Hei, har lest og følgt med på forumet i lengre tid og dette er mitt jomfruinnlegg.

Har rusproblemer (hovedsaklig piller), brukte mye amf & cola før, røyka hasj daglig siden -98 fram til slutten av sept. d.å.
Har også brukt min dose av andre ting, xtc, lsd, mush...ALDRI brukt sprøyter eller hero lign.preps.

Grunnen til at jeg begynte å knaske piller va for 6år siden da en nabo av meg hadde nærmest "ubegrensa" tilgang til rivotrilglass, og jeg fikk disse utrolig billig... "jobben" min som gikk mye ut på å reise for så å hjemvende med div. i sekken, tok på nervene etterhvert som bagasjen hjem ble større å større. og med 3-4 rivoer innadbords så gjorde det jobben mye lettere.
Jeg ble mer og mer glad i disse pillene og begynte å spise de daglig.
I de siste årene har jeg derimot tatt 1-2 piller pr.dag, selvmedisinering som jeg så fint kaller d

Idag ANGRER jeg meg ihjel på dette!!! Som sagt så slutta jeg å røyke for noen mnd siden, og har siden ikke rørt ei pipe. Jeg bestemte meg også for å kutte ut pillene den dagen, og var i ett helvete den første mnd.
Røykinga var det ikke problemer med å slutte, da jeg var så lei av å konstant måtte ha meg ett trekk for å roe meg ned, få slutt på spinninga i hodet og få ro i kroppen...
Dårlig søvn, heftige mareritt og endel svetting var vel eneste ubehaget jeg slet med, men jeg var så bestemt på å slutte at jeg ikke tenkte på hasjen. Tror mye der ligger psykisk, tenker du på at du vil ha deg ett puff konstant så er det nok også vanskelig å slutte, har du derimot andre ting å tenke på så går det over av seg selv...Min erfaring ihvertfall

Det jeg sliter med nå er ett angsthelvete uten like.
Jeg tørr såvidt snakke med andre personer, tenker konstant over hva jeg skal gjøre når jeg evnt kommer i snakk med personer. Ringer tlf så stikker det i hele kroppen/magen og jeg sliter max med å føre en samtale, ordene kommer liksom ikke ut. Om jeg vet jeg ska i samtale med folk så tenker jeg hele tiden på hva jeg skal si, så om det kommer noe som jeg må ta spontant sitter jeg bare å sier ja/nei/eller nikker... Føler også jeg mumler mye når jeg snakker.

Jeg har som sagt kommet meg over abstinensene fra pillene, men når jeg MÅ ut å gjøre noe sosialt så har jeg alltid noe liggende, jeg kan ta en rivotril f.eks mandag om jeg skal på møte, eller noe på jobben som gjør at jeg vet jeg må kommunisere mye med folk. Da er jeg også rimelig fin tirsdag, onsdagskveld kommer angsten snikende.
Kan gå uker uten at jeg tar noe som helst så jeg vet at jeg kan dosere meg selv ganske begrenset og som sagt bruker jeg kun pillene til nøds.
Vet selvfølgelig at dette ikke er noe løsning i det lange løp, jeg har vært i kontakt med flere psykologer, men alle vil ha meg på lykkepiller, lagratril o.l

Hva mener dere om denne selvdoseringen min??? Så lenge jeg klarer å begrense meg til dette lille forbruket som jeg nå har, og knasker så sjeldent at abstinensene ikke kommer, tror dere jeg kan fortsette dette eller må jeg ta psykologene på ordet å begynne med div preparater som jeg må gå på daglig, muligens resten av livet???
Angsten kan jeg leve med, og har en viss tro på at jeg kan bearbeide den av meg over litt tid. Trener 5dager i uken, er i jobb, så prøver å gjøre ting som folk anbefaler, men utenom dette så benytter jeg mye tid hjemme alene.

sikkert mye rot her, og dette innlegget har virkelig tatt meg tid å formulere på best mulig måte

Har selv fått flere forskjellige antidepp av lege/psykiatere - personlig synes jeg ikke det virker i det hele tatt, sitter hele tiden med følelsen av at alt er falskt.

har også brukt diverse ting for selvmedisinering ettersom jeg har en endeløs uro.. også kalt adhd. men fungerer helt klart best som nykter.. er nok bare å bite i det sure eplet her å svette av seg pillebruken.. ta deg en lengre ferie?

selv skrev jeg dagbok når jeg kuttet ut ting å tang - å det var morro å lese ett halvt år etterpå for å si det sånn. utifra beskrivelsen din fungerer du jo ganske bra.. bare det at du trener i seg selv bør være nok for å drepe en del av abstinensene.

