Ja, det bør dem.

Men som argument for legalisering av noe som helst?!? Da tror jeg egentlig det burde være et motargument.

For dersom det er slik så kan utsagnet stilles parallelt med en oppfordring til å spise rottegift, og i så måte stilles på lik linje med alkoholreklame.Ja, jeg tror det vil fungere mot sin hensikt.

Men poenget mitt var jo at hvis det blir nøytral, ærlig og pålitelig opplæring om virkningene til de forskjellige rusmidlene, hvem er det da som med vitende vilje velger tunge, skadelige midler som heroin eller kokain når f.eks cannabis, MDMA, psykedelia og lignende er lett tilgjengelig? En som tar selvmord forårsaker også mye sorg rundt seg, men vil man absolutt gjøre det mener jeg en burde få lov.

(Er klar over at selvmord faktisk er ulovlig, makan til meningsløs regel)

Hvis du virkelig ønsker at alle mennesker har full råderett over egen kropp, og med det frihet til å putte i seg de rusmidler man måtte ønske uten å bli straffeforfulgt så må du også godta at noen vil bruke den samme argumentasjonen for å "legalisere" selvmord.


Hvorvidt personlig frihet bør være et tungt argument for cannabis legalisering så er nok svaret nei. Det blir kontradiktivt å gå inn for å legalisere ett stoff og samtidig være for å svarteliste de tyngre stoffene. Det er en hel haug andre grunner til å legalisere cannabis, og hvis de ikke gjør jobben så tror jeg neppe at å legge 'personlig frihet' kortet på bordet vil gjøre saken noe bedre.

Alle rusmiddler burde legaliseres. Pengene de bruker på å opprettholde narkotika ulovlig, burde bli brukt til rehab og helsesystemet. Det er 2 hovedproblemer med rusmiddler.

1. Er man urutinert, uforsiktig eller dårlig psykisk/fysiskt stilt kan rusmiddler være livsfarlig for deg og de rundt deg
2. Avhengighet/misbruk er livsfarlig for deg og de rundt deg.

Men det er jo også slik at alkohol er lovlig. Alkohol dreper flere mennesker enn noe annet rusmiddel på verdensbasis. Rusen kan gjøre en person så dopet att personen kan handle på impulser og være en skade for seg selv og de rundt seg. Det er livsfarlig å misbruke alkohol.

Hadde ikke narkotika vært tilgjengelig, ville mest sannsynlig narkomane i dag, misbrukt alkohol.

Hvordan ville verden sett ut om alkoholen i dag ikke fantes og det lovlige rusmiddlet var cannabis?

Ett forbud er ulogiskt.

Skaffe flere? Akkurat som om det ikke allerede er en høyst reell problemstilling?

Narkotika er ikke noe som lar seg fjerne gjennom forbud, det er rimelig åpenlyst spør du meg. Så hvilke alternativer har vi egentlig? Vi kan enten tviholde på forbudspolitikken av frykt for å innrømme at vi har driti på draget, og dermed fraskrive oss alt ansvar og all kontroll over narkotikamarkedet. Eller, vi kan avkriminalisere og legalisere, ta det samfunnsansvaret vi strengt tatt burde tatt for lenge siden, og dermed ta kontroll over markedet, sikre kvaliteten, beskatte varene, og frata de kriminelle miljøene enorme intektskilder og maktposisjoner.

Hvis du vil se det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, fremfor det idealistiske som denne tråden handler om, så kan du jo begynne å se på hvor mye penger og ressurser vi pr. i dag kaster ut av vinduet på grunn av forbudspolitikken. Rundt 40% av alle straffesaker i Norge er narkotikarelaterte. Skjønner du eller? Det er nesten halvparten. Det er helt ufattelig hvor mye tid og ressurser politiet bruker på dette, for ikke å snakke om rettsvesenet, som i likhet med politiet ikke akkurat har mangel på viktige arbeidsoppgaver.

Vi har alt å tjene på en legalisering. Istedenfor å straffeforfølge hver bidige narkotikabruker man sporer opp, kunne vi konsentrert oss om å hjelpe den lille prosentandelen som faktisk er rusmisbrukere. Få noen av disse totalt bortkastede midlene inn i helsevesenet istedenfor, så kanskje vi kan begynne å snakke om fornuftige samfunnsøkonomiske perspektiver.

