Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 5563
Hei!
Jeg veldig lyst til å reise alene på backpacking. Har egentlig hatt lyst til dette veldig lenge. Jeg er 19 år og litt stuck i livet, og føler at jeg trenger å komme meg vekk en liten stund. Jeg har tenkt på Asia, ikke fordi det er det mest spennende av destinasjoner, men mest fordi det er billig og relativt trygt. Jeg har egentlig aldri reist alene før, og foreldrene mine er veldig skeptiske til om jeg blir å klare meg. Selv mener jeg jo det, men pga at jeg har slitt litt med psykisk sykdom og angst tror de at det blir vanskelig.
Er det urealistisk av meg å tenke at jeg kan dra alene? Noen som har tips til dette eller bare generelle tips å komme med? Takk på forhånd
Du nevner "asia" her, og selv om landene har fellestrekk med hverandre så er det en masse forskjellige kulturer. Hva sikter du til spesifikt? Thailand? Filippinene? Indonesia? Singapore? Kina?
Sitat av watchman Vis innlegg
Du nevner "asia" her, og selv om landene har fellestrekk med hverandre så er det en masse forskjellige kulturer. Hva sikter du til spesifikt? Thailand? Filippinene? Indonesia? Singapore? Kina?
Vis hele sitatet...
Har ikke tenkt så langt enda. Tenkte kanskje noen hadde tips til hvilke land jeg kan dra til. Jeg tenkte også egentlig å bare booke en flybillett også ta det derfra.
Sitat av onomatopoetikon Vis innlegg
Har ikke tenkt så langt enda. Tenkte kanskje noen hadde tips til hvilke land jeg kan dra til. Jeg tenkte også egentlig å bare booke en flybillett også ta det derfra.
Vis hele sitatet...
Om du skal reise gjennom et helt kontinent så burde du planlegge turen ganske godt, spesielt siden du reiser helt alene. Spørsmål som: Hvor kan jeg sove? Hvordan skal jeg skaffe meg mat? Hvor mye penger skal jeg bruke? Burde være tenkt litt nøye igjennom.
Som påpekt; Asia er mangeslungent. Det bør være problemfritt i Korea, Japan og Kina, mens det kan være mer verdt å finne noen å være med når du reiser i Thailand, Kambodsja, Laos, Vietnam og Indonesia.

Hvor du bør reise til, avhenger av formål og budsjett. Jeg personlig synes Thailand-Kambodsja-Laos-Vietnam-ruten "alle" tar gir mer smak av charter nå enn noe annet, men det gjør det også veldig enkelt og mulig å gjennomføre med alle budsjett. Masse turister og henge med, masse hosteller og hoteller i alle prisklasser, og samtidig kronglete og eksotisk nok til at du føler du får value for pengene.

Er du bekymret for sikkerhet, penger osv. bør du kanskje vurdere å bare reise med en pakkegreie. Det er det mange som gjør, og det er ikke noe mindre autentisk - det er bare enklere og mer behagelig. De fleste jeg kjenner som har dratt på det, har reist med G-Adventures. Du kan booke gjennom https://www.gadventures.com/ eller hos Kilroy i Norge. Gjør du det siste er du beskyttet av Reisegarantifondet, men du må fortsatt ha reiseforsikring. Jeg anbefaler europeiske om du skal være vekke i mer enn 2 måneder av gangen (ta kontakt med de og få Super + per dag utover 90 dager), og DNB Best for 60 dager og mindre. Ikke vær idiot å spar penger på forsikringen.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Vær forberedt på et helt annet et kvinnesyn enn det vi har i Europa. Du skal ha temmelig bein i nesa som vestlig jente alene i Asia. Jeg har blitt fortalt om jenter som blir antastet på offentlige steder av guttegjenger og noen ganger voksne menn.

Ikke at dette hindrer jenter å reise alene i Asia, jeg møtte flere av de, men alle hadde slike historier der de ender med å henge seg på andre backpackere.