Grunnen til at jeg ikke vil ha antidepressiva er fordi jeg en stund gikk på disse.
Jeg var sløv og hjernen fungerte ikke i det hele tatt. Dette er mange år siden og husker ikke navnet på pillene, mn etter en mnd så sluttet jeg å ta de å ble da veldig depressiv, slet en stund med selvmordstanker o.l.
Jeg har noen kamerater som går på div. c-prep og når jeg ser på hvordan de er blitt så frister det overhodet ikke å begynne på sånn igjen. Det virker som om når du først har begynt på antidepressiva så spytter legen ut det mer og mer til deg etterhvert. Ihvertfall virker det sånn i mine øyne.

jassågitt : Jeg sliter ikke med abstinenser fra pillene lengre, de jeg tar, tar jeg veldig sjelden, kun når jeg virkelig må noe som krever mye av meg sosialt. Jeg kan fint gå på familiebesøk f.eks, men da sliter jeg med svetting, tankekjør, tunnelsyn o.l som kommer. Men dette er noe jeg klarer å leve med. Det er når det virkelig trengs jeg tyr til en rivotril eller to.
Noen sier til meg at jeg har angst for angsten, da jeg kan sitte hjemme dagen før å få angst å tankehelvete for ting som jeg vet jeg skal gjøre dagen etter f.eks.

Å gå til legen å få valium/sobril tror jeg heller ikke er noe valg, da jeg føler risikoen for å bli avhengig av disse er stor om jeg får de fast av legen min.

Jeg får vel prøve å slite meg mer ut i sosiale samenkomster, selv om jeg ofte blir sittende med tankekjør og føler meg "dum" siden jeg er så stille og sier svært lite, og kommer med rimelig dårlig konstruktive samtaler... Men det er vel gjerne dette som er veien å gå, selv om jeg muligens kommer til å kjøre dette løpet som jeg kjører en stund til...dessverre...

Hvis du klarer å begrense en egen medisinering, må du vel klare å begrense bruken av legemidler du får av legen?

Både diazepam(Valium), oxazepam(Sobril) og klonazepam(Rivotril) er benzodiazepiner med omtrent samme avhengighetspotensial, toleranseoppbygging og abstinenser.

i utgangspunktet, ja!
Men det er lett å bli påvirket av leger som gjerne mener noe annet.
Men jeg vet hvordan det er å være avhengig og det har jeg veldig liten lyst til å bli igjen, så jeg burde kanskje oppsøke han å få dette på resept. Så slipper jeg å oppsøke folk å handle illegalt også. Vet jo aldri om jeg plutselig av en eller annen grunn blir nødt til å ta urinprøve elno.... da har jeg ihvertfall mitt på det rene...

spiser selv 20valium om dagen og historien min ligner veldig din men nå er jeg på speed igjen og er fornøyd men piller i tillegg bare mindre

Hvis du føler du har kontroll over rivo forbruket ditt, og du ikke får noen abstinenser hvis du slutter cold turkey, er du ikke fysisk avhengig. Så hvis du absolutt må så kan det hjelpe deg med en rivo i ekstreme situasjoner. Bare pass på så du ikke blir fysisk avhengig igjen!

Jeg vil også anbefale gestaltterapi, en gren innen psykologi. Du kan lese mer om det her; http://no.wikipedia.org/wiki/Gestaltterapi Det har ihvertfall hjulpet meg når det gjelder min sosiale angst, det føles alltid godt å få snakket ut om sine problemer. Gestaltterapeuter pusher heller ikke piller for legemiddelindustrien.

Når det gjelder din skepsis til SSRI's, antidepprisiva, så deler jeg den med deg. Prøvde Cipralex i litt over en mnd, lenge nok for effektene til å slå inn, og jeg likte bivirkningene veldig dårlig. Det var som om jeg ikke følte noe som helst, brrr, til og med en orgasme var følelsesløs, og det var da jeg fant ut at jeg ikke ville være noe følelsesløst menneske uten mulighet til å nyte en orgasme.. Det kan selvfølgelig være at jeg var uheldig eller reagerte rart på dem, men SSRI's var virkelig ikke noe for meg.

