Jeg er i et interessant punkt i livet mitt. Hadde en episode i for et par år siden som virkelig fikk meg til å revurdere hva livet egentlig er.

Uten å gå i noe særlig detalj så er jeg egentlig nysgjerrig på hvordan folk finner ut av hva de vil med livet sitt?

For litt kontekst så har jeg aldri visst hva jeg vil i livet, har bare fulgt strømmen og gjort det jeg tror har vært riktig der og da. Dette uten å ha et mål i sikte. Nå har jeg gått til psykolog i ca 1 års tid, noe som har vært ganske interessant og lærerikt. Men føler at hvor mer jeg finner ut om meg selv og om min egen bevissthet at jeg finner meg selv lenger borte fra svaret jeg leter etter.

Vet ikke om jeg leter etter tips eller hva, men kansje noen her har noe innsikt til akkurat dette

Meninga med livet er å finne meninga med livet.

Assa jeg er ganske sikker på at det ikke finnes noen mening med livet som alle kan forholde seg til. Jeg lurer på hvordan andre finner ut deres mening med livet

Når det er sagt søker jeg ikke etter "inspirational speeches".

Gjør du noe som føles meningsfylt for deg?
Gjør du noe som gjør deg ekstra glad?


Jeg «fant ikke meg sjæl» før jeg innså at utdanning/jobb blir tungt hvis du egentlig ikke bryr deg om det du gjør.
At forhold til andre forblir trygge, men overfladiske hvis du aldri tar sjanser og tør å være sårbar ovenfor andre.

Så jeg tok de fagene jeg behøvde for å få riktig kompetanse, gikk bort ifra det alle sa jeg burde gjøre,
og startet på en utdanning som gjorde at jeg får litt sånn galaxy brain hver dag.

Begynte også å åpne meg og være mer ærlig. Først med meg selv, deretter andre. Begynte å trives mer i mitt eget selskap.
Merkelig nok gjorde dette at jeg tiltrakk meg mennesker som passet med meg – ikke bare idéen av meg.


Og ikke minst. Fikk hjelp med min mentale helse.

Dette hjalp meg med konsepter som «glede» og det å «se mening med noe som helst».
Letter å finne noe når du ikke famler i blinde.

Jeg tror livet bare handler om å utrykke sin kjærlighet til hverandre og ikke minst talenter man har som gjør en glad. Finn en hobby og utrykk deg selv så blir man som regel glad. Glad i seg selv og andre.

Mye av min mening med livet er å läre meg nye ting og utvikle meg som person. Jeg har alltid värt intreressert i elektronikk, så det var ikke noe vanskelig valg å gå elektro på videregående. Jeg har nå hatt forskjellige IT-teknikerjobber i 18 år og trives fortsatt med det, så lenge jeg får nye utfordringer og ting å finne ut av.
Foruten det har jeg värt innom en mengde ulike områder på hobbynivå, blandt annet pyroteknikk, potetkanoner, låtskriving, 3D-skrivere, programmering, elsykler, fallskjermhopping (er nå instruktör) og alskens vitenskap.

Det meste av dette er relativt nerdete ting, og jeg har alltid likt å nerde ned meg i saker og läre meg mer enn jeg noensinne kan ha bruk for om dem. Fram til ca. midten av 20-årene var jeg også en ganske stereotypisk asosial nerd, men når jeg fant ut at man kunne läre seg sosiale ferdigheter var det også noe jeg ga meg inn på helhjertet. Åtte måneder senere hadde jeg mitt förste årntlige forhold, og fire år senere ble jeg samboer. Jo mer jeg har modnet, jo mer har jeg lärt å forstå og sette pris på dypere vennskap og kjärlighet. Det som Svartbak nevner om det å våge å väre åpen og sårbar er veldig viktig. För var dette noe veldig skummelt som jeg til enhver pris forsökte å unngå, men uten dette kan man ikke oppnå virkelig närhet med andre, og man blir lett ensom.

For min del handler det om å dele med de je er glad i. Bruke tiden med de som betyr noe. Vise takknemlighet hver dag. Ikke glemme de kjipe stundene i livet, og generelt prøve å være godhjertet. Ta vare på kropp og sjel. Jeg vil ha det godt sammen med de jeg lever med nå. Søk i dine følelser og ikke i tanker, så vil du nokk finne et svar

Veien blir til mens du går. Noen liker å planlegge andre tar det som det kommer.

16åringen meg hadde store planer, 30åringen meg hadde planer, 30åringen meg har planer, men de er ikke det samme.

Jeg finner ut av hva jeg vil gjøre med livet mitt ved å finne ut om hva jeg absolutt ikke vil gjøre med livet mitt. For hver opplevelse jeg har hvor jeg føler at jeg ikke hører hjemme eller trives, kommer jeg litt nærmere å finne ut av hva jeg faktisk ønsker å gjøre.

Meningen med livet er for meg å være lykkelig, selv når jeg er ulykkelig. Og det kom det utav det blå. Hva det er, varierer fra person til person. Men før var alt svart, eller hvitt. Enten var jeg fortapt, eller så hadde jeg det helt greit. Nå kan jeg ha det så jævlig at jeg ikke fungerer i samfunnet per idag, men samtidig være så lykkelig at jeg annser meg som et av de heldigste menneskene på jord. Ville ikke byttet liv med noen andre. Og ikke minst, vise empati for de rundt meg, fremmede eller nære - prøver alltid å videreføre positive inntrykk. Enten det er et smil til en sur kassedame, som kanskje har det jævla tungt, men istedenfor å være like passiv tilbake så vær ekstra hyggelig. Det er noe lite som kan gjøre en kjip dag bare litt bedre, og som da kan smitte over fra kassadama til neste kunde som kunne trengt å møte et vennlig ansikt. Små positive ringvirkninger, så vi alle kan få mest glede utav livet, selv i de tungste og mørkeste periodene i livet. Er så lett å spre negative blikk og bemerkninger, ytringer og hat uten grunn eller ettertanke. Hvorfor er et smil og et kompliment så mye verre? Om dagen min er ræva, går det ikke sinnet mitt utover deg, vil heller holde maska så nettopp du skal få en bedre dag, spre det videre, og hvem vet, kanskje havner bomerangen tilbake hos meg også.

Og nei, jeg har ikke tatt mdma og lsd :P men et liv uten følelser, virker tomt og uten poeng, så å spre positivitet blandt fremmede, og uttrykke kjærlighet, omsorg og vise forståelse blandt dine nærmeste er alfa omega.

Har tatt meg en ''liten'' cocktail mix på tom mage, så sorry hvis jeg blir litt hippie nå, men meningen med livet er for meg: Lykke, samhold, og nyte den lille tiden vi har sammen, for ingen kan forutse morgendagen. For livet er for kort til egoisme og negativitet. Og selvsagt, litt soft drugs (se bortifra avataren min, hehe..) gir livet enda litt mer mening i rett setting med geniuine varme mennesker, for oss utenfor a4 boksen.

Ellers, tar jeg bare livet som det kommer. Det jeg har nevnt er poenget for meg, resten er detaljer jeg finner utav på ferden.