Først å fremst vil jeg bare beklage det du har gått igjennom, jeg har vært bønnerøyker selv og har alltid hatt ett lite problem med alkohol.

Men vi er fult klar over hvor ille det kan gå. Uansett vil ikke ett forbud hindre noen i å ruse seg. Du sier jo selv at du brukte ulovlige rusmiddler, du fikk det til. Folk skader seg hver dag pågrunn av valg de tar. Vi har råkjørere,ekstremsportutøvere, misbrukere av tobakk og mennesker som har ubeskyttet sex for å gi noen eksempler. Alle de tingene kan forbindes med at de er svake for noe eller/og avhengig av det. Skal vi forby disse tingene? Nei det kan jo vi ikke.

Forbudet ser ikke ut til å ha stoppet deg i å bli narkoman i hvert fall.

Du bør virkelig prøve å se dette en smule mer nyansert. Narkomane vil vi alltid ha i samfunnet vårt, og så lenge vi har en forbudspolitikk, så vil denne pasientgruppen være tvunget til å leve under svært kritikkverdige forhold. For det er det de er, pasienter, og det er slik de skal og bør behandles. Det er lite hensiktsmessig for en rusmisbruker å måtte kjøre ørten runder i rettsapparatet, stadig tilbringe netter på glattcella, samtidig som man står i en milelang ventekø for å få hjelp til å bli frisk. Dette er heller ikke særlig hensiktsmessig for myndighetene eller resten av samfunnet, for når man først er stemplet som kriminell, hvor mye skal da til før man tyr til andre kriminelle aktiviteter? Veien til et liv som yrkeskriminell er plutselig veldig kort når man allerede lever i et kriminelt miljø, og konstant trenger penger fordi man stadig er sjuk av abstinenser.

Det er ikke brukerne som har skapt disse forholdene. De er praktisk talt brikker i et moralpolitisk spill med hva jeg anser som religiøse undertoner, hvor rusmidler har fått en tilnærmet diabolsk rolle. En skulle nesten tro at politikken fortsatt var underlagt kirkens dogmatiske moral. Det er politikernes feighet som er skyld i opprettholdelsen av dette latterlige systemet, og det er deres ansvar å rydde opp før flere liv renner ned i avløpet. Hurra for forbudspolitikken

Skjønner.

Vi kan nok gå ut i fra at flere ville prøvd stoffer som er mer eller mindre sosalt akseptable, da først og fremst cannabis. I hvilken grad det er negativt kan man jo diskutere. Når det kommer til tyngre stoffer med mer alvorlige skadevirkninger og faremonenter, så tror jeg ikke vi ville sett en økning i bruk. Jeg tror ikke det er forbudspolitikkens fortjeneste at folk holder seg unna slike stoffer.

Som eksempel kan vi se på Portugal, som i 2001 avkriminaliserte all bruk og besittelse av mindre menger narkotika. Eksempler på tendensen man har sett der er økt bruk av cannabis, og mindre bruk av heroin. De har også forbedret en rekke andre forhold, først og fremst i sammenheng med behandling av pasienter i avrusning, overdosedødsfall, og i bekjempelsen av HIV-smitte.

Jeg mener man fraskriver seg samfunnsansvaret når man velger å lukke øynene for hvor dårlig forbudet fungerer, og heller tviholde på en utdatert og feilslått politikk av frykt for å rokke ved en inngrodd, nærmest religiøs moral som nå har preget den politiske scenen i mange tiår. Man er redd for hva USA vil si, for hva EU vil si, hva kristen-norge vil si, og ikke minst, hva de inngrodde, gamle partiveteranene vil si. Det er lite mot å finne hos norske politikere til å gå i mot noe som så mange har tviholdt på så lenge. Karrieren er gjerne viktigere enn å ta det samfunnsansvaret som man egentlig vet man burde.

Samtidig gir man gjennom forbudet fra seg muligheten til å kontrollere markedet gjennom tiltak som aldersgrenser og kvalitetskontroller. Man gir rett og slett hele ansvaret til de kriminelle, som selvsagt ikke finner det for godt å begrense tilgang, eller å sikre kvalitet på noen som helst måte. Det kaller jeg også ansvarsfraskrivelse.

