Det er en tråd på freak med over 30 sider innlegg - som heter "hva skjer etter døden".. Tenkte å poste denne artikkelen der, men tråden er nå lukket - så lager en ny tråd istedet..

Artikkelen i dagens dagblad omtaler en hjernekirurg som skiftet mening angående "liv etter døden" da han selv falt i koma..

Hva betyr dette? Jeg tenkte det helst som et innspill til den materialistiske orienterte mann som lett avfeier alle personlige opplevelser som hallusjonasjoner. Kanskje akkurat som denne hjernekirurgen - før han altså falt i koma.. Altså: HVor skråsikker kan man være angående ut av kroppen opplevelser/liv etter døden osv. - om man ikke selv har erfart tilstanden til mennesker som mener dem har hatt slike opplevelser?

Link til artikkel

Kjør debatt

Jeg tror liv etter døden er noe vi mennesker har funnet opp for å gi en større mining til livet.
At sjelen og ånden din lever videre etter du er død..

Totalt bullshit etter min mening. Blir like søkt som å rive fra hverandre pcen sin og knuse alle komponentene til støv, for så å tro at den eksakte pcen fungerer og surfer freakforum på et annet åndelig plan..

Individet vil aldri forsvinne fra eksistensen. Gener/DNA, kultur for å nevne noe vil for alltid ha individet med seg. Det skjer naturligvis ting etter døden med et individ.

Dette er alt jeg evner å svare på et slikt spørsmål.

Like ekte som tingene man ser på syretripp.

Jeg var død i rundt ett minutt. Det var kun svart, og da mener jeg ikke at jeg ikke husker det - for det gjør jeg fremdeles nå ti år etter. Det kjentes tomt, trist, ekkelt og ensomt ut. Ikke noe lys. Ingen andre var å se. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ha hatt en drøm hvor ingenting skjer, men jeg håper jo at det var nettopp dette. Hva er vel verre enn en evighet med ingenting?

Dette er jo ikke "ingenting", du så svart?

Høres ut som om han hadde en fin dmt-trip!

Personlig tror jeg i all hovedsak at når du dør, så er du død. Game over.

Uansett er det jo morsomt å leke med tanken om at det er noe som venter en når en krysser grensen. Sett at vi faktisk er en del av et multivers, bestående av utallige parallelle universer og med flere livsoppholdende planeter, at det finnes en duplikat av deg og meg der ute, eller en modifisert versjon som er tilpasset sitt miljø. Det finnes bare så og så mange variabler/kombinasjoner (uendelig mange, men fortsatt), og til slutt er en vel nødt til å få utdelt den samme hånden. AAAA i poker, hånd nummer 1 og hånd nummer 2905930062. Skulle det eksistere kopier av oss, eller om vi er kopier av dem, så vil noen sannsynligvis ha oppstått før oss og andre etter oss. Dermed, etter vi dør, kan vi kanskje gjenoppstå som kopier i et annet, alternativt univers?

Det finnes mange svært religiøse vitenskapsfolk og leger, selv om det de tror på er uvitenskapelig. Vil tro det samme gjelder for denne legen. Man skal heller ikke se bort fra at noen kan ha et profittmotiv. Det er mye relativt lettjente penger å hente i alternativbransjen.

Når det gjelder et liv etter døden, så må man jo først spørre seg om det finnes gode indisier som peker i retning av et liv etter døden. Vi har mange personlige vitnemål, men er det bra nok som bevis? Kan de opplevelsene disse folkene har hatt forklares på en bedre og enklere måte? Å forklare en nær døden opplevelse med et liv etter døden, blir for meg det samme som å forklare et uforklarlig lys på himmelen med besøkende fra en annen planet.

Jeg tror at til syvende og sist så vil folk tro det de ønsker å tro, uavhengig av hvor bra fundamentet for det de tror på er. Mange har et sterkt behov for å tro på noe oversanselig for at livet deres skal ha mening. Problemet er bare at de baserer sine oppfatninger på mer eller mindre blind tro. Det blir for dårlig for meg. Beviset må stå i forhold til påstanden.

Er det et spørsmål jeg tror vi aldri kommer til å få svar på så er det dette. Dette er noe som har blitt fundert over siden tidenes morgen. Jeg mener at det er like sannsynlig at det er et liv etter døden som at det ikke er det.

Fordi da slipper du å frykte døden(?) Sier ikke at du frykter døden, men hvis jeg visste at når jeg døde var det svart. Over. Ferdig. Slutt. Så ville jeg blitt meget deprimert og mye mer forsiktig. Da ville jeg jo hatt så lang tid på jorden som mulig. Jeg tror at sjelen lever videre, og dette gir meg en avslappet følelse. Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg tror jeg ville fryktet døden mye mer om jeg viste at det var slutten for alltid.

