Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  43 5521
Tenker på den vanlige mannen i gaten som leser partiprogrammer der hovedsakene deres står og hva de mener.

Det virker for meg den vanlige mannen i gaten ikke skjønner helt hva høyre og venstre sidene betyr.

For det å lese partiprogram og lese at dette partiet tar utdanning på alvor. "-Det er viktig for meg nå når jeg snart har skolebarn, så jeg stemmer dem"

Det at vi har ministre fra venstre i denne regjeringen viser bare på så åpent sosialdemokrati ikke fungerer.


Kan noen av dere fortelle hva dere mener høyrepolitikk sin grunnstein er og hva venstresiden sin er?
Sist endret av Naturgrønn; 23. august 2019 kl. 15:43.
Når jeg leser dette så er jeg ikke helt sikker på om du skjønner det, for å være ærlig.

Hva er det du stusser på her? At partier på begge sider er opptatt av skolepolitikk? Det er de selvsagt, da det er et viktig aspekt i de flestes liv. De har derimot litt ulikt syn på hva det er som er god skolepolitikk.

Eller stusser du på at et parti som heter venstre er med i en høyreregjering? Venstre er et gammelt partinavn, og det befinner seg ikke ute på venstreaksen.

Hva du mener med at det viser at sosialdemokratiet ikke fungerer, skjønner jeg ikke. Venstre er et sosialliberalt parti.

Som det relativt homogene samfunnet vi er så er det ikke enorm forskjell på blokkene, men djevelen ligger som kjent i detaljene. Uansett, ifølge Einar Førde (RIP) er vi alle sosialdemokrater.
Sist endret av *pi; 23. august 2019 kl. 15:51.
Jeg er ingen intellektuell. Ei heller er jeg så veldig intr. i Norsk politikk. Men jeg tror du misforstår meg litt, mulig min feil som formulerer feil. For jeg føler jeg alltid blir misforstått her. Det med Venstre som du sier, trekker jeg tilbake da du opplyste meg.

Men som du ser jeg skrev så snakker jeg om å skjønne GRUNNSTENEN i høyre politikk og venstre politikk er det jeg prøver å få fram at majoriteten ikke forstår men heller bare ser på parti programmet og stemmer etter det de er enig/intr. i og noe som har betydning for den enkeltpersonen/familien.

Det med skole,var bare et eksempel. Hovedsaker som utdanning, vei, barnehage osv osv osv er dem som kommer i partiprogrammene før valg.

Det jeg mener er at majoriteten ikke skjønner grunnstenen til H/V. Men bare stemmer på parti de er enig i iflg. ett lite hefte.

Ser man på USA så ser jo man forskjellen relativt ekstremt.

Men jeg vil høre hva vanlige karen her kan si om grunnen i høyrepolitikk.
Sist endret av Naturgrønn; 23. august 2019 kl. 17:51. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Personlig føler jeg meg trygg på at de aller fleste forstår at venstrepolitikk bygger på et sosialistisk/radikalt idegrunnlag, mens høyrepolitikk bygger på konservatisme.
Sitat av nehmZ Vis innlegg
Personlig føler jeg meg trygg på at de aller fleste forstår at venstrepolitikk bygger på et sosialistisk/radikalt idegrunnlag, mens høyrepolitikk bygger på konservatisme.
Vis hele sitatet...
Det er ikke så enkelt, men er en av de mange tingene. Den største forskjellen (enkelt forklart) er om man skal sette individet eller massene først. Altså at det du står mer på egne bein og det du høster er ditt. Motsatt er vel at man må bidra etter evne og mer tilhører fellesskapet. Du har konservative og liberale på begge sider.
Sitat av Naturgrønn Vis innlegg
Ser man på USA så ser jo man forskjellen relativt ekstremt.
Vis hele sitatet...
Er du sikker på at skilnaden er spesielt mykje meir ekstrem der, enn her? Det er to parti, og begge kjemper om sentrum, som er den store majoriteten. Klart, demokratane står klart til venstre for republikanarane, men samtidig er mange av dei mest åpenbare skiljelinjene ikkje tradisjonelle høgre-venstre-skiljelinjer; iallefall ikkje direkte.
Kjedelig Streiting™
Realist1's Avatar
Til tross for at jeg egentlig har et noenlunde greit innblikk, så kan jeg godt ta på meg rollen som dagens uvitende løk;

Jeg vet ikke hva venstre- og høyre-politikk innebærer. Kan noen på en nøytral måte redegjøre for hva det innebærer?
Sist endret av Realist1; 23. august 2019 kl. 18:34.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Er du sikker på at skilnaden er spesielt mykje meir ekstrem der, enn her? Det er to parti, og begge kjemper om sentrum, som er den store majoriteten. Klart, demokratane står klart til venstre for republikanarane, men samtidig er mange av dei mest åpenbare skiljelinjene ikkje tradisjonelle høgre-venstre-skiljelinjer; iallefall ikkje direkte.
Vis hele sitatet...
Det er en automatisk utvikling i et topartisystem, at de kun kjemper om velgermassen i midten. På hver sin side har de ingen (reell) konkurranse. Det er til en viss grad en utfordring med blokkdelingen i norsk politikk også, når sentrum er mer eller mindre dødt. Men her kan de store partiene likevel "blø" litt til småpartiene på sin side av gjerdet hvis de ikke viser (eller later som) at de har beholdt litt av sjela si.

Enig i at konservativ-radikal ikke er noe godt skille på høyre-venstre lenger. Synes likevel også det blir feil å si høyresiden er opptatt av enkeltmennesker og venstresiden av massene.
Å hindre at enkeltmennesker faller utenfor er definitivt rasjonalet bak venstresidepolitikk, og det var Erna som måtte komme opp med slagordet "mennesker, ikke millioner" for vise at høyresiden også hadde mennesker i fokus og ikke var et kaldt økonomiparti.

