som på død og liv må drikke øl for å ha det gøy bør virkelig ta fylla si og dra til helvete. Jeg tenkte også at å drikke bare var meningsløst nå, og jeg skulle slutte med det samme. Jeg var flau over mitt tidligere jeg som bare hadde gått rundt og vært pisseskev og spilt beats på min egen vask og sunget om at jeg skulle kaste en sitron i søpla. Plutselig sier J til meg at vi mest sansynlig hadde en hel masse å fortelle hverandre dagen etterpå. Men tverdt i mot begynte jeg å forklare mitt nåværende tankesett til han, og det viste seg at vi tenkte nogenlunde det samme og var på helt samme bølgelengde. Vi hadde en intens diskusjon om livet, samfunnet, selvtilitt og våre prestasjoner i livet generelt. Husker vi snakket om at myndighetene ikke likte fritenkende mennesker fordi de var redd oss, og derfor forbø alt som kunne kalles psykedelisk. Vi kom til den konklusjonen at alt kan gjennomføres, hvis man er åpen for alt. aldri si nei til noe, hvis målet ditt er å gifte deg med Katrine Moholt og det innebærer at du må hoppe tau resten av ditt liv, så gjør det da! Vi lo av dem som var skeptiske til at vi skulle prøve dette, enda vi ikke har fortalt det til mange. vi synes de seende som bare trippa for å få halliser pissa på selve begrepet å trippe, og at de fikk se til helvete og lukke øynene sine litt, og ikke bare tenke på det forbanna synet sitt hele fordømte tida. Vi lo skjelden, men tror ingen av oss hadde vært så lykkelig noen gang. Plutselig ville J dusje, for å føle på hvordan det var i en sådan tilstand. Men da han spurte om jeg kunne hjelpe han med å finne håndkleet, for han hadde glemt hvor det var, følte jeg på hvor tiltak det var å gjøre noe man ikke hadde lyst til å gjøre. Altså, hvis jeg hadde hatt lyst til å finne det håndkleet hadde det vært null problem, men det hadde jeg altså ikke. vanskelig å forklare, det høres nok utrolig spaca ut. Omsider fant jeg et til han, og han forsvant inn i sin egen verden, mens jeg satte på carbon Based lifeforms (et svensk psybientband forøvrig som jeg anbefaler alle som tripper å sjekke ut). aldri før har jeg vært så ett med musikken, ei heller bivånet noe så universelt vakkert... Det eneste som kunne toppe dette måtte være å ha en vakker kvinne liggende oppå seg, samtidig som å høre på dette tenkte jeg i mitt stille sinn mens jeg lot meg selv drive inn i evigheten. Ble sittende å høre i evigheter før J kom tilbake, og vi fortsatte vår diskusjon, og var i ferd med å lande. Det var utrolig deilig å trippe roligere, for det føltes ut som om jeg hadde kjørt berg og dalbane i en evighet og endelig kunne gå av. Jeg satt og drev rundt i min egen lille verden samtidig som jeg halvgjertet diskuterte med J, og jeg vet han hadde det på samme måte. Hundrevis av rare tanker strømmet ut og inn av hodene våre, og vi delte alle med hverandre og lo gjertelig og lenge av hver eneste en av dem. de er ganske interne, og å liste dem opp her ville både ta evigheter, og ville kanskje kjede dere som evt. kommer til å lese dette. Men navnet Eirik ble plutselig veldig morsomt og samtlige stemmer hørtes utrolig komiske ut inne i hodet mitt. det hadde jeg nesten glemt, vher gang jeg tenkte på hvordan en person hørtes ut, stod liksom stemmen så klar for meg at jeg noen ganger lurte på om personene faktisk stod bak meg. Det morsome er at jeg kunne få dem til å si nesten hva det skulle være, og det hørtes realistisk ut, som sagt, nesten som om de skulle være i samme rom, kanskje tilogmed rett bak meg. Vi forsvant litt i vår egen verden igjen, og jeg ble sittende med musikken min igjen. Denne gangen var det Knutsen og Ludvigsen som fikk gjennomgå, og tekstene hørtes liksom ikke like absurde ut lengre. etter hvert begynte jeg å dale helt ned til det normale, og overmennesket i meg som jeg snakket om tidligere forsvant også. Jeg pustet nesten lettet ut, for var så sliten av alle de nye inntrykkene gjernen min hadde produsert. J og meg ble sittende, fortsatt skravlende om hva vi hadde opplevt, og jeg fant ut at han også hadde landa. Vi ble enig om å se på klokka, og til vår store overraskelse hadde den blitt halv sju på morgenen. Ergo hadde vi trippa i omtrent fem og en halv time. Vi bestemt oss for å legge oss, og det har aldri vært deiligere å legge seg ned i en seng før. Den var liksom så vanvittig myk og god, og jeg sovna med en gang.
Hadde lite med bieffekter dagen etterpå, de eneste må være at jeg var utrolig sliten og at jeg egentlig bare ville tilbake dit jeg var dagen før.
Om jeg har lært noe av det? Definitivt! Har lært mye, men det mest vesentlige er at jeg må begrense meg i forhold til sånne stoffer, for merker veldig hvor "out of touch with reality" du blir av dette over lengre tid. Kommer til å ta det igjen, men må nok vente litt. Har også lyst til å prøve andre ting som LSD, Meskalin og DMT, men jeg stresser ikke med noe. d'et får komme når det kommer, være det seg om et par måneder eller om et par år, bare ingen lurer i meg Datura :P
Det er foreløpig alt jeg har å si. Gjerne gi meg tilbakemelding. Konstruktiv kritikk er god kritikk i mine øyne dersom jeg har vært for lite beskrivende, eller hvis det mangler noe generelt!
Du får frem ting som veldig mange folk ikke alltid legger like stor vekt på. Jeg tror ofte visuelle hallusinasjoner kan være en forstyrrelse for noe meget mer interresant, som nettop det med å oppdage små gleder i ting man gjør, eller rett og slett tanker for å si det sånn. Jeg personlig er veldig glad i visuelle hallusinasjoner, men det å faktisk kunne nyte en syretripp, i sittende stilling, med lukkede øyne er faktisk veldig interresant spør du meg.