Jeg nevner denne mørke delen av slik reising for å informere, du nevner angst og det er ikke akkurat et ideelt utgangspunkt.
Min erfaring er fra India, og der kan bare det å se på en mann samt smile være invitasjon til beføling.
Kusinen min har akkurat vært på backpacking i Australia før hun dro til Asia.
Veldig mange gårder der du kan få kost og losj mot at du hjelper til på gården.

Det å dra alene er jeg litt skeptisk på though, ville nok heller tatt med meg 1-2 nære venner bare sånn i tilfelle.
Det er så mye som kan skje og er man alene er sjangsene for noe negativt større en om man er flere.
Massevis av jenter som drar aleine, er regelrett bare tøys å være bekymret for det. Ganske mange steder er faktisk majoriteten av turister du møter, for både jenter og gutter, folk som i utgangspunktet dro ut aleine og så fant mennesker å reise sammen med.

Tyrkia, Midt-østen (unntatt Iran) og India er derimot steder du som single jente burde vente med til du har mer reise-erfaring. Kina er også greit å utsette, ikke fordi det er spesielt vanskelig for jenter, men for alle. Forstå meg rett, det er massevis av folk som drar til India og har det fantastisk, men det er også ganske mange som virkelig ikke har det. Man blir straffet mye, mye hardere for å være naiv / uerfaren der enn de fleste andre land.

Sri Lanka, Thailand+ (Laos, Cambodia, tildels Vietnam), Japan (ikke billig), Sør-Korea, Taiwan, Singapore er alle land som er nydelige for en fersk backpacker. Billige, ålreite land og du er for det meste tryggere enn hjemme.

Bare spør om det er noe du lurer på. Jeg drar selv til Sri Lanka/India for et par måneder straks
Limited edition
Moff's Avatar
Sitat av onomatopoetikon Vis innlegg
Hei!
Er det urealistisk av meg å tenke at jeg kan dra alene? Noen som har tips til dette eller bare generelle tips å komme med?
Vis hele sitatet...
Jeg har ikke spesielt mye personlig erfaring, men jeg har gjort en god del reasearch fordi jeg hadde lyst til å gjøre noe lignende selv. Kort oppsummert så planla jeg en null-budsjett-tur, hvor jeg ikke betaler for hverken reise eller opphold, og helst ikke mat. Jeg kom så langt at jeg startet turen, men klarte ikke en gang å komme meg ut av Norge før jeg traff på ei jente som jeg kom veldig godt overens med, og vel - vi bor sammen fremdeles.

Anyway:

Penger er en viktig forutsetning. Hvis du skal til Asia, så koster flybilletter en god del. Det er urealistisk å prøve å komme seg dit gratis. Det finnes tog, og den transsibirske jernbanen kunne helt sikkert vært gøy å prøve seg på - men avhengig av hvor mye tid du har til overs, så kan det nok være lurt å vurdere fly. Du vil trenge en god reiseforsikring som dekker absolutt alt som kan skje av tyveri, uhell og personskader. Du bør også ha en solid pengereserve i form av et kredittkort, slik at du alltid har mulighet til å komme deg videre eller hjem. Du bør også ha nok cash til overs slik at du kan kjøpe deg mat og erstatte ting som blir ødelagt i løpet av turen (jakker, ryggsekk, sko). Om du tar med mobiltelefon så bør du også ha et abonnement som både tillater at du bruker den i det området du skal til, og som ikke koster skjorta og halve arma å ringe med.

Nå skal jeg ikke prøve så hardt å komme med et anslag på hvor mye penger som er fornuftig; jo mer jo bedre. I mitt hode, for å ha en hyggelig tur, så bør du beregne nok penger til transport til og fra, samt noe ekstra underveis. Dagsbudsjett på mat er helt avhengig av hvor mye du spiser. Når man går og tråkker rundt hele dagen så blir det gjerne litt mer enn normalt. Kanskje et standard dagsbudsjett på ca. 200-300 kroner er realistisk?