Man kan vel forenklet si at høyresiden vil gi mer frihet til enkeltmennesket, ved å skattlegge mindre og legge mindre føringer for valgene vi tar. Baksiden er da et mindre sikkerhetsnett den dagen valgene dine (eller tilfeldigheter) gjør deg ute av stand til å ta det ansvaret som følger med. Høyresiden har tro på at frie markeder regulerer seg best selv, uten mye innblanding fra staten. Venstresiden mener derimot at mer statlig innblanding trengs, for å sikre et visst nivå på de tjenestene som tilbys alle uansett betalingsevne. Et høyere skattenivå trengs for å lage et tettere sikkerhetsnett for de som faller utenfor, og brukes dessuten i større grad direkte til å utjevne forskjeller ved å skattlegge de rike mer enn de fattige. De forskjellene venstresiden vil redusere ses av høyresiden i større grad som rettferdige og dessuten nødvendige for at markedsmekanismene skal fungere.

Nå høres det nok litt satt på spissen ut, det er ingen realistiske maktpartier i Norge som ikke er for et relativt høyt skattenivå og en velferdsstat. Det er ikke kjempeforskjeller på Høyre og AP her, delvis av grunner nevnt over. Som sagt, vi er alle sosialdemokrater (enten vi liker det eller ikke).
Sist endret av *pi; 23. august 2019 kl. 19:39.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er en automatisk utvikling i et topartisystem, at de kun kjemper om velgermassen i midten. På hver sin side har de ingen (reell) konkurranse. Det er til en viss grad en utfordring med blokkdelingen i norsk politikk også, når sentrum er mer eller mindre dødt. Men her kan de store partiene likevel "blø" litt til småpartiene på sin side av gjerdet hvis de ikke viser (eller later som) at de har beholdt litt av sjela si.
Vis hele sitatet...
Utvilsomt. Det er ikkje overraskande at det skjer. I Noreg er imidlertid tendensen mindre, fordi ingen parti er så store at dei kan ignorere fløypartia, og fløypartia er store nok til å verte representerte. USA har eit valsystem der vinnaren får alt i mange instanser, som forsterker det. Vi kan t.d. sei med sikkerheit at å stemme på ein presidentkandidat som ikkje er frå GOP eller dems er bortkasta. Der er vi ikkje her på berget...
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Utvilsomt. Det er ikkje overraskande at det skjer. I Noreg er imidlertid tendensen mindre, fordi ingen parti er så store at dei kan ignorere fløypartia, og fløypartia er store nok til å verte representerte. USA har eit valsystem der vinnaren får alt i mange instanser, som forsterker det. Vi kan t.d. sei med sikkerheit at å stemme på ein presidentkandidat som ikkje er frå GOP eller dems er bortkasta. Der er vi ikkje her på berget...
Vis hele sitatet...
Nei, heldigvis ikke helt der. Men siden skillet har blitt så sementert og sentrum i praksis borte, så vet du at en stemme til KrF eller venstre er en stemme til en høyreregjering, og tilsvarende. Sånn var det ikke i samme grad før.
Sitat av *pi Vis innlegg
Nei, heldigvis ikke helt der. Men siden skillet har blitt så sementert og sentrum i praksis borte, så vet du at en stemme til KrF eller venstre er en stemme til en høyreregjering, og tilsvarende. Sånn var det ikke i samme grad før.
Vis hele sitatet...
Nei, men samtidig er det verdt å hugse på at regjeringa er eit resultat av partia som er i den, og kva saker dei meiner er viktig. Venstre er neppe fullt ut nøgde, men det er ikkje FRP heller, åpenbart. Så dei verkar modererande på kvarandre. Det at småparti har innflytelse påverkar totalen.

Til gjengjeld har dei amerikanske partia eit rimeleg stort internt demokrati, som ein ser i t.d. nominasjonsvalkampen, mellom venstresida i demokratane og høgresida i demokratane.

Det vert sikkert laga masteroppgåver om temaet, så eg har ikkje tenkt å prøve meg på djup politisk analyse her
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Til tross for at jeg egentlig har et noenlunde greit innblikk, så kan jeg godt ta på meg rollen som dagens uvitende løk;

Jeg vet ikke hva venstre- og høyre-politikk innebærer. Kan noen på en nøytral måte redegjøre for hva det innebærer?
Vis hele sitatet...
Venstresiden vil at man skal yte etter evne og få etter behov. Høyresiden vil at man skal yte over evne og krysse fingrene for at helsa holder.

Venstresiden vil at alle i samfunnet skal ha det godt, selv de som blir syke uten å kunne noe for det. Høyresiden driter i dette, så lenge noen ytterst få med enorme mengder makt og penger får enda mer.

Venstresiden er glade i biblioteker, grøntarealer, gratis sykehus og gode kulturtilbud. Høyresiden vil helst at det skal koste penger å gå i parken for å lese en bok, leid for penger på biblioteket.

Venstresiden ønsker mer demokrati. Høyresiden ønsker mer propaganda om hvor slemme venstresiden er.

Det var kanskje litt flåsete...

Men.

