Hei alle!

Tenkte jeg skulle spørre dere om en sak jeg har fundert mye på.
Jeg begynte å røyke for ca to år siden, med pauser i ukedagene og diverse ferier. Disse to årene har vært svært interessante og man kan vel si at jeg har forsket mye på de store spørsmålene rundt meg selv og min verden. Jeg har lært utrolig mye, og idag kan jeg si at de to siste årene er en tid jeg ikke ville vært foruten.

Som med alt annet i livet blir det meste servert med fordeler og ulemper, og i mitt tilfelle er det snakk om en nervøsitet jeg har utviklet over tid. En slags kroppslig reakasjon på følelser og tanker. Det har vært dager hvor den har tatt overhånd, men over tiden har jeg jeg lært meg selv å kjenne så godt at jeg ser ikke nå på det som en ukontrollerbar ting. Det jeg derimot er litt bekymret er mat og spising. Hver gang jeg får denne "reaksjonen" klarer jeg nesten ikke å innta noe mat. Det stopper i halsen, og det har skjedd at alt har kommet i retur. Jeg blir frustrert fordi jeg kan være kjempesulten og likevel ikke få ned noe, så da gir jeg opp.

En ting som har hjulpet meg hver gang disse periodene pågår er weed. Da kommer matlysten, og jeg kjenner jeg slapper helt av i kroppen, og det finnes ikke antydning til brekninger når jeg svelger. Da er det som problemet er borte.

Er det noen her som har opplevd noe av det samme? Jeg føler dette er noe jeg må finne ut av, hvor glad jeg enn er for at weed er min redning i disse spisevegrings-tider, så føler jeg det er dumt om jeg er avhengig av weed for å få spist ordentlig. Kan jo ikke akkurat ta med weed på jobb.

Jeg vil tro det er en blanding av psykiske og fysiske reaksjoner, for når jeg røyker weed blir jeg jo generelt mer avslappet.

Jeg håper noen har noen innspill, fordi jeg plages virkelig med denne matsituasjonen min.

Hilsen en småfortvilet jente!

les deg litt opp på angst?

Jeg har dårlig tilgang på weed,elsker å spise når jeg en skjelden gang røyker.
Sliter til tider med mat,har ikke et normalt forhold til inntak og typer mat.
Jeg opplever litt av den sammen følelsen når jeg drikker alkohol.Da blir jeg sulten og spiser plutselig masse mat.
Er det noen andre som opplever det samme?
Klem fra Betty

Når jeg skumleser gjennom tråden her så virker det som om ingen har hørt om verken "munchies" eller "noia/angst" før...

Men over til spørsmålet til TS: Har disse panikkanfallene forkommet før du begynte å røyke? Hvis svaret er ja ville jeg nok lagt cannabisen på hylla, i alle fall en stund. På en annen side kjenner jeg personer som bruker weed i en slags selvmedesinering for dårlig apetitt, eller rett og slett bare slappe av etter noen harde uker med studier/jobb.

Jeg har ingenting i mot weed, men mitt råd til deg vil være å finne ut av om du på forhånd har eller har hatt noen psykiske lidelser, da THC og CBDN (psykoaktive virkestoffer i cannabis), kan ha noen uheldige bivirkninger på de som sliter litt mentalt. Dersom du vet med deg selv at cannabisen ikke forstyrrer din mentale helse ved moderat(!) bruk, ser jeg ingen problemer med å nyte et drag i ny og ne, noe du tilsynelatende allerede gjør.

Hilsen Kålroten

Når jeg har røyka over lengere perioder, Mnd. eller bare to tre dager for så å gå tom så skjer det jo noe med kroppen.
Det første er at jeg blir lett depressiv et par dager. Føler ikke sult, og kan godt bare spise en gang hver dag hele uken til det gir seg. Enda jeg er i full jobb. Man får en helt annen metabolisme når man røyker. Det holder kroppen i en slags kjerne. Man blir ikke feit,eller skinny. Men akkurat midt i mellom,mange liker den effekten,deriblandt meg.
Jeg blir også utrolig hard i magen dagene etter jeg er tom for thc,skulle jeg da drivi å spist en masse så hadde rassen min revna. (Pardon my language) Sliter også med lite søvn og massiv svette under søvn når jeg først får sove.
Drømmer bøir borte,eller man husker de ikke når man røyker. Dette kommer igjen for fullt når man slutter. Masse rare drømmer og mareritt.
Venter man litt for lenge fra man røyka sist får man massiv tanke uro/tanke angst (eller hva man skal kalle det)
Det blir litt for mye klarhet i hodet på en gang.

Dette er noen få ting en som røyker bør forvente/tenke over. Det går alltid bra! Blaze on!

Du har nok utviklet angst og det virker som om dette vegrer deg fra å innta mat. Jeg hadde angstanfall med jevne mellomrom i en periode (da røyket jeg svært sjelden), og måtte gå inn i meg selv og ta en pause før jeg gikk helt ned i kjelleren. Så tviler på at marijuana var grunnen for meg, tror det bare var på tide for noe inni meg å si ifra om at jeg måtte bremse opp litt i livet! Siden du ikke spiser og sliter med å svelge tror jeg at kroppen ganske enkelt viser deg at den er sliten og stressa.

Om dette har kommet etter en lang periode med røyking burde du ta en pause fra urten og se om du kommer over dette. Kan også være at marijuanaen har utløst noe som lå latent, og da burde du oppsøke en psykolog asap for å slippe at det forverer seg til svære angstanfall på daglig basis.

Jeg muncher også som en hest når jeg er høy og lar tanker om næringsinnhold og kalorier fly vekk. Dette er kanskje noe ikke gutter tenker så mye på, men i hvert fall som en jente er det utrolig herlig å la bekymringer om mat forsvinne og bare nyte smaker og teksturer til man blir mett (som oftest blir det tomt for munch før det inntreffer...). Jeg tror du klarer å spise når du er høy ikke bare fordi du blir sulten av effekten, men også fordi du glemmer denne nervøsiteten din og bare handler etter hva det fysiske forteller deg. Må nok være det jeg liker best med mary jane, det at alle psykiske blokkeringer og stresselementer bare fordufter

Worst case scanario er det noe galt med tarmsystemet ditt, som gjør at du ikke klarer å få ned mat. Men siden det kommer i episoder og er kombinert med nervøsitet og har pågått lenge tror jeg ikke det er noe fysisk galt med deg.

Jeg føler jeg skriver så protensiøst når jeg er baked, men håper dette ga mening allikevel

Nå har jeg ikke noe erfaring med dette, men måten du knytter hendelsene sammen gjør det jo lett å tro det skyldes cannabisen. Du skal ikke føle deg avhengig av en rus for å gjøre noe i utgangspunktet enkelt som å spise. Legger (kun) sunn fornuft til grunn når jeg råder deg til å forsøke å slutte i en stund. Du har hatt et par gode år, og for å være på den sikre siden ville jeg tatt kroppens signaler på alvor og kutta det ut(evnt. ned) en stund. Skulle det gå over kan du gjøre en overveining over om du vil forsøke å starte igjen, og skulle det ikke gå så er det andre ting du må ta tak i. Tør vel tippe det er lettere å ordne opp i dette om du ikke røyker, noe som blir en kompliserende faktor som gjør det vanskelig å vurdere tilstanden.