Når du velger reisemål så kan det være lurt å prøve å unngå typiske turist-destinasjoner. Da unngår du samtidig såkalte turistfeller, hvor ting er unormalt dyrt fordi turister som regel ikke vet bedre. Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med å reise rundt i verden, men det er dessverre også et faktum at enkelte land i dette området kan være vanskeligere enn andre for ensomme turister, og da særlig jenter. Asia er et ganske stort kontinent, men om det er et par generelle områder jeg ville prøvd å unngå, så er det midt-østen, med unntak av Israel, (herunder Afghanistan, Syria, Tyrkia og samtlige naboland), India, Burma/Myanmar og grensene mot dette landet (det vil si at deler av Laos er OK, men det finnes også en god del shady plasser der). Dubai er også OK, men det er ikke akkurat noen stor destinasjon for backpackere. Det er stort sett bare sand der. Plasser som jeg heller ville sett på er Kina, Japan, Sør-Korea og Vietnam, og avhengig av om du definerer det som Asia eller ikke, Bali og omkringliggende øyer. Kina i seg selv er også forholdsvis stort, så du kan fint slå ihjel en hel ferie bare ved å reke rundt der.

En annen ting som kan være lurt å vurdere er å stifte bekjentskaper på de ulike stedene du skal reise på forhånd, og avtale besøk med dem. Nettsiden couchsurfing.org er en plass som er basert på at backpackere kan "booke" sofaen til medlemmene gratis for å overnatte. Det som er fint med akkurat denne sida er at medlemmene kan verifisere seg. Dette gjøres ved at man bruker et kredittkort for å få tilsendt en kode i brevpost, som man taster inn på nettsida. Det koster fint lite (ingenting, egentlig), men det er en veldig god indikasjon på at de du snakker med er "ekte" folk. Unngå derfor å prate med folk som ikke er verifisert, og prøv å bruke de ulike diskusjonsgruppene for å spørre om tips. Her kan du helt sikkert finne noen som er interessert i å møte deg der borte, og kanskje vise deg rundt. Jeg tenker ikke at du skal finne noen å reise sammen med, men heller finne noen du kan henge med på de ulike plassene du besøker. Du vil garantert få mer ut av turen hvis du ikke er alene hele tiden, fordi man har en tendens til å gjøre mer når man har selskap.

Til slutt, noen litt mer spesifikke tips og triks (jeg aner som sagt ikke hvor mye erfaring du har med utenlandsreiser, så det kan fort være mye som er helt åpenbart):

Ensomme turister er ideelle mål for lommetyver og kidnappere. Det er heller ingen hemmelighet at jenter generelt er mer sårbare for dette enn gutter. Lat alltid som du vet hva du driver med, lat som om du vet hvor du skal. Ikke si at du reiser alene, lat heller som om du er gift eller noe sånt. (Igjen, her kommer couchsurfing inn i bildet - det er lurt å ha noen med seg.) Unngå å havne i en situasjon hvor du er alene med en ukjent person (særlig en mann) for enhver pris. Dette inkluderer å ta taxi alene. Unngå stappfulle tog og busser, og hvis du tar buss, sitt nærme sjåføren. Hvis du bruker vesker så ber du i praksis om å bli frastjålet denne. Bruk heller ryggsekk, men oppbevar aldri verdisaker i denne. Et veletablert backpacker-triks er å gå rundt med et tomt drikkebeger, av den typen du får brus i på McDonalds, og gjemme verdisaker oppi koppen. (Hvis du blir ranet, så er det ingen som tenker på å ta fra deg et brusbeger.) Andre bra gjemmesteder for penger, kort og pass er nedi sokkene, glidelås-lommer, små vesker du kan bære under klær, og for jenter selvsagt, nedi BH-en. Ikke gå med dyre produkter synlig (musikkspillere, telefoner, klokker og lignende - gjem det under klær). Ta med en liten frase-bok med enkle turistgloser på det språket folk flest snakker der du skal. Det er ikke uvanlig av folk kan engelsk der det er mye turisme eller har vært en engelsk koloni på et tidspunkt, men om du skal utenfor populære strøk, så kan det være vanskeligere å gjøre seg forstått. Les deg litt opp på kulturen i de landene du skal til. Turistmålene pleier å ha større toleranse enn resten av landet, men det kan uansett være lurt å ikke ha på seg alt for lette klær. Jeg har selv blitt kastet ut av en butikk med beskjed om å ta på meg en skjorte, når det var nærmere 40 grader og nevnte butikk lå rett ved strandkanten. Slike normer og regler vil være spesielt tydelige hvis du velger vest-Asia, og du bør heller ikke bli overrasket om det er ulike regler for kvinner og menn. Et annet konkret eksempel er at det er veldig ufint å ha på sko innendørs i Japan. Sko som er lette å ta av og på er derfor lurt å ha der. Alle slike "quirks" er stort sett lette å finne ut av ved å google landene du skal til, eller plukke opp en reiseguide på nærmeste bokhandel. Reiseguider gir deg også konkrete tips til severdigheter i de ulike landene. Jeg er personlig en tilhenger av Lonely Planet sine bøker.

