ADVARSEL: Wall of text.
Nå er det på tide å skremme dere litt, spesielt alle nybegynnerene som lurer på hva de kommer til å oppleve på psykedelika. Jeg har et par badtrip-historier på lager, både første-, andre- og tredjehåndsopplevelser som jeg nå vil fortelle om, om enn litt kortfattet. Jeg inkluderer også noen litt mildere tripper som ikke nødvendigvis spinner ut i panikk og psykoser, men som allikevel bærer et stort ubehag eller en alt for høy intensitet ved seg.
Grunnen til dette er at jeg synes holdningen som går ut på å "ri stormen ut" og unngå benzodiazepiner på en slik tripp er helt latterlig, ettersom man faktisk kan ende opp med å oppleve ting som markererer en for livet, eller i bedre fall, bare i en kort stund etterpå. Det er forskjell på en intens tripp med skumle undertoner og litt noia her og der, hvor man så klart rir stormen ut, og en solid ("skikkelig") badtrip.
I tillegg mener jeg, basert på egen erfaring om hvordan jeg ble introdusert for psykedelika, at de som begynner med dette vet rikelig om vanlige tripper, men så og si ingenting om dårlige tripper.
Som regel er det noen myter og noen overdrevne historier fra her og der som skinner igjennom, men kunnskapen om hvordan disse trippene oppstår virker minimal.
På tripp kan man ende opp med å oppleve helt irrasjonelle ting, ting som oppleves som rare og umulig å forstå, og som man ikke klarer å resonnere over i øyeblikket. Jeg får stadig høre folk skryte over at de er så flink å tenke seg ut av slike situasjoner, men jeg mistenker at de som sier slikt ikke har opplevd ordentlig mindfuck, hvor rasjonell tankegang (eller tankegang generelt) bare svinner hen og det som gjenstår er en ekstremt skummel opplevelse man ikke får seg ut av, rett og slett fordi man ikke har nok ressurser å rutte med i den tilstanden man er i.
Happy reading.
Opplevelse #1 - "Kniver"
Stoff: Cannabis
Mengde: 0.5g hasj
Set: Hverdagslig
Setting: Gettogether for å røyke hasj
Det ble røykt noen gode fyllinger, for nybegynner å være. Omtrent halvveis var jeg så stein at alt gikk i slowmotion. Dette var på den tiden da standard hasj gav psykedeliske effekter. Mer ble røykt. Kompisene mine sitter og jaller og prater om stonerting (dere vet, de håpløse filosofiske tankene), de er helt klart funksjonelle, det er ikke jeg.
Så smeller det. Tankekjøret kommer. Uendelige visjoner av ekstremt ting, ladet med negative følelser hele veien. Repeterende tanker om kniver som skjærer igjennom kroppen, øyet, pikken, hvor enn det måtte gjøre vondest, og en nesten helt realistisk følelse av at det faktisk skjedde, på nytt, og på nytt, og på nytt. Handlekraften min er helt lammet, og jeg ligger låst fast i sofaen med dødsangst og kjenner på alle disse smertene og det uendelige rushet til jeg besvimer. Å tenke "du har bare røykt hasj, og stoffet bare fucker med hodet ditt" hjalp ikke helt i denne situasjonen. Positive tanker ble forsøkt tenkt uten noe hell, gang på gang.
Jeg kommer til meg selv igjen, noe sjokkskadet og helt hvit i trynet og med en ordre om å komme meg hjemover straks. Jeg venter i 20 minutter og suller hjemover, resten av kvelden husker jeg ikke. Jeg hadde ingen spesielle ettereffekter av denne trippen som jeg har lagt merke til. Det mest minneverdige var følelsen av å bli skåret opp i fra alle vinkler med et sylskarpt barberblad.
Opplevelse #2 - "God natt"
Stoff: Selvplukket norsk flein og hasj
Mengde: 45 flein som utgjorde ca. 1.3g i tørket tilstand. Antall jointer ukjent.