Så du nøyer deg med en ønsketenkning? Det er ikke slik at ateister ønsker å dø, eller liker tanken om død bedre enn hva du og andre gjør. Forskjellen er at vi har innsett og godtatt at døden er et uungåelig fakum. Uansett om vi skulle ønske at det fantes liv etter døden eller ikke er det et uomtvistelig faktum at vi ikke vet hva som skjer, og at sannsynligheten for at det ikke er noe som helst er størst.

Hva får deg til å tro at ateisme ikke handler om tro?

Ordet, det betyr "uten gud".
Hva får deg til å tro at ateisme handler om tro?

Fordi du tror dine øyne viser sannhet, du tror din munn taler sannheter, du tror dine ører hører virkelighetens lyder, fordi du tror at et menneske er i stand til å se noe som helst rundt hva sannheten og virkeligheten anngår. Du kan finne mennesklige sannheter, ikke noe mer, og det er ikke sannheter for noen andre enn oss.

La meg si det på ditt språk: Du er en radio, du kan ta inn alle radiokanaler mellom frekvensen 100Hz til 1000Hz, men mest sannsynlig finnes det radiokanaler fra 1Hz til 10000000Hz, og selv om din radio ikke kan ta inn disse andre radiokanalene betyr ikke det at de ikke finnes...

Hahahah KP for den

Men hva skal man si om alle de "kokko" folkene i USA som mener de så "The gates of Heaven", og for ikke å snakke om de stakkerene som tror på et liv etter døden, hvis alt er svart og ensomt etter døden, de kommer til å få litt av et sjokk når Sankt Peter ikke er der for å slippe dem inn i himmel-riket.

Hvis ingen har laget radioer som kan ta inn frekvensen er det lite sannsynlig at noen sender...

Slik jeg ser det ville det vært fantastisk.

Ingen grunn til å bli deprimert av "ingenting". Ser for meg at det ville blitt en utrolig deilig befrielse. Når døden henter meg skal jeg ønske han velkommen. Men inntill videre skal jeg bare kose meg.

Problemet er at det er forsket på og utprøvd mangfoldige tusen forsøk på å finne disse...radiokanalene, som så enormt mange mennesker påstår finnes, men som ikke en kjeft kan bevise at eksisterer.

Hmm, jeg ser poenget ditt.
Jeg er fortsatt ikke enig, det finnes ingen bevis for at det skal være noen andre "sannheter" som du så fint kaller det og inntil noen finner en (jeg tror ikke det vil skje) så velger jeg å tro på det jeg kan se og ta på.

Jeg har aldri forstått hvorfor folk frykter døden, og ikke minst at de trenger å vite at det er et liv etter nevnte død. Når man er død tenker man jo ikke på det. I det øyeblikket du er borte, så er du nettopp borte. Man reflekterer jo ikke over hvor kjedelig eller tomt det er.

Alle frykter døden. Det er vår mekanisme.

På hvilket grunnlag kan du si at "i det øyeblikket du er borte, så er du nettopp borte"? Hvordan vet du dette, eventuelt hva betyr dette?



Jeg tror for øvrig det blir mye missforståelser og tullprat i denne tråden gitt.

Veldig interessant tråd, vurderte å starte en selv da jeg leste saken.
Artikkelen forteller oss at denne hjernekirurgen tenkte som dere som taler imot standpunktet hans, før han selv havnet i koma. TS spør hvor skråsikker man kan være når man selv ikke har erfart slike ut-av-kroppen opplevelser. Så hva sier dere, freaks? Hjernekirurgen har nok mer peiling på vitenskap og kroppen enn de fleste her på freak og er dermed naturlig å veie argumentene hans sterkere pga hans autoritet.

Bare gøyere med debatt om man får det til å se ut som en direkte debatt mellom freaks og hjernekirurgen, ikke bare en standard "livet etter døden"-tråd som alle har sett for mange ganger før. Grunnen til at dette er aktuelt er jo nettopp "sensasjonen" at en hjernekirurg faktisk mener dette, og ikke en eller annen kristen-fyr.

Noen nevnte DMT, som jeg anbefaler alle å lese seg opp på om man er interessert i nær-døden-opplevelser.

Men hvis du var død, hvordan i hellvette hunne du "se" og føle???

Jeg kunne kanskje lagt til at det er min teori, men samtidig er det ulogisk for meg at det er et liv etter døden. Det betyr ingenting annet enn at man opphører å eksistere både mentalt og fysisk.

Det med alle frykter døden er både sant og usant. Jeg personlig har ikke lyst å bli drept, men jeg vil ikke leve evig heller.

Anbefaler de som er interesserte i å sjekke ut denne videoen:

http://www.btci.org/bioethics/2012/videos2012/vid3.html

Her blir han karen intervjuet av andre akademikere om opplevelsen sin. Det er en veldig interessant time, for å si det mildt! Den stikker også dypere enn hva Dagbladet gjør.

Hvorfor er det mer logisk at det ikke er et liv etter døden enn at det er det? Hvor får du dette ifra? "Det bare er sånn"?

Frykt for døden er i oss alle, det er ikke snakk om sannhet eller usannhet.

