MyBallantine: du er klar over at selv om fyren har 2mill i inntekt så er det ikke noe som han har fått "gratis"? Jeg grøsser av sånne historier som din ass. Ikke nok med at du tok 32.000kr, men du tok nesten ut samme beløp fra korta hans. Drøye greier. Jeg er ikke noe "snill-pike-som-aldri-gjør-noe-galt", og jeg har vært gjennom en del crap hvor jeg ikke har hatt spenn til et jævla firstprice-brød, men jeg holder meg for god til å stjele 60.000kr fra en person som har jobbet ræva av seg for å tjene det. Jeg lurer på hvordan du kom fram til at "han hadde råd til å tape det".

Gode gjerninger følger som regel gode gjerninger. Jeg kan vedde på at dersom du hadde trappet opp foran million-villaen hans og levert lommeboka så hadde du fått en pen sum i "finnerlønn". Sist jeg fant en lommebok med altformye penger i + pene gull-kredittkort, så fikk jeg halvparten av beløpet av fyren da jeg leverte den tilbake.

Fortell meg hva i helvete du har gravd deg nedi som gjør det rettferdig å stjele over 60 tusen kroner fra en uskyldig og mest sannsynlig bekymret mann som har mistet pengene sine?

Jeg velger å kalle det ren, skjær og iskald stjeling siden du ikke nølte med å loppe en stakkar for en ganske betydelig femsifret sum uten å føle deg noe dårlig om det.

Du nevnte også at han var lege. La oss ha litt fantasi her og si at tenk om du hadde fått en livstruende skade (Påkjørsel, knivstikk, voldelig ran), og denne legen hadde vært mannen som skulle redde livet ditt. Hva hadde du følt da?

Du har krav på 10% finnerlønn. (Lov om hittegods)

Jeg vil vel egentlig ikke anse dette som en så veldig god gjerning, men vedkommende ble veldig glad i hvertfall.

Var på vei hjem fra fest for en del uker siden og klokka var rundt fire på natta da jeg møtte en ganske så shabby fyr. Fyren var i kledd en shorts som rakk han til leggene og en tynn hettegenser og virka ganske loka i hodet ved første øyekast. Han kom bort til meg og spurte om å få låne mobilen min. Jeg var greit full kan du si, tok opp tlf. og sa bare"her, bare ta den du". Han ringte litt rundt men fikk ikke tak i noen og så fikk jeg tlf tilbake (). Jeg syns litt synd på han så jeg slo av en prat som varte i ca en time. Fikk høre utrolig mye rart og flere interessante historier og fant ut at han var en allright type. I og med at det var minus grader ute, tilbød jeg å skaffe han en sjåfør. Men nei, det var ikke noe problem for han var rusa på kokain/amf eller noe og merka ikke noe særlig til kulda. Til slutt bestemte han seg for å ta turen hjemover, han åpna genseren og tilbød meg en valgfri sjokoladeplate av de ti forskjellige han hadde på innerlomma. Deretter fortalte han meg at jeg var en fantastisk person som ikke hadde dømt han pga narkotikaen og virka glad for at noen hadde slått av en prat med han. Ønska han en god helg videre og forsatt turen hjemover med en 200 grams marelade sjokoladeplate på innerlomma

Er ganske lite som skal til noen ganger for å gjøre andres dag litt bedre.

Hvorfor blander du religion inn i dette? Det har jo absolutt ingenting med saken å gjøre.

Det blir som at hvis døra til huset ditt står på vid gap, da kan vel jeg stjele alt du eier og har? For gud hjelper jo den som hjelper seg selv...

Nå, et halvt år senere, kan det faktisk vise seg at dette var et av de dummeste valgene jeg gjorde på den tida. Kanskje en tid i framtida kan det koste meg jobben ... Nå er ho den mest populære der, også blant sjefene. Mens jeg er den vanlige arbeideren. Har også sagt negative ting om meg til sjefene. Det er rart hvordan karma fungerer iblant. Skulle ha visst bedre, man lærer så lenge man lever!

Jeg fant engang en Iphone 4 utafor Coop Prix, jeg tok den med meg hjem å klipte til mitt sim-kort sånn jeg kan prøve å finne eieren av den, men mislyktes i det forsøket så jeg tok å sjekket facebook, der fant jeg en som hadde mistet telefon og det stemte over bevisene jeg hadde.
Jeg sporet opp eieren sitt husstand adresse å heiv meg på veien med en innpakket Iphone 4 og en lapp som sto følgende; Hei, jeg beklager får å ikke tør å levere den personlig, men håper du forstår, også nu har du fått tilbake din nye Iphone, jeg er som regel ikke den som ikke gir tilbake ting jeg finner ute, men synes så synd i deg. "

Dagen etterpå sto det på facebook; Takker til den ukjente ærlige sjelen som leverte min telefon tilbake, godt vi har noen gode ærlige folk (:
Aldri hatt så god samvittighet i mitt liv.