Set: Molefunken, litt nervøs for første ordentlige psykedeliske opplevelse
Setting: Hos en kompis som var sitter, sammen med en annen kompis som tok litt mer enn halvparten av min dose som førstegangsopplevelse.
Jeg aner ikke hvorfor denne opplevelsen var så sterk, for jeg har aldri opplevd lignende på mer enn dobbel mengde cubensis. Mengden visuals var sterkere enn jeg har sett igjen noensinne på sopp, og opplevelsen var helt særegen i sin karakter.
Det gikk noen timer, trippen var på tross av sin særegenhet, en ganske vanlig trippeopplevelse med massevis av spirituelle og psykologiske innsikter. Jeg opplevde min første virkelig intense eufori, og det hele gikk bra. Helt til...
...vi bestemmer oss for å gå ut, vi skal hente tøy som sitteren har vasket hos en i familien. Dette er på en lørdagskveld, og vi er på tur ennå, på tross av at det meste av visuals er borte. På tur i byen føler jeg meg bra, bedre enn noensinne før grunnet det positive jeg tidligere opplevde, men en paranoia sniker seg på meg. Det føles som om noe er galt.
Sitteren stikker opp for å hente sakene sine. Meg og min kompis som er første gang på tur blir stående utenfor å kokkelure. Jeg tenker så dumt at "jaja, så var det over, faen også altså", mens jeg føler meg på vei ned, og før jeg har tenkt tanken, kjenner jeg at bakken kryper oppover beina mine, og opp i hodet. Jeg får en sjokkbølge av et eller annet slag. Jeg må sitte meg ned. Jeg ber kompisen min om å få tak i sitteren for å finne ut hva som foregår - jeg er livredd og desorientert. Synet mitt prikker og er rødt, øresus fra helvete, og foruten den hører jeg knapt verden rundt meg. Jeg blacker ut i noen sekunder, også ser jeg at sitteren er kommet ned. De sjekker hva som foregår, og forsøker å få meg på beina for å gå litt. Jeg kommer litt til meg selv, går et par skritt før jeg får det slengt i trynet igjen. Hele synet mitt ble fylt av shamanistiske tegninger i blodrødt, på en svart bakgrunn. "Faen, har jeg plukket feil sopp? Nå dauer jeg..." tenkte jeg, mens det føles som om jeg smeltet sammen med hele kosmos, mens kroppen min kollapset. Jeg tror jeg såvidt klarte å halvveis krype/ble dradd bort til noen trapper. Jeg forsøkte å si at jeg bare ville legge meg ned eller sitte, for det var ikke mye krefter igjen i kroppen, men hvor mye lyd som kom ut vet jeg ikke. De sitter meg på en trapp, slår meg litt i trynet og står med telefonen klar til å ringe ambulansen. Jeg kommer sakte men sikkert til meg selv igjen og klarer heldigvis å gi beskjed om at det går bra før noen helsepersonell blir ringt.
Vel hjemme igjen røyker jeg, smart som jeg er, den siste jointen sammen med de andre. Jeg får visuals som ligner på en blanding av sopp og migreneaura, samt. en rar følelse i hele meg som freaker meg halvveis ut, spesielt når jeg begynner å tenke på hva jeg nettop opplevde mens jeg ser at kameraten min sitt øye smelter inn i en void av ingenting i veggen, og han andres nese er omtrent dobbelt så stor som hodet. Jeg ligger halvdød på sengen med noia og tankekjør til jeg klarner litt til igjen, og da er det tid for å sove.
En av ettereffektene av denne trippen var litt rar. Det føltes som om jeg fremdeles svevde litt dagen etterpå, altså at jeg ble dradd i alle slags retninger mens jeg var ute og spaserte, men ellers ble jeg rimelig normal utover dagen og føler ikke jeg hadde noen ekstreme reaksjoner som jeg måtte fordøye lenge i etterkant.
Opplevelse #3 - "The void"
Stoff: 2C-B og cannabis
Mengde: I overkant av 30mg 2C-B og en cocktail av møkkadårlig hasj og amsterdam-pot. Preload med 5-HTP.
Set: Klar for hardcore drum'n'bass raveparty. Partyhumør.
