Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  22 6264
ADVARSEL: Wall of text.

Nå er det på tide å skremme dere litt, spesielt alle nybegynnerene som lurer på hva de kommer til å oppleve på psykedelika. Jeg har et par badtrip-historier på lager, både første-, andre- og tredjehåndsopplevelser som jeg nå vil fortelle om, om enn litt kortfattet. Jeg inkluderer også noen litt mildere tripper som ikke nødvendigvis spinner ut i panikk og psykoser, men som allikevel bærer et stort ubehag eller en alt for høy intensitet ved seg.

Grunnen til dette er at jeg synes holdningen som går ut på å "ri stormen ut" og unngå benzodiazepiner på en slik tripp er helt latterlig, ettersom man faktisk kan ende opp med å oppleve ting som markererer en for livet, eller i bedre fall, bare i en kort stund etterpå. Det er forskjell på en intens tripp med skumle undertoner og litt noia her og der, hvor man så klart rir stormen ut, og en solid ("skikkelig") badtrip.

I tillegg mener jeg, basert på egen erfaring om hvordan jeg ble introdusert for psykedelika, at de som begynner med dette vet rikelig om vanlige tripper, men så og si ingenting om dårlige tripper.

Som regel er det noen myter og noen overdrevne historier fra her og der som skinner igjennom, men kunnskapen om hvordan disse trippene oppstår virker minimal.

På tripp kan man ende opp med å oppleve helt irrasjonelle ting, ting som oppleves som rare og umulig å forstå, og som man ikke klarer å resonnere over i øyeblikket. Jeg får stadig høre folk skryte over at de er så flink å tenke seg ut av slike situasjoner, men jeg mistenker at de som sier slikt ikke har opplevd ordentlig mindfuck, hvor rasjonell tankegang (eller tankegang generelt) bare svinner hen og det som gjenstår er en ekstremt skummel opplevelse man ikke får seg ut av, rett og slett fordi man ikke har nok ressurser å rutte med i den tilstanden man er i.

Happy reading.


Opplevelse #1 - "Kniver"
Stoff: Cannabis
Mengde: 0.5g hasj
Set: Hverdagslig
Setting: Gettogether for å røyke hasj
Det ble røykt noen gode fyllinger, for nybegynner å være. Omtrent halvveis var jeg så stein at alt gikk i slowmotion. Dette var på den tiden da standard hasj gav psykedeliske effekter. Mer ble røykt. Kompisene mine sitter og jaller og prater om stonerting (dere vet, de håpløse filosofiske tankene), de er helt klart funksjonelle, det er ikke jeg.

Så smeller det. Tankekjøret kommer. Uendelige visjoner av ekstremt ting, ladet med negative følelser hele veien. Repeterende tanker om kniver som skjærer igjennom kroppen, øyet, pikken, hvor enn det måtte gjøre vondest, og en nesten helt realistisk følelse av at det faktisk skjedde, på nytt, og på nytt, og på nytt. Handlekraften min er helt lammet, og jeg ligger låst fast i sofaen med dødsangst og kjenner på alle disse smertene og det uendelige rushet til jeg besvimer. Å tenke "du har bare røykt hasj, og stoffet bare fucker med hodet ditt" hjalp ikke helt i denne situasjonen. Positive tanker ble forsøkt tenkt uten noe hell, gang på gang.

Jeg kommer til meg selv igjen, noe sjokkskadet og helt hvit i trynet og med en ordre om å komme meg hjemover straks. Jeg venter i 20 minutter og suller hjemover, resten av kvelden husker jeg ikke. Jeg hadde ingen spesielle ettereffekter av denne trippen som jeg har lagt merke til. Det mest minneverdige var følelsen av å bli skåret opp i fra alle vinkler med et sylskarpt barberblad.


Opplevelse #2 - "God natt"
Stoff: Selvplukket norsk flein og hasj
Mengde: 45 flein som utgjorde ca. 1.3g i tørket tilstand. Antall jointer ukjent.
Set: Molefunken, litt nervøs for første ordentlige psykedeliske opplevelse
Setting: Hos en kompis som var sitter, sammen med en annen kompis som tok litt mer enn halvparten av min dose som førstegangsopplevelse.

Jeg aner ikke hvorfor denne opplevelsen var så sterk, for jeg har aldri opplevd lignende på mer enn dobbel mengde cubensis. Mengden visuals var sterkere enn jeg har sett igjen noensinne på sopp, og opplevelsen var helt særegen i sin karakter.

Det gikk noen timer, trippen var på tross av sin særegenhet, en ganske vanlig trippeopplevelse med massevis av spirituelle og psykologiske innsikter. Jeg opplevde min første virkelig intense eufori, og det hele gikk bra. Helt til...

...vi bestemmer oss for å gå ut, vi skal hente tøy som sitteren har vasket hos en i familien. Dette er på en lørdagskveld, og vi er på tur ennå, på tross av at det meste av visuals er borte. På tur i byen føler jeg meg bra, bedre enn noensinne før grunnet det positive jeg tidligere opplevde, men en paranoia sniker seg på meg. Det føles som om noe er galt.

Sitteren stikker opp for å hente sakene sine. Meg og min kompis som er første gang på tur blir stående utenfor å kokkelure. Jeg tenker så dumt at "jaja, så var det over, faen også altså", mens jeg føler meg på vei ned, og før jeg har tenkt tanken, kjenner jeg at bakken kryper oppover beina mine, og opp i hodet. Jeg får en sjokkbølge av et eller annet slag. Jeg må sitte meg ned. Jeg ber kompisen min om å få tak i sitteren for å finne ut hva som foregår - jeg er livredd og desorientert. Synet mitt prikker og er rødt, øresus fra helvete, og foruten den hører jeg knapt verden rundt meg. Jeg blacker ut i noen sekunder, også ser jeg at sitteren er kommet ned. De sjekker hva som foregår, og forsøker å få meg på beina for å gå litt. Jeg kommer litt til meg selv, går et par skritt før jeg får det slengt i trynet igjen. Hele synet mitt ble fylt av shamanistiske tegninger i blodrødt, på en svart bakgrunn. "Faen, har jeg plukket feil sopp? Nå dauer jeg..." tenkte jeg, mens det føles som om jeg smeltet sammen med hele kosmos, mens kroppen min kollapset. Jeg tror jeg såvidt klarte å halvveis krype/ble dradd bort til noen trapper. Jeg forsøkte å si at jeg bare ville legge meg ned eller sitte, for det var ikke mye krefter igjen i kroppen, men hvor mye lyd som kom ut vet jeg ikke. De sitter meg på en trapp, slår meg litt i trynet og står med telefonen klar til å ringe ambulansen. Jeg kommer sakte men sikkert til meg selv igjen og klarer heldigvis å gi beskjed om at det går bra før noen helsepersonell blir ringt.

Vel hjemme igjen røyker jeg, smart som jeg er, den siste jointen sammen med de andre. Jeg får visuals som ligner på en blanding av sopp og migreneaura, samt. en rar følelse i hele meg som freaker meg halvveis ut, spesielt når jeg begynner å tenke på hva jeg nettop opplevde mens jeg ser at kameraten min sitt øye smelter inn i en void av ingenting i veggen, og han andres nese er omtrent dobbelt så stor som hodet. Jeg ligger halvdød på sengen med noia og tankekjør til jeg klarner litt til igjen, og da er det tid for å sove.

En av ettereffektene av denne trippen var litt rar. Det føltes som om jeg fremdeles svevde litt dagen etterpå, altså at jeg ble dradd i alle slags retninger mens jeg var ute og spaserte, men ellers ble jeg rimelig normal utover dagen og føler ikke jeg hadde noen ekstreme reaksjoner som jeg måtte fordøye lenge i etterkant.


Opplevelse #3 - "The void"
Stoff: 2C-B og cannabis
Mengde: I overkant av 30mg 2C-B og en cocktail av møkkadårlig hasj og amsterdam-pot. Preload med 5-HTP.
Set: Klar for hardcore drum'n'bass raveparty. Partyhumør.
Setting: Vors (opptur) hos en kamerat, C som tok MDMA. En annen kamerat, T, er med og har tatt i overkant av 20mg 2C-B. Han var minst dobbelt så sensitiv som meg for stoffet.

Meg og T hadde vært en liten svipptur hos noen kompiser som hadde et godt, gammeldags dataparty hvor de også vorset og vi røykte en liten joint. Vi gikk deretter til C, heiv i oss noen kapsler med 5-HTP og begynte å måle opp, før vi svelgte unna våre doser. 5-HTP hadde definitivt noe å si på styrken til trippen denne dagen.

Det gikk litt tid før vi kjente noen effekt av kapslene, så vi gikk ut for å røyke en joint for å kicke i gang effektene litt. Etter dette kom turen fort og hardt på oss begge, og vi måtte bare sitte oss godt tilbake. Jeg ble så kvalm at jeg ikke klarte noe annet enn å legge meg ned. Ubehaget bygget seg bare mer og mer opp, og jeg hadde en særdeles ekkel kroppsfølelse. C hadde på dette tidspunktet begynt å få ordentlig MDMA-form, og føyk rundt som en propell og ringte rundt, og snakket med folk i kollektivet. Dette stresset både meg og T en god del.

Nå begynte visualsene å bli så sterke at jeg nesten lurte på om ikke hele øyet mitt kom til å smelte. Det rullet baller under veggen og alt jeg så var helt twisted og deformert. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal beskrive denne trippen med ord, men jeg gjør et forsøk...

Jeg ble rett og slett slått i bakken og tømt for energi. Kroppen min føltes værre ut enn den noensinne har gjort. Jeg kjente kriblinger, smerter og merkelige sensasjoner i hele meg. Jeg kunne kjenne alle mine indre organer, på en kvalm og ekkel måte, som om jeg var død og råtnet. Jeg hadde panikkanfall som gikk igjen og igjen, mens jeg satt med en konstant følelse av å "voide ut" og forsvinne ut i intet.