Driter egentlig i hva som er etter døden, om det er et liv, eller bare "sort". Bare det er hvile.

Kjenner jeg får "dødsfølelsen" når jeg leser igjennom tråden her. Den er virkelig helt forferdelig, for innerst inne så tror jeg mest på at det ikke skjer noe som helst etter døden. Leker ofte med tanken om at det kan være noe som skjer etterpå, men blir nesten deppa av det.

Får bare leve livet!

Du vil ikke lytte, du bare hører... Menneske kan forske, utvikle og gjøre hva de enn vil, det er allikevel bare så mye vi mennesker kan oppfatte av alt det som skjer rundt oss, og om du tror et menneske er så grandios at det kan se forbi sløret som er menneskekroppen, ja da er du mer stormannsgal enn jeg er

Jeg tror det er gunstig for menneske å foholde seg til hva sansene forteller, men det betyr på ingen måte at det er noe annet en 1 arts virkelighet, noe som ikke er tilfredstillende nok for meg..Kroppen min er et fengels og et slør..

Og om noen av dere ikke helt forstår siden jeg suger til å forklare, så kan dere lese sitatet mitt av Nietzsche under, den tar dere?

Dette må være verdens mest debaterte og ihvertfall det mest meningsløse emnet jeg vet om.

Noen litt for trassige "ateister" vil alltid spytte inn at afterlife er umulig ifølge fysikk og universet, og etter det kommer det som regel en eller annen blodkristen person og påstår at "ateistene" er idioter uten grunnlag, og etter det igjen kommer "politikerne" som egentlig ikke bryr seg spesielt om emnet, og så blir det en krangel.

Min mening derimot, bygger på atomfilosofien som stammer fra Demokrit og atomistene. Alle atomene i kroppen din utløses på en gang når du dævver, og så bygges det nye atomer - afterlife.

Selv om vitenskapsmannen påstår han er tidligere ateist (får litt Eric Cartman-vibes av ham), så beskriver han en himmel i amerikansk-kristen tradisjon, nesten tatt ut av en tegnefilm. Hvis han f.eks. hadde vært hindu hadde han nok heller møtt noen fargerike guder. Det er ikke tvil om at dødsprosessen er noe psykedelisk shit, men selv om man kan få noen åpenbaringer ved nær-døden-opplevelser snakker man fortsatt bare for seg selv. Han har ikke vært ordentlig død (jeg definerer død som å aldri komme tilbake) og hva som skjer da er noe vi aldri vil få vite med sikkerhet, og det må vi finne oss i. Det mest sannsynlige svaret på alle spørsmål du ikke aner svaret på er "ingenting", som i "mye kjedeligere enn forventa". Man kan jo alltids ha noen ideer. Jeg tror at den menneskelige psyke kan bevege seg utenfor kroppen, det vil sikkert være en vitenskap om noen år. Men da vil man nok fortsatt ikke vite hva som skjer etter døden-døden og det vil være like mye kluss med religioner.

Jeg vet at det finnes et liv etter døden, og hvorvidt det er bra eller dårlig avhenger av om du annerkjenner gud som verdens skaper, og tror helt og fullt på han.

Personlig tror jeg du var i helvete, eller på vei dit. Det forklarer hvorfor du hadde stikk motsatt opplevelse av hjernekirurgen.

Helvete finnes. Om det vil oppleves slik Dante beskriver det er en annen ting. Jeg tror på bibelen, men beskrivelser kan være metaforer og bilder. Vi vil aldri vite hvordan helvete oppleves uten å komme dit selv.

Beklager at du oppfatter meg som arrogant, jeg ønsket bare få frem mitt syn på det han beskriver. Jeg tror definitivt ikke at jeg vet bedre enn alle andre, heller tvert i mot, det er veldig mye jeg ikke forstår! Men jeg tror mitt syn og min tro er viktig. Og det er svært mange kristne som har samme tro som meg. Derfor bør jeg kunne komme med mine meninger i et slikt innlegg, spesielt siden helvete ikke var nevnt i akkurat den sammenhengen.

Du sier at du misliker de fleste religiøse mennesker, for de prøver å fortelle deg ting de tror de vet. Er ikke dette ganske normalt i dagens samfunn? Ikke bare med tanke på religion, men folk går langt for å fremme sine meninger i alle sammenhenger. Skal man f.eks. mislike alle som tilhører et parti, bare for at de fremmer det de tror er best?

Jeg vil også si at det kan hende jeg opptrer som en drittsekk noen ganger, men da er det jeg som er en drittsekk, ikke alle religiøse i hele verden.

energi kan ikke bare forsvine bare endre form
jeg tror ikke det er liv etter døden men regelen over sier noe annet

Beklager, hadde et litt svakt øyeblikk og leste vel egentlig det første innlegget ditt litt feil. Overreagerte litt kan man vel si.

Generelt sett så har jeg egentlig ingenting imot religiøse mennesker i det heletatt, men heller imot religion og all jævlighet den kan medbringe.

Well, that escalated quickly..