Setting: Vors (opptur) hos en kamerat, C som tok MDMA. En annen kamerat, T, er med og har tatt i overkant av 20mg 2C-B. Han var minst dobbelt så sensitiv som meg for stoffet.
Meg og T hadde vært en liten svipptur hos noen kompiser som hadde et godt, gammeldags dataparty hvor de også vorset og vi røykte en liten joint. Vi gikk deretter til C, heiv i oss noen kapsler med 5-HTP og begynte å måle opp, før vi svelgte unna våre doser. 5-HTP hadde definitivt noe å si på styrken til trippen denne dagen.
Det gikk litt tid før vi kjente noen effekt av kapslene, så vi gikk ut for å røyke en joint for å kicke i gang effektene litt. Etter dette kom turen fort og hardt på oss begge, og vi måtte bare sitte oss godt tilbake. Jeg ble så kvalm at jeg ikke klarte noe annet enn å legge meg ned. Ubehaget bygget seg bare mer og mer opp, og jeg hadde en særdeles ekkel kroppsfølelse. C hadde på dette tidspunktet begynt å få ordentlig MDMA-form, og føyk rundt som en propell og ringte rundt, og snakket med folk i kollektivet. Dette stresset både meg og T en god del.
Nå begynte visualsene å bli så sterke at jeg nesten lurte på om ikke hele øyet mitt kom til å smelte. Det rullet baller under veggen og alt jeg så var helt twisted og deformert. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal beskrive denne trippen med ord, men jeg gjør et forsøk...
Jeg ble rett og slett slått i bakken og tømt for energi. Kroppen min føltes værre ut enn den noensinne har gjort. Jeg kjente kriblinger, smerter og merkelige sensasjoner i hele meg. Jeg kunne kjenne alle mine indre organer, på en kvalm og ekkel måte, som om jeg var død og råtnet. Jeg hadde panikkanfall som gikk igjen og igjen, mens jeg satt med en konstant følelse av å "voide ut" og forsvinne ut i intet.
Når man er på sopp, syre og større doser cannabis, og til og med også nøktern, kan man gjerne føle at det er noe "på den andre siden". Den andre siden av mynten, av livet, kall det hva du vil. Det trenger ikke engang å være noe religiøst, men en følelse av en connection med ting, og en optimisme og en livsgnist. Dette forsvant. Det var kaldt i hjernen min, dødt, og uten noenting som helst å støtte meg på. Jeg var helt alene, totalt isolert i min egen kropp (dvs, det som føltes som hele universet der og da), og det som foregikk der var ikke noe særlig kult. Tanker om smertefulle ting, følelser, opplevelser og en følelse av "impending doom" hang over meg, som om hele universet skulle implodere og igjen bli til intet. Jeg følte at jeg klikket, aldri kom til å bli normal igjen, og at denne trippen var slutten på alt.
Jeg fikk dejavu-aktige opplevelser når jeg så på ting i rommet. Små hendelser føles viktige, og som om de hadde en historie bak seg, slik som når man ser noe i slow-motion på en film, bortsett fra at dette skjedde med ting som f.eks en fjær som lå på sengen idet jeg blåste den bort.
Midt i oppholdet så hintet jeg til C at ting ikke gikk helt som de skulle. Jeg fikk, med et empatisk MDMA-smil, beskjed om at det var noe jeg desverre måtte løse opp i selv, før han forsvant ut i telefonen igjen. Hele denne tiden satt jeg med to doble valium i brystlommen min og tenkte, jo, det kan jo faktisk bli værre. I øyeblikket var jeg såpass på bærtur og uten konseptforståelse at jeg virkelig trodde dette. Jeg har aldri opplevd noe værre. Både meg og T hadde lignende tripper, selv om vi over hodet ikke klarte å kommunisere med hverandre der og da, og jeg vet at settingen her spilte en stor rolle ettersom det var mye stressmomenter og en følelse av at vi måtte komme oss ut på festen snart.