Når man er på sopp, syre og større doser cannabis, og til og med også nøktern, kan man gjerne føle at det er noe "på den andre siden". Den andre siden av mynten, av livet, kall det hva du vil. Det trenger ikke engang å være noe religiøst, men en følelse av en connection med ting, og en optimisme og en livsgnist. Dette forsvant. Det var kaldt i hjernen min, dødt, og uten noenting som helst å støtte meg på. Jeg var helt alene, totalt isolert i min egen kropp (dvs, det som føltes som hele universet der og da), og det som foregikk der var ikke noe særlig kult. Tanker om smertefulle ting, følelser, opplevelser og en følelse av "impending doom" hang over meg, som om hele universet skulle implodere og igjen bli til intet. Jeg følte at jeg klikket, aldri kom til å bli normal igjen, og at denne trippen var slutten på alt.

Jeg fikk dejavu-aktige opplevelser når jeg så på ting i rommet. Små hendelser føles viktige, og som om de hadde en historie bak seg, slik som når man ser noe i slow-motion på en film, bortsett fra at dette skjedde med ting som f.eks en fjær som lå på sengen idet jeg blåste den bort.

Midt i oppholdet så hintet jeg til C at ting ikke gikk helt som de skulle. Jeg fikk, med et empatisk MDMA-smil, beskjed om at det var noe jeg desverre måtte løse opp i selv, før han forsvant ut i telefonen igjen. Hele denne tiden satt jeg med to doble valium i brystlommen min og tenkte, jo, det kan jo faktisk bli værre. I øyeblikket var jeg såpass på bærtur og uten konseptforståelse at jeg virkelig trodde dette. Jeg har aldri opplevd noe værre. Både meg og T hadde lignende tripper, selv om vi over hodet ikke klarte å kommunisere med hverandre der og da, og jeg vet at settingen her spilte en stor rolle ettersom det var mye stressmomenter og en følelse av at vi måtte komme oss ut på festen snart.

T klarnet opp, og snart fulgte jeg etter og var i storform, av en eller annen grunn. Resten av kvelden gikk ut på interpersonelt drama av en drøy kaliber og trenger ikke å inkluderes her, men det endte opp med at T aldri kom i noe humør og forsvant hjem, mens jeg var ute og danset og slapp meg løs for første gang i mitt liv.

Ettereffektene av denne trippen kom først 8-10 uker senere. Jeg røykte hasj omtrent 3-4 dager i uken, alt fra en liten joint til en hel kveld stein. En kveld ble jeg invitert ut på en joint med en kompis, etter en del alkohol og cannabis uken i forveien. Den jointen var eksepsjonelt sterk og hadde gode varer i seg. Jeg ble så stein at jeg fikk visuals, bl.a. en neonsommerfugl som fløy ut av trærene midt på vinteren på veien hjem. Jeg var stort sett bare veldig stein en stund, før jeg sluknet i en times tid. Da jeg våknet igjen endte jeg opp i en samtale med en jente det gikk skeis med. Jeg fikk med en gang et panikkanfall, og vips så var det gjort. Jeg endte opp med en periode på noen måneder med DP/DR og muligens også psykotiske tendenser. Min beste forklaring av min tilstand på den tiden er noe sånt som å vite at man lever i The Matrix og kan våkne når som helst, mens man er usikker på hva som venter når man våkner, og blir til stadighet skremt av små opplevelser man har som "forklarer" det som foregår "på den andre siden". Rasjonelt sett forstod jeg at dette ikke var tilfellet, men de følelsene man opplever i en sånn tilstand kan være rimelig overbevisende i øyeblikket.

Denne trippen gnagde ekstremt på psyken min, og det er fremdeles et under at jeg ble skikkelig normal igjen. Jeg kan se for meg at jeg kunne endt opp som innlagt og proppet full i medikamenter, hadde jeg vært et par hakk mindre rasjonell av meg. Jeg tok en pause på 5 måneder etter dette fra psykedelika, altså da totalt 7 måneder uten en eneste tripp. Jeg ble sakte men sikkert normal igjen, til en jeg en dag følte meg klar igjen.
Gjest
Trådstarter
Opplevelse #4 - "Flashback! Sol, syre, ketamin og 17. mai!"
Stoff: LSD og Ketamin
Mengde: Ca. 60µg. 600mg ketamin på deling. Preload med 5-HTP.
Set: Noe nervøs. Småsliten.
Setting: Sammen med Lim i byen etter det værste av feiringen hadde gitt seg, senere i hans leilighet.

Lim inviterte meg med i et fint lite hull som de kaller for k-hole. Den 16. mai fant vi ut at det var en god idé å oppleve byen på en mild dose syre først, så vel fremme hos ham heiv vi oss noe 5-HTP, før vi begynte å suge på hver sin halve lapp. Jeg gikk på denne tiden fremdeles rundt med noia for å få panikkanfall, som jeg sporadisk hadde slitt med i lengre tid etter 2C-B-turen.

Så jeg sa "fuck it, vi har antipsykotika og benzoer i verden, god tur" og begynte å smatte på den søte halve lappen jeg hadde, noe nervøs for utfallet, men ikke for mye. Dette var min første syretur.

Vi spaserte mot byen og hadde en fantastisk dag, ingen hint til angst eller noe oppstod under trippen, med unntak av når jeg trodde at jeg så exkjæresten min, den ene personen jeg hadde minst lyst til å oppleve på syre etter et kjapt brudd og ingen kontakt på over et år. Jeg var av en eller annen grunn på tripp, mens Lim bare følte seg lett stimulert hele dagen. Jeg gikk rundt med små visuals, endrede tankespor og forsterkede sanseinntrykk og opplevde en ellers vakker vårdag på en noe kjekkere måte.

Men etterhvert begynte skyene å komme, og vi bevegde oss hjemover til Lims residens for å putte ketamin i nesene våre, etter å ha vært og handlet litt hasj for å forhindre kvalmen man gjerne får av ket. Like før vi var kommet oss hjem, fikk jeg vannvittig vondt i foten - en krampeaktig smerte. Når vi kom hjem forstod jeg hvor sinnssykt sliten jeg var.

Det som skjedde da var at jeg begynte å tenke kausalitet, noe som dere erfarne vet at ikke er noe særlig uvanlig på syre. Problemet her var at leiligheten var tom. Vi skiftet fra total idyll, til en komplett tomhet. Været føltes veldig rart, noenlunde lik den feelingen man har når bussene begynner å gå tidlig om morgenen og man fremdeles er våken. Leiligheten hadde ingen stimuli, det var ingen musikkanlegg, ingen TV, jeg hadde et hode som snurret og følte meg over hodet ikke klar for hverken samtale eller ketamin. Så tankene mine begynte gradvis å ta knekken på meg, og jeg satt med en angst hele tiden. Jeg fikk masse assosiasjoner til min 2C-B-tur, og begynte å gjenoppleve enkelte "the matrix" følelser. 15mg diazepam ble tatt, etter en samtale med en erfaren psykonaut om hvordan det lot seg kombinere med ketamin senere (skal ikke gi opp, sa folk!) og vi spaserte vi ned til pizzasjappen på hjørnet og fikk oss pizza av noen skumle terrorister. Inne på pizzasjappen føltes det ut som om hele rommet skulle velte i en eller annen retning, og jeg glemmer aldri ansiktsuttrykket til den ene skumle terroristen. Etter mat og diazepam, slo jeg meg på en måte til ro med at jeg kom til å ha litt noia i et par timer fremover, og jaggu så løsnet det ganske kjapt. Joint ble mekket, og ketamin ble knust opp.

Resten av trippen er ikke så relevant, men det jeg vil påpeke med denne trippen her er at den var ubehagelig, en badtrip mot slutten, av den typen man gjerne opplever i dårlige settinger. Her hadde det uten tvil virket å ri stormen ut, fremfor å ta diazepam.

Allikevel var det totalt sukkerspinn i forhold til trippen jeg hadde på 2C-B.

Ettereffekter var det heller ikke så mye utav, bortsett fra de vanlige flashbacksene jeg får i uken etter jeg har spist syre, noe som visstnok er normalt for rundt 20% av de som bruker det.

--

Etter denne trippen har jeg ikke hatt noe særlig til badtrips hvor det har tørnet for meg, men jeg har opplevd skremmende ting på tripp, og ubehagelige tripper som er av et standard "badtrip" kaliber, som gjerne hadde blitt mye værre uten den erfaringen jeg har opparbeidet meg.

Fortellingene som følger nå er episoder i ellers større og mer innholdsrike tripper.

--


Opplevelse #5 - "Blålys"
Stoff: Sopp
Mengde: 3g tørket cubensis
Set: Happy clappy
Setting: T sin residens, gettogether med kameratgjeng. To førstegangstrippere, tre erfarne og T selv med moderat erfaring.

På en vanlig kveld på gettogether hos T endte Vi opp med å ha i oss sopp hele gjengen, etter litt varm overtaling fra min side om at det var en god idé. Først var vi bare tre kompiser fra ungdomsskolen, men nye kompiser vi har fått gjennom T kom opp en kort stund etter vi hadde tygget i oss soppene. De ble fornøyd med forslaget, med unntak av sistemann som var litt usikker, men som allikevel ble med (og overlevde pent og pyntelig gjennom det hele uten problemer).

Vi hadde nok sopp, valium til alle, nok ketamin til å snorte oss i koma og god weed. Et eller annet sted skrapte vi frem en kapsel med 2C-B til senere også. Kvelden var duket for mye moro. Jeg underholdte de andre ved å kle meg og oppføre meg snodig og ved å gjøre ting som å være forsøksdyr for en totalt mislykket fårikål, underholde med lasere og andre ablegøyer. Kvelden var generelt sett veldig bra.