Bottom line: Man skal ikke legge skjul på at det å reise alene er mer risikabelt enn å reise sammen med noen. Hvis du er litt "tøff" (les: høy, sterk og selvstendig) så er det definitivt mindre risikabelt enn ellers, men jeg tror et slikt prosjekt vil gå helt fint. Men som jeg skrev tidligere, det at du reiser alene betyr ikke at du må tilbringe hele turen alene.

Skriv gjerne litt mer konkret om hvilke plasser du ser for deg å besøke, så får du sikkert litt mer konkret informasjon om hva som er bra og hva som bør unngås.
Jeg reiste litt på den alderen. Vet ikke om jeg kan si at det gikk så bra alltid akkurat, men jeg overlevde og ville ikke vært turen foruten sånn alt i alt.

Tips:

- Vær VELDIG forsiktig med rus. Det er ufattelig mye større sjanse for at det skjer deg noe hvis du er bare bittelitt full.

- Du blir kjent med andre når du reiser aleine, og det er en trygghet i seg selv å være flere. Men selv om man lett føler at man kommer under huden på folk man møter når man reiser sånn så kan du IKKE regne med at de passer på deg. Ta ansvar for deg selv til enhver tid.

- "Giftering" gjør livet enklere.
Sist endret av entropi; 5. januar 2017 kl. 17:02.
Så kult at du har lyst til å reise.

Dette blir ganske dypt og selvsentrert, sikkert uinterressant for de fleste, men jeg tror kanskje det kan være av interresse for deg.

I 2014, rett før jul, ble jeg sykmeldt fra jobben jeg sto i, en butikkjobb. Jeg var helt på bunn, hadde vel vært det i årevis. Ingen håp for fremtiden, ingen ambisjoner, ingen mål eller ønsker for hva annet jeg kunne gjøre. Jeg hatet jobben og jeg hatet meg selv for at jeg ikke kom meg ut av den livssituasjonen jeg var i. Jeg hadde vært deppa i mange år. Har i tillegg alltid slitt med angst, men har samtidig fungert veldig bra, både sosialt og i de jobbene jeg har hatt. Det er nok noe av det som plager meg mest; at jeg fungerer så bra i de fleste settinger, men samtidig gjør det så vondt.

Uansett, jeg var arbeidsledig og det fortsatte jeg å være et helt år. Jeg gikk på flere kurs, coaching, gikk i terapi (hadde gått i forskjellige typer terapi i 8 år), men jeg ble bare mer og mer i villrede. Nåtiden var helt pyton og fremtiden var bare et stort ingenting.

Så begynte jeg sakte men sikkert å tenke på å bare komme meg vekk, på å reise langt bort. Alene. Tanken skremte meg, men den fristet meg likevel. Kunne jeg klare noe sånt?