T klarnet opp, og snart fulgte jeg etter og var i storform, av en eller annen grunn. Resten av kvelden gikk ut på interpersonelt drama av en drøy kaliber og trenger ikke å inkluderes her, men det endte opp med at T aldri kom i noe humør og forsvant hjem, mens jeg var ute og danset og slapp meg løs for første gang i mitt liv.
Ettereffektene av denne trippen kom først 8-10 uker senere. Jeg røykte hasj omtrent 3-4 dager i uken, alt fra en liten joint til en hel kveld stein. En kveld ble jeg invitert ut på en joint med en kompis, etter en del alkohol og cannabis uken i forveien. Den jointen var eksepsjonelt sterk og hadde gode varer i seg. Jeg ble så stein at jeg fikk visuals, bl.a. en neonsommerfugl som fløy ut av trærene midt på vinteren på veien hjem. Jeg var stort sett bare veldig stein en stund, før jeg sluknet i en times tid. Da jeg våknet igjen endte jeg opp i en samtale med en jente det gikk skeis med. Jeg fikk med en gang et panikkanfall, og vips så var det gjort. Jeg endte opp med en periode på noen måneder med DP/DR og muligens også psykotiske tendenser. Min beste forklaring av min tilstand på den tiden er noe sånt som å vite at man lever i The Matrix og kan våkne når som helst, mens man er usikker på hva som venter når man våkner, og blir til stadighet skremt av små opplevelser man har som "forklarer" det som foregår "på den andre siden". Rasjonelt sett forstod jeg at dette ikke var tilfellet, men de følelsene man opplever i en sånn tilstand kan være rimelig overbevisende i øyeblikket.
Denne trippen gnagde ekstremt på psyken min, og det er fremdeles et under at jeg ble skikkelig normal igjen. Jeg kan se for meg at jeg kunne endt opp som innlagt og proppet full i medikamenter, hadde jeg vært et par hakk mindre rasjonell av meg. Jeg tok en pause på 5 måneder etter dette fra psykedelika, altså da totalt 7 måneder uten en eneste tripp. Jeg ble sakte men sikkert normal igjen, til en jeg en dag følte meg klar igjen.
Nå er det på tide å skremme dere litt, spesielt alle nybegynnerene som lurer på hva de kommer til å oppleve på psykedelika. Jeg har et par badtrip-historier på lager, både første-, andre- og tredjehåndsopplevelser som jeg nå vil fortelle om, om enn litt kortfattet. Jeg inkluderer også noen litt mildere tripper som ikke nødvendigvis spinner ut i panikk og psykoser, men som allikevel bærer et stort ubehag eller en alt for høy intensitet ved seg.
Grunnen til dette er at jeg synes holdningen som går ut på å "ri stormen ut" og unngå benzodiazepiner på en slik tripp er helt latterlig, ettersom man faktisk kan ende opp med å oppleve ting som markererer en for livet, eller i bedre fall, bare i en kort stund etterpå. Det er forskjell på en intens tripp med skumle undertoner og litt noia her og der, hvor man så klart rir stormen ut, og en solid ("skikkelig") badtrip.
I tillegg mener jeg, basert på egen erfaring om hvordan jeg ble introdusert for psykedelika, at de som begynner med dette vet rikelig om vanlige tripper, men så og si ingenting om dårlige tripper.
Som regel er det noen myter og noen overdrevne historier fra her og der som skinner igjennom, men kunnskapen om hvordan disse trippene oppstår virker minimal.
På tripp kan man ende opp med å oppleve helt irrasjonelle ting, ting som oppleves som rare og umulig å forstå, og som man ikke klarer å resonnere over i øyeblikket. Jeg får stadig høre folk skryte over at de er så flink å tenke seg ut av slike situasjoner, men jeg mistenker at de som sier slikt ikke har opplevd ordentlig mindfuck, hvor rasjonell tankegang (eller tankegang generelt) bare svinner hen og det som gjenstår er en ekstremt skummel opplevelse man ikke får seg ut av, rett og slett fordi man ikke har nok ressurser å rutte med i den tilstanden man er i.
Happy reading.
