Personlig har jeg opplevd å drømme om mennesker og situasjoner, som tilfeldigvis dukket opp og utspilte seg nøyaktig likt dagen som fulgte. Dette hendte meg flere ganger over en relativt kort periode, og og det var mildt sagt en jævlig interessant opplevelse.


Jeg har dog intet behov for å på død og liv forklare dette "vitenskapelig", eller overanalysere fenomenet for å finne ut hvorfor det skjedde. Det å sette et kristent perspektiv på det har jeg ihvertfal ikke noe behov for. Det hendte, og jeg opplevde det, enkelt og greit. Så kan folk få mene hva enn de måtte ønske om saken..

Det er uansett rimelig naivt å tro at dagens vitenskap kan forklare alle universets fenomener, og det går ann å slå seg til ro med at man ikke forstår årsaken til alt som skjer, uten å febrilsk måtte lete etter en foreløpig ikke-eksisterende vitenskapelig forklaring..

ivioyner forklarer her det jeg prøvde å få frem på en mye bedre måte

Det blir fortsatt på samme måten som ivi sier, men med et rusmiddel som "trigger". Det kan likegjerne være snakk om en depresjon eller et dødsfall av en veldig nær person, i det hele tatt slike ting som kan ha en stor påvirkning på en person.

Nå beveger jeg på innmari dypt vann, men vi har vel en periode i søvnfasen hvor hjernen "beiarbeider data", for å bl.a. rette opp eller unngå depresjoner, og det er sannsynligvis her slike "feilkoblinger" som fører til åpenbaringer gjerne kan skje.

Nommin! Der forsvant jammen meg inlegget jeg skulle quote!

Jeg opplevde engang å drømme veldig spesielt om en bekjent av meg. Hun var ingen nær venn, vi hadde bare møtt hverandre et par ganger. Midt i sommerferien, mens jeg var i et land i sentraleuropa, drømte jeg veldig tydelig om akkurat henne. Jeg følte at hun hadde problemer, var på flukt, familien var etter henne, at hun var ensom. Dette uten å egentlig kjenne henne veldig godt. Da jeg senere i uka fikk ordnet mobilen slik at den støttet roaming sendte jeg henne en melding. Da fortalte hun at nettopp den natten hadde gjort det slutt med sin samboer hun har vært sammen med i sju år.

Hun var visst veldig "åndelig følsom", og opplevde ofte slike episoder med mennesker rundt seg. Hun kalte seg ikke kristen, buddhist eller noe, men var generelt bare åpen for kontakt med andre mennesker og en større virkelighet.

Dette er bare et lite eksempel, men de fleste mennesker vil i løpet av livet opplevede slike "sammentreff" - som tyder på at det finnes noe mer enn hva det "newtonske" verdensbildet forteller oss. Kvantefysikk har jo åpnet opp muligheten for kommunikasjon på tvers av tid og rom, at partikler kan "kjenne hverandre" uten å være i fysisk kontakt.

En kristen vil bruke disse erfaringer for å bekrefte at dette er den kristne, treenige Gud som står bak. En ikke-religiøs vil bare tenke at dette handler om sterke bånd mellom mennesker, til nød kalle det telepati. Dette er et tydelig eksempel på hvordan religion mest av alt handler om å sette ord på de samme erfaringene, at "åndelighet" er universelt, men språket gjør at den fanges i den konkrete religion.

For øvrig hadde det vært spennende å hørte hvis det er noen som _virkelig_ kan teoretisk fysikk her, og om hvilke implikasjoner string-teorien og kvantefysikken har for fenomen som telepati og "syner".

----

Edit

Akkurat denne diskusjonen ser ut til å handle om det konkrete eksempelet, hvorvidt han på forhånd faktisk kunne se dette huset eller ei. Jeg skal ikke nekte for at dette kan være forårsaket av rene psykologiske fenomen, uten noe "åndelig" inne i bildet. Jeg vil likevel holde fast på at åndelige fenomen faktisk eksisterer, og at det ikke nødvendigvis strider mot vitenskapen å tenke slik.