Under denne trippen var det tre fenomener som bet seg fast hos meg. Det første var at vi hadde en stol midt på gulvet, og trang plass i sofaen. Derfor endte alltid en person opp med å sitte i denne stolen. Først ut var jeg, og i det jeg satt meg i stolen fikk jeg den kjipeste følelsen noensinne. Jeg følte meg som på en solid hangover av et eller annet slag, med et tankekjør av en annen verden. Der gikk det ikke an å sitte, fant jeg ut, og fikk de andre til å skvise plass til meg i sofaen. Så var det nestemann sin tur, han satt seg i stolen ved en tilfeldighet etter å ha kost litt med ovnen på gulvet. Han planter skinkene på stolen, og ender opp med samme kjipe greie som meg, uten at han egentlig visste hvordan jeg hadde det når jeg satt der. Snål stol. Tredjemann satt seg der, dog på en lavere dose enn oss (!) og skjønte ikke hva vi klagde over når vi sa at den stolen der var en oppskrift på en dårlig tripp.

Det andre fenomenet som vekket undringen min var da jeg skulle en tur på do. Midt på gulvet steilet jeg over på siden og holdt på å tryne noe jævlig fordi gulvet er så skeivt. Etter under et sekund roper han ene (som har bodd der før) ut "SANT? Sant det er skeivt der?" - tydeligvis et sted på gulvet som alltid blir skeivt på tripp. Gulvet er helt i water på det stedet.

Og så det tredje, som egentlig er hele poenget med hele rapporten:
Den ene first-timeren satt, lur som han var, og pekte på diverse ting med mine laserpekere ut vinduet. Et par minutter etter han har satt seg i sofaen, ser vi tegn til blålys. Vi ser ut vinduet, og der står det en brannbil.

Og fy faen så noia vi fikk. Vi så ut en gang. Vi så ut en gang til, og så turde vi faen meg ikke mer. Vi klarte å overbevise oss om at brannbilen var der på grunn av laserene, noe vi til dags dato egentlig ikke vet. T trodde at politiet kom (det gjorde vi vel kanskje alle), og fikk en ekstrem DejaVu, fordi han hadde drømt om scenarioet tidligere. Vi satt og drøftet hva vi skulle gjøre, og så for oss at politiet kom til å banke på døren om kort tid.

Brannbilen forsvant etterhvert, og vi klarte å legge det hele fra oss. I 5 minutter. Det var selvfølgelig jeg som måtte ta saken opp igjen, også var det på'n igjen med drøfting og resonnering. Det som skremte oss mest var at vi fremdeles var ute av stand til å gjøre så mye normale ting uten å surre, og det lå dop og utstyr over hele leiligheten. Med andre ord så følte vi oss ganske så hjelpeløse. T var veldig bekymret, og etter en stund med overbevisning om at vi andre skulle ta på oss stoffene om det kom noen, la han seg for å sove.

Etterpå fikk jeg vite at hele gjengen hadde spist sine valium, utenom meg og en av de andre førstegangstripperene (pyser ), og T hadde flushet dop for et par tusen ned i dass i noia-sjokk. Da jeg fikk vite dette innså jeg selv hvor utrolig noia vi hadde hatt hele gjengen, og vi tre som var igjen fortsatte kvelden med en lett dose 2C-B, bongtrekk og et k-hole som overgår nærmest alt av mine andre psykedeliske opplevelser.

Det som er viktig å få med seg etter denne trippen er hvor sinnssykt noia og andre fenomener smitter når man er på psykedelika, hvor irrasjonelt man kan tenke, og hvor langt man faktisk kan psyke seg ned.


Opplevelse #6 - "Hentet av aliens på ketamin"
Stoff: Ketamin
Mengde: K-hole
Set: ?
Setting: Sofaen

Det var vel 4. kvelden den uken jeg bestemte meg for å stikke en tur i k-hole for kvelden. Jeg hadde hatt et tett ketaminforbruk de siste ukene, rett og slett fordi stoffet er omtrent like enkelt å bruke som cannabis, og på en eller annen måte føles nesten totalt harmløst, foruten det at det er rimelig vanedannende.

Så jeg satt meg på sofaen og snortet 150mg ket fra speilet mitt, med den holdning at jeg kun skulle ha meg en liten chill musikkopplevelse før jeg sovnet. Full guff med minimal techno på ørene, et glass med drikke for å fjerne smaken av ketamin, et mørkt rom og et bord med et speil, barberblad, et rør å snorte med, og meg. Perfekt.

Selvfølgelig ble det refill, og refill, og refill, slik det ofte blir med ketamin, og man ender opp med å snorte en solid halvgrammer før man gir seg. Den siste streken ble snortet i en tilstand hvor jeg knapt klarte å måle opp noe som helst og egentlig var på tripp, men ikke i k-hole; rett under 200mg - rett i nesa. Også var det ned på sofaen igjen, med tung og høy ketaminmusikk.

Jeg hørte bl.a. på Dave The Drummer ft. Chris Liberator - One Night in Hackney, og tankegangen min ble mer og mer preget av den "dont give a fuck"-holdningen som låten utstråler (og som ketamin i seg selv gjerne skaper). Tankene mine var rå, uten hemning, uten hensyn og kun basert på ond, rå og dyrisk impuls. Plutselig tok trippen en helt annen vending - rommet begynte å snurre litt, også mer, også litt til, og plutselig blir jeg dradd opp i et rom som føles som om det nærmest var utenfor kroppen min, helt i toppen av hodet mitt. Der vandrer det rundt entiteter av et slag som skal fortelle meg noe, de representerte seg visuelt som aliens. Der oppe fikk jeg streng beskjed om å roe ned ketaminforbruket mitt, og i tro tripplogikk så håndterte jeg dette som en samtale med et annet menneske. Jeg ble sendt med rakettfart ned igjen, ikke engang halvparten så påvirket, med en forjævlig noia. Jeg trodde egentlig ikke det gikk an å føle slik på ketamin, men den gang ei. Jeg fant ut at det å legge seg var best, men det ble tydeligvis vanskelig å sove, så jeg ble liggende der, med et tankekjør, en bekymring og en merkelig form for paranoia etter det jeg opplevde, helt til jeg endelig klarte å sovne.

Det skremmende med denne opplevelsen var at det føltes likt som en ekstern opplevelse, altså rett og slett helt ekte, selv om jeg visste at det hele mest sannsynlig er konstruert i min egen hjerne, observert bak lukkede øyne. Jeg har opplevd mye rart på ketamin, men jeg har aldri følt en slik direkte kontakt med "entiteter" hverken før eller siden på det stoffet som vanligvis føles så kjemisk, kaldt og spesielt.

--

Den neste som følger er et eksempel på en vanskelig tripp uten at man freaker ut.

--

Opplevelse #7 - "Attribuering"
Stoff: 2C-B
Mengde: ca. 5mg
Set: Sliten, stein, ikke i festhumør
Setting: På fest...

Etter en dag som begynte med røyking og besøk gikk jeg for å finne noen å finne på noe moro med. Jeg endte opp hos noen naboer, som skulle avgårde på en liten hippiefest, med div. syrehoder og alternativmennesker. Jeg var egentlig bare ute etter noen å preike drit med, så noe slapp og uentusiastisk fulgte jeg med på denne festen, som fant sted i en av byens kollektiver. Vel fremme var det godt over halvparten kjentfolk, pluss enkelte jeg ikke har møtt før. Jeg hadde med weed, og begynte å rulle jointer for å sende rundt. Jævelen hadde gitt meg 100% indica.

Jeg er ikke spesielt glad i indica.

Så siden jeg var stein, på den måten at man bare sitter der og glor og holder kjeften lukket, og alle de andre var på syre og skrattet og lo, fant jeg ut at jeg skulle ha i meg noe 2C-B, i håp om å klarne opp litt i topplokket og bli litt mer sosial. Jeg hadde ikke tid til syre, for jeg skulle jobbe dagen derpå. Jeg tømte ut og linet opp to små streker til meg og en venninne. Mer til henne, da blir hun glad, tenkte jeg. Jeg skulle bare ha en piff.

Desverre så endte jeg ikke opp med å kvikne til, men derimot ble jeg mer loket og helt sugd tom for energi. Tom for tanker, og full i grubling og spekulering. Trippen ble mørk. Menneskesynet mitt ble mørkt. Formen min ble rett og slett bare rar og tom. Jeg satt der i min egen misantropiske verden og brukte min livserfaring og menneskekjenneregenskaper på de værst tenkelige måter - for å dømme andre. Jeg "så" igjennom alle som satt der, hvilke typer de var, hvilke tendenser de hadde "som narkiser", kyniske jævler ja, og han der med det sleske gliset, han er sikkert en slu faen, osv. Det ble til at jeg bare jattet litt med her og der, mens jeg egentlig satt og synes det hele var regelrett kjipt, fordi jeg ønsket så sterkt å delta i selskapet, men over hodet ikke klarte det. Det hele foregikk i tillegg på engelsk grunnet mye utlendinger - det gjorde ikke akkurat saken lettere.

Heldigvis kom det en liten solstråle på besøk, noe som gjorde meg litt mer fornøyd i en kort periode. En person jeg er skikkelig trygg på og virkelig liker. Det endte dog opp med at kommunikasjonen min sviktet også der, og jeg gikk hjem og følte meg særdeles handicappet og som om jeg hadde laget sirkus av meg selv. Jeg oppførte meg rart, og skjønte meg ikke på hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde, og sa det jeg sa. Når jeg kom hjem doblet jeg dosen med 2C-B og røykte meg en joint med all weeden jeg hadde igjen, og lå på sofaen i en misantropisk, stakkarslig tilstand hvor jeg følte meg svært lite tilstrekkelig til noe som helst. Til slutt bare gav jeg opp og gikk for å legge meg, mens jeg kvernet videre på vanskelige tanker.