Opplevelse #1 - "Kniver"
Stoff: Cannabis
Mengde: 0.5g hasj
Set: Hverdagslig
Setting: Gettogether for å røyke hasj
Det ble røykt noen gode fyllinger, for nybegynner å være. Omtrent halvveis var jeg så stein at alt gikk i slowmotion. Dette var på den tiden da standard hasj gav psykedeliske effekter. Mer ble røykt. Kompisene mine sitter og jaller og prater om stonerting (dere vet, de håpløse filosofiske tankene), de er helt klart funksjonelle, det er ikke jeg.
Så smeller det. Tankekjøret kommer. Uendelige visjoner av ekstremt ting, ladet med negative følelser hele veien. Repeterende tanker om kniver som skjærer igjennom kroppen, øyet, pikken, hvor enn det måtte gjøre vondest, og en nesten helt realistisk følelse av at det faktisk skjedde, på nytt, og på nytt, og på nytt. Handlekraften min er helt lammet, og jeg ligger låst fast i sofaen med dødsangst og kjenner på alle disse smertene og det uendelige rushet til jeg besvimer. Å tenke "du har bare røykt hasj, og stoffet bare fucker med hodet ditt" hjalp ikke helt i denne situasjonen. Positive tanker ble forsøkt tenkt uten noe hell, gang på gang.
Jeg kommer til meg selv igjen, noe sjokkskadet og helt hvit i trynet og med en ordre om å komme meg hjemover straks. Jeg venter i 20 minutter og suller hjemover, resten av kvelden husker jeg ikke. Jeg hadde ingen spesielle ettereffekter av denne trippen som jeg har lagt merke til. Det mest minneverdige var følelsen av å bli skåret opp i fra alle vinkler med et sylskarpt barberblad.
Opplevelse #2 - "God natt"
Stoff: Selvplukket norsk flein og hasj
Mengde: 45 flein som utgjorde ca. 1.3g i tørket tilstand. Antall jointer ukjent.
Set: Molefunken, litt nervøs for første ordentlige psykedeliske opplevelse
Setting: Hos en kompis som var sitter, sammen med en annen kompis som tok litt mer enn halvparten av min dose som førstegangsopplevelse.
Jeg aner ikke hvorfor denne opplevelsen var så sterk, for jeg har aldri opplevd lignende på mer enn dobbel mengde cubensis. Mengden visuals var sterkere enn jeg har sett igjen noensinne på sopp, og opplevelsen var helt særegen i sin karakter.
Det gikk noen timer, trippen var på tross av sin særegenhet, en ganske vanlig trippeopplevelse med massevis av spirituelle og psykologiske innsikter. Jeg opplevde min første virkelig intense eufori, og det hele gikk bra. Helt til...
...vi bestemmer oss for å gå ut, vi skal hente tøy som sitteren har vasket hos en i familien. Dette er på en lørdagskveld, og vi er på tur ennå, på tross av at det meste av visuals er borte. På tur i byen føler jeg meg bra, bedre enn noensinne før grunnet det positive jeg tidligere opplevde, men en paranoia sniker seg på meg. Det føles som om noe er galt.
Sitteren stikker opp for å hente sakene sine. Meg og min kompis som er første gang på tur blir stående utenfor å kokkelure. Jeg tenker så dumt at "jaja, så var det over, faen også altså", mens jeg føler meg på vei ned, og før jeg har tenkt tanken, kjenner jeg at bakken kryper oppover beina mine, og opp i hodet. Jeg får en sjokkbølge av et eller annet slag. Jeg må sitte meg ned. Jeg ber kompisen min om å få tak i sitteren for å finne ut hva som foregår - jeg er livredd og desorientert. Synet mitt prikker og er rødt, øresus fra helvete, og foruten den hører jeg knapt verden rundt meg. Jeg blacker ut i noen sekunder, også ser jeg at sitteren er kommet ned. De sjekker hva som foregår, og forsøker å få meg på beina for å gå litt. Jeg kommer litt til meg selv, går et par skritt før jeg får det slengt i trynet igjen. Hele synet mitt ble fylt av shamanistiske tegninger i blodrødt, på en svart bakgrunn. "Faen, har jeg plukket feil sopp? Nå dauer jeg..." tenkte jeg, mens det føles som om jeg smeltet sammen med hele kosmos, mens kroppen min kollapset. Jeg tror jeg såvidt klarte å halvveis krype/ble dradd bort til noen trapper. Jeg forsøkte å si at jeg bare ville legge meg ned eller sitte, for det var ikke mye krefter igjen i kroppen, men hvor mye lyd som kom ut vet jeg ikke. De sitter meg på en trapp, slår meg litt i trynet og står med telefonen klar til å ringe ambulansen. Jeg kommer sakte men sikkert til meg selv igjen og klarer heldigvis å gi beskjed om at det går bra før noen helsepersonell blir ringt.
