Hei, i dag ble jeg vekt i sengen av at politiet brøyt opp døren min.
Døren var låst, men de ringte ikke på eller banket på først, dette var ifølge dem "for vår egen sikkerhet".

Razzian dreier seg om et rasjonelt brev jeg skrev til fastlege der jeg ga han saklig kritikk for det jeg mener er ansvarsfraskrivelse.

Triggeren i dette brevet var trolig:
"Hvis pasienter/personer gjentatte ganger blir ignorert og fradømt rettighetene sine på en uverdig måte, samt. blir ignorert av et samfunn, så kan dette blomstre frem ekstrem sinne, og slike folk som f.eks Anders Behring Breivik kan oppstå i ekstremtilfeller, og sinne vil rettes mot det samme samfunn"

Legen har oppfattet dette som en personlig trussel.

Uansett, her er hovedspørsmålet mitt:
Politiet har gjort skader på dør, listverk, ringeklokke.
Hvem er det som skal betale for reperasjoner i slike saker når man ikke har gjort noe ulovlig? Jeg ble heller ikke innbrakt, og uansett hva legen oppfatter som trussel og ikke, så har ikke jeg fremsatt noe lovbrudd/trussel mot han eller andre personer.

Dette er en kommunal leilighet som jeg leier, og jeg har enda ikke fått i huseier i kommunen til å svare på det jeg lurer på. Så jeg tenkte å spørre her og få innspill som kanskje kan hjelpe meg hvis jeg blir pålagt kostnadene på reperasjonene, og husk jeg nektet aldri å åpne, jeg ble tatt på sengen bokstavelig talt uten mulighet for å låse opp.

De tok også beslag i en startpistol og en luftpistol "for sikkerhets skyld", og jeg har aldri truet noen, èi med våpen. Har de lov til dette?

Jeg legger ved bilder av skadene:
http://bildr.no/image/NlorYTM1.jpeg
http://bildr.no/image/N0VXNzBO.jpeg

(Hvis noe av dette strider mot noen av NFF regler, kan jeg vær så snill å få beskjed på PM på hva jeg må endre slik at jeg kan evt. få omformulere meg?)

Det kom også ambulanse og lege som tok en "mental undersøkelse" av meg der han konkluderte med at jeg var frisk.
Jeg mener fastlegen har brukt maktmissbruk i denne saken.

Sammenlignet ikke meg selv med ABB. Jeg informerte legen om at psykisk syke kan bli veldig ustabile når de blir nektet hjelp. Skrev på aldri noen måte at jeg skulle "ta en Breivik", men skrev det fordi legen er ung og han er tydeligvis uerfaren, og velger heller å ignorere problemer han ikke kan løse enn å spørre andre leger om hjelp.
Så det var mer en advarsel mot at han skal ikke leke med, og ta forgitt psykisk syke, for det kan komme tilbake hardt på han en dag hvis han treffer på feil pasient.

Meldingssystemet legesenteret bruker gjør det desverre ikke mulig å få se sendte meldinger, så hva jeg siterer fra meg selv er ikke 100%, men jeg vrir ikke på noe, for det tjener meg ingenting når jeg skriver her for å bli opplyst.

Trondheim. Lås er ikke skiftet. Det var ikke det at de ikke kom seg inn pga. låsen, men de valgte å bryte seg rett inn fordi de var redde for sin egen sikkerhet. Sikkert fordi at jeg kunne ha forberedt meg med våpen hvis jeg høre låsen begynne å gå opp, men herregud, det tar jo et sekund å stappe inn en nøkkel og vri om... Så dette er så unødvendige ødeleggelser av politiet.

Og hvorfor skal jeg dekke kostnader når jeg på ingen måte har blitt gitt mulighet til å åpne døren. Jeg lå å sov og ble vekt av at de stormet inn døra.

Og noen som vet hva det vil koste ca. å reparere dette?

Grunnloven
§ 102.
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

§ 113.
Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.


Hva er det de mener du har gjort som er kriminellt?
Dette burde det finnes papirer på.
Har de rett grunn, tar du regningen. Har de ingen grunn, så tar de regningen.

Det er forskjell på et krast brev og en indirekte trussel om at legens behandling av pasienter med psykiske problemer kan få pasientene til å gå amok med skytevåpen.

Et krast brev ville typisk nøyd seg med å si at slik behandling kan forverre pasientens situasjon og i værste fall medføre uheldige hendelser.