To dager etterpå innså jeg hvor langt inne i hubbabubbaland jeg hadde vært, og mens jeg skriver dette faller endelig brikkene på plass. Selv om jeg aldri freaket ut under denne trippen var det en påkjenning for psyken mitt å føle seg så utilstrekkelig blandt både kjente og ukjente.

Hvis dere lurer på hvorfor jeg tok mer og røykte mer, så var det av ren og skjær psykonautisk nysjerrighet, jeg ville at det skulle være så dypt og intenst som mulig, for å hente med meg mest mulig i etterkant.
Gjest
Trådstarter
--

Til sist vil jeg ta med noen korte historier om ting jeg har observert utenifra og hørt fra andre som har observert.

--

Observasjon #1 - "Egodød"
Stoff: 2C-B
Mengde: ca. 18mg nasalt
Set: Fulle venninner
Setting: Hos meg

Et par venninner av meg, M og A, kom opp til meg en kveld og maste på meg for å få ture på 2C-B mens jeg passet på dem. Hun ene hadde ikke gjort det før, og hun andre har hatt en tripp sammen med meg tidligere. Varsellampene blinket først, men jeg bestemte meg for å la dem bare kjøre på og lære av egen erfaring de også. Jeg hadde benzo og en god setting i kåken min som vanlig, så jeg følte at situasjonen kom til å gå bra tross alkoholinntaket på forhånd.

Siden klokken var stengetid etter utesteder, bestemte jeg meg for å dosere dem nasalt. De snortet et par milligram her og der utover kvelden, og satt og hadde det stort sett ganske moro. Jeg satt selv og fyrte meg nokså stein på mitt chillum og sendte den noen runder.

M sa at hun begynte å komme nedpå, hun var altså i en bølgedal av 2C-B-en. Hun har hatt interesse for dypere tripper og er en lovende psykonaut, men som alle nybegynnere har hun vanskelig for å finne den modusen. Jeg benyttet anledninge til å pushe henne inn i den modusen. Jeg liker det ikke når folk sitter og jatter og bråker for mye på psykedelika (alkohol, burn!) fremfor å space ut i tankene og finne noe av verdi i seg selv. Så jeg gav henne en dose til og en kraftig fylling i chillumet. Kall meg gjerne uansvarlig.

Hun viste seg nervøs og usikker på hva som skjedde, jeg spurte om ting gikk bra. Jeg fikk som svar at ting gikk bra, men at hun ikke helt fant roen. Jeg så den typiske bekymringen som kommer før man begynner å få noia. Så jeg fortsatte på min mesterplan, gav henne benzo og foreslo at hun la seg ned for å lukke øynene og prøve å finne roen.

Det tok ikke mange minuttene før hun var på sterk level 4 tripp og lå på sengen min og lagde div. snåle lyder og kom med utsagn som "Hvorfor har jeg ikke skjønt dette før? Hvorfor er det ingen som skjønner dette?"

Jeg ble forklart dagen etterpå hvordan trippen hadde foregått. Hun hadde smeltet totalt sammen med alt, og følt seg som alt og ingenting på en gang, samtidig som hun hadde hatt kraftig synestesia og egentlig bare var en eneste stor smørje med eksistens. Alt i hele eksistensen hadde kommet til en ende, og slik hun oppfattet verden da eksisterte ingenting annet enn et stort kosmos av mønster og blandede sanser - universet var "ferdig".

Det som bekymret meg var at hun var merkbart påvirket dagen etterpå når vi våknet, og brukte hele dagen på å lande ordentlig. Jeg har aldri opplevd at noen har vært oppe i over 12 timer på 2C-B før - men hun ble altså helt normal igjen og kom ut av det hele med en stor dose selvinnsikt.


Observasjon #2 - "Hukommelse?"
Stoff: Sopp
Mengde: 3g tørket, trekt i te
Set: Klar for en ny opplevelse
Setting: Hos M

Jeg fikk en telefon om at M og A skulle på tokt igjen og spise sopp. Jeg tenkte at jeg måtte stille opp og passe på dem. Det hele ble lagt opp på en ordentlig måte, en god setting ble forberedt og soppteen ble drukket. Jeg forholdt meg til cannabis også denne gangen, siden jeg hadde trippet dagen før. Det gikk ganske bra og var standard sopptur, helt til M ble kjepphøy og tok litt for mange store trekk av mine for øyeblikket noe innrøykte jointer (noe hun gjør ofte, kvinnfolk...)

Det endte opp med at trippen tok skikkelig tak på henne. Hun mistet korttidshukommelsen, identiteten og glemte det faktum at hun hadde spist sopp. Også fikk hun noia.

Hun spurte sikkert 400 ganger i løpet av kvelden hvem hun var, hva hun var, hva hun het, om hun hadde brødre, om hun hadde spist syre, osv. Og jeg hadde selvfølgelig klart å rote bort benzoene mine, så jeg måtte pent sitte der og forklare det for henne hvert tiende sekund i et par timer, slik at det ikke skulle blomstre opp. Hun innbilte seg også at det gikk folk på taket og andre crazy ting som det.

Det gikk heldigvis bra til slutt, og hun endte opp også denne gangen med mye å fordøye og mye å hente, dog litt skremt av intensiteten til opplevelsen.


Observasjon #3 - "Døde kropper over alt"
Stoff: LSD
Mengde: Ukjent
Set: Ukjent
Setting: Midt i Bergen

Denne siste slenger jeg med for å statere et eksempel på hvordan visuelle ting kan freake deg ut på psykedelika. Jeg ble fortalt av en venninne om en kamerat av henne som hadde vært på syre. Da han gikk inn på Torgallmenningen i Bergen var hele plassen dekket av lik, slaktet, oppraspet og hengt over alt. Det hele endte med at han valset rundt i denne i trippen med noia til syren gav slipp og så døde ting over alt.

--

Jeg håper dere har dradd noe nytte av å lese denne tekstveggen av mine speise opplevelser og observasjoner, og ser noen sammenhenger i hvordan badtripper oppstår og finnes i forskjellige grader og sorter, samt. hvordan de kan påvirke psyken i etterkant.

Jeg håper også at de som ikke er forberedt på å en gang oppleve noe slikt, aldri noensinne rører psykedelika.

Tar forbehold om rotete skriving, skrivefeil og generelt sett feil i teksten. Den tok meg 6 timer å skrive, med varierende entusiasme
for meg virker det kort oppsummert at du fikk en sterk følelse av angst hver gang du fikk visuals på psykedelia.. ser ikke helt hvorfor du fortsatte å ta disse stoffene når du åpenbart ikke taklet de negative effektene du fikk. håper du passer på i fremtiden og godt å lese at du fortsatt føler deg "normal"
Gjest
Trådstarter
Sitat av penelope Vis innlegg
for meg virker det kort oppsummert at du fikk en sterk følelse av angst hver gang du fikk visuals på psykedelia.. ser ikke helt hvorfor du fortsatte å ta disse stoffene når du åpenbart ikke taklet de negative effektene du fikk. håper du passer på i fremtiden og godt å lese at du fortsatt føler deg "normal"
Vis hele sitatet...
Jeg ba forresten ikke om å bli psykoanalysert og stemplet som en som ikke burde ta psykedelika. Jeg har sett hjernen min dele seg i tre, kompisen min forandre seg om til en "guardian of hell" figur mens rommet ble seende mer og mer ut som porten inn til helvete og visuals surret utenfor synsfeltet mitt, mens han snakket om hekseri og dyrking av sine mørke sider og svaret på livet. Jeg har trippet alene et par dager etter en nær kamerat døde og en gang etter å ha blitt avvist av en psykopatjente jeg var stormforelsket i... Uten å rynke for mye på nesen. Bare for å sette opp noen sammenligninger. So nigga please...

Visuals har ingenting med saken å gjøre, jeg elsker visuals. Jeg elsker også opplevelser av intenst kaliber, og har mange flere å komme med som har gått veldig bra. Det eneste som streifet meg ang. visuals under den værste 2C-B-turen er at verden gjerne ikke skulle smeltet foran trynet mitt når jeg hadde den virkelighetsoppfatningen jeg hadde.

Angsten som oppstod kom av 2C-B-turen og det medfølgende stresset, mye hasjrøyking og tripping alt for ofte. Grunnen til at jeg utviklet den var antakeligvis fordi jeg slukte for mye ny filosofi på en gang (no kidding) og endte opp med et hurtig forandret virkelighetsbilde samt. som jeg brukte psykedelika. Mye ubesvarte spørsmål. Den var ikke helt borte da jeg spiste syre for første gang, derav reaksjonen, og forsvant for godt utover det året, spesielt etter jeg røykte DMT og fikk svar på det jeg lurte på.

Hvis du faktisk leser teksten så er det flere faktorer som spiller inn her, som fører til at trippene går dårlig, bl.a. alt for høy intensitet i en stressende setting, ekstremt setting-skifte, osv. Det er det jeg vil at folk skal se her, og ta noe lærdom av.

Spesielt 2C-B-trippene er noe spesielle ettersom det stoffet gjør enkelte litt... merkelig - og tom (skal jeg si hjerneskadet? ). Spesielt etter mye bruk. Mange unngår det av den grunn.

Dette er også langt ifra alle trippene mine (og forresten så er det noen andre sine tripper her også). Jeg har det helt strålende fint og har så og si ingen problemer med å trippe, hverken alene, på rave eller sammen med folk.

