Som flere sikkert har observert, er det ting som skjer med Norge for tiden. Mye av inntektene stammer fra vår oljeutvinning, og med en lav oljepris blir det ikke mye inntekter til staten. Mange i oljenæringen har også blitt sagt opp, ettersom det ikke er lønnsomt å utvinne olje lengre.

Slik jeg har forstått det, er det økt produksjon av olje ilag med lavere forventet økonomisk vekst til et par land som gjør at olje prisen er på vei ned. Oljelagerene er rett og slett på vei til å bli fulle og da blir prisen lavere.

Hvilke virkninger dette fører til er jeg usikker på, men alle ser at den norske kronen er svært lav. Det er ikke lengre en stor skillnad på svenskekronen, slik det "alltid" har vært. Både Euro og Dollaren er også blitt mye dyrere for oss. Det er forventet både lavere boligpriser, tap av kjøpekraft, lavere lønninger mm.


Det jeg lurer på er om dere har tenkt litt på dette, og hvilke tanker har dere rundt dette? Kom gjerne med innspill både med ringvirkninger og direkte konsekvenser. Jeg ser mørkt på de neste årene, men er det bare meg?

Nå som dollaren og flere andre valuta'er har styrket seg kraftig, så vokser faktisk oljefondet utrolig mye
http://www.nbim.no/

Det som lager en stor krise og skaper seg selv økt inntjening; er media

Det jeg derimot ser med større frykt på er utviklingen i Russland. Kombinasjonen av økonomisk kollaps, sterk nasjonalisme og en elsket, autoritær leder/diktator som skylder alt på alle andre kan ikke føre med seg mye godt.

Nevnte det for matematikerbroren min, han sa blasert at det var typisk dommedagsprofeti basert på analyse av gigantiske kaotiske systemer.

Det er ikke akkurat en dommedagsprofeti, heller et spørsmål om vi ender opp i en økonomisk krise. Ei heller en veldig typisk dommedagsprofeti for å si det slik.. At tanken er basert på en analyse av gigantiske kaotiske systemer er vel også noe over-dramatisert med fancy ord. Tror han leker smartere en han egentlig er.

Stor krise blir det nok ikke, Men husprisene vil falle noe i oljekommunene, skatteinntektene til disse kommunene vil gå ned, og de som har en kombinasjon av høy gjeld, og som mister jobb, vil jo selvfølgelig slite. Arbeidsledigheten skal opp, så vi må nok regne med litt mindre champis til frokost Hvis derimot scenarioet blir at Russland kommer i en skikkelig krise og Putin får interne problemer, så viser historien at ikke noe samler folket som en god krig....og det er jo krise. Jeg omsetter i såfall alt jeg eier i gull, og graver det ned bak utedassen.

Hva beskriver du som høy gjeld da? For eksempel; 1,5 million kroner i gjeld per person i husstanden eller over 4 millioner?

Høy gjeld vil være snakk om gjeld i forhold til inntekt og andre utgifter, det er ikke mulig å sette et konkret tall på hva som er høy gjeld. Tommelfingerregelen er at gjelden er høy når den er større enn 3x årsinntekt, men denne gjelder bare til et visst punkt - når alle faste utgifter er dekt inn vil en lønnsøkning kunne gå utelukkende til å betjene høyere gjeld.
SIFOs standardbudsjett for en familie på 4 med et barn i barnehage og et barn på skole tilsier faste utgifter på 25-30'000 i måneden, i teorien kan da all inntekt over dette gå til betjening av gjeld. Som regnestykket nedenfor viser gjør det at en husstand med 750'000 i inntekt da vil bruke alt på gjelden og således ikke ha noe å rutte med til ferie, julepresanger eller uforutsette utgifter. En husstand med 1 million i inntekt vil derimot ha igjen 14'000 kroner hver måned.

En husstand som tjener 1 million vil som oftest klare seg fint med en gjeld på 3 millioner selv om renta stiger, derimot vil en husstand med inntekt på 750'000 få problemer.

Et enkelt eksempel; et lån på 3 millioner med 25 års løpetid:
4% rente gir en månedlig kostnad på ca 15'850
7% rente gir en månedlig kostnad på ca 21'200

Tjener husstanden 1 million vil den ha utbetalt ca 60'000 i måneden, mens en husstand som tjener 750'000 vil ha utbetalt ca 46'000 i måneden.

Regner man så med ca 25'000 i måneden i faste utgifter (mat, strøm, forsikring osv) ser man at den husstanden som tjener 1 million sitter igjen med 14'000 i måneden når renten er 7%, mens husstanden som tjener 750'000 ikke sitter igjen med noe.

Håper dette ikke blir for stor avsporing, men er totalt blank på økonomi.