Det jeg vil anbefale deg er det vanlige, noen fysiske aktiviteter som du liker, press deg selv ut i sosiale situasjoner(uansett hvor vanskelig det er så må du virkelig stå på her), spis sunt og ta kontakt med fastlegen din. Kanskje dere kan komme fram til en nedtrappingsplan eller han kan hjelpe deg på en annen måte, du må ikke gjøre eller ta medisinen han gir deg hvis du føler det ikke passer deg. Anbefaler også sterkt at du går i terapi, personlig favoritt gestaltterapi.

Lykke til, og stå på uansett hvor vanskelig ting er!

kommer kramper etter aggresjon og uro og har ikke prøvd værra abstinensner enn kramper og anfall på nedtrapping men du kutter ikke fra 20 til 1-2 om dagen er uforsvarlig og det var en psykiater enig i.

men er det fare for abcess eller koldbrann ved feil stikk?

Heisann!

Jeg bare lurer; Har en 25mg's sobril delestrek? Hvor mange milligram er i såfall den bittelille sobrilen på som ikke har delestrek?

Tror den uten delestrek er 10 mg. Bruker litt av de av og til.

Ok, takk murmade. Ble fortalt det var 25 mg's, men begynte å tvile litt når jeg så hvor liten den var + at jeg så en type sobril på google med delestrek. Har vært borti 25mg's før, men ekke så lett å huske hvordan alle pillene man har vært borti så ut.

Pidget: Finner ikke sobril der i det hele tatt

De er forresten merket SR med en strek over og under bokstavene

Jeg spurte bare om noen visste hvor mange milligram denne typen sobril hadde, men creds til deg

Fikk noen stykk for å kjøre en kompis et sted.

Ja, en funker som bare det Hang nøkkelknipet mitt på klesknaggen der jeg pleier å henge jakka, tok med meg en vedkubbe på badet etc. Man blir jo helt surrete av disse benzoene hehe. Dette av bare et par stk.

Og ja, jeg tror kanskje disse 25mg'sa er de minste av de tre styrkene. Mener å huske at de som det står SB på er en del tykkere og har større diameter.

Rivotril kontra blå roche valium??? Omtrent det samme hvis man tenke på medisin nu å da heller?

Nei, dette er Helt (!) 2 forskjellige preparater!!
Kan ikke sammenlignes!

Og pass dere for "Blå Valium", -disse kommer som regel fra Thailand/Indionesia eller østblokk land, og en vet ALDRI hva de inneholder!!!
Tenker da ikke bare på styrken på Diazepam som kan variere fra 0-10mg, men alt det andre de putter i pillene, tilsettninger osv!

Ikke noe skjenne preik, men bare tenk på hva dere putter i dere...
-(snakker av dårlig erfaring..)

Ser ikke noe stor fare eller feil i at du tar noen rivotril når du virkelig "må" - når du har klart å begrense bruket fra daglig til kun en sjelden gang i blandt da det kreves ekstra fra deg. Da har du kontroll og etterhvert som tiden går vil du forhåpentligvis kunne klare deg i de situasjonene helt uten også. Men hold deg unna valiumen.

Litt offtopic men så noen nevnte dette på side 1: Forsåvidt blir man ikke avhengig av antidepressiva, og min erfaring med det endte veldig positivt. Det er som flere sier her at mange føler det er falskt og at man ofte får en slags "zombie" følelse, men dette kommer an på hvilken pille du får. Alle må finne sin egen individuelle "klikk". Etter fire år og tre forskjellige antidep fant jeg den som passet for meg og virkningen av den kunne ikke sammenlignes med noen av de andre - og hjalp meg til et mye bedre liv. Heller ikke noe problem å slutte på de. Det antidepressiva gjør er å tilføre hjernen den manglende serotoninen, og altså ikke "ekstra" serotonin som mange tror. Så når du har kommet over kneika og tilbake på normal serotoninskala er det ikke sånn at du kan knaske lykkepiller og gå rundt å bli avhengig av den "ekstra" gleden for den fins ikke. Antidep er et fint hjelpemiddel over kneika så lenge man er heldig å finner den som matcher seg selv. Om du blir zombie-like osv så bytt preparat etter maks 3 mnd.