Beklager den skrytete tonen i denne posten, jeg kjenner bare testosteronet og markeringsbehovet koke i den våryre penisen min når jeg blir psykoanalysert helt skeivt etter å ha prøvd å fremme et helt annet budskap for å faktisk hjelpe andre å ikke oppleve det samme dritet "på den harde måten", fordi det innebærer mentalhelserisiko og fører med seg mye lidelse
Sist endret av random25880; 25. april 2010 kl. 07:39.
Virker jo egentlig ikke som du har lært noe som helst av de mangfoldige bad trippene dine når reaksjonen din hver gang det går dårlig er å putte i deg mer stoff. Konseptet jo lenger ute du er, jo mer kan man hente er etter min mening bare sprøyt, og å bruke "jeg har spist så og så mye og tåler det" som et forsvar slår meg som en ganske barnslig holdning å ha for en såkalt psykonaut.
Synes også det er merkelig at jo flere tripper, jo mer må man putte i seg.
Hallusinogener er ikke noe man kødder med. Hvor mange har ikke sagt at de er så garva at de tåler det meste, før de en dag våkner opp på lukket avdeling ved en eller annen psykiatrisk institusjon?
Har selv sett en del som har hatt en slik holdning og som nå er dørslitere på psyk.avd.
Er du ikke redd for at du ikke vil komme deg ned igjen?
Meget godt skrevet!
Jeg skal forhåpentligvis selv prøve psykedelika i nærmeste fremtid og setter stor pris på at noen tar seg tid til å beskrive negative psykedeliske opplevelser i detalj. Jeg føler at jeg stiller, ihvertfall litt, bedre forberedt etter å ha lest denne posten.

Så takk for at du tok deg tid til å opplyse om badtrips og for en særdeles interresant leseopplevelse
Gjest
Trådstarter
Sitat av Skogsgnomen
Så takk for at du tok deg tid til å opplyse om badtrips og for en særdeles interresant leseopplevelse
Vis hele sitatet...
Tusen takk, det er bra noen setter pris på teksten for hva den er

Det er ikke meningen å fortelle dere hva jeg lærer av trippene her. Skulle jeg fortalt dere om hele prosessen som oppstod i hodet mitt og alle tankene jeg har hatt i etterkant av dette, samt. forklaring på hvordan jeg har nøstet opp i alt, og en forklaring på mine innsikter i min egen psyke, måtte jeg skrevet en hel bok, og utlevert alt for mye om personlige ting. Det som er meningen med hele greia er å forklare hvordan slike tripper kan utarte seg for de som ikke har opplevd greia.

Det er mye uskrevet i denne teksten som mange av dere automatisk tolker som at jeg bare har trøkket i meg mer dop for å komme meg lengre ut. Det er ikke helt sant, jeg har absolutt tendensen til å pushe psyken min langt, men jeg har alltid tatt hensyn til min tilstand og om jeg tåler å blande inn psykedelika med hvordan jeg har det der og da. Unntaket var de første gangene da jeg ikke visste bedre.

Jeg irriterer meg over at en eller annen tilfeldig person skal skumlese en tekst jeg har brukt en evighet på å skrive, uten noe særlige beskrivelser av hva jeg har lært, hva jeg har tenkt, eller noe annet av omstendighetene rundt bruket utenom setting, for å komme opp med en kort og enkel beskrivelse som tyder på at han/hun ikke engang har lest igjennom teksten. Jeg liker ikke den tendensen mange har til å stemple folk, spesielt innen rus, uten å sitte med nok informasjon til å gjøre det. Det er en tendens jeg opplevde i meg selv under attribueringstrippen min også, noe som gav meg et godt perspektiv på hvorfor folk faktisk gjør det (jeg forstår, dere er tilgitt ) tatt i betraktning min mentale tilstand der og da.

Sitat av nordavind
Virker jo egentlig ikke som du har lært noe som helst av de mangfoldige bad trippene dine når reaksjonen din hver gang det går dårlig er å putte i deg mer stoff. Konseptet jo lenger ute du er, jo mer kan man hente er etter min mening bare sprøyt, og å bruke "jeg har spist så og så mye og tåler det" som et forsvar slår meg som en ganske barnslig holdning å ha for en såkalt psykonaut.
Vis hele sitatet...
Poenget med vaset om at "jeg tåler det her" (som selvfølgelig kommer litt skeivt ut av en sur Rottegift klokka 6 om morgenen) kommer av at etter en stund med et slikt bruk av psykedelika og de erfaringene jeg sitter på, lærer man seg å kjenne seg selv og stoffene, og hvordan man fungerer i synergi med et stoff vannvittig godt.

Det jeg sa da før jeg svelgte unna min første halve syrelapp var en personlig motreaksjon på at "ok, Rottegift, nå tenker du og bekymrer deg for mye". Det var også en av ettereffektene på psyken min av den første virkelig dårlige 2C-B turen, forstås, så jeg er glad for at jeg brøt den barriæren på den måten selv om det var noe uaktsomt, fordi jeg hadde noe som stod på spill da.

Når det kommer til lærdom så var det som sagt ikke engang en brøkdel av poenget bak teksten. Men tro meg, jeg har lært mitt på veien, selv om det kanskje ikke skinner igjennom mine impulsive handlinger og tekstens mangel på informasjon på den fronten
Sitat av nordavind Vis innlegg
Virker jo egentlig ikke som du har lært noe som helst av de mangfoldige bad trippene dine når reaksjonen din hver gang det går dårlig er å putte i deg mer stoff. Konseptet jo lenger ute du er, jo mer kan man hente er etter min mening bare sprøyt, og å bruke "jeg har spist så og så mye og tåler det" som et forsvar slår meg som en ganske barnslig holdning å ha for en såkalt psykonaut.
Vis hele sitatet...
Verdien i trip'ene kan kun vurderes av personen som tar det. Selvfølgelig, om det går over til et stadie hvor det kan gi varige men eller resultere i fare for seg selv eller omgivelsene så bør man styre unna. Men dette er ekstremtilfeller. En ubehagelig trip kan også gi verdi når man ser på det i retroperspektiv. Jeg fikk f.eks en vekker når jeg etter en kjip sopp-tur innså hvor fucket verdigrunnlag jeg har.
Om man passer på å ha set=harmonisk til sins, setting= gode venner, rolig (helst i naturen), uten mas og kjas, samt holder seg unna ukritisk cannabis-røyking - så tror jeg flesteparten av disse bad-tripsa kunne vært unngått.

Ikke for det. Før eller siden - om man tar psykedlika ofte, øker sannsynligheten ganske markant for å støte på en badtripp.

HAr du gjort deg noen tanker om hvorfor du fikk badtrip? Tror du ikke at f.eks å ta psykedelika i smånervøs tilstand øker sjangsen for badtripp? Eller tenker du at du i alle tilfellene over her har hatt optimal set/setting og at du bare var uheldig?
Det virker for meg som om noen av eksemplene her er situasjoner der du ikke burde ta psykadelia.
Humør: Sliten, stein. Ikke festhumør
Sted: På fest.

Sannsyneligheten for en bad-trip når du er ukomfortabel in the first place er jo større, slik som jeg forstår det!
Hadde selv tenkt å slenge opp en slik tråd for noen uker tilbake, men siden jeg kun har hatt 2 bad tripps så droppa jeg det.

Flott tråd, enig i masse av det du sier. Folk jatter om at de har mye respekt for psykedelika å den slags, men respekten tror jeg du ikke virkelig får før du har opplevd en orntlig bad tripp. Å i mine øyne og også som du sier så tror jeg det ikke går ann å tenke seg unna en slik situasjon, for dette er sikkelig heavy greier.

Dette er en situasjon hvor all panikk og frykt blir utløst, du føler deg svak og maktløst, som et spedbarn i helvettes flammehav, å jeg føler meg heldig for å være i livet til å fortelle det, for nå du bader sikkelig så skulle man trodd man tar sine siste åndedrag.

Jeg trodde jeg kunne alt om psykedelika å hadde aldri trodd at noe så sprøtt kunne skje. Den andre bad trippen min må nokk hatt vært den værste. Starta med at jeg hadde tatt noen glass vin, så tokk jeg 2 dropp med mephedrone på 200mg vær, for så å ta 15mg 2c-e nasalt.

Etter å ha inntatt 2c-e`en å fått effekt var jeg veldig sikker på at jeg hadde funnet en veldig bra kombo. Ting var som det pleide å være når jeg var på tripp de første 2 timene. Plutselig så snudde hele trippen seg, jeg begynte å tenke usammenhengende tanker om at alt var fælt, å som jeg hadde lest før på internett om at viss du fikk en badtripp skulle du bare slappe av å tenke på noe annet eller gå deg en tur eller noe sånt. Ingen ting funka å jeg ble bare mer og mer redd, jeg hadde dette fryktelige ubehaget, både psykisk og fysisk, kan beskrive det som en smerte, det føltes ut som 1000 sverd hadde blitt stukket igjennom bevisstheten og kroppen min, jeg var sikker på at jeg skulle dø.

Jeg hadde aldri vært så redd i hele mitt liv, å når jeg tenker tilbake på den dagen jeg satt der å hadde det så jævlig, så er jeg sikker på at hadde jeg vært i den tilstanden igjen så ville jeg heller sett mamma, pappa og alle vennene mine dø tusen ganger bare for å slippe det, for så jævlig var det!

Nå i ettertid har jeg begynte å sammenligne badtripps og panikk angst anfall, som jeg begge har opplevd, å jeg synes det er nesten nøyaktig likt viss jeg ser bort ifra visuals som man får når man turer.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Om man passer på å ha set=harmonisk til sins, setting= gode venner, rolig (helst i naturen), uten mas og kjas, samt holder seg unna ukritisk cannabis-røyking - så tror jeg flesteparten av disse bad-tripsa kunne vært unngått.

Ikke for det. Før eller siden - om man tar psykedlika ofte, øker sannsynligheten ganske markant for å støte på en badtripp.