Nå har vi en lang tradisjon for alkoholkonsum her til lands, så at kostnadene for skadevirkningene alkohol medfører er høye, er ikke forbausende. Et slikt tall sier uansett ingenting om kostnadene vi vil stå overfor ved en legalisering av andre rusmidler, da kulturen, moralen og holdningne vi har overfor disse er helt annerledes.


I tillegg må du huske på at alkohol er kraftig skattebelagt, slik at brukerne dermed bidrar med en god slump til kassa hver gang de handler varene sine. Dette er ikke tilfellet med narkotika under forbudspolitikken, hvor alle pengene går rett ut av landet og ned i lomma på organiserte kriminelle. Ved en legalisering ville man åpnet for å beskatte alle rusmidler, og dermed fått et langt mer balansert økonomisk forhold mellom utgifter og inntekter. Nå vet jeg ikke hvordan det er med alkohol, men tobakksavhengige betaler jo faktisk mer i skatter og avgifter enn det koster oss å holde dem i live.

Man kan også anta at forbudet i seg selv, et voldsomt sosialpolitisk virkemiddel, bidrar i langt større grad til amotivasjonssyndromet enn det THC-molekylet gjør. Det å bli stemplet som en kriminell, det å skape seg en identitet som er knyttet opp mot en illegal og rebelsk subkultur, det å konstant kjenne på følelsen av å ikke være akseptert, og å føle seg fremmedgjort. Dette er rimelig kraftige psykologiske bieffekter av den nåværende politiske situasjonen.

Jeg er overbevist om at den allmennpreventive effekten forbudet har ikke er i nærheten av å veie opp for de enorme problemene som forbudet medfører. Dette kan jeg naturligvis ikke bevise, det gjenstår å eventuelt prøves ut, men jeg vil igjen henvise til Portugal som et eksempel på at i hvert fall avkriminalisering fungerer i praksis.
http://www.aftenposten.no/nyheter/ur...cle3525515.ece

Vi bør naturligvis ha på plass funksjoner som aktivt begrenser konsum av rusmidler blant befolkningen. Hensikten med dette må være å hindre spredningen av rusmiljøer og rusmisbruk. Målet kan derimot ikke være å hindre rusbruk generelt, da rus i aller høyeste grad er en del av menneskets liv og kultur. Måten å gjøre dette på er å innføre aldersgrenser og utsalgssteder med begrensede åpningstider. Samtidig må man aktivt gå inn med informasjon i skolene, og bytte ut skremselspropagandaen med håndfast og dokumentert informasjon. Jeg har mer troen på at et opplyst folk er i stand til å ivareta sine egne interesser, enn at myndigheter med skremselspropaganda og forbud kan styre befolkningen inn på rett spor.

At alle midlene brukt på håndhevelsen av forbudet er bortkastet mener jeg ikke, men så lenge ressursene kunne vært brukt på en langt mer konstruktiv måte, så vil jeg så absolutt hevde at mesteparten av innsatsen er totalt bortkastet.

Jeg tror jeg har gjort rede for mye av dette i innlegget her. Det er bare å spørre hvis det er noe du lurer på =)

Forbudet har ikke akuratt hjulpet deg?
Tror flere som har problemer lettere kunne fått hjelp viss samfunnet hadde liberalisert. Og fått en annen holdning til rusmidler.
Sikkert mange som i dag ikke tørr og søke etter hjelp pga fordommer etc, og personer som kunne blitt hjulpet ut av rusmisbruk før det kommer til det steget du har gått gjennom?

Ser jeg quotet\skrev dette litt sent.

Neida, det er ikke uheldig. Det er et viktig prinsippiellt fundament, og også noe av det Straffelovkommisjonen argumenterte med da de sa i 2002 at bruk av narkotika ikke burde være straffbart. De sa at det primært rammer deg selv, og ikke er alvorlig nok sett i forhold til andre lovlige ting som ikke er straffbare, til at man kan kriminalisere det.