Jeg bestemte meg for å dra til USA for å jobbe som frivillig på gård og bare reise rundt. Da måtte jeg skaffe visum, men det hadde jeg hørt ikke var noe stort problem. Der tok jeg feil. På ambassaden i Oslo satte damen bak sikkerhetsglasset en solid stopper for mine planer. Hun fant ingen grunn til å gi meg innreise til USA og skulle jeg finne på å søke igjen ville dette forsøket bli tatt med i beregningen. Hun mente jeg ikke hadde nok tilhørighet til Norge siden jeg ikke hadde jobb. Jeg har aldri følt meg så avvist noen gang og luntet hjem igjen. Følte meg nesten som en uønsket kjeltring eller noe sånt.

Etter noen uker med selvmedlidenhet og grubling kom derimot en ny idé over meg; Sør-Amerika!
Selvfølgelig, det er jo mye mer spennende enn USA. Billigere er det også.

Så da ble det det. Rett etter jul i 2015 dro jeg. Holdt på å pisse på meg på vei til flyet. Vurderte å bare bli hjemme, late som jeg dro. Har aldri vært så redd i hele mitt liv. Men, jeg kom meg av gårde. Hadde flybillett én vei, til Ecuador, og avtale om å jobbe som frivillig på en gård der, halvannen måned senere.

Jeg endte med å reise i totalt seks måneder i flere land, før pengene var brukt opp. Jeg jobbet på gården i tre uker, ellers loffet jeg rundt overalt. Det er det beste jeg noengang har gjort og det kan egentlig ikke beskrives med ord hva det gjorde med meg. Når man reiser alene blir man nødt til å møte seg selv, ta egne valg og stole på dem, søke kontakt med andre reisende og lokale folk man treffer underveis. Kjenne på forskjellen mellom det å være alene og ensomhet. Det er faktisk lettere å møte folk når man er alene i motsetning til hvis man reiser med en gruppe folk man kjenner fra før. Reiser du med venner "trenger" du liksom ikke møte nye folk på veien. Og folk møter man overalt og veldig mange, både gutter og jenter, menn og kvinner, reiser alene. Alle aldersgrupper også.

Jeg synes reisen var som et liv i konsentrert form. Jeg kjente på ekte glede, spenning, en eventyrlyst jeg ikke visste jeg hadde, besluttsomhet, nysgjerrighet, sosiale ferdigheter, lærte meg språk, møtte masse fantastiske mennesker og noen idioter. Kjente på ensomhet, tristhet, savn, skjønte for første gang ordentlig hvor glad jeg var i de jeg har her hjemme av venner og familie. Jeg ble rett og slett litt rakere i ryggen av å oppleve meg selv som en som klarte å takle helt nye situasjoner på andre siden av jorden helt for meg selv. Det var også veldig befriende og ikke være definert fra før i møte med nye mennesker. Når man drar rundt alene er det ingen rundt deg som vet hvem du er eller som har en slags forventning av hvem du skal være som person. Derfor blir man nødt til å reflektere mye over dette underveis.
Jeg møtte jenter som reiste alene og jeg må innrømme at jeg synes de var modigere enn meg. Det er kanskje litt vanskeligere å gjøre noe sånt som jente, men uten unntak hadde de alle en veldig positiv erfaring av å være alene på reise.

Dette ble langt, men det jeg egentlig vil frem til er at jeg sto helt fast i livet mitt og trodde ikke jeg dugde til noe som helst. Jeg kunne ikke helt se for meg at jeg skulle takle det å dra ut alene, så dårlig som jeg kan være sosialt, så engstelig jeg kan være for nye ting, men det gikk over all forventning. Jeg klarte det og det var helt fantastisk.

Så jeg synes du burde gjøre det, hvis ikke kan du jo bare dra hjem igjen hvis det ikke er noe for deg. Jeg ville også ikke hatt for mange planer på forhånd var jeg deg. Du møter garantert folk på veien som kan anbefale deg steder å dra, du møter lett noen du kan slå følge med en uke eller to, osv. De aller fleste som reiser er jo ålreite folk som er på søken, sånn som deg. Så tar man bare visse forhåndsregler og ikke oppfører seg som en idiot så går det fint. Veldig mange av de jeg har rundt meg skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle gjøre noe sånt. Det var flere som dyttet sine bekymringer over på meg og nærmest frarådet meg å dra. Dem om det.

