Dette er en diskusjon som for meg dukker opp med jevnlige mellomrom, og med stor variasjon i holdninger og standpunkter. Så jeg tenkte det kunne være interessant å høre hva dere tenker. Hvor åpne er dere om eget forhold til rusmidler i interaksjon med kolleger, medstudenter, naboer eller hva som helst av relasjoner med «profesjonelle»/streite/overfladiske rammer? Man risikerer jo såklart å skyte seg i leggen på elitenivå, men likevel tenker jeg at det på mange måter ville vært ideelt om flere gjorde dette. Selv har jeg vært åpen om dette med mange av kollegene jeg har hatt på ulike arbeidsplasser. Selvfølgelig må man være uhyre selektiv og ta en grundig vurdering av personen. Dette er kanskje ekstra risikabelt i mitt tilfelle, ettersom jeg jobber som lærer, men dette er likevel noe jeg har gjort mer eller mindre av prinsipp. Grunntanken er at gruppen av mennesker som bruker rusmidler rekreasjonelt og kan sies å tilhøre kategorien for «funksjonelle, aktive borgere med livet på stell og har en rolle som samfunnsmessig bidragsyter» medvirker til å opprettholde misoppfatninger og stigma ved å holde dette skjult gjennom å opprettholde den utbredte oppfatningen om at slike brukere ikke eksisterer. Om forståelsen for hvor stor denne gruppen i realiteten faktisk er hadde vært noe allment kjent, kunne antakelig mulighetene for en bedre ruspolitikk vært både større og mer realistiske. Jeg skjønner hvor naiv jeg høres ut nå, men jeg føler likevel at slik åpenhet vil kunne ha positive virkninger. Det er mulig jeg har vært heldig, men for meg har dette aldri fått negative følger, men det at jeg tilsynelatende gjør en god jobb og er likt