Etter min mening, ja. All "narkotika" burde legaliseres. Dette betyr ikke nødvendigvis et frislipp. Selv om veldig få vil gå og kjøpe heroin på apoteket dersom det blir reseptfritt for voksne i morgen. Men uansett: i Norge kunne det f.eks. bety cannabis og khat på polet (eller egne pol) og bare lov å bruke hjemme eller i spesielle kafeer i en designert bydel, heroin på resept for narkomane og skadereduserende tiltak med foreskriving av amfetamin etc. for andre med rusproblemer. Dette for å ha medisinsk kontroll på kvaliteten o.l.

Det er det at det er forbudt som gir 80% av problemene knyttet til narkotika.

Ville anbefale deg å lese litt om narkotikakrigens historie, så ser du hva lovene vi har egentlig er fundert på. Det er veldig sjokkerende lesning. Bestill Drug War Politics: The Price of Denial (University of California Press) fra Amazon UK og les hele boken eller bare de kapitlene som omhandler hvordan forbudet ble etablert.

Forbudet er historisk sett grunnet i en hysterisk panikkbølge av reinspikka rasisme, religiøse moralister og hissige byråkrater som ønsket å score billige politiske poeng og få mer penger til eget departement. Samtidig har man sett bort fra leger, jurister og vitenskapsfolk som hele tiden har advart mot det man har gjort, bl.a. gjennom mange statlig oppnevnte kommisjoner. Straffelovkommisjonen var ikke den første i verden som konkluderte slik, for å si det forsiktig.

Naturfagsboka bør være å anse som ren propaganda.

Hele narkotikaeposet er basert på en panikkangst, en redsel for noe nytt og fremmed, som oppstod på 60-tallet. Veldig mange er flasket opp med dette, og skolebøkene inneholder fortsatt veldig mange myter. Når mytene etterhvert er blitt motbevist av forskning, har skoleverket i stor grad fortssatt å spre de samme skremselsløgnene, men med mer vage formuleringer som unngår konkrete påstander.

Her er to gode kilder for å finne mer nøyansert materiale om cannabis:
http://marihuanamyter.wordpress.com/
http://legaliser.wordpress.com/artikler-om-cannabis/

Nettopp derfor burde vi som samfunn legalisere og oppfordre voksne til å bruke marihuana røykt uten tobakk fremfor alkohol. Marihuana uten tobakk er ikke kreftfremkallende og gir ingen skader. Det er omtrent like farlig som kaffe, og gir også en langt tryggere rus uten utagerende oppførsel.

Forøvrig synes jeg dere som 16-åringer bør vente med evt. bruk av cannabis til dere er over 18 eller 20. Ikke alle 16-åringer tåler det like godt som voksne, noen kan få en uheldig psykisk reaksjon av det.

For å si det sånn, jeg tror nødvendigheten av strenge forbud, masse politi, straffer og en "krig" mot narkotika er sterkt overdrevet. Folk går ikke og ødelegger seg selv bare fordi det er lovlig.

Det finnes land der du kan få svært farlige medisiner reseptfritt på apoteket. F.eks. i sør-amerika og øst-europa.

Ser vi noen epidemi med misbruk av disse medikamentene som er noen eksistensiell trussel for samfunnet i disse landene? Nei. Er det misbruk av medikamenter i slike land? Ja. Er det omfattende? Neppe. Kan man best håndtere slikt misbruk med politi og forbud heller enn frivillig hjelp og reguleringer? Neppe. Er de negative konsekvensene av et forbud virkelig verdt det?

Sett i en slik sammenheng, tror jeg reguleringer innenfor loven hadde vært det beste for mange typer rusmidler som i dag er klassifisert som "narkotika". Er litt skeptisk når det gjelder f.eks. kokain og ecstasy, men å legalisere cannabis og heroin har jeg ingen problemer med.

Hysteriet rundt narkotika er helt uproporsjonalt med de egentlige problemstillingene. Det er bare med på å gjøre ting verre. Samfunnet er grepet av irrasjonell frykt.

Argumentet om suverenitet over egen kropp er høyst relevant, særlig som en kontrast til den vanvittige og irrasjonelle panikkangsten i narkotikapolitikken, som ikke er logisk i det hele tatt. Narkotika er ikke som en pest som sprer seg. Det er medisiner og rusmidler, noe vi alltid må leve med.