Håper min fortelling kan være til hjelp hvis du står på gjerdet og er i tvil om du kan klare det. Du trenger jo ikke være borte i evigheter, du er ung, så du kan prøve med en halvlang tur i første omgang eller noe sånt, se om du liker det.

Lykke til!
Som noen allerede har nevnt så vil du møte på et mangfold av kulturer som er helt forskjellig fra det som er i Norge. Er dette en optimal situasjon for en som sliter med psykisk sykdom i tillegg til angst? Jeg tror det har potensialet for å bli et kult eventyr, absolutt! Men skjønner at familie blir bekymret. På den andre siden kan nye opplevelser som drar deg ut av din komfortsone ha utrolig bra effekt på angst og forbedre din flow i livet. Dette ser jeg vriompeis har gitt en fin skildring på! Noen ganger er det eneste som mangler i livet rett og slett å øke utfordringsnivået. Men dette kommer ann på, jeg kjenner jo ikke din situasjon når det kommer til generell psykisk helse, eller hva du lider av.

Kanskje du i hvertfall skulle tenke på om du kan ta med deg en god venn, eller noen andre du kjenner som er glad i å reise og oppleve ting!
Sist endret av Deagleflyndre; 6. januar 2017 kl. 01:57.
Er I Tokyo frem til Mai om du skulle ende opp der.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av onomatopoetikon Vis innlegg
Hei!
Jeg veldig lyst til å reise alene på backpacking. Har egentlig hatt lyst til dette veldig lenge. Jeg er 19 år og litt stuck i livet, og føler at jeg trenger å komme meg vekk en liten stund. Jeg har tenkt på Asia, ikke fordi det er det mest spennende av destinasjoner, men mest fordi det er billig og relativt trygt. Jeg har egentlig aldri reist alene før, og foreldrene mine er veldig skeptiske til om jeg blir å klare meg. Selv mener jeg jo det, men pga at jeg har slitt litt med psykisk sykdom og angst tror de at det blir vanskelig.
Er det urealistisk av meg å tenke at jeg kan dra alene? Noen som har tips til dette eller bare generelle tips å komme med? Takk på forhånd
Vis hele sitatet...
Hei på deg.

Nå er ikke jeg jente, men jeg har reist veldig mye alene. Spesielt i sørøst-Asia. Thailand, Laos, Vietnam, Kambodsja osv.

Hvis du tenker på å reise til disse landene sier jeg: Kjør på.

Folk flest i denne regionen reiser faktisk alene. Så møter man på hverandre, henger noen dager sammen, og reiser videre igjen.

Lokalbefolkningen i denne regionen hater konfrontasjoner, oppfør deg fint og ikke gjør noe ulovlig, så vil du aldri havne i trøbbel her nede med de lokale. Det farligste her nede er turist diaré, trafikkulykker og ruset turister etter min mening. I Vietnam er det noen områder jeg ville holdt meg unna, jeg ville også holdt meg unna sør-Thailand hvor Thailand grenser til Malaysia. Sånn bortsett fra det, reis hvor du vil.

Her er en liste over ting du ikke gjør i Thailand, her er en kvinnelig backpacker på YouTube, hun har masse bra tips og videoer.

Ha også reiseforsikring i orden. Sykehusene her nede er private og du vil få regning når du sjekker ut av sykehuset. Små ting som diaré og små kutt er billig og fikse, men skulle du ha havne i en seriøs ulykke, og du f.eks må operere, så kan sykehusregningene her nede bli ekstremt høye.

Sånn bortsett fra det. Kjør på, kos deg og lev i øyeblikket. Å reise er noe av det mest lærerike du kan gjøre.
Har også lenge hatt lyst til å reise til thailand og det blir nok alene siden få har mulighet til på bare ta 3-4 uker ferie i oktober-februar. Men har vært tilbakeholden fordi man fort blir stigmatisert som middelaldrende man på reise alene til et slikt sted. Samt om man lett kan bli utsatt for scamming ol. når man ikke har vært der før.
Sør øst Asia er ypperlig som førstegangs tur.

