En av mine nermeste venner har virkelig begynt å miste kontroll nå. Han ser helt jævlig ut, spiser ikke med mindre jeg eller andre venner kommer med ferdig mat til han. Bruker absolutt alle pengene sine på rusmidler og han har akkurat tatt på seg skylda for masse rusmidler og er såogsi garantert å få fengselsstraff for det. Han fortalte meg at det kun var pga han fikk diverse rusmidler for det.

Jeg har begynt å bli veldig bekymret for han og vet ikke hva jeg skal/kan gjøre uten å virke frekk eller at den skal ha en negativ effekt (at han skal bevise at han har kontroll og ta enda mere rusmidler).

Er den noen her som har noen tips til hva jeg kan si/gjøre for å få han til å innse at han har et problem? Har allerede mista èn kompis til det helvettet her og vil virkelig ikke miste en til.

Kanskje fengsel vil være bra for han, en detox. Så lenge han ikke finner nye kompiser å handle med når han kommer ut. Syns du kan si det som du opplever det og som du skriver her jeg: at du ser hvor mye han har gått ned i vekt, at han ser ut som et vrak nå, at du er bekymra for helsa hans og han må våkne opp og styre livet en annen vei hvis ikke går det til helvete. Si du sier det av omsorg og kjærlighet for han og at du er oppriktig bekymra og ikke vil miste han som venn, og trekk frem de gode egenskapene hans som person og venn som han har eller som har forsvunnet pga rusen.

Hvis han sier at han har kontroll og at du ikke skal tenke på det så stå på ditt og si at nei du har ikke kontroll, du er et beinrangel og ser det ikke sjæl, du mister venner og ser det ikke sjæl og du ofra nettopp friheten og hele fremtida di med et rulleblad bare for å få mer rusmidler. Det er helt fucka og viser hvor mye kontroll rusen har over deg ikke du over den. Si et eller annet sånt og forsikre han om at du er kompisen hans og vil hans beste, foreslå å begynne å dra på teltturer sammen og ting som gir pause fra rusen og som gir mestringsfølelse. Og spør han hvordan han har det på ekte jevnlig, og prøv å få han til å se at rusen er en ond sirkel han må ut av for å få det bedre og at det er masse muligheter for han bare han styrer livet i riktig retning.

Når jeg var utpå fikk jeg høre det mildt og beskjedent mange ganger fra venner og jeg dreit i det. Men dagen som min bestekompisen kom på besøk og var helt alvorlig, sa han måtte snakke med meg om noe, og fortalte i dypeste alvor mens han så meg i øya uten å holde noe igjen, da knakk jeg sammen og begynte å grine for han hadde jo rett og jeg visste at når bestekompisen min tok den alvorspraten at det måtte det være virkelig ille. Det fikk meg til å åpne øya og søke meg inn på rehab og snu livet mitt... Men alle gangene folk sa det half-ass og kanskje litt tullete eller på en seriøs måte men trakk seg og ikke volle havne i noe konflikt når jeg bagatelliserte det, da hjalp det ikke. Sett av tid til en ordentlig prat og fortell akuratt det du observerer og ikke vik unna selvom det er ubehagelig å si. Det er ikke slemt, det er omsorgsfullt i det store og hele!

Huff. Jeg vet hva du prater om!
Dette spørsmålet synes jeg kan være vanskelig å svare på. Jeg kommer ikke på noe spesielt jeg ville ha anbefalt deg å gjøre, annet enn å fortsette å vise at du støtter ham. Prøv å være nøye med når du skal fortelle ham "Du ser godt ut!", altså når han en dag for eksempel er mindre ruset enn vanlig, eller ikke ruset i det hele tatt. Det hjalp iallefall meg veldig da jeg en periode ruset meg mye, og plutselig møtte på en gammel venninne. Da sa hun at jeg så godt ut.
Etterpå gjorde det virkelig vondt inni meg når jeg tenkte på at hun hadde rett, jeg så godt ut den dagen fordi jeg ikke var ruset på tunge ting som for eksempel amfetamin.

Har han foreldre du kan prate med? Foreldrene skal egentlig ikke blande seg inn i en myndig persons liv, men det er verdt et forsøk i mine øyne. Det var iallefall det som veide tyngst for at jeg skulle slutte å ruse meg.

Ønsker deg masse lykke til, og takk for at du bryr deg!

Å si fra til foreldrene er et stort svik og vil bare ødelegge vennskapet og tilliten han har til deg og det vil føre til mer stigma fra foreldre som er mer dømmende enn en kompis og dermed mer oppsplitting og isolering og dytte han mer inn i rus.. Jeg hadde klikka i vinkel og aldri stolt på et menneske igjen om noen jeg anså som venn hadde snakka med foreldra mine om at jeg rusa meg.

Detox i fengsel ��