HAr du gjort deg noen tanker om hvorfor du fikk badtrip? Tror du ikke at f.eks å ta psykedelika i smånervøs tilstand øker sjangsen for badtripp? Eller tenker du at du i alle tilfellene over her har hatt optimal set/setting og at du bare var uheldig?
Vis hele sitatet...
Disse bad tripsa hadde ikke nødvendigvis vært unngått, og det trenger heller ikke ha noen sammenheng med hyppighet. Vi har alle sider ved oss som kan være ukomfortable å møte. Disse sidene kan manifestere seg selv på forskjellige vis, under forskjellige omstendigheter og kan bli utløst av forskjellige årsaker, og under psykedeliske stoffer kan slike sider lettere komme fram og være dominerende. Selv om set og setting er så optimalt det kan bli, så har du ingen garanti for at du ikke vil kunne havne et kjipt sted.

Hvis man tror at psykedelika bare skal være en dans på røde roser og regelrett plankekjøring, så har man virkelig misset ut. Det blir det samme som å si at livet bare skal være en dans på røde roser, mens man helt ignorerer kontrasten som er like gyldig og viktig å få med seg på reisen. Psykedelika er jo trossalt svært relatert til livet ^^

Men det er klart, visse ting øker sjansen for vanskelige opplevelser. Men hvorfor unngå de til enhver pris? Man kan potensielt lære en hel del og komme ut av det igjen med bedre selvinnsikt i spesifikke områder i livet sitt. Det er ikke sikkert settingen i seg selv var noe ille heller, men at det var noe underliggende i en selv som utløste en gitt reaksjon. Psykedelika setter opp det emosjonelle spekteret en hel del, så det er mye rart som kan skje.

Bra tråd Rottegift

En annen ting som er verdt å nevne: Alt dette avhenger jo også litt av hva man ønsker å oppnå med bruken sin. Vi er alle på forskjellige veier, og i noen sammenhenger vil det være mest gunstig å ha en slik setting du nevner Bearass, men i andre sammenhenger så kan det faktisk være ønskelig å begi seg ut på en trip i andre situasjoner.
Sist endret av Sky; 26. april 2010 kl. 21:02.
En jævlig god tråd må jeg si. Jeg likte det du skrev veldig godt.

Jeg har erfart at cannabis ofte gjør vondt verre når man først begynner å miste kontrollen.
er vel individuelt om det roer deg ned, eller gir deg mer mindfuck.
I stedet for å bare la mitt bidrag til tråden være en kritikk av trådstarter, så tenkte jeg å dele mine erfaringer med hvordan man unngår noia og bading. Jeg har riktignok ikke på langt nær like mange turer under beltet som Rottegift, men til gjengjeld har jeg aldri opplevd å ha en dårlig opplevelse på psykedelika. Det skal dermed ikke sies at jeg aldri har opplevd vanskeligheter når jeg har turet, men fordi jeg alltid har tatt mine forhåndsregler så har de alltid løst seg uten å gi meg noen varige mén.

Min gylne regel er rett og slett: Ikke ta et hallusinogen på et sted du ikke ville kost deg edru. Det betyr at hver gang jeg turer så er det sammen med gode venner på fine steder. En hyttetur, eller en konsert for eksempel. Hallusinogenene blir da brukt til å forsterke noe som allerede er en fin opplevelse og det gjør det meget lite sannsynlig at du får en dårlig tur.

En annen ting som er veldig viktig å huske på er, kjenn de du turer med. Det er mange som får noia fordi de er redd for å oppføre seg dumt, si noe upassende, kanskje kaste opp eller rett og slett bli så virkelighetsfjerne at de mister kontrollen over seg selv. For meg er det veldig viktig at når en gruppe mennesker turer sammen, så er det en enighet om at uansett hva man gjør når man er påvirka, så blir man ikke dømt for det. Det gir en flott åpenhet når man klarer å gi slipp på de sosiale fobiene og bare slipper seg helt løs. Samtidig gir det rom for at hvis en person føler at han sliter, så kan han snakke med de andre uten at han føler at det blir en nedtur for gruppa, noe jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i. Den følelsen av håpløshet når du sliter under en trip, men ikke tør å si noe fordi du er redd for å ødelegge for de andre.

Det er også viktig å ha lest om stoffet du inntar. Du må være informert om mulige bivirkninger, men mest av alt må du ha en fullstendig overbevisning om at den mengden du har tatt, ikke kan skade deg fysisk. Det betyr også at du må bruke en ordentlig vekt, spesielt når det gjelder de syntetiske fenetylaminene og tryptaminene som er så populære nå for tiden. Vær sikker på din dosering. Det å ture kan gi deg mange rare følelser, noen ubehagelige, og det er mange som klarer å overbevise seg selv om at de har inntatt en farlig dose, selv om det ikke er tilfelle. Hvis man har undersøkt på forhånd, og vet hundre prosent at denne dosen ikke er farlig for kroppen er det mye enklere å avfeie de litt ubehagelige følelsene i kroppen.

Man må også være klar mentalt for å ture selvfølgelig. Du burde være på et sted i din livssituasjon hvor du føler deg trygg på deg selv og omstendighetene. Om du sliter fordi du nettopp har slått opp med kjæresten, eller kanskje noen i familien din er syke så burde du absolutt ikke ture. Dette er tanker som veldig lett kan dominere sinnet ditt og føre til veldig negative tankekjør. Det er veldig vanlig å være nervøs foran en tur, det er tross alt sinnet ditt du leker med, og da trenger du ikke å ha masse andre bekymringer samtidig.

Det er veldig mange andre ting som spiller inn selvfølgelig, og en del man må lære på egenhånd. Etter at man har turet et par ganger så blir det enklere å styre unna fallgruvene samtidig som man lettere kan oppnå de gode øyeblikkene.
Her er det ganske mange bad trips! Hvor mange ganger har du hatt gode tripper i forhold til bad trips egentlig?
Sitat av Sky Vis innlegg
Disse bad tripsa hadde ikke nødvendigvis vært unngått, og det trenger heller ikke ha noen sammenheng med hyppighet. Vi har alle sider ved oss som kan være ukomfortable å møte. Disse sidene kan manifestere seg selv på forskjellige vis, under forskjellige omstendigheter og kan bli utløst av forskjellige årsaker, og under psykedeliske stoffer kan slike sider lettere komme fram og være dominerende. Selv om set og setting er så optimalt det kan bli, så har du ingen garanti for at du ikke vil kunne havne et kjipt sted.

Hvis man tror at psykedelika bare skal være en dans på røde roser og regelrett plankekjøring, så har man virkelig misset ut. Det blir det samme som å si at livet bare skal være en dans på røde roser, mens man helt ignorerer kontrasten som er like gyldig og viktig å få med seg på reisen. Psykedelika er jo trossalt svært relatert til livet ^^

Men det er klart, visse ting øker sjansen for vanskelige opplevelser. Men hvorfor unngå de til enhver pris? Man kan potensielt lære en hel del og komme ut av det igjen med bedre selvinnsikt i spesifikke områder i livet sitt. Det er ikke sikkert settingen i seg selv var noe ille heller, men at det var noe underliggende i en selv som utløste en gitt reaksjon. Psykedelika setter opp det emosjonelle spekteret en hel del, så det er mye rart som kan skje.

Bra tråd Rottegift

En annen ting som er verdt å nevne: Alt dette avhenger jo også litt av hva man ønsker å oppnå med bruken sin. Vi er alle på forskjellige veier, og i noen sammenhenger vil det være mest gunstig å ha en slik setting du nevner Bearass, men i andre sammenhenger så kan det faktisk være ønskelig å begi seg ut på en trip i andre situasjoner.
Vis hele sitatet...
Etter å ha lest dette føler jeg kanskje at jeg burde klargjøre mine meninger.

Om Bad-trippsa til Rottegift kunne vært unngått vil jeg ikke spekulere i. Men jeg spør meg hva han mener selv. Det kunne vært interresant å ha hørt hans egne refleksjoner.

Ellers er det jo slik at etterhvert som man tripper mer i mengde og hyppighet så øker sjangsen for at man før eller siden går på en bad-tripp. Man har ingen garanti for at man ikke havner på galt sted selv om set og setting er optimalt - men sannsynligheten for at det skal skje er betraktelig lavere om man sørger for optimal set og setting. Samtlig forskning - spesiellt LSD forskningen på 60 tallet peker på at set og setting er essensiellt for å unngå traumatiske opplevelser.

En psykedelisk opplevelse er en reise i en selv inn i det ubevisste og gjennom et spekter av følelser. Jeg er helt enig med deg SKY at målet slettes ikke er å utelukke ens eget mørke og bare trakte etter f.eks euforiske følelser. Psykedelika er potensiellt et møte med en selv i sannhet. Ofte kan det være mere lærerikt å møte mørkere sider av selv som man vanligvis fornekter.

Ellers vil jeg påpeke at en vanskelig og utfordrende opplevelse i mitt vokabular ikke er det samme som en badtripp. I en badtripp er man ute av stand til å kunne håndtere vanskelige og utfordrende opplevelser. Har man optimal set og setting vil en vanskelig opplevelse være en mulighet for personlig vekst. Man kan møte vanskelige følelser eller fortrengte traumer og disse kan bli forløst. I en badtripp (i mitt vokabular) er man stucked i de samme følelsene og traumene - uten kapasitet til å bearbeide eller forløse dem. Dette kan føre til større problemer enn det man hadde før man tok trippen.

Potensiale for forløsning og sunn bearbeiding mener jeg er mindre forutsigbar og meget vanskeligere under en traumatiserende bad-tripp.