Av personlig erfaring sier jeg; Planlegg så lite du kan, gjør ting på impuls og på egenhånd, dropp pakker o.l, bli kjent med andre reisende og lokale (nesten uungåelig, believe me!) og finn ut av ting som det kommer, så har du et godt grunnlag til reise for livet!

Det er super enkelt med transport buss og tog i alle retninger så ikke noe å tenke på. Fly til Bangkok får man ned til ca 2200kr med norwegian, og er et av knutepunktene her nede.

Har selv vært på tur i et par år nå, så ikke nøl med å sende meg en pm hvis du lurer på noe, hjelper til så godt jeg kan!

Når det gjelder angsten så har jeg selv også hatt det litt problematisk, men under reise finner jeg meg mye mer sentrert i øyeblikket, enn da jeg var hjemme i vanlige rutiner. Det er så mange nye opplevelser og impulser som står deg i vente, at du vil etterhvert finne det totalt unødvendig å engste deg for hva som kommer. Vær åpen og gi alt en sjanse, observer og lev i øyeblikket, det er det eneste vi har!
Sitat av Carnivore Vis innlegg
Har også lenge hatt lyst til å reise til thailand og det blir nok alene siden få har mulighet til på bare ta 3-4 uker ferie i oktober-februar. Men har vært tilbakeholden fordi man fort blir stigmatisert som middelaldrende man på reise alene til et slikt sted. Samt om man lett kan bli utsatt for scamming ol. når man ikke har vært der før.
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, hadde akkurat de samme tanken før jeg bestilte billetten til Thailand.
jeg har bare et råd til deg hvis du drømmer om å reise: REIS!

De stigmatiserende holdningene nordmenn har angående menn som reiser alene til Thailand er ikke noe å bry seg om. Du kan ikke leve ditt eget liv basert på hva andre syns. Dessuten har du en gylden mulighet til å fortelle folk hvordan de egentlig er der nede etter at du har vært der.

Det som er så deilig med å reise er at man kan glemme de sosiale reglene man slavisk følger hjemme i Norge.

Man blir alltid scammet litt når man kommer til et nytt land, det må man bare regne med. Spesielt av taxi som nekter å kjøre på takstameter osv.
Andre scams som blir brukt på turister står det mye om på diverse reiseforum og er bare å lese seg opp på.

Mitt inntrykk av Thailand er at man som hvit selvfølgelig må betale mer osv, men ellers er Thailand det tryggeste landet å reise rundt i IMO.
Sist endret av barebare; 28. januar 2017 kl. 17:46.
Takker for tilbakemeldingen. Min motivasjon med å reise dit er at jeg alltid har likt asiatisk kultur, blitt litt kjent med thaier i Norge og fått servert hjemmelaget thailandsk mat som er fantastisk.

Ønsker å oppleve mer av folket, kulture, maten og ikke minst stedene. En annen ting, som gjorde at jeg ble kjent med thaier i Norge er at jeg har noen kroniske tilstander som har meget god nytte av skikkelig massasje. Etter å ha vært innom mange norske instanser var det først når jeg våget meg å gå til noen som drev med klassisk thaimassasje at jeg fant noe som virkelig hjalp og som man har råd til.
Sist endret av Carnivore; 28. januar 2017 kl. 23:08.
Sitat av Fuglern Vis innlegg
Om du skal reise gjennom et helt kontinent så burde du planlegge turen ganske godt, spesielt siden du reiser helt alene. Spørsmål som: Hvor kan jeg sove? Hvordan skal jeg skaffe meg mat? Hvor mye penger skal jeg bruke? Burde være tenkt litt nøye igjennom.
Vis hele sitatet...
Planlegging er for tapere. Turen blir mye mer spennende hvis du har en mer spontan tilnærming. Du bør likevell gjøre research både før og mens du reiser, kunnskap er essensielt. Jeg er bare ikke fan av å holde meg til en fastsatt plan.