Tror den bli for undergrunn for mannen i gata. En enkel layout uten noen unødvendige dikkedarer tror jeg er fint. Rent, strøkent, og sakelig. Hasjblad, grønn skrift og sort bakgrunn er ikke det som kommer til å overbevise tilfeldige på busslommene rundt om i landet tror jeg.

Ser muligens fengende ut for de som allerede har engasjert seg i en positiv retning i legaliseringsdebatten. Husk at hasjbladet ennå er noe de fleste ser på som et symbol på et ulovlig narkotikum, og ingen positive assosiasjoner kommer ut av det.

Her er det bare å trå til, er det noe jeg er intressert i å ta seriøst og bruke min energi på, er det dette. Fint tiltak dette med plakatene over.

Narkotikakrigens mulige gevinster må veies opp mot krigens kostnader; et fordreid samfunnsperspektiv, vanskeligheter med å finne seg selv, straffens lidelse- en lidelse som systematisk bæres av slike som er spesielt dårlig egnet til å bære den- og så til slutt dette at selve kontrollsystemet vokser ut av kontroll og får egenskaper som ganske enkelt ikke er akseptable i forhold til rettsstatens grunnleggende prinsipper.

Hadde en i kriminalpolitisk debatt i Norge reist kritikk mot de ekstraordninære strenge Politi- og straffetiltak mot Cannabis, ville en ikke blitt forstått, i betytnikngen vunner noen som helst aksept. Og vi gjør oss heller ingen illusjoner om mottagelsen av våre egne forslag her på forumet, såpass har vi erfart. Krigen har vært ført så kraftig og med så sterke følelser at et forsøk som vårt- på å si at problemet egentlig er et helt annet og derfor bør løses på andre måter- vil i beste fall ta rimelig lang tid for å nå fram.

Situasjonen er den klassiske ved ethvert forbud, bare enda sterkere fordi majoriteten på forbudets side i dette tilfellet har vært så enorm. Det er umulig å få skapt en opinion for totalforbud og samtidig et beredskap for å oppheve forbudet om det skulle gå galt. Mange vil dessuten mene det slett ikke har gått galt, og de vil også, helt reellt ha tungtveiende innvendinger å komme med..

Da er det viktig å ta opp diskusjonen rundt de mest sentrale, for det er ved å stadig opprettholde en sterk front mot disse synspunktene at vi kan bygge opp en stadig større aksept for å innse at krigen mot narkotika faktisk er tapt..

Hovedinnvendingen er antagelig denne: Narkotika er galt og burde ikke legaliseres. Vi har allerede alkohol og tobakk og selv det burde egentlig ikke vært tilgjengelig.

- Til det bastante standpunktet er det egentlig ikke så mye å si, men vi kan ikke slutte oss til et standpunkt som sier "Nei til narkotika, uansett omkostninger". Omkostningene er der for oss alle, men bæres i særlig grad av folk som tåler det dårlig.

En annen innvending: Hvor langt fra stupet skal gjerdet plasseres?

- Gjerdet kan være plassert så langt fra stupet at dette er tydelig for alle. Man kan altså farefritt hoppe over- frem og tilbake. Og siden Cannabisgjerdet er plassert så langt unna, er vel dette kanskje også tilfellet med andre stoffer? De dramatiske påstandene rundt Cannabis vil av mange ungdommer bli opplevd som som åpenbart uriktige. Problemet er at det medfører en tillitskrise. Når jeg så utmerket godt klarer å kontrollere mitt cannabisbruk- noe det jo påstås at jeg ikke ville klart- vil jeg vel heller ikke få problemer med å kontrollere andre stoffer jeg forsøker meg på? Slik vil det altfor lett kunne tenkes og handles om gjerdet settes like høyt rundt relativt uskyldige som meget tunge stoffer.

Og så må man føye til; Det er ikke OK alt som ikke er ulovlig. Det bør ikke være straffbart å røyke den lovlig kjøpte Cannabisen. Men den bør ikke røykes! Det er slett ikke sunt å trekke noen som helst varm og forurenset luft ned i lungene, heller ikke når det gjelder de virksomme stoffene i Cannabis som THC. Så får vi da forsøke å hindre dette så godt vi kan, med formaninger, med påbud, med begrensninger av antall steder og situasjoner hvor det er mulig å forurense, og med sanksjoner og restriksjoner, god opplysning om farer og en etablert åpenhet for å bli akseptert og tatt alvorlig når man velger å stå frem med problemer ved eventuellt misbruk. Det vil bli nok av gjerder å hoppe over, men færrest mulig av de etablert og bevoktet av det offisielle straffeapparatet, av alle de grunner vi har gitt i det foregående og ellers har diskutert og nevnt i fleng tidligere i andre tråder på forumet.

En annen innvending er at de vil bruke alkohol og tobakk som skrekkens eksempler på for svak kontroll. "Tusener av liv ville vært reddet om kontrollen hadde vært strengere på disse områdene". Og i tråd med dette: "Med et svakere kontrollsystem ovenfor narkotika enn vi har i dag ville kanskje langt flere røyket Cannabis".

