I dagens samfunn er det akseptert at gutter går i kjoler på barneskolen. Diskusjonen nå til dags er om barn skal ha tilgang til kjønnsoperasjoner, så klær blir smått i forhold. Hull i ørene, farget hår og til og med små, seksualiserte klær er ikke så ille lenger... Noen pridemarkeringer kan være veldig seksualiserte mot barn, spesielt i Amerika, og vi alle vet at verden følger etter Amerika.

Tidligere, i 2000-tallet eller eldre, ville du blitt banket opp eller mobbet ut livet hvis du brukte kjole som gutt/mann. Men samfunnet har endret seg betraktelig siden den gang.

Ser noen bekymrer seg for seksualisering, og det er jo et reelt problem. Det virker imidlertid litt misforstått hvordan det fungerer.

Barn seksualiserer ikke seg selv, det er det voksne som gjør. Barn har et naturlig forhold til at de er nettopp barn, helt til voksne blander seg inn. Og dette er viktig: Seksualiseringen kan like gjerne ta form av å hindre "usømmelig" påkledning som å kle dem opp i det. Religiøse plagg for å "beskytte" småjenter er ekstremeksempelet.

Det handler altså mindre om hva ungen går med, og mer om begrunnelsen for kleskoden vi påfører dem. For å ta et typisk omdiskutert eksempel: en fire år gammel jente på stranda i bikini. Vi kan ha følgende tenkte scenarier:

- Jenta vil ha på bikinitopp fordi hun synes den er fin og mamma har det.

- Mor har kledd henne opp i bikini, stylet hår og smykker fordi det er så søtt når hun ser ut som en liten mini- miss universe.

- Mor tar fort på henne bikinioverdel når det kommer andre på stranda, så hun ikke skal vise seg for lettkledd.

Det første ser jeg på som normalt og helt uproblematisk. Begge de andre er seksualiserende. Selv om motivasjonen er motsatt, signaliserer de til barnet at hvordan kroppen hennes ses av andre (også av voksne) betyr noe. Det falt henne ikke inn i det første eksempelet. Der handlet det om at bikinien var fin, og at hun vil etterligne voksne, akkurat som det er stas å ha egen vertøykasse eller kokkelue.

Man må selvsagt veilede barnet inn i noenlunde sosialt aksepterte normer. Å si at man ikke kan gå i bare truse på butikken er ikke så annerledes enn å si at man ikke kan drikke suppe av skålen på kafe.

Alt i alt tror jeg det tryggeste og sunneste er å stresse ned, og ikke blande seg mer enn man må i hva ungene har lyst til å gå med, men la dem få utforske sin estetiske sans og personlighet uten for mye innblanding. I alle fall uten påføring av skam. Om man er redd for at de vil påføres skam av andre, så gjør man det i alle fall ikke bedre av å være i forkant med samme budskap. Hva foreldrene synes er jo det viktigste for barnet.

Så lenge det ikke er rockedude-pappaen som sterkt signaliserer at dette er tøft og det de andre barna går i er døllt, så for all del. Det høres ikke spesielt alternativt ut for meg. Bare ikke bruk ungene dine til maskoter for din egen stil, la dem finne ut av det selv og selv vurdere hvor mye de ønsker å skille seg ut.