Ingen av de filmene du nevner er intellektuelle, men jeg kan gjerne foreslå noen:

-Dogville
-Memento
-Millers crossing
-Pulp fiction(?)
-The machinist

Hvis du er ute etter å lære/sitte igjen med tanker, kan jeg spesiellt anbefale dogville!

Jeg støtter virkelig opp under The Fountain. Filmen er i seg selv et estetisk kunstverk også.

Videre vil jeg også sterkt anbefale The Hours. http://www.imdb.com/title/tt0274558/.

At hun ikke bare burde stirre på den, men ete den?

Selvfølgelig spiller den på stereotypier, det er jo hele meningen.
Selv om filmen er bygget på føleri følera, synes jeg historien er finfin, og skuespillet mer enn godt nok.
Har sett den 5 ganger, og kommer nok til å se den igjen.


OT: Anbefaler Brazil for både humor og "intellektualitet", handler om et dystopisk samfunn hvor sosialisme har tatt overhånd.
Selvfølgelig satt på spissen, og ikke like tankevekkende som 1984, men fortsatt verdt en titt.

The Tree of Life så jeg på kino og det må ha vært de to lengste timene i mitt liv. Skjønte ingenting av filmen. "Historien" virket bare helt absurd og uten sammenheng, men selve filmen var vakker, naturen og bildene Er det bare meg eller var symbolikken i filmen litt (veldig) overdrevet?

Jeg vil anbefale 'Taken' (2008).

Det er en film om menneskehandel, en industri det ligger mer penger i i dag enn Google, Nike og Starbucks har til sammen! Den har også vokst seg forbi ulovlig våpenhandel og cannabis/MJ. Den er regissert i typisk Hollywood-stil, men den er faen meg så bra at det gjør ingenting. Anbefales så inn i ********s h*stk*k f**n meg inn i varmeste h*elv*te!

Også foreslår jeg Blade Runner og Synecdoche New York.

The Invention of Lying.

Genial, morsom film som tar plass i en verden der ingen har noe begrep om hva en løgn er, og derfor aldri har fortalt en.

http://www.imdb.com/title/tt1058017/

Takk for en fin og forståelig forklaring! Har gått å grublet en del etter at jeg så filmen, men skjønte aldri noe av den. Nå falt bitene på plass

Hvis filmen har en slik mening, må jeg si meg enig i at den er ganske bra

Ikke noe problem, skjønner godt at folk ikke skjønner helt hva handlingen går ut på. Med tanke på all den hviskingen i filmen, som da er personer som snakker med seg selv inne i hodene. Snakker til gud, spørr hva livet egentlig går ut på, og hvorfor det er så urettferdig. De mistet jo også en sønn som man ser i starten av filmen. Slutten er alle døde, og møtes i himmelen Jeg ble veldig satt ut av filmen, fikk også tårer i øynene og kjente meg veldig igjen når den eldste av de ungene ber på sengen og sier at han kjemper innvendig med å forstå hva alt er, forholde seg til foreldre på en god måte som til tider kan være veldig krevende.

Men siden du har sett denne, så vil jeg anbefale deg å se Enter the Void. Den er lang den også, men helt fantastisk bra laget, med tanke på at filmen tar utgangspunkt i hode til en helt normal gutt som bor i Tokyo.