Dersom man ikke skal bestemme over egen kropp må jo nødvendigvis det være grunnet i følgende forutsetninger:
1. Det er så avhengighetsskapende at man ikke lenger har noe valg.
2. Det er så farlig at man ikke kan få bestemme selv.

Disse presumpsjonene (som ligger til grunn for dagens politikk) holde rikke mål. For det første, er narkotika ikke så avhengighetsskapende som det fremstilles som. Selv kokain er noe de fleste brukere ikke er avhengige av, de gjør det en gang i blant. Det er altså et meget stort sprik mellom hva propagandaen og den angstpregede samfunnsoppfatningen tror om dette og realiteten. Realiteten finnes forøvrig enkelt i myndighetenes egen statistikk.

Og er det farlig? Faktum er at myndighetene f.eks. tillater morfin, som ikke er så medisinsk forskjellig fra heroin, til smertestillende, også til daglig bruk (!) for pasienter med kroniske smerter. De tillater daglig bruk av amfetamin (!) medisinsk til pasienter med ADHD og narkolepsi. Er det bivirkninger? Ja. Men de positive virkningene anses som verdt det. Man kan anta at mange av de som tar sterke stoffer uansett selvmedisinerer. Skal ikke de også ha rett til å velge hva de putter i egen kropp? Hvem er vi til å dømme dem og si at deres grunn ikke er riktig? Tror du virkelig ikke de vet hva de driver med?

Vil forøvrig legge til: Folk er i stand til å ta valg, og også i stand både til å slutte og til å bruke igjen senere. Søstera til Jens er et eksempel på en som har slutta med heroin, men som tar det en gang i blant og ikke lenger er avhengig (!)

Selvfølgelig kan man stille store spørsmål rundt ruspolitikken. Jeg personlig tror mye mer på å forebygge ved bruk av reell kunskap (og ikke propagandaen som brukes i dag), for å prøve å la folk forstå problemene med ulike rusmidler. Jeg er og selv ganske liberal av meg og har troen på at individet vil kunne ta riktige valg.

Men jeg vil igjen si at du argumenter med meg på ting som var litt utenfor poenget jeg prøvde å lage - så kanskje jeg var litt uklar, så får prøve å ta forklare litt bedre.

Jeg har selv ikke prøvd å ta opp diskusjonen rundt hvor vidt den rusmiddel politikken vi har i dag er riktig eller ikke; og hvordan vi eventuelt kan forbedre den til å skape en bedre samfunn i sin helhet. Det jeg prøve å diskutere var om man skal sette retten til å bestemme over sin egen kropp så høyt at man generelt kan si "Så lenge det kun skader meg, og ingen andre så burde jeg få lov til å gjøre det". Dette mener jeg blir feil, siden det er medborgerene dine som må betale for eventuelle problemer dette skaper.

Jeg mener derfor at det er statens oppgave å legge til rette for at mennesker vil ta rette valg gjennom innføring av restriksjoner om nødvendig - og selvfølgelig også gjennom opplysning og kunskaper. Det og i tillegg oppfordre til positive valg gjennom f.eks. å ha lavere avgifter på sunne produkter over usynne produkter mener jeg også er ting staten burde gjøre.

Det er og selvfølgelig også viktig å poengtere at jeg er klar over at i mange tilfeller vil restriksjoner og forbud virke i mot sin hensikt - og at dette derfor er en viktig diskusjon å ta opp. (F.eks. er alkohol et stort problem for samfunnet, med et forbud har opp i gjennom historien alltid laget mere problemer enn det har løst)

Så som en konklusjon mener jeg at det er statens oppgave å legge til rette for at samfunnet skal leve på en fornuftig og sunn måte så. Midlene som blir brukt må selvfølgelig kontinuerlig diskuteres for å komme frem til en best mulig løsning på et felles problem.

Det kan være det virke som jeg unngår poengene dine, og på en måte er det slik; siden jeg føler du diskuterer om man burde legalisere rusmiddler eller ikke - mens jeg prøver å være litt mer på "metadiskusjonen". Om man skal legalisere rusmiddler eller ikke er en viktig diskusjon som må taes for å finne ut hva som må gjøres for å gjøre problemet med rusmiddler i samfunnet minimalt. Men dette blir som sagt en litt annen diskusjon i mine øyne.