Vel hjemme igjen røyker jeg, smart som jeg er, den siste jointen sammen med de andre. Jeg får visuals som ligner på en blanding av sopp og migreneaura, samt. en rar følelse i hele meg som freaker meg halvveis ut, spesielt når jeg begynner å tenke på hva jeg nettop opplevde mens jeg ser at kameraten min sitt øye smelter inn i en void av ingenting i veggen, og han andres nese er omtrent dobbelt så stor som hodet. Jeg ligger halvdød på sengen med noia og tankekjør til jeg klarner litt til igjen, og da er det tid for å sove.
En av ettereffektene av denne trippen var litt rar. Det føltes som om jeg fremdeles svevde litt dagen etterpå, altså at jeg ble dradd i alle slags retninger mens jeg var ute og spaserte, men ellers ble jeg rimelig normal utover dagen og føler ikke jeg hadde noen ekstreme reaksjoner som jeg måtte fordøye lenge i etterkant.
Opplevelse #3 - "The void"
Stoff: 2C-B og cannabis
Mengde: I overkant av 30mg 2C-B og en cocktail av møkkadårlig hasj og amsterdam-pot. Preload med 5-HTP.
Set: Klar for hardcore drum'n'bass raveparty. Partyhumør.
Setting: Vors (opptur) hos en kamerat, C som tok MDMA. En annen kamerat, T, er med og har tatt i overkant av 20mg 2C-B. Han var minst dobbelt så sensitiv som meg for stoffet.
Meg og T hadde vært en liten svipptur hos noen kompiser som hadde et godt, gammeldags dataparty hvor de også vorset og vi røykte en liten joint. Vi gikk deretter til C, heiv i oss noen kapsler med 5-HTP og begynte å måle opp, før vi svelgte unna våre doser. 5-HTP hadde definitivt noe å si på styrken til trippen denne dagen.
Det gikk litt tid før vi kjente noen effekt av kapslene, så vi gikk ut for å røyke en joint for å kicke i gang effektene litt. Etter dette kom turen fort og hardt på oss begge, og vi måtte bare sitte oss godt tilbake. Jeg ble så kvalm at jeg ikke klarte noe annet enn å legge meg ned. Ubehaget bygget seg bare mer og mer opp, og jeg hadde en særdeles ekkel kroppsfølelse. C hadde på dette tidspunktet begynt å få ordentlig MDMA-form, og føyk rundt som en propell og ringte rundt, og snakket med folk i kollektivet. Dette stresset både meg og T en god del.
Nå begynte visualsene å bli så sterke at jeg nesten lurte på om ikke hele øyet mitt kom til å smelte. Det rullet baller under veggen og alt jeg så var helt twisted og deformert. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal beskrive denne trippen med ord, men jeg gjør et forsøk...
Jeg ble rett og slett slått i bakken og tømt for energi. Kroppen min føltes værre ut enn den noensinne har gjort. Jeg kjente kriblinger, smerter og merkelige sensasjoner i hele meg. Jeg kunne kjenne alle mine indre organer, på en kvalm og ekkel måte, som om jeg var død og råtnet. Jeg hadde panikkanfall som gikk igjen og igjen, mens jeg satt med en konstant følelse av å "voide ut" og forsvinne ut i intet.