Sett at man har om lag 250k på bank, og i utgangspunktet hadde planer om å kjøpe en leilighet nær kongsberg (oljeby) etter hvert... Er det en dårlig idé å gå til innkjøp akkurat nå, siden det er snakk om at prisene kan falle etter hvert? Eller vil de lave rentene gjøre at det går opp i opp mot et lån? Er i så fall snakk om BLU.

Eventuelt, ville det vært smartere å leie en stund til, og heller investere pengene i noe annet?

Takker for innspill, og håper svarene blir nyttige for andre også!

En annen ting akkurat rundt kjøp av bolig, er kostnadene forbundet med det. Økonomer anbefaler vel at du må ha tidshorisont på minst 5 år for å at det skal lønne seg å kjøpe, da er du mindre følsom for svingniger i boligprisene og du rekker å nedbetale nok til at du (trolig) ikke står igjen med restlån etter salg. Dette er også noe av grunnen til egenkapitalkravet, man vil til dels sikre at dersom boligprisene synker med 15% så slipper kunden å gå stå med restlån dersom det skulle bli aktuelt å selge før man hadde planlagt (Eks grunnet samlivsbrudd, miste jobben, må flytte grunnet jobb etcetc).
En annen viktig faktor er dokumentavgiften og kostnader til eiendomsmegler ved eventuelt salg. De siste 6 årene har jeg kjøpt to boliger og solgt en. Dokumentavgift på kjøpene, pluss meglerutgifter til salget, ligger tett opptill 200.000 kr tilsammen. Du må med andre ord ha en del verdistigning for å dekke inn slike utgifter dersom du må selge før tiden. DOg kjøpte jeg den første i lavt marked så for meg var det ikke noe problem, men jeg har kamerat som nå må flytte grunnet omrokkeringer i hans firma, og han kommer nok til å selge med 150-200K i tap hvis han ikke får mulighet til å leie ut.

Boligmarkedet er en ganske trygg investering og formuebygger på lang sikt, men kortsiktige gevinster er nok vanskelig grunnet kostnader ved kjøp og salg.

FOr øvrig er jo oljeprisen lav igjen, men med svekket krone kan eksporten gå bedre enn antatt. Tyskland og Frankrike er ikke langt unna resesjon igjen, og da vil det jo skje saker og ting med finansmarkedene igjen, som forplanter seg til forbruker til slutt. Spennende tider, men dette gjentar seg med jevne og ujenve mellomrom og har man trygg privatøkonomi og bor i Norge går det nok bra i en del år til :-)

Altså, dette har jo skjedd før og vi overlevde det da, så jeg trur vi overlever det igjen

Nåja. Det stemmer forsåvidt at media ikkje er perfekte, men samtidig har vi forutsetningene for å vite meir om konflikter enn nokon sinne. Kort sagt veit du antakeleg meir om stridigheitene internt i Syria enn briter flest visste om Opiumskrigen medan den pågjekk. Så stortsett skriv media bra, spesielt dei litt meir seriøse blekkene som Aftenposten, BT og til ein viss grad Klassekampen og Dagens Næringsliv.
Pål Steigan har vel ein tanke bak det han skriv - ein ideologi. Eg ville tatt aftenposten for meir god fisk enn Pål Steigan - sjølv om Steigan er relativt god til å skrive.

Klassekampen tek og opp mykje bra, sjølv om dei ikkje forsøker å vere balanserte i alt. Men du får gjerne med deg synspunkt du ikkje får andre plassar. Som alt anna - nyt eit variert medietilbod. Les du kun Steigan eller ser kun Fox News får du eit forvrengt bilete av verda.
Du er klar over at UCC - Uniformal Commercial Code - er eit lovverk som regulerer handel over delstatsgrenser i USA? Og at det i praksis ikkje har nokon som helst verdi utanfor USA? Og at OPPT er reinspikka svindel?
Det du burde lære deg er kjeldekritikk - er det som står truverdig, og er det mogeleg å finne informasjon som tilseier at det ikkje stemmer?

For om du i fullt alvor trur på UCC og OPPT så har du slukt søkke, agn, sluk, snøre og fiskebåt frå konspirasjonsteorigjengen. Då har du ikkje snev av truverd når du kjem med påstander om samfunnet lenger.

Mener å ha lest noe om at vi faktisk ikke bruker noe av oljeinntektene, kun avkastning fra oljefondet. Kan dette stemme?

Det stemmer det. Vi bruker av den forventede avkastningen på fondet som er på 4%. Nå kan jo avkastningen av fondet variere naturligvis, men et tak på 4% er nok ikke så dumt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Handlingsregelen

Ja - og overskuddet i statsbudsjettet tilbakeføres til oljefondet. Som med unntak under finanskrisen i 2008/09 har tilsvart mer eller mindre like mye som vi har tatt ut. Det er mye som tyder på at norges unike mulighet til å dumpe så mye penger inn i markedet på kort tid var en av (flere) årsakene til at vi kom så mye lettere ut av hele finanskrisen enn andre europeiske land.