Om legen oppfatter det som en trussel, og politiet er enige i at brevet kan oppfattes som en trussel, så er det en trussel. Uansett hva du mener det er.
Det er ikke hva du mener er en trussel som avgjør, men hvorvidt ordlyden kan oppfattes som en trussel som er egnet til å fremkalle frykt.

Brevet ditt kan oppfattes som om legens behandling kan få deg til å reagere med et ekstremt sinne mot de som har plassert deg i den situasjonen du befinner deg, deriblandt legen.

TS her igjen.

Jeg har enda ikke lyktes i å få tak i legen/time for å få kopi av hele brevet jeg sendte slik at jeg kan få hele brevet i sin kontekst, og ikke bare den drøyeste biten jeg dro ut fra brevet.
Som sagt, dette er et lengre av flere purringer av brev med kritikk rettet mot legen pga. hans manglende evne til å forstå feltet psykiatri (tydeligvis).

Litt forenklet kort sagt om meg: 5 år i psykiatrien, prøvd alt DPS har å tilby. Legen fikk avslag på siste søknad om behandling fra DPS med den begrunnelsen av at "alt av tidligere behandling har vist seg å ha lite til ingen effekt, og vi ser dermed ingen grunn til å prøve på nytt".

Og jeg blir ikke friskere med tiden kjenner jeg, og føler meg selv som en tikkende bombe og frykter at det kommer en dag jeg kan finne på å gjøre noe jeg ellers ville ha angret på (Selvmord, angrep etc.). Dette er noe jeg har skrevet gjentatte ganger i tidligere brev uten at noe har blitt gjort etter at han fikk avslag fra DPS.

Det jeg klager på legen om, er manglende/ingen medisinering av problemet for å få bukt med angsten/uroen. Det har vært flere "snille" klagebrev i lengre tid, men til slutt brukte jeg min sinte stemme for å prøve å få han til å skjønne alvorligheten av problematikken (for han gjør tydeligvis ikke det).

Jeg tror, at legen har oppfattet dette som at han er et bestemt mål, når jeg bare ville informere at jeg vil ha hjelp mot psyken min før jeg mister min evne til å ta rasjonelle valg.

Brevene har vært et rop om hjelp uten å bli hørt over lengre tid, og legen har fått i snitt et brev i uken de siste ca. 2 måndene, så da til slutt så sendte jeg et siste brev der jeg var på offensiven, men på aldri noen måte truende, dette var jeg bevisst på at ikke ville føre godt med seg.

Og jeg ser folk trekker en sterk kritisk tråd mellom meg og ABB bare fordi jeg nevnte han i brevet. Som jeg sa tidligere i enten 1. eller 2. posten så var dette et eksempel på hvordan folk kan f.eks ende opp i værstefall om de ikke får hjelp psykisk, og at legen kunne ikke ignorere problemer hvis de ble for komplisert for han.

Dermed, mitt rop om hjelp, og ingen drapstrussel. Og hva får jeg til svar? Politiet på døra, eiendomskade, og inndratt luftvåpen og startpistol.

Morsomt innspill.
Legen er veldig dårlig på psykiatri, men han er veldig flink på det somatiske.
Jeg gikk til 2 leger før han med et ryggproblem som jeg gikk med i 6 måneder før jeg endte opp til han, og han henviste meg straks til MR, og det ble funnet problem.
Allerede uka her var jeg på sykehuset der jeg fikk påvist kronisk sykdom/skade i ryggen (bektrevs).

Jeg vil gjerne beholde legen, jeg prøver bare å få han til å forstå at psykiske problemer skal taes like alvorlige som somatiske.
Mangler han kompetanse, så får han spørre andre leger om hjelp, eller henvise til rett instans, og ikke ignorere problemet/pasienten.

Poenget mitt er at du har ikke noe bedre utgangspunkt til å bedømme hva som er lav eller høy terskel når det kommer til hvordan dette brevet oppfattes.

Nå datt jeg av lasset her..? Hva mener du?

Så jeg har ikke rett til å ytre min mening om hva som er lav eller høy terskel?
Du er klar over at du er på et forum (et sted der folk kan utveksle/ytre sine meninger )

Det hadde jeg også gjort.

Med andre ord, deg?

Med andre ord: Trussel.

Det var jo hele poenget. Du skulle få så liten mulighet som mulig til å gjøre noe som helst.

De har tydeligvis tatt vurderingen at det var raskere å slå inn døra enn å fikle med nøkler. Helt legitimt.