Når man er på sopp, syre og større doser cannabis, og til og med også nøktern, kan man gjerne føle at det er noe "på den andre siden". Den andre siden av mynten, av livet, kall det hva du vil. Det trenger ikke engang å være noe religiøst, men en følelse av en connection med ting, og en optimisme og en livsgnist. Dette forsvant. Det var kaldt i hjernen min, dødt, og uten noenting som helst å støtte meg på. Jeg var helt alene, totalt isolert i min egen kropp (dvs, det som føltes som hele universet der og da), og det som foregikk der var ikke noe særlig kult. Tanker om smertefulle ting, følelser, opplevelser og en følelse av "impending doom" hang over meg, som om hele universet skulle implodere og igjen bli til intet. Jeg følte at jeg klikket, aldri kom til å bli normal igjen, og at denne trippen var slutten på alt.
Jeg fikk dejavu-aktige opplevelser når jeg så på ting i rommet. Små hendelser føles viktige, og som om de hadde en historie bak seg, slik som når man ser noe i slow-motion på en film, bortsett fra at dette skjedde med ting som f.eks en fjær som lå på sengen idet jeg blåste den bort.
Midt i oppholdet så hintet jeg til C at ting ikke gikk helt som de skulle. Jeg fikk, med et empatisk MDMA-smil, beskjed om at det var noe jeg desverre måtte løse opp i selv, før han forsvant ut i telefonen igjen. Hele denne tiden satt jeg med to doble valium i brystlommen min og tenkte, jo, det kan jo faktisk bli værre. I øyeblikket var jeg såpass på bærtur og uten konseptforståelse at jeg virkelig trodde dette. Jeg har aldri opplevd noe værre. Både meg og T hadde lignende tripper, selv om vi over hodet ikke klarte å kommunisere med hverandre der og da, og jeg vet at settingen her spilte en stor rolle ettersom det var mye stressmomenter og en følelse av at vi måtte komme oss ut på festen snart.
T klarnet opp, og snart fulgte jeg etter og var i storform, av en eller annen grunn. Resten av kvelden gikk ut på interpersonelt drama av en drøy kaliber og trenger ikke å inkluderes her, men det endte opp med at T aldri kom i noe humør og forsvant hjem, mens jeg var ute og danset og slapp meg løs for første gang i mitt liv.
Ettereffektene av denne trippen kom først 8-10 uker senere. Jeg røykte hasj omtrent 3-4 dager i uken, alt fra en liten joint til en hel kveld stein. En kveld ble jeg invitert ut på en joint med en kompis, etter en del alkohol og cannabis uken i forveien. Den jointen var eksepsjonelt sterk og hadde gode varer i seg. Jeg ble så stein at jeg fikk visuals, bl.a. en neonsommerfugl som fløy ut av trærene midt på vinteren på veien hjem. Jeg var stort sett bare veldig stein en stund, før jeg sluknet i en times tid. Da jeg våknet igjen endte jeg opp i en samtale med en jente det gikk skeis med. Jeg fikk med en gang et panikkanfall, og vips så var det gjort. Jeg endte opp med en periode på noen måneder med DP/DR og muligens også psykotiske tendenser. Min beste forklaring av min tilstand på den tiden er noe sånt som å vite at man lever i The Matrix og kan våkne når som helst, mens man er usikker på hva som venter når man våkner, og blir til stadighet skremt av små opplevelser man har som "forklarer" det som foregår "på den andre siden". Rasjonelt sett forstod jeg at dette ikke var tilfellet, men de følelsene man opplever i en sånn tilstand kan være rimelig overbevisende i øyeblikket.
Denne trippen gnagde ekstremt på psyken min, og det er fremdeles et under at jeg ble skikkelig normal igjen. Jeg kan se for meg at jeg kunne endt opp som innlagt og proppet full i medikamenter, hadde jeg vært et par hakk mindre rasjonell av meg. Jeg tok en pause på 5 måneder etter dette fra psykedelika, altså da totalt 7 måneder uten en eneste tripp. Jeg ble sakte men sikkert normal igjen, til en jeg en dag følte meg klar igjen.