Nåja. Opplever ofte folk som har jobbet ræva av seg av pengene er så gjerrig som en skrue, og finnerlønn er det lite snakk om.
Men enig, hadde ikke akkurat hatt samvittigheten til å ta ut pengene fra kortet til han, men tvile ikke at jeg hadde tatt kontantene til han/ho, men bankkontoen hadde jeg absolutt latt være i fred.

Edit; Hvis det lønner seg å være kriminell så go for it, men å gjøre seg til en kriminell får skravle iphone, tusenlapp, mat osv.. er bare patetisk

I sommerferien hjalp eg oldemoren min med diverse ting. Alt i fra å kjøpe varer for hun, klippe gresset, luke ugress osv, dette gjor eg ca en gang i uken.

Hun ga meg 500 kroner den siste gangen, noe som er vanskelig og si nei til når man sparer til ny pc

Var dette en bil som bare sto å gikk mens h*n var inne å handlet? Mulig jeg misforstår, men det er nå ofte folk gjør det her hvor jeg bor. Tanken fra din side var god, men om vedkommende hadde kommet ut i det du kjørte bilen kunne det fort blitt misforståelser ettersom det kunne ha blitt misforstått til at det så ut som du ville stjele bilen da.

Her om dagen skulle jeg ta bussen fra Kristiansand sentrum.

På busstoppet der hvor jeg skulle gå på var det en del folk som skulle på samme buss.
Av en eller annen merkelig grunn kjørte bussen bare rett forbi oss, jeg ble forbannet og løp etter bussen gjennom Kr.sand sentrum (Må ha sett jævelig dumt ut).

Tok igjen bussen etter hundre meter, forbannet som jeg var stilte jeg meg foran bussen slik at dem som sto på samme busstopp som meg kunne komme seg på.

Av dem jeg hjalp ved å "rekke" bussen fikk jeg takk fra en av dem, som var en "Ungdom nå til dags".

Ikke helt tilfeldig, men de to siste mandagene har jeg sett meg nødt til å rydde friluftsområdet på "ny-hjemplassen" min. Kjedelig å plukke glass, men noen må jo gjøre det, bikkje plukker bare med undersiden av poten... Greit å se unger som bader i en ren og pen vik et par timer etterpå.

Dagens oppfordring: Slutt å kast rundt på flasker, og lag såpass bål at dere får brent søpla etter dere!

Jula et par år siden tok jeg bussen hjem fra skolen.
Satt meg bak en rufsete middelaldrene mann som så ut som han hadde vært ute en vinterdag før.

Begynte å prate litt med han om mye og lite, og det viste seg at han var alkoholiker. Han fortalte om livet sitt, og forklarte at juletider, som nå var værst ettersom han ikke hadde noen. Han så alle rundt seg var glade og fornøyde, pakker, julemiddag, familie og venner. Det var det værste for han, familiehøytider som julen.

Vi skilte veier når han hoppa av bussen, og jeg dro hjem. Tenkte en del på hva han hadde fortalt i ettertid, og bestemte meg for at det måtte i det minste være noe jeg kunne gjøre.

Jeg hoppet på sykklen og dro ned på den lokale altmulig sjappa. Hadde ikke snøring på hva jeg kunne kjøpe, men endte opp med en god, varm lue med øreflapper (?). Pakket den inn og skreiv en lapp. "Til mannen på bussen. Med vennlig hilsen han bak deg på bussen." eller noe liknende.

Ante jo ikke hvor han bodde, visste kun hvilket busstop han hadde gått av på. Syklet i snø og kald vind til busstoppet og begynte å ringe på tilfeldige hus i nærheten, beskrev han og håpte de visste hvor jeg kunne finne han. Mange hus senere var det noen som viste meg veien til kommunens omsorgsboliger. Trykket på en tilfeldig ringeklokke og han tittet ut av vinduet. Tror han lurte fælt på hva jeg gjorde der, men han kastet ned nøkkelen og sa han skulle møte meg i gangen.

Låste meg inn og møtte han i gangen, da kjente han meg igjen. Rakk fram pakken og så det største smilet jeg noen sinne har sett. Tror aldri jeg har fått en så langvarig klem noen sinne. Han begynte å gråte, og da innså jeg at det ikke hadde vært forgjeves.

Har sett han i ettertid med lua på, så jeg tror den falt i smak.