Ja, og her så TS ut til å true med at han kunne bli så desperat han han kunne klikke med skytevåpen. Takk for at du bekrefter at legens reaksjon var helt riktig og hensiktsmessig.

At du prøver å rettferdiggjøre grove trusler med at "man blir så desperat" hjelper ikke. Det er ikke lov å true med (masse)drap uansett hvor desperat man er.

Han bekrefter jo selv at han driver og truer med slikt:

"Og jeg blir ikke friskere med tiden kjenner jeg, og føler meg selv som en tikkende bombe og frykter at det kommer en dag jeg kan finne på å gjøre noe jeg ellers ville ha angret på (Selvmord, angrep etc.)."

@hemmeligegreier

Hvor har du fått ifra at jeg har truet med våpen og massedrap? Du har tydeligvis en forvrengt oppfattning hva det vil si å true noen.
Om jeg sier til legen at jeg er redd for at jeg kan miste forstanden hvis jeg blir noe sykere, så er ikke det en trussel, det er å være redd for sin egen helse.

Idiotisk innlegg fra deg.

Du trekker løse konklusjoner.

Og hva er poenget med å trekke inn min somatiske sykdom? Prøver du å leke bedreviter eller noe?
Slik info får jeg av legen og fysion...

Etter måten du presenterte saken på her i tråden, hadde jeg full forståelse for at de handlet som de gjorde, og det overrasket meg faktisk at de fikser døra, du får tilbake våpen og ingen straff. Virker som om det er mange som er enige med med i det. Kanskje formidlet du ikke hele historien bra nok, jeg vet ikke. Men gratulerer med at det gikk rette veien, og lykke til i konfliktrådet.

Vel, som sagt så tok jeg ut det verste fra brevet, og uten å sitte å si at jeg er et englebarn, så kan psykiatri gjøre mye med hodet når man er langt nede, og samtidig nettopp fått beskjed om at smertene i ryggen og kroppen må man gå med livet ut (bektrevs).

Og da slår angsten og selvmordstankene i hodet ut for fullt, og når man skal flytte om 2 uker og man trenger ekstra smertestillende for å klare å gjøre noe selv, eller så måtte NAV ordne noe skrev jeg, for jeg har ingen familie som kan hjelpe, og da får man negativ tilbake fra begge.
Så når man ikke blir hørt på hverken et skrik, eller 10, så bruker man den siste pusten man har igjen til et siste hyl.

Men etter å ha fått lest igjennom brevet på politistasjonen, så var det heller ingen direkte trusler, det gikk mest på et eksempel "hvis det ikke blir X kjapt, så har jeg mine egne metoder til å fikse problemet på, for nå har jeg fått nok"

Politiet ville ha forklaring på hva jeg mente med det, og det jeg mente var å ta livet mitt, mens legen tolket det som at jeg skulle ta hans.

Og ang. den linja jeg dro ut med Breivik var formulert feil av meg i tråden her, den gikk som:
"Var det ikke en kjent person i 2011 som ble avvist av alle og til slutt flippa ut? Er det den samme veien hodet mitt er på vei også med å møte motstand fra alle hold inkl. min egen lege?"

Jeg fikk ikke ta med kopi av mitt eget brev fordi det var "bevismateriale" nå, så det var kun legen eller legesenteret som kunne gi meg en kopi. Så jeg skulle gjerne ha scannet hele greia å lagt ut til dere.

Men som sagt, jeg var deppa, forbanna, og selvdestruktiv. Jeg tror enkelte i tråden her ikke skal føle seg så høy i hatten hvis du får gå i mine sko en stund.

Og det ble konkludert med at jeg var utilregnelig under gjerningsøyeblikket, derfor kan jeg ikke dømmes sa politibetjenten. Ei heller var det noe å gå til rettsak/bøter uansett hvis vi ble enige i et konfliktråd.

Men jeg vil si det var drøyt å nekte meg en pakning Valium rett etter jeg kom hjem fra sykehuset med den beskjeden. Jeg hadde fortalt han på møte gangen før at jeg tror jeg kom til å hoppe utenfor brua hvis disse smertene skulle vise seg å være permanent.

Og vi hadd en muntlig avtale i ca. November i fjor når jeg valgte selv å slutte på Valium, at jeg skulle få begynne på det igjen hvis jeg følte behov for det, så situasjonen kunne vært unngått - ikke bare av meg.