- Det er mulig. Vi kan ikke være sikre på hvordan situasjonen ville vært om en annen kontrollpolitikk hadde vært ført, selv om vi nok mener bruken flatet ut før de hardeste kontrolltiltakene ble innført og iverksatt rundt 1970-tallet. Men uansett: Helse kan ikke være et fullstendig overordnet hensyn. En diktator ville kunne redde folkehelsen ved å utrydde tobakk og alkohol. Men vi ser umiddelbart at han samtidig måtte utrydde svært mye annet vi setter høyt. Sunnhetens pris kan bli så høy at vi må gi opp, eller søke andre veier for å nå de samme mål.

Partene i denne debatten har også en tendens til å presses over i front-holdninger. "Er du ikke med meg er du vel på parti med motstanderen, da er du vel tilhenger av stoffbruk". Det skaper et lite trivelig klima i denne debatten om disse viktige forholdene vi burde være på lag om. Vi er enige om at slike stoffer bør begrenses. Deltagelse er bedre enn tilskueri, selvfrembrakte følelser er bedre enn innkjøpte. Dette er grunnsynet vi burde ha når det gjelder hele rekken av rusmiddler, fra nikotin til heroin.

Men vi har også et grunnsyn, verdier, om andre forhold. Kampen mot de psykoaktive stoffene kan ikke vurderes isolert fra disse andre verdiene. Forræder er den som sår tvil i kampens hete, sies det, men nettopp tvil håper jeg vi kan skape i håp om å endelig få bukt med denne problematikken på en rasjonell og realistisk måte, hvor våre, alles, grunnleggende verdier igjen kan bli ivaretatt.

Den nåværende narkotikapolitikken føres på måter som står i sterk motstrid til vårt kunnskapsnivå om stoffene og om brukerne. Den skader grupper som dårlig tåler ytterligere skader, og den styrker tendenser i kontrollapparatet som ikke bør styrkes. Men verst: Den distraherer oss fra å ta opp de reelle og dypt alvorlige problem vi er stilt ovenfor i våre høyt teknologiske og industrialiserte samfunn.

Våre forslag tar sikte på å skape en ny situasjon. Stoff er i den store sammenheng en liten ting, oppblåst til noe stort, et hoveddrama. Vi er intressert i å gjøre det til noe lite igjen, nettopp så trivielt som det er. Kontrollørene er ikke superhelter og skurkene er ikke superskurker. De to trenger hverandre som motbilder. Reduseres den ene, reduseres også den andre. Redusert til sitt rette nivå, åpnes det også for vanlige menneskers kraft og initiativ, og for vanlig politisk innsats. Det er ikke noe mystisk ved stoffbruk. Stoffbruk kan bekjempes ved vanlig folkelig innsats.

Den narkopolitikk som føres har tydelige likheter med vår gamle løsgjengerpolitikk. Helt fram til 1970 kunne folk havne i i fengsler og tvangsarbeiderhus i Norge om de var uten fast bosted og drakk i gater. Nå tas nye generasjoner utslåtte for bruk av de nye rusmiddlene. Økningen i fangetallene i den industrialiserte verden har klar sammenheng med narkotikakrigen. På en meget enkel måte administreres de mest utstøtte inn i fengslene. Og dette skjer under et inntrykk av at de personlig har valgt sin skjebne.

Krigen mot narkotika er som skapt for den type samfunn vi lever i: Fritt fram for vinnerne som forlyster seg på andre måter, og så en selvinnlysende inngrepsrett mot taperne langt der nede.

Herlig å se denne tråden oppe igjen. Har ingen store designferdigheter å bidra med, men synes det burde legges mer fokus på hvor mye samfundet taper på forbudet. Politiet bruker enorme resurser på forebyggende arbeid, på å taue inn de samme pusherne dag inn og dag ut og de utallige skattekronene brukt i ransakelser.

Hadde det blitt legalisert, ser jeg for meg et statlig salg alà vinmonopolet. Prisnivået der ville vært stivt og staten hadde fått inn enorme summer i salg, moms, toll o.l. Akkurat som med alkohol.

EDIT: Alle som lager plakater burde legge de til A4 formatet, hvis de ikke har gjort det allerede.

Att cannabis ble brukt som medisin for 4000 år siden er ett tynt og vakt argument, helt enig. Heroin ble jo brukt som medisin tidlig på 1900-tallet. Ville heller argumentert for att det moderne landet USA benytter det som medisin i dag i flere stater og har gitt gode resultater.

Men selvfølgelig, for mye tekst blir ikke effektivt nok. Ellers er plakaten fin.

Mitt bidrag:

http://i39.tinypic.com/2jbqrzn.png

ok, jeg bare tuller... men er virkelig enig og vil gjerne bruke tiden min på å henge opp plakater/dele ut brosjyrer i hele oslo
bra initiativ

Det at enkelte stater i USA har godkjent marijuana til medisinsk bruk og har gitt bra resultater burde jo være et ganske så greit argument,
The union er virkelig en bra film. De burde sende den på tv!