Selv om jeg ikke skal fornekte at en bad-tripp der alt går galt kan være en lærerik opplevelse. Dette forutsetter at man er en oppegående person som evner å bearbeide en traumatiserende opplevelse som en bad-tripp kan være på en tilfredstillende måte.
Gjest
Trådstarter
Sitat av Bearass Vis innlegg
Om Bad-trippsa til Rottegift kunne vært unngått vil jeg ikke spekulere i. Men jeg spør meg hva han mener selv. Det kunne vært interresant å ha hørt hans egne refleksjoner.
Vis hele sitatet...
Jess, det er akkurat det jeg vil få frem her. Noen av disse dårlige utfallene kunne vært unngått ved å gjøre det riktig, noe jeg måtte lære på den harde måten. Andre av dem er rett og slett fordi psyken ikke taklet det den kom over, noe man lærer seg til etterhvert i sin personlige utvikling. Alle kan oppleve dette, i alle livssituasjoner og dagsformer. Innimellom har man uflaks og kommer utfor en situasjon man ikke hadde ventet som kanskje ikke er så hyggelig allikevel, det kan faktisk være umulig å spå på forhånd. Det er SÅ mye ved disse stoffene her at man rett og slett bare må lære det av erfaring, noe som gjør det hele mye mer spennende for min del.

Den 2C-B-turen som nesten flippet meg rundt er kanskje noe av det beste som har skjedd meg i livet med tanke på psykisk styrke. Jeg er nå i etterkant langt mer "grounded" enn jeg var før, og detter ikke like lett utenfor virkelighetsoppfatningen min.

Jeg er ikke ute etter å ha gode turer - jeg er ute etter å ha lærerike turer som pusher grensene mine. Det krever av og til litt heltemot. Jeg er rett og slett ikke redd for badtrips på den samme måten som mange andre, og da jeg har vært det har jeg ønsket å overkomme det. Jeg er dog litt tøff i trynet og uforsiktig innimellom. Jeg forventer ikke akkurat noen sympati om det går galt, for jeg sitter ene og alene på det ansvaret her selv og har kommet bra utav det de fleste gangene. Jeg vet at jeg ikke er immun mot å tørne, jeg må bare påpeke hva statistikken tilsier når det kommer til mine opplevelser... Jeg har mye annen sprø livserfaring utenom alt det her også som spiller en stor rolle i hvordan ting har gått.

Sky, som kjenner meg relativt godt, beskriver egentlig tankegangen min angående psykedelika utrolig bra. Dette er helt og holdent mitt "spor" innenfor det å være psykonaut, og jeg har ingen kvaler for å hive meg ut i en tripp i en ukjent og utrygg situasjon ennå en gang igjen dog, det skal sies, at jeg vet bedre nå hvilken form jeg må være i for å tåle det, i motsetning til før, hvor jeg bare kunne hoppe i det og håpe på det beste.

Det å trippe i naturen med god setting er, at best, en romantisering etter min mening og et desperat forsøk på å være kirkegutt og holy moly. Naturtripper er kanskje de beste trippene man kan ha, men det å snevre ned opplevelsesspekteret sitt såpass vil redusere mengden lærdom man tar med seg fra psykedelika. Det samme mener jeg gjelder å lage en så optimal setting at man ikke kan få dårlige vibber. For å si det på en måte som høres litt simpel ut; Jeg svelger bare unna og åpner meg for opplevelsen og godtar det jeg får servert... Så spiser jeg middagen og blir mett, så venter jeg til jeg blir sulten igjen, også er det på'n igjen... (men det kan nevnes at spiser jeg sopp så rydder jeg alltid kåken først, osv osv, jeg har mine ritualer...)

*Noe rotete innlegg i de sene nattestimer, håper det henger sammen ellers skriver jeg på nytt i morgen *

Scabby_Gabby: Nei, det var ikke spesielt lurt av meg det der på tross av det ble jeg allikevel mye mer bevisst over min egen livssituasjon i øyeblikket, og motivert til å gjøre noe med det.

Saape: 90% gode sikkert. Dette er bare en snau brøkdel av alle mine tripper...

Sitat av UncleAndy Vis innlegg
En jævlig god tråd må jeg si. Jeg likte det du skrev veldig godt.

Jeg har erfart at cannabis ofte gjør vondt verre når man først begynner å miste kontrollen.
er vel individuelt om det roer deg ned, eller gir deg mer mindfuck.
Vis hele sitatet...
Cannabis er stort sett det som fører til en badtrip i utgangspunktet... Det har kun en gang gått dårlig for meg uten cannabis, og det var den gangen på syre da jeg ennå slet med etterdønningene av den værste turen.

Generelt sett forsterker det trippen; gjør godt bedre og vondt værre. Kan flippe godt om til vondt.
Sist endret av meitemark; 6. mars 2022 kl. 04:21.
Sitat av Rottegift Vis innlegg
Det å trippe i naturen med god setting er, at best, en romantisering etter min mening og et desperat forsøk på å være kirkegutt og holy moly. Naturtripper er kanskje de beste trippene man kan ha, men det å snevre ned opplevelsesspekteret sitt såpass vil redusere mengden lærdom man tar med seg fra psykedelika. Det samme mener jeg gjelder å lage en så optimal setting at man ikke kan få dårlige vibber. For å si det på en måte som høres litt simpel ut; Jeg svelger bare unna og åpner meg for opplevelsen og godtar det jeg får servert... Så spiser jeg middagen og blir mett, så venter jeg til jeg blir sulten igjen, også er det på'n igjen... (men det kan nevnes at spiser jeg sopp så rydder jeg alltid kåken først, osv osv, jeg har mine ritualer...)
Vis hele sitatet...
Må glise i skjegget av denne innstillingen - og det er sagtens ikke rart at du får deg en på trynet en gang i blant. Men så sier du at du ikke har noe mot det selv heller, og at dette uvørne forholdet til psykedelika er ditt "spor". Fett nok. Selv om denne form for uvøren psykedelika eksperimentering er noe jeg aldri ville ha anbefalt.

Det virker på meg som om psykedlika i din verden har meget mye med hva slags ytre utfordringer du møter når du er på tur. Slik jeg forstår deg virker det som at du synes å sette seg selv i utfordrende situasjoner med dårlige vibber e.l. er hva du drar "lærdom av". Litt som "the acid test" på 60 tallet.

En tripp i naturen er "et desperat forsøk på å være kirkegutt og holy moly". Skjønner ikke helt hva du mener med dette. Men jeg tolker deg dithen at å trippe i en rolig setting som f.eks naturen er noe som du mener reduserer lærdom man kan trekke fra psykedelika.

Her virker du å utelukke at psykedelikas potensiale først og fremst er en indre greie. Om man er veldig "utover-rettet" på psykedelika så mener jeg det er minimalt man får ut av det. Det er dem som f.eks tar psykedelika og utelukkende konsentrerer seg om hva som er utenfor en selv, ser på film eller vaser rundt i byen etc. kan sikkert være gøy - men potensiale for indre vekst er etter min mening minimal.

Indre vekst kommer ved å vende seg innover. Det være om man sitter med bind for øynene i et stille rom eller om man er i naturen - det har igrunnen ikke så mye å si. Men om man skal vende seg innover så er det essensiellt med en setting som ikke er forstyrrende. Det blir litt som meditasjon. Skal man meditere, og få noe ut av det - så krever det lite forstyrrende og støttende omgivelser. Et møte med en selv trenger slettes ikke å være fri fra utfordringer. Snarere tvert imot.

Jeg skal ikke utelukke at din tilsynelatende "gi faen" holdning til set og setting kan ha gitt deg visse lærdommer.

Men at å vende seg innover på en sted med lite forstyrrende elementer er så begredelig kjedelig og uten at det evner for lærdom og innsikt sier jeg meg sterkt uenig i.

I fare for å bli misforstått føler jeg for å legge til at "heltemot" er en egenskap en psykonaut bør ha. Å "ta det som måtte komme" er selvsagt også av det gode. Å ikke være redd for badtripps kan være positivt i den forstand at det minsker sannysnligheten for "total freak out" om ting skulle skli helt ut.

Det jeg stiller meg skeptisk til er forestillinger som at utfordringene må komme fra noe utenfor deg selv - eller at f.eks utfordringen er å takle noe overveldende i en i utganspunktet skjør tilstand der man ikke er sterk nok, balansert nok til å kunne takle det.

Kjør på med en McKenna dosering av Sopp, eller 600 mcg syre i et mørkt rom. Jeg lover deg at opplevelsen vil være utfordrende og lærerik nok. - Det trengs "heltemot" for å kunne åpne seg for en slik opplevelse.. Og om man vil ungå å slite med skjør psyke og havne på viddene - trengs også optimalt set og setting.
Gjest
Trådstarter
Jeg er ikke avhengig av stimuli utenifra, snarere tvert imot, favoritt-trippene mine er introspektive (evt. gruppetripper), MEN jeg låser meg ikke til de opplevelsene alene. Gi faen i set og setting gjør jeg heller ikke, jeg tar alltid i betraktning hva som kommer til å hende på et eller annet nivå selv om jeg går ut i en setting jeg ikke kommer til å ha full kontroll over.

Alt som kommer inn utenifra trigger en intern tankebane, så dette er forsåvidt bare en intensifisering av hva som allerede foregår der. Mange av disse eksterne trippene er gjerne mer psykologiske, men ender ofte opp med at tankene kjører hele løpet uansett. Spesielt om man er ute og opplever noe, og reiser hjem etterpå, redoserer og røyker en joint, slik jeg gjorde under attribueringstrippen min, for så å ligge seg ned i mørket og tenke videre på hva som ble opplevd.

Å trippe høy dose i et mørkt (eller så tilnærmet man kommer med utvidede pupiller med gjennomsiktige rullegardiner) er noe jeg gjør regelmessig. Jeg er enig i at disse trippene har sin helt særegne verdi.

Grunnen til at jeg fremstiller dette som litt "kirkegutt" er fordi jeg mener mange snevrer inn sin oppfattelse av hvor nyttig psykedelika kan være. Man skal liksom sitte seg ned og ha et "hellig" rituale for seg selv, ellers blir det "misbruk". Den tankegangen støtter jeg ikke over hodet ikke.

