Jeg såg denne filmen i dag, hvor han ene hadde t-skjorte på seg: "Life’s Too Short Not To Be Norwegian"

http://www.cotygonzales.com/2011/07/...-be-norwegian/

Jeg skjønte ikke poenget med denne t-skjorten, så da måtte jeg frem med Google. Slik jeg forstår det blir vi nordmenn oppfattet som glade, smilende og lykkelige mennesker (derfor t-skjorten).

Men jeg har alltid trodd at vi nordmenn har blitt omtalt som stressete, bry seg om seg selv, ikke være behjelpelige mot turister osv...
Nå har jeg vært mye i utlandet og de fleste plasser spruter det rundt med vennlighet (noe jeg har leitet lenge etter i Norge).

Jeg snakker selvsagt om Norge sitt folkeslag generelt sett.

Hva mener dere?

Norge er vel verdens beste eksempel på at man ikke blir lykkelig av en overflod med penger.

Mitt syn på det er dette: Folk som har lite penger, ser på folk med mye penger som har råd til hjem, bil, overflod av mat og lett kan forsørge unger med det de tjener ved å jobbe 30 timer i uka, som lykkelige.
For meg virker det desverre ikke som det er sånn, da jeg synes nordmenn flest jeg ser ute i gata er kranglete og iskalde. Når man er i utlandet merker man fort hvor mye høfligere de er og hvor lett de slår av en prat med fremmede på for eksempel busser.

Så kommer det store spørsmålet, hvordan vil du definere lykke? Stiller du dette spørsmålet til 1000 forskjellige mennesker vil du få like mange forskjellige svar.

- Norge har blant annet -

* Velstand.
* Olje
* Flotteste natur
* Fungerende helevesen

Vi blir kanskje sett på som lykkelige mennesker, men selvmordsstatistikken sier desverre noe annet.
Jeg tror de fleste kun snakker om de få tingene de vet om Norge. Det kan være alt fra de forskjellige prisene og kanskje de litt om naturen. Utenom dette så er i grunn Norge og nordmenn veldig ukjent for de fleste i andre land.

http://thehappinessshow.com/HappiestCountries.htm
Vel, norge skorer ikke veldi høyt på happiest countries tester..

Er vel ett problem i norge at vi ikke helt vet hvor bra vi har det, og at vi er blitt så materialistiske at vi ikke er fornøyd uan-faenmeg-sett..

Noe som overasker meg er at nordmenn er mye hyggeligere utenfor Norge.

Jeg er veldig glad i landet vårt, men jeg vil ikke akkurat se på oss selv som et spesielt lykkelig folkeslag.
Tror Grønnugle er inne på noe der...vi blir jo ikke fornøyd uansett hva forbedringer landet vårt får. Det er og vil alltid være noe som kunne vært bedre, og det fokuserer vi ekstra på. Veldig dumt men...

På en annen side, så tror jeg også det er bra at vi fokuserer mye på ting som kunne blitt gjort bedre. Landet blir bedre og bedre etterhvert, men det ødelegger jo for ryktet og at vi setter pris på de små tingene.

Det kommer helt ann på hvilken type nordmann du møter.
Kan ikke dra alle under samme kam

Sommeren 2011 kjørte jeg bil ned til blant annet spania, jeg tok inn på en veldig svær campingplass med mange andre fra Norge. De var hyggelige, men ønsket kanskje litt mer privatliv enn de fleste. Så det var det eneste som de andre reagerte på.

Om kvelden så ble det spilt musikk og folk ble bedt om å gå ut på dansekulvet og riste løs, men ingen spanske,danske,tyske osv turde å gå på gulvet først.
Hver jævla kveld så var det de norske camping turistene som gikk ut på gulvet og dro det hele i gang.
Derfor var det veldig mange som så på de Norske som lykkelige og greie mennesker som kun ville skape god stemning.

Ifølge Folkehelseinstituttet er angst og depresjon de nye "folkesykdommene"

"En rapport som Folkehelseinstituttet nå legger fram, viser at omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Psykiske lidelser er hovedårsak til rundt en tredjedel av alle uføreytelser, det vil si til rundt 100.000 personer.

Holte har regnet ut at psykiske lidelser koster det norske samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig."

Tipper nordmennene hadde drukket mest også?

Hehe, jeg var sikker sikker på at det hele ville bli jævlig pinlig, men de aller fleste oppførte seg bra og gjorde godt intrykk hos de fleste.
Kan jo nevne at det det finnes en eller annen skrulling i hver forsamling, som ikke eier hindringer..

Jeg husker at jeg en presentasjon på skolen fra sånne nødhjelps mennesker. De snakket om en ghetto i Afrika et sted (husker ikke hvor) hvor det var mye fattigdom, sult, kriminalitet og død. Men en ting som var meget lavt var selvmord. Jeg tror idianerstammer dypt inne i Amazonas eller innfødte ved stillehavet er mer lykkelig enn det vi noen gang kan bli.