Jeg prøver å ta til meg det folk sier ja, men føler folk ofte er veldig dømmende når man ikke står helt oppi den samme situasjonen nå eller har gjort det før. Det er lett å gi folk råd.. Bare gjør ditten og datten, men når man er på den andre siden så er det ikke alltid så lett. Jeg klarte meg ok helt til det som skjedde skjedde. Da fikk jeg veldig dårlig samvittighet og nå så har jeg det bare jævlig.
Jeg har heller ingen å snakke med dette om heller da jeg ikke har venner.

Synes dette er en veldig ekkel tid å være i... Og det er ikke ferdig før i starten av april heller. Ser ikke for meg at han kommer ut før rettsaken i starten av april... Da det er snakk om at han dømmes til omvendt voldsalarm. Det er lenge å sitte å grue seg til føler jeg.

Gå på et krisesenter, det er det eneste rådet jeg kan gi deg. Du er tydeligvis så manipulert som det går an å bli(og her mener jeg godt). Ja, det er enklere for oss andre her å si hva du skal gjøre, enn det faktisk er å gjøre det. Det du trenger er hjelp til å prosessere dette forferdelige forholdet du har vært i. Om du ser det slik: hadde du blitt forbanna om det var du som satt i varetekt, eller ville du tenkt «fyfaen, det er jeg som er problemet her»? Du må lære deg å elske deg selv igjen, og se verdien av deg uten dette søppelmenneske av mann du har kasta bort energi og tid på.

Har du hørt om medavhengighet?
Hvis ikke så burde du lese deg litt opp på det. Du er ihvertfall bærer av en rekke typiske mønstre som ligger til slikt. I tillegg til at det fremstår som at han har klart å manipulere deg voldsomt og at du naturlig nok har det vanskelig etter å ha vært i et veldig destruktivt forhold over tid.
Jeg har ikke vært i den samme situasjonen, men jeg har vært i noen liknende. Og jeg kjenner til hvordan rusavhengighet og destruktive forhold kan være. Det jeg vet best av alt er at det er utrolig vanskelig å klare å se det uten å få litt kunnskap om fenomenene, som for eksempel medavhengighet. Dette finnes det psykoedukative grupper for som du kan søke opp og delta på. Og da har du folk som du kan snakke med, uavhengig av om du har eller ikke har venner.

Også har jeg skrevet tidligere om at du har gjort noen voldsomt idiotiske ting med tanke på besøksforbud. Og det sier jeg rett og slett fordi jeg mener det, selvom jeg har full respekt for at det kan være vanskelig å høre.

Når det gjelder han, så kan jeg si at jeg ser to muligheter. Det første er at han får seg en real realitets sjekk som kanskje er nødvendig for at han skal få huet ut av ræva og våkne opp, ta ansvar og innse at han har behov for profesjonell hjelp for å få bukt med sine utfordringer.

Det andre scenarioet er mer lett for meg å se for meg. Og det er at han er på en destruktiv vei og fortsetter den destruktive veien videre (noe som på veldig mange måter er veldig lett å gjøre når du sitter inne). Og det typiske for en som tydeligvis har rusavhengighet er at de absolutt ikke evner å ta ansvar og at ALT som går galt er ALLE andre sin feil. Ettersom du nevner alkohol som rusmiddel så er også en ekstrem fornektelse et veldig normalt problem. Utover det så er det en mengde følelser som man ikke klarer å forholde seg til og som man ikke fikser å kjenne på (og da drikker man, eller dytter i seg andre ting).
I så fall så er han sikkert helt vanvittig sinna og irritert på deg og trolig veldig farlig for deg. Og INGENTING av det å fikse på de tingene er ditt ansvar, det er faktisk noe du ikke kan gjøre noe som helst med, for det eneste som gjelder er at han innser at han har et problem.

Og la meg understreke at jeg virkelig ønsker deg godt. Jeg er bare rett frem og ærlig om hva jeg mener og har ingen interesse av å gjøre deg noen bjørnetjeneste eller sy puter under armene dine.
Hold deg langt unna han, ikke svar hvis han ringer, ikke ta kontakt med han. Forsøk heller å jobbe med deg selv, gjør noen grep som bidrar til at du setter deg selv først i ditt eget liv og er snill med deg selv. Psykolog, psykoedukative grupper(noen steder har a-larm grupper hvor både avhengige og medavhengige kan delta, hvis ikke så finnes det grupper som heter alanon og muligens flere også), krisesenter, kommunens lavterskeltilbud
for rus og psykiatri, fastlege er typiske steder hvor det kan være lurt å begynne å ta kontakt.

Lenge siden jeh har skrevet her, men kan vel oppdatere at min kjære "eks" sitter fortsatt fengslet og gjort dette siden jeg først laget tråden. Begynner jo å bli en stund siden nå.... 3 mnd.

Tiden har gått. De første ukene var vanskelige. Når jeg ser tilbake på tråden jeg laget.. Er det litt pinlig. Det har vært momanger hvor jeg savner de fine stundene vi hadde, men blitt vant til den vanlige hverdagen min uten han. Tid leger for det meste de vanskeligste hendelser... Men gud hvor smertefullt det var i starten.
Jeg har vel innsett at jeg fortjener bedre. Nå er det bare vanskelig å vende seg til den hverdagen hvor man er "alene". Vanskelig å etterhvert begi seg ut på dating igjen tenker jeg.
Alt i alt... Skal være rettsak om drøyt fire uker nå. Gruer meg til dette.

Det jeg ikke helt skjønner med besøksforbud er hvis parten som har opprettet dette ønsker å være i kontakt med den forbudet gjelder for. hvorfor er det egentlig sånn, og gjelder alltid dette?

Man oppretter og får gjennomslag for et besøksforbud av årsaker som trusler, vold og andre ubehageligheter. I utgangspunktet ligger det da et naturlig utgangspunkt i at den som oppretter det ikke vil eller tar kontakt med den det er opprettet mot. Jeg er ikke helt sikker, men jeg vil ikke være overrasket om oppretter får vite av politiet at vedkommende ikke skal kontakte den som det er opprettet besøksforbud mot.
Og uansett om det ikke er sagt av politiet at det ikke skal tas kontakt, så er det uansett idiotisk og straffeskjerpende for den som har besøksforbud mot seg å svare på telefonen, treffe osv det individet som har opprettet besøksforbud.

Hvis du fremdeles ikke forstår problemet, uansett hvem av partene som måtte forsøke å ta kontakt, så har ikke jeg mulighet til å beskrive det på en forståelig måte for deg

Det er bra at du har fått tid til å komme ut av boblen. Når man er ung og har vært i et sånt forhold, er det ikke uvanlig å tenke at det er normalt. Men det er det ikke. Du skal ikke frykte når han drikker. Du skal ikke frykte din egen kjæreste.

Du skal være trygg på kjæresten. Jeg håper at du finner en som du føler deg trygg med. Du er fortsatt ung og har masse tid foran deg. Ikke forhast deg noe - og lykke til videre!