Sitat av
pederw
Hadde vært fint om noen kunne kommet med noen relevante problemstillinger i dagens samfunn/næringsliv som kan løses ved hjelp av automasjon. Alle tips settes stor pris på.
Mange,
mange problemer med den industrien, men ikke alt er ting som kan løses med automasjon; noen er biologiske utfordringer som kommer med alt av industrielt dyrehold. Andre er av en mer juridisk natur.
Her er områder jeg mener automasjon kanskje være med å bidra.
- Hindre tidlig kjønnsmodning hos fisk.
- Håndtering av avfall (avføring og/eller fôr-rester) fra merder.
- Overvåkning av fiskens helsetilstand.
- Minske svinn når fisken opparbeider sjøvannstoleranse (smoltifisering før utsett).
- Kartlegge økonomiske og geografiske utfordringer ved overgang fra hav- til landbaserte anlegg.
- Modellering av hvordan forhindre eller minske sykdomsspredning med f.eks. branngater og brakkelegging av anlegg.
- Se på muligheten for polykulturer/IMTA og hvordan disse bør struktureres (f.eks. kinesisk akvakultur produserer 150 mer biomasse på samme areal på grunn av deres fokus på integrerte løsninger).
Sitat av
Sanjar
Det jeg har lurt på er hvorfor man ikke kan sørge for at oppdrettslaks er fri for kvikksølv og andre tungmetaller. Har nesten helt sluttet å spise rød fisk på grunn av dette.
Interessant tema, men kanskje ikke kjemperelevant for automasjonsstudenter, siden det er en konsekvens av gamle utslipp og biologi. Det finnes heller ingen gode måter måter å «rense» kjøttet på en økonomisk forsvarlig måte. Det beste er å sørge for at fisken ikke spiser annen fisk i utgangspunktet, men får animalsk protein gjennom f.eks. insektmel.
Jeg kan forklare. Hopp til TL;DR hvis du driter i detaljer.
Havet har flere generelt er mye mer komplekst næringsnett og flere
trofiseke nivåer enn landjorda. Miljøgifter som ikke brytes ned i naturen, hoper seg opp når du beveger deg oppover i næringskjeden. Dette kaller vi
bioakkumulering.
Så hvis blåskjell er havets svar på ku, tilsvarer den typiske matfisken i Norge det monsteret som spiser ulv og bjørn på land. Og de er fulle av dritt.
Dyr som igjen spiser topprovdyrene fra havet er nå så fulle av miljøgifter pga. bioakkumulasjon at de regelrett
forgifter ungene sine.
Mitt råd, styr unna isbjørnkjøtt.
Anyway. Metallisk (uorganisk) kvikksølv er egentlig ikke så farlig å få i seg, men organiske former for kvikksølv kan være ekstremt helseskadelige.
Metylkvikksølv er den formen som er regnet som mest giftig, og er ansvarlig for bl.a. «
Minamata-syken» som rammet flere hundre mennesker på 50-tallet i Japan.
I det tilfellet stammet kvikksølvet fra rensevannet til en fabrikk som gikk ut i innsjøen der lokale fiskere hentet fangsten sin. Det er likevel flere naturlige kilder til elementært kvikksølv som gjennom bakteriell nedbrytning kan omdannes til giftige, organiske former. Det er mye snakk om sjømat fordi denne nedbrytningen hovedsakelig foregår i akvatiske miljø. Organiske kvikksølvforbindelser vil finnes i størst konsentrasjon her, eller i landdyr som lever av sjømat.
Metylkvikksølv binder seg lett til aminosyren cystein og likner til forveksling på en annen aminosyre, metionin. Slik kan den passere barrierer metallisk kvikksølv ikke kommer seg forbi, slik som årenettet i morkaken eller blod-hjerne-barrieren. I motsetning til metallisk kvikksølv, tas organisk kvikksølv lettere opp over tarm. Kroppen har også større vanskeligheter med å skille det ut, så det hoper seg letter opp i vev.
Tungmetall finnes i det meste av det vi spiser og konsentrasjonen av organisk kvikksølv i en gitt fisk er bestemt i hovedsak av to ting:
alder og trofisk nivå.
Rovfisker slik som gjedde, sverdfisk, hai, kveite, tunfisk og havabbor er noen av matfiskene med høyest konsentrasjon av organisk kvikksølv. Oppdrettsfisk som laks og regnbueørret vil ha en liten del, grunnet fiskemels-komponenten i fôret, men relativt lave nivåer sammenliknet med gammel villfisk. Et eksempel er kveite over to meter, som
i 2017 ble stemplet helsefarlig og forbudt å fiske grunnet høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Giftigheten av metylkvikksølv motvirkes av selen og omega-3-fettsyrer.
TL;DR: Miljøgifter hoper seg opp med økende alder og bevegelse «oppover» i næringskjeden. Og vi spiser hovedsakelig de gamle, store rovfiskene helt å toppen.
Hvis tungmetaller og andre miljøgifter er en bekymring, hold deg unna tunfisk og kveite, og andre dyr på høyt trofisk nivå.
Oppdrettslaks er nesten blitt vegetarianere, så sammenliknet med villfisk, vil disse ha relativt lave verdier av kvikksølv og andre tungmetaller.