(dette gjelder alle dere andre også) Jeg er hellig når jeg driter, jeg er hellig når jeg danser, jeg har et rituale som involverer å lage middag. En av mine andre spirituelle ritualer er å stikke på raveparty. Når jeg trykker på dataen min om morran så kjenner jeg helligdommen freser igjennom fingeren i det jeg trykker på knappen. Det er også et rituale for meg å meditere, eller brygge te og invitere folk opp for å drikke den med meg mens vi filosoferer.

Man spør, "hvordan kan man ha en lærerik tur?" også får man som svar at man må sitte seg i et mørkt rom og spise mye sopp og passe på set og setting. Klart, man får gjerne veldig lærerike turer som tar en laaaangt inn i seg selv, og man kommer ut igjen healed, fresh og som et nytt menneske.

Inntil videre. Man har lært mye i løpet av disse turene, men det er noe som desverre er veldig lett å glemme. Da jeg røykte DMT, og etter diverse sopp og syreturer, har jeg hatt en afterglow-lignende tilstand hvor alt har vært gull og grønne skoger. Jeg har vært mer "zen" i etterkant, rett og slett. Folk har påpekt at jeg har vært hyggeligere, jeg har vært mer tilfreds med alt, også videre. Problemet er at disse tilstandene for min del blir veldig midlertidige. Jeg mener at det bare er en sneak-preview av hva man egentlig kan utvikle seg til - for meg, ihvertfall.

Så da må man gå i detalj. Tilbake til det hverdagslige. Man kan kanskje mene at jeg burde fordøyd trippene mine bedre, men jeg bruker allerede MYE tid på å gjøre dette. Og jeg synes det kan bli litt for mye teori fremfor praksis. Denne personlige utviklingen er lang og hard, og kan ikke bare komme servert uten å virkelig kjøre hele løpet ved å gå i detalj. Derfor liker jeg å integrere hverdagslighet i trippene mine fra starten av. Kanskje ikke direkte hverdagslighet, men et bredere spekter av ting som er normalt å oppleve i livet. Jeg opplever at jeg får en bredere integrering av trippene mine hvis jeg gjør dette.

Jeg håper dere tar budskapet i denne teksten fremfor å kverulere på hva jeg skriver, for jeg er forferdelig flink til å skyte meg selv i foten når jeg skriver slikt på tross av at jeg egentlig er veldig klar over hva jeg prøver å formidle.
Sitat av Rottegift Vis innlegg
Jeg håper dere tar budskapet i denne teksten fremfor å kverulere på hva jeg skriver, for jeg er forferdelig flink til å skyte meg selv i foten når jeg skriver slikt på tross av at jeg egentlig er veldig klar over hva jeg prøver å formidle.
Vis hele sitatet...
Rottegift , føler for å komme med mine personlige syn på saken, prøver ikke å kverulere på hva du sier eller psykoanalysere deg så ikke ta det som kritikk, men vil bare komme med noen innspill da jeg syntes dette er forferdelig interessant å snakke om og setter pris på at andre skriver om det=)

Selvfølgelig er alt hellig, hvis noe er det.

Jeg personlig føler at kanskje det viktigste er hvilken hensikt man har med det, akkurat der og da når man velger å innta et psykedelisk stoff. Set og setting er selfølgelig veldig viktig, og jeg kan si meg enig med deg i at ingen har svaret på hvilken setting som er den ”beste” å innta psykedeliske stoffer i, det kommer jo helt ann på hvilken hensikt den individuelle bruker har med inntaket.

Angående det folk betegner som misbruk, tror jeg hensikten din avgjør om du ”misbruker” det eller ikke, jeg ville fks si at en som tar lsd bare for å ruse seg, feste, sjekke damer, etc ikke bruker stoffet for det det er ”ment” til å brukes til. Selvom ingen kan påberope seg å sitte på noe sannhet om hva det er ”ment” for.

Hvis hensikten din fks er å utføre et lite feltstudie i zenhandling og sosialpsykologi, og du velger å dra på raveparty eller andre ”hverdagslige” aktiviteter og oppholde deg med andre mennesker som ikke er på tur, er det klart at det kan gi en mange verdifulle innsikter. Disse innsiktene har ikke nødvendigvis noe mindre verdi enn noen av de innsiktene du får på en mer introspektiv tripp.

Jeg har forsåvidt gjort et par sånne feltstudier selv, men da med lave doseringer.

Derimot er min personlige mening at det likevel kanskje ikke er helt nødvendig å gjøre disse personlige psykologiske feltstudiene under inntak av psykedelika, da innsiktene man får, ofte er ting man helt fint kunne ha forstått i nykter tilstand. Hvis man riktignok har greid å integrere de innsiktene man har fått av de mer introspektive opplevelsene en har hatt.

Mye av hovedbuskapet føler jeg er at man må stoppe den indre dialogen, oppleve det personlige ubevisste, la egoet oppløses så man kan oppleve sin ”indre natur” , eller vår felles ”indre natur”, det kollektive ubevisste som jung kaller det.
Slike opplevelser fører til ”energiske” forandringer og gir dype innsikter som fører til nye perspektiver på det hverdagslige.

Og hvis hensikten ens er å stoppe den indre dialogen, så tror jeg rolige trygge omgivelser som innendørs eller ute i naturen et uforstyrret sted, egner seg mye bedre enn på raveparty eller midt i byen.
Både med tanke på dybden av opplevelsen og ens personlige trygghet. Da det ute blant vanlige mennekser er masse forstyrrelser som man alltid til en viss grad må forholde seg til, som fks tid, språk og hvordan man som person fremstår ovenfor andre, osv.
Alt dette gjør det vanskelig å stoppe den indre dialogen helt.

Og det er alltid en viss risko for at andre folk kan reagere negativt på deg som fks politi eller kjipe folk, som kan sette deg i en posisjon hvor du mister kontroll, som igjen kan føre til traumer i ettertid. Selvom man med stort sett klarer å unngå slikt, på mystisk vis. =)

Angående at man må gå i detalj med det hverdagslige og at opplevelsene man har bare er en sneak-preview på hva man kan utvikle seg til.

Her er jeg veldig enig, jeg føler også at uansett hvor mange innsikter man har og uansett hvor mye man vet i teorien, er det viktigste at man handler etter innsikten.
At man ikke får ”zen sykdommen” som det kalles, dvs at man har hatt opplevelser av opplysthet, men ikke lever et opplyst liv. Nettopp dette som er den vanskelige parten(men også den beste), og man slipper ikke unna den harde realitet , hvor man faktisk må jobbe hardt for framgang. (det er ikke dermed sagt at man ikke jobber hardt når man er på tur).

Men man kan også under inntak av psykedelika oppleve ”energiske” sensasjoner og forandringer som tilsynelatende foregår i den fysiske kroppen, eller i det minste påvirker den, men som vi foreløpig ikke vet så mye om hva er eller kan bevise noe om.
Disse energiene minner mistenkelig mye om de framstillingene kineserne, japanere og inderne har av fenomener som chi, ki , prana, shakti og chakrasystemet, dantian, meridianer etc.

Mine personlige opplevelser av dette, tilsier at disse tilsynelatende ”energiske” forandringene som man utsettes for(uansett om de er et mentalt, fysisk eller ”åndelig” fenomen) når man turer, bla gjør deg i stand til å være klar over disse ”energiene” til vanlig og hjelper deg også å bli bevisst på hvordan du kan bruke de. Selvom psykedelika kanskje er en snarvei til å bli bevisst disse tingene, må dette også jobbes med i normaltilstand.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av Rottegift Vis innlegg
--
Observasjon #3 - "Døde kropper over alt"
Stoff: LSD
Mengde: Ukjent
Set: Ukjent
Setting: Midt i Bergen

Denne siste slenger jeg med for å statere et eksempel på hvordan visuelle ting kan freake deg ut på psykedelika. Jeg ble fortalt av en venninne om en kamerat av henne som hadde vært på syre. Da han gikk inn på Torgallmenningen i Bergen var hele plassen dekket av lik, slaktet, oppraspet og hengt over alt. Det hele endte med at han valset rundt i denne i trippen med noia til syren gav slipp og så døde ting over alt.
Vis hele sitatet...
Det der minnet meg på en opplevelse en venninne av meg hadde... Men det er utrolig merkelig, siden hun bare hadde intatt alkohol og cannabis.
Hun hadde drukket ganske mye, og tatt noen ganske heftige trekk senere. Plutselig hadde hun låst seg inne på do så jeg prøvde å få kontakt med henne. Etterhvert hørte jeg noen svake lyder, og plutselig sa hun "jeg ser at du dør". Jeg brukte hvertfall 2-3 timer på å stå utenfor døra og prøve å få henne til å låse opp og roe henne ned med at hun bare hadde fått i seg for mye, det går over, alle opplever å bæde osv, og til slutt låste hun heldigvis opp. Hun krampegråt en god stund og var overlykkelig over at jeg ikke var død, før hun fortalte meg hva hun hadde opplevd;
Hun hadde vært helt normal, bare veldig full og fjern, ikke noe noia eller lignende. Så hadde hun gått på do for å sette en spenne i håret, og sett seg selv i speilet. Hun sa hun hadde blitt sugd inn i sine egne pupiller og kommet til et helt annet sted, og alt hadde vært helt realistisk. Hun hadde vasset i døde kropper, avrevne lemmer og blod, og stått over meg og sett at jeg lå der død. Jeg er veldig sikker på at hun ikke løy, for hun satt i flere timer etterpå og ga meg en utrolig detaljert forklaring på trippen.

Hun er ikke akkurat uerfaren heller, røyka i 2-3 år og er ikke den som tåler minst alkohol. Noen som har opplevd noe lignende?