Høyrevridde er stort sett enten a) naive, eller b) egoistiske. De fleste hører til i gruppe a.
Sist endret av Jenkki; 23. august 2019 kl. 20:01.
Kjedelig Streiting™
Realist1's Avatar
Sitat av Jenkki Vis innlegg
Venstresiden vil at alle i samfunnet skal ha det godt[...]
Høyresiden driter i dette, så lenge noen ytterst få med enorme mengder makt og penger får enda mer.[...]
Venstresiden ønsker mer demokrati. Høyresiden ønsker mer propaganda om hvor slemme venstresiden er.[...]
Høyrevridde er stort sett enten a) naive, eller b) egoistiske. De fleste hører til i gruppe a.
Vis hele sitatet...
Litt usikker på hvor nøytral denne beskrivelsen var...? Jeg ønsker helst en forklaring jeg kan lese og fremdeles ikke ane hvilken side du hører til. Mulig jeg leser litt mellom linjene, men jeg tror muligens jeg kunne dristet meg til å gjette hvilken side du hører til!
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Litt usikker på hvor nøytral denne beskrivelsen var...? Jeg ønsker helst en forklaring jeg kan lese og fremdeles ikke ane hvilken side du hører til. Mulig jeg leser litt mellom linjene, men jeg tror muligens jeg kunne dristet meg til å gjette hvilken side du hører til!
Vis hele sitatet...
Beklager, jeg klarte ikke å la være. Du gjettet riktig.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Nei, men samtidig er det verdt å hugse på at regjeringa er eit resultat av partia som er i den, og kva saker dei meiner er viktig. Venstre er neppe fullt ut nøgde, men det er ikkje FRP heller, åpenbart. Så dei verkar modererande på kvarandre. Det at småparti har innflytelse påverkar totalen.

Til gjengjeld har dei amerikanske partia eit rimeleg stort internt demokrati, som ein ser i t.d. nominasjonsvalkampen, mellom venstresida i demokratane og høgresida i demokratane.

Det vert sikkert laga masteroppgåver om temaet, så eg har ikkje tenkt å prøve meg på djup politisk analyse her
Vis hele sitatet...
Jeg håper i alle fall småpartiene overlever, og at sentrum igjen blir en faktor. Hadde store håp til Hareide, men akk. Ikke at jeg nødvendigvis ville stemt på et sentrumsalternativ, men jeg tror det hadde ført de andre blokkene nærmere sine ideologiske røtter. Det er min analyse, med nøyaktig null vekttall i samfunnsfag som grunnlag
Sist endret av *pi; 23. august 2019 kl. 20:06.
Jeg er skremt av at folk stemmer uten å skjønne forskjellen.

Høyresiden setter kapitalisme og deres egne voksende formue foran alt annet, foran miljø, foran helse, foran pensjonen til alle andre enn millionærene selv, og foran inntekt, liv og tilbud som f.eks barnehage og fritidsaktiviteter for alle andre enn millionærene selv.
Etter høyreregjeringen har flere hundre tusen i norge havnet under fattigdomsgrensen, hvorav 143.000 barnefamilier fordi avgifter, skatter og priser økes, og stønader og hjelpeordninger kuttes. Samtidig har høyreregjeringen skapt enda flere milliardærer, for du vet "mer vil ha mer". Det motsatte av Robin Hood, hvor man kan si de tar fra de fattige for å gi goder til de rike.

Venstresiden setter sosialisme og folket først, at man skal ha bedre muligheter, mer rettferdig økonomi og skatteordninger, bærekraftig utvikling for miljøet, barne, helse og eldreomsorg for alle, fler ut av fattigdom, likestilling, lavere skatter etter evne for lavtlønnede, og rettferd osv

Høyresiden er for de få, egoistiske og priviligerte.
Venstresiden er for alle i samfunnet i Norge inkl vanskeligstilte, som høyresiden så å si driter fullstendig i. (For eksempel ved å legge ned fritidstilbud i utsatte bydeler, vil ha høyere fengselsstraffer for de som bor i utsatte strøk som eksempelvis bruker eller selger hasj, mens det er like mange i deres fin-kars-strøk som bruker rusmidler men de skal ha lavere straff bare fordi de er priviligerte)
Sist endret av celtseus; 23. august 2019 kl. 20:22.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Til tross for at jeg egentlig har et noenlunde greit innblikk, så kan jeg godt ta på meg rollen som dagens uvitende løk;

Jeg vet ikke hva venstre- og høyre-politikk innebærer. Kan noen på en nøytral måte redegjøre for hva det innebærer?
Vis hele sitatet...
Da prøver jeg meg, selv om jeg også definerer meg som en uvitende løk:

Venstresiden tar sikte på at et godt samfunn tufter på felleskap, like muligheter og universelle ordninger for alle.

Høyresiden tar sikte på individets potensiale, større og bedre tilbud og (valg)frihet.
Sist endret av reklame; 23. august 2019 kl. 20:29.
Ja, dette burde vi lære om i skolen, politikk og kjerneverdier vi alle ønsker å leve etter.

Politikk/Økonomi/Verdier


Blått = Politistat/Fritt marked/Makt

Rødt = Demokrati/Planøkonomi/Kunnskap

Grønt = Nybygging/Økologi/Overlevelse

Oransje = Fundamentalist/Enkel/Makt

Gult = Demokrati/Fritt marked/Rikdom


Egentlig er det mange måter å se politikk på. Problemet er at vi ikke lærer en shitt om det i skolen. Da blir det så veldig vanskelig å diskutere med folk, for alt dreier seg bare om å overleve, å ta rotta på andre, og ikke å komme frem til det som faktisk virker best sånn at alle får det best mulig. Det er derfor mange stemmer blått, for de vet ikke bedre.
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Egentlig er det mange måter å se politikk på. Problemet er at vi ikke lærer en shitt om det i skolen. Da blir det så veldig vanskelig å diskutere med folk, for alt dreier seg bare om å overleve, å ta rotta på andre, og ikke å komme frem til det som faktisk virker best sånn at alle får det best mulig. Det er derfor mange stemmer blått, for de vet ikke bedre.
Vis hele sitatet...
Med all respekt å melde så er det med. Om du ser på kompetansemåla for kva du skal kunne etter tiandeklasse nemner dei "gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn"

Eit tenkjeleg alternativ er at du faktisk ikkje fulgte med på undervisninga, fordi du fann det uinteressant på det tidspunktet. Men det er altså med. Tar eg ikkje heilt feil var framveksten av sosialdemokratiet eit ikkje uviktig punkt i samfunnsfag.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Med all respekt å melde så er det med. Om du ser på kompetansemåla for kva du skal kunne etter tiandeklasse nemner dei "gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn"

Eit tenkjeleg alternativ er at du faktisk ikkje fulgte med på undervisninga, fordi du fann det uinteressant på det tidspunktet. Men det er altså med. Tar eg ikkje heilt feil var framveksten av sosialdemokratiet eit ikkje uviktig punkt i samfunnsfag.
Vis hele sitatet...
I tillegg er det slik at det ikke eksisterer noe "pensum" i den forstand, så at noe ikke er spesifikt nevnt i kompetansemålene betyr ikke at det ikke undervises i på alle skoler. De nye læreplanene går ennå lenger i dette, med åpnere kompetansemål og mer dybdelæring. Så kan man spørre seg om det kan gå for langt den veien også, det er en annen diskusjon. Men styresett, valg og politiske partier tror jeg undervises mye i på samtlige ungdomsskoler i landet, særlig i valgår.
Sist endret av *pi; 23. august 2019 kl. 20:51.
Sitat av celtseus Vis innlegg
Høyresiden setter kapitalisme og deres egne voksende formue foran alt annet, foran miljø, foran helse, foran pensjonen til alle andre enn millionærene selv, og foran inntekt, liv og tilbud som f.eks barnehage og fritidsaktiviteter for alle andre enn millionærene selv.
Vis hele sitatet...
Det er forferdeleg unyansert analyse. Venstre vil gjerne vere djupt ueinige i at dei prioriterer millionærane framom samfunnet, men dei har andre tanker om korleis samfunnet skal formast enn t.d. Raudt.

Sjølv er eg meir einig med Raudt enn med Venstre, men å kategorisk angripe på det viset du gjer har eg ikkje ekstremt stor sans for. Det underbygger ikkje nett ein sakleg debatt.

Det sagt; at eg nok er relativt venstrelent vil sei at eg ikkje trur på Venstre sin argumentasjon, men det er skilnad på det, og å ikkje tru på motivasjonen deira.
Vi hadde vel litt et par timer, men ikke i nærheten nok om det man bør kunne for å virkelig vite noe om politikk.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Er du sikker på at skilnaden er spesielt mykje meir ekstrem der, enn her? Det er to parti, og begge kjemper om sentrum, som er den store majoriteten. Klart, demokratane står klart til venstre for republikanarane, men samtidig er mange av dei mest åpenbare skiljelinjene ikkje tradisjonelle høgre-venstre-skiljelinjer; iallefall ikkje direkte.
Vis hele sitatet...
Han som svarte over deg forklarte akkurat hva jeg mente.

I USA så er det hver mann for seg selv. Minst mulig innblanding av stat. Og ta eksempelet helseordningen. De kjøper HIV/AIDS medisin svart fra Norge for de desverre ikke var forsikret, eller hadde egne penger til å ha råd til den skamdyre medisinen.

Veldig forenklet i forhold til posten til *pi

Jeg kan ikke så mye om politikk men jeg forstår hver side.
Sist endret av Naturgrønn; 24. august 2019 kl. 01:37. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Nei, mange skjønner ikke forskjellen. Mange tror de skjønner forskjellen, men har ikke innsikt eller kunnskap nok til å egentlig gjøre et informert valg om konsekvensene.

Både Frp og SV ønsker et bedre helsevesen, for eksempel, men metodene de vil bruke for å oppnå dette er forskjellig og sterkt preget av ideologien som ligger bak hver av de to partiene. For å ta en ørliten del av det som et eksempel. For mange høres det veldig fornuftig ut at man skal ha stor grad valgfrihet når man velger behandler eller feks sykehjem - følgelig stemmer de Frp. Men innsikten stopper der. De har kanskje ikke en gang fått med seg at det skal privatiseres i stor stil. Og om de har det så vet de lite om konsekvensene kpositibe og negative) av privatisering. Jeg sier ikke at det er galt om man etter å ha vurdert dette havner på at det er den beste løsningen, jeg sier bare at de ikke har nok innsikt til å vurdere det i det store og hele.

Det perfekte samfunn finnes ikke. Sosialisten som påstår at det ikke er uheldige bivirkninger av sosialistisk politikk enten lyver eller er kunnskapsløs. Høyrepolitikeren som påstår at deres politikk med lavere skatter, større konkurranseutsetting og et friere marked ikke vil ha sine bivirkninger lyger også. For å virkelig kunne gjøre et informert valg så må man i alle fall lett overfladisk forstå ideologiene som ligger bak og gjort seg noen tanker om hvordan de vil påvirke samfunnet. Og siden det åpenbart ikke er noen fasit så må man på basis av det gjøre seg opp en formening basert på alt fra magefølelse og verdier til forskning. Jeg vil våge å påstå at altfor mange ikke er i nærheten av å gjøre den jobben og det er jo egentlig et demokratisk problem.

Verstingen, i mine øyne, akkurat nå er Liberalistene og "alle" jeg ser entusiastisk hiver seg på. Og leser man overskriftene deres så høres det helt fantastisk ut. Utopia. Hvor alle skal leve i fred og fordragelighet, ha respekt for hverandre og gjøre nærmest akkurat som de vil. Om man leser og skjønner ideologien som ligger bak her - en form for objektivistisk laissez faire-ideologi eller noe slikt (vet ikke helt hva man skal kalle dem, men en ekstrem form for Ayn Rand-inspirert liberalisme altså), så ser man at det er noe veldig ekstremt. For all del, folk kan komme til at det likevel er en god idé, men jeg tør påstå at de færreste i min omgangskrets (vel, FB-"venner") som har falt for dette ikke aner noe som helst om hva som ligger bak her. Og at om de gjorde det så ville de aldri i verden vurdert å stemme på dem. De er vesentlig mer ekstreme enn det Rødt er på venstresiden.
Sitat av Naturgrønn Vis innlegg
I USA så er det hver mann for seg selv. Minst mulig innblanding av stat. Og ta eksempelet helseordningen. De kjøper HIV/AIDS medisin svart fra Norge for de desverre ikke var forsikret, eller hadde egne penger til å ha råd til den skamdyre medisinen.
Vis hele sitatet...
Ja, men er skilnaden på dei to store partia større enn i norsk politikk? At det er ei klar skiljeline betyr ikkje nødvendigvis at det er stor skilnad. Sett i lys av det eg og entropi skriv om at dei i hovudsak kjempar om veljarane i sentrum...

Poenget mitt er ikkje å sei at du tar feil. Poenget mitt er at det kan utmerka godt vere rett, og det kan utmerka godt vere avhengig av kva du legg i det. Difor er argumentasjonen for kvifor det er slik veldig interessant når det kjem til politikk.
Sitat av reklame Vis innlegg
Venstresiden tar sikte på at et godt samfunn tufter på felleskap, like muligheter og universelle ordninger for alle.

Høyresiden tar sikte på individets potensiale, større og bedre tilbud og (valg)frihet.
Vis hele sitatet...
Det er bred enighet om velferdsstaten i Norge, så definisjonen din er litt klisje og upresis.

Vil si at den største forskjellen er statens rolle. Venstresiden ønsker en sterk stat som skaper arbeidsplasser og lovverk som beskytter/subsidierer norske arbeidsplasser, mens høyresiden vil ha mindre statlig innblanding, og mener at markedet er beste mekanisme for å styre økonomien.
Et poeng i skolepolitikk er vel også ting som karaktersystem, disiplin i skole, fokus på fag som fysikk, matte, kjemi..
Skal begavede elever kjede seg på skolen og ikke bli utfordret fordi "likhet" er viktig eller skal mer begavede barn få mer utfordrende oppgaver f.eks?

Bør vi få mer menn som lærere? Hva med fokus på gutter som skoletapere i dagens system? Tar skolen for lite hensyn til forskjell mellom gutter og jenter? Bør det bli mere gym i skolen?
Private skoler uting eller ikke?

Her er det endel forskjeller mellom høyre og venstresidens filosofier
Sist endret av Bearass; 24. august 2019 kl. 11:53.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Jeg vet ikke hva venstre- og høyre-politikk innebærer. Kan noen på en nøytral måte redegjøre for hva det innebærer?
Vis hele sitatet...
Et ubetydelig skille som kun er brukt av historiske grunner, der de fleste ikke vet historien bak det. Kort fortalt kommer skillet kommer fra den franske revolusjonen der Jacobinerne stilte seg på venstre side av rommet, og rojalistene/de konservative på høyresiden. De fleste i rommet var advokater, handelsmenn eller annet som tilhørte "3rd estate", hva enn det blir på norsk. For de som tror sidene er monolitter, bare les de grunnleggende dokumentene for det man idag mener er sosialisme og kapitalisme. De er ikke i nærheten av disse. For kapitalisme kan man lese commonwealth of nations, for sosialisme er det kanskje greit å bare hoppe rett på kommunistene Engels og Marx. Prøv mens du leser å holde dagens tolkninger av det og hva de prøver å utføre det i mente.

Sitat av *pi Vis innlegg
Eller stusser du på at et parti som heter venstre er med i en høyreregjering? Venstre er et gammelt partinavn, og det befinner seg ikke ute på venstreaksen.
Vis hele sitatet...
Ikke så overraskende gitt forrige avsnitt, men at venstresiden er knyttet til sosialisme etc., er noe som kommer det siste århundret. Venstre har forandret seg, men ikke like mye som de politiske aksene bare har gått i full spinn og latt folk snike inn alt mulig rart. Venstre har sitt utspring fra de som ville at enkeltpersoner skulle ha frihet og øknomien til at valg gir mening, der har de vært relativt konsistente.

Sitat av vidarlo Vis innlegg
Utvilsomt. Det er ikkje overraskande at det skjer. I Noreg er imidlertid tendensen mindre, fordi ingen parti er så store at dei kan ignorere fløypartia, og fløypartia er store nok til å verte representerte. USA har eit valsystem der vinnaren får alt i mange instanser, som forsterker det. Vi kan t.d. sei med sikkerheit at å stemme på ein presidentkandidat som ikkje er frå GOP eller dems er bortkasta. Der er vi ikkje her på berget...
Vis hele sitatet...
Fordi de var først ute, og leser man hva "the founding fathers" sa, ser man at de egentlig var ekstremt imot partier. Nettopp fordi det ville lede til noe lignende, men Norge er som vanlig unntaket. Vi har olje uten en diktator og demokrati uten demagogi - i alle fall relativt de fleste andre om dagen.
Sist endret av Xasma; 24. august 2019 kl. 12:07. Grunn: Kopierte feil
Man må bedømme hver parti individuelt da både høyre-og venstre-siden i Norge tar trekk fra den mest brukte betydningen av høyre og venstre globalt.

Bedre illustrert av denne figuren her:


Etter min mening er de største partiene i Norge sosialistiske og lener seg mer mot kommunisme enn noe annet. Ikke ta partinavnene seriøst, men les heller kjernepolitikken til hver parti så vil du observere at de største partiene som sitter i regjeringen er nokså like... "Stat kapitalisme"... Hva er da kommunisme liksom, men ja... Jeg foretrekker å bruke den mindre konvensjonelle grafen av det politiske spektrumet

Sist endret av XJAN; 25. august 2019 kl. 01:14.
Experientia docet
UrbanFreak86's Avatar
Jeg synes på noen måter at venstre siden har blitt litt sånn som høyre siden (borgerlige partiene) var før tiden.
Det finnes vel liten tvil om at det ofte er venstre siden som hevder å ha den absolutt sannhet.
Mímir Kristjánsson beskriver dagens venstre siden (AP/MDG/SV) meget presis :
" Livsstilsmoralismen som finnes på deler av venstresiden er et blindspor av flere grunner. For det første bidrar den til å gjøre venstresiden trangere. Alle slags mennesker deler våre grunnverdier om økonomisk demokrati og små sosiale forskjeller, også mange som lever andre typer liv enn oss."
"For det andre fordi politiske og økonomiske strukturer er viktigere enn personlig livsstil. Det skal ikke være opp til hver enkelts samvittighet å redde verdens klima, heller. Og sist, men ikke minst, fordi ingen ønsker seg et samfunn der politikken skal være rettesnor for hvordan vi lever livene våre."
"Venstresiden må lære seg å sette grenser for politikk. For å parafrasere den svenske sosialdemokraten Tage Erlander skal politikken bare bygge dansegulvet, så skal folk selv fritt få danse sine liv. Uten å møte moralsk forsømmelse fra hverken venstresiden eller andre.".
Sitat av UrbanFreak86 Vis innlegg
Jeg synes på noen måter at venstre siden har blitt litt sånn som høyre siden (borgerlige partiene) var før tiden.
Det finnes vel liten tvil om at det ofte er venstre siden som hevder å ha den absolutt sannhet.
Mímir Kristjánsson beskriver dagens venstre siden (AP/MDG/SV) meget presis :
" Livsstilsmoralismen som finnes på deler av venstresiden er et blindspor av flere grunner. For det første bidrar den til å gjøre venstresiden trangere. Alle slags mennesker deler våre grunnverdier om økonomisk demokrati og små sosiale forskjeller, også mange som lever andre typer liv enn oss."
"For det andre fordi politiske og økonomiske strukturer er viktigere enn personlig livsstil. Det skal ikke være opp til hver enkelts samvittighet å redde verdens klima, heller. Og sist, men ikke minst, fordi ingen ønsker seg et samfunn der politikken skal være rettesnor for hvordan vi lever livene våre."
"Venstresiden må lære seg å sette grenser for politikk. For å parafrasere den svenske sosialdemokraten Tage Erlander skal politikken bare bygge dansegulvet, så skal folk selv fritt få danse sine liv. Uten å møte moralsk forsømmelse fra hverken venstresiden eller andre.".
Vis hele sitatet...

Mímir er en utrolig bra fyr med mye fornuftig å melde. Hadde jeg bodd i Stavanger ville min stemme utvilsomt gått til han i årets valg.
Sitat av XJAN Vis innlegg
Etter min mening er de største partiene i Norge sosialistiske og lener seg mer mot kommunisme enn noe annet. Ikke ta partinavnene seriøst, men les heller kjernepolitikken til hver parti så vil du observere at de største partiene som sitter i regjeringen er nokså like... "Stat kapitalisme"... Hva er da kommunisme liksom, men ja... Jeg foretrekker å bruke den mindre konvensjonelle grafen av det politiske spektrumet
Vis hele sitatet...
Enhver politisk skala der man har anarkister og kommunister på motsatt side av hverandre er totalt useriøst. Man ser det ofte, men les f.eks Bakunin og Marx' brev til hverandre - og kom så tilbake og si at anarkister hører hjemme på høyresiden. Det gjør de simpelthen ikke. Anarkisme har sitt utspring i samme tankegods som kommunisme, men med premisset at staten vil gjøre folk korrupte fordi det er for mye sentralisert makt, og dermed kan ikke arbeiderne få sin rettmessige andel av fruktene av arbeidet.
Sist endret av Xasma; 25. august 2019 kl. 12:26.
Nå står det ikke anarkister på bildet, men anarkokapitalister og de må man vel sette på høyresiden selv om jeg er enig i at skalaen ellers er rimelig useriøs.
Sitat av XJAN Vis innlegg
Man må bedømme hver parti individuelt da både høyre-og venstre-siden i Norge tar trekk fra den mest brukte betydningen av høyre og venstre globalt.

Bedre illustrert av denne figuren her:


Etter min mening er de største partiene i Norge sosialistiske og lener seg mer mot kommunisme enn noe annet. Ikke ta partinavnene seriøst, men les heller kjernepolitikken til hver parti så vil du observere at de største partiene som sitter i regjeringen er nokså like... "Stat kapitalisme"... Hva er da kommunisme liksom, men ja... Jeg foretrekker å bruke den mindre konvensjonelle grafen av det politiske spektrumet

Vis hele sitatet...
Her var der mye rart.

For det første er det ikke noe særnorsk fenomen at man ikke finner rene "høyre" eller "venstre"-partier. Det finnes ingen entydig høyre-venstreakse, det er snakk om flere akser. Og uansett hvilken akse man legger til grunn så er det åpenbart at de færreste partiene vil være ekstremister - de ønsker forskjellige grader av fritt marked, privat eiendomsrett eller statsstyring, feks.

For det andre så kan man ikke vite hva kommunisme er hvis man påstår at feks Høyre og Arbeiderpartiet "lener seg mer mot kommunisme enn noe annet". Dessuten er kommunisme, i alle fall den tradisjonelle marxismen, alt annet enn statskapitalisme. Statskapitalisme er det du får når en kommunistisk revolusjon går galt. Legg til diktatur så blir det, i motsetning til andre former for stagskapitalisme, noe veldig stygt. Slik som i Sovjet. Så ja, man bør ikke ta partinavn seriøst. Heller ikke "kommunistpartiet". Kina er ikke mye kommunistisk heller. Og jada, med tanke på hvor mange kommunistiske prosjekter som har feilet, så er det mye som tyder på at det er en utopisk tanke, men det er en annen diskusjon.

For det tredje så er den siste figuren der umulig å ta seriøst. Når sosialisme og USAs Demokrater ikke bare listes opp sammen, men de listes opp sammen med slaveri og nazisme samtidig som republikanere og konservative listes opp i midten så bør det ringe noen kraftige bjeller. Spesielt når det presenteres som "the only political spectrum that matters", men det er jo galt uansett. Er det hentet fra Trumps Twitter-feed?
Sist endret av lidran; 25. august 2019 kl. 15:22.
Den som bare er der
Sitat av *pi Vis innlegg
Som det relativt homogene samfunnet vi er så er det ikke enorm forskjell på blokkene, men djevelen ligger som kjent i detaljene. Uansett, ifølge Einar Førde (RIP) er vi alle sosialdemokrater.
Vis hele sitatet...
Hva betyr det at vi alle er sosialdemokrater?
Sitat av RavnX Vis innlegg
Hva betyr det at vi alle er sosialdemokrater?
Vis hele sitatet...
Konteksten det vart sagt i er nyttig her.

No er rettnok sitatet tillagt Førde, men ifølgje Wikiquote er det sagt av Lyng i 1964.

Poenget er at i etterkrigstida sitt politiske klima, fram til den første Willoch-regjeringa, var sosialdemokratiet den førande politiske tanken, og sjølv parti som Høgre (som Lyng tilhøyrde), støtta i stor grad opp om det. Det var med andre ord ein måte å gje uttrykk for at den politiske avstanden mellom AP-regjeringa som Lyng tok over for og Høgre-regjeringa til Lyng ikkje var ekstremt stor. Lyng-regjeringa hadde heller ikkje parlamentarisk fleirtal, og vart sittjande i svært kort tid.

Einar Førde kunne sikkert sagt omlag det same, og meininga hadde vore nokså lik.
Den som bare er der
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Konteksten det vart sagt i er nyttig her.

No er rettnok sitatet tillagt Førde, men ifølgje Wikiquote er det sagt av Lyng i 1964.

Poenget er at i etterkrigstida sitt politiske klima, fram til den første Willoch-regjeringa, var sosialdemokratiet den førande politiske tanken, og sjølv parti som Høgre (som Lyng tilhøyrde), støtta i stor grad opp om det. Det var med andre ord ein måte å gje uttrykk for at den politiske avstanden mellom AP-regjeringa som Lyng tok over for og Høgre-regjeringa til Lyng ikkje var ekstremt stor. Lyng-regjeringa hadde heller ikkje parlamentarisk fleirtal, og vart sittjande i svært kort tid.

Einar Førde kunne sikkert sagt omlag det same, og meininga hadde vore nokså lik.
Vis hele sitatet...
Hva betyr egentlig sosial demokratisme?
Sitat av vidarlo Vis innlegg
No er rettnok sitatet tillagt Førde, men ifølgje Wikiquote er det sagt av Lyng i 1964.
Vis hele sitatet...
I stand corrected! Men har egentlig mer lyst til å sitere Førde.

Sitat av RavnX Vis innlegg
Hva betyr egentlig sosial demokratisme?
Vis hele sitatet...
Sosialdemokrati går i korte trekk ut på en blandingsøkonomi, altså ikke planøkonomi men med en del statlig styring. Frihet for enkeltmennesket balanseres mot behov for offentlig sikring av de som faller utenfor. Som navnet tilsier forutsetter det demokrati. Velferdsstaten er et barn av sosialdemokratiet.

Det er i praksis ikke noen politisk kraft i Norge som ikke er enig i hovedprinsippene her, det er uenigheter rundt hvor vippepunktet skal ligge. Sett fra f eks USA er det liten ideologisk forskjell på blokkene.

Nå høres det ut som det ikke er noen vits i å stemme fordi alle uansett mener det samme. Da vil jeg påpeke at en kursendring med en liten vinkel vil gi store utslag på sikt. Ikke bare tenk på neste års statsbudsjett når du stemmer, tenk på hvilken retning du vil samfunnet skal bevege seg i de neste femti årene.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Med all respekt å melde så er det med. Om du ser på kompetansemåla for kva du skal kunne etter tiandeklasse nemner dei "gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn"

Eit tenkjeleg alternativ er at du faktisk ikkje fulgte med på undervisninga, fordi du fann det uinteressant på det tidspunktet. Men det er altså med. Tar eg ikkje heilt feil var framveksten av sosialdemokratiet eit ikkje uviktig punkt i samfunnsfag.
Vis hele sitatet...
Er nylig ferdig med VGS, og kan si med sikkerhet at den undervisningen vi fikk innad politikk baserte seg i liten grad på egen refleksjon rundt de ulike partiene - noe jeg vil påstå er ganske vitalt for å kunne skape gode samfunnsborgere.

Det var mye "parti X står for datt, og parti Y står for ditt", det var lite fokus på nøyaktig hvorfor et enkelt parti hadde de ulike grunnverdiene, og hva en slik tankegang fører til. Altfor lite fokus på det praktiske resultatet av måten de ulike partiene fører sin politikk på.

Nå er dette min erfaring da, og det representerer jo overhode ikke skolesystemets helhet på emnet. Men jeg tror også at litt av grunnen til at vi aldri satt oss dypt inn i emnet (noe jeg mener man burde) er at det er 1. ganske sårt for lærere og holde seg upartisk, 2. skummelt for de som ønsker å engasjere seg og 3. mange folk driter i politikk på den alderen.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Nå når jeg ser på oppslutningen kan ikke jeg se annet enn hva jeg mener er korrekt. Litt dårlig eksempel kanskje: FNB størst i Alver, området som blir mest belastet av ytre bomringen i Bergen.

Og på veldig lik linje med AP og H i Bergen... De bryr seg ikke om hva politikken er, de skjønner den ikke heller. De stemmer etter hva de er opptatt av. Et fint moteksempel; MDG
Sist endret av Naturgrønn; 9. september 2019 kl. 23:58.
For meg handler venstre høyre aksen utelukkende om økonomisk politikk. Hvor man på den ekstreme venstresiden har kommunisme med planøkonomi, og på den ekstreme høyreaksen har ren kapitalisme og fritt marked.
Med dette følger det også nødvendigvis noe sosiale implikasjoner som at for å ha kommunisme må samfunnet være kollektivistisk sosialt sett, mens for å ha kapitalisme så må samfunnet være individualistisk sosialt sett for å få konkurranse. Og slik sett er det mer induviduell frihet på den kapitalistiske høyresiden, mens det er et større sosialt sikkerhetsnett på den kommunistiske venstresiden men da på bekostning av induviduell frihet.

Så er det jo de som sier at induviduell frihet er en separat akse (vertikalaksen) som ikke er avhengig av den økonomiske høyre/venstre aksen. Men det får jeg ikke til å rime siden som forklart over så er induviduell frihet ufravikelig knyttet til hva slags økonomisk system man har hvor det er en selvmotsigelse å ha induviduell frihet i et kommunistisk økonomisk system fordi det er avhengig av kollektivisme for å fungere.

Også kommer man til statens rolle hvor det er helt åpenbart for meg at i et rent kapitalistisk system så finnes det ingen stat. Det er korporatisme som åpenbart er resultatet av et kapitalistisk samfunn. Og på samme måte i et kommunistisk samfunn så må man nødvendigvis ha en stor og autoritær stat, for hvordan ellers skal man drive planøkonomien og styre fordelingen av resurser? Så for meg er anarko-kommunister en selvmotsigelse.
Sist endret av JRF; 10. september 2019 kl. 02:43.
Sitat av Naturgrønn Vis innlegg
Nå når jeg ser på oppslutningen kan ikke jeg se annet enn hva jeg mener er korrekt. Litt dårlig eksempel kanskje: FNB størst i Alver, området som blir mest belastet av ytre bomringen i Bergen.
Vis hele sitatet...
Jeg tror ikke du kan ta FNB til inntekt for at folk ikke skjønner politiske akser. Det er en ren protestaksjon. Så kan man jo mene hva man vil om hvor ansvarlig det opplegget der var.

Ellers er jo dette et lokalvalg, og da er enkeltsaker ofte viktig. Det har det vært for meg også. I små kommuner går det helt ned på personnivå. Partiene lokalt har ofte lite med moderartiet å gjøre i praktisk politikk. Jeg har aldri stemt på "mitt" lokalparti i et stortingsvalg.
Sitat av XJAN Vis innlegg
Man må bedømme hver parti individuelt da både høyre-og venstre-siden i Norge tar trekk fra den mest brukte betydningen av høyre og venstre globalt.

Bedre illustrert av denne figuren her:


Etter min mening er de største partiene i Norge sosialistiske og lener seg mer mot kommunisme enn noe annet. Ikke ta partinavnene seriøst, men les heller kjernepolitikken til hver parti så vil du observere at de største partiene som sitter i regjeringen er nokså like... "Stat kapitalisme"... Hva er da kommunisme liksom, men ja... Jeg foretrekker å bruke den mindre konvensjonelle grafen av det politiske spektrumet

Vis hele sitatet...
Modellen/skalaene du fremlegger er forsåvidt ikke så relevant innenfor norsk politikk da det demokratiske partiet i statene anses som veldig venstrevridd, mens det republikanske partiet anses som høyrevridd. Etter norsk standard kan begge partiene anses som veldig høyrevridde, og da spesielt republikanerne som kan anses som omtrent like høyrevridde som de mest hardbarkede høyrepolitiske partiene som kan oppdrives i Norge (Demokratene, De Kristne et.c). I USA har man jo også det liberalistiske partiet, og disse kan anses som et litt mindre konservativt parti i internasjonal sammenheng, men fortsatt delvis konservativt i Norsk sammenheng. Alt handler til syvende og sist om kultur, og i Norge har vi egentlig aldri hatt noe reelt valg enn noe annet enn det som kan anses som en sosialistisk regjering fra et amerikansk ståsted.

Når det kommer til å definere politiske partier utifra hvorvidt de er liberalistiske, konservative, sosialistiske, positivt/negativt innstilt til frie markedskrefter, så er det helt klart best å bruke en 3D-modell fremfor et spektrum slik at alle aspekter av nevnte parti kan komme frem: https://www.eduardosuastegui.com/wp-...tial-Space.png
Sist endret av shining96; 10. september 2019 kl. 18:04.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Okei, men jeg har settmeg litt mer inn i Ventre, og har ikke sett det slik det er, jeg trodde de godtok lite seter i regjering for å være enig i noe(Bortsett fra den saken som de stresset med for noen måneder siden)

Uansett. tenk den vanlige mannen i gaten. En som giftet seg når han kanskje er 25 år, fagarbeider, familie, stemmer kun for han føler ilhørighet og vil rett og slett gi sin stemme. Men han jobber mye, går på byn kanskje/venner/hobby. Vet ingenting egentlig bortsett fra det han ender opp med å treffe på ute på kjøpesentre. Får seg noen hefter, har kanskje et parti i tankene fra før pga media... Mange eksempler før man kommer til de mange eksempler om de som lever et helt annet liv og har hatt politikk rundt seg kanskje og virkelig skjønner hvilken politikk som blir kjørt pga interesse, tid osv,, Og derav ikke bare deres holdning til enkeltsaker som sanker stemmer fra dem. Som de hovedsakene jeg nevnte tidligere.

Men majoriteten som stemmer er ikke slik, de går på de små valgmøtene i bygdene og får tale etter tale og noen spørsmål.. Hvilken spørsmål`Jo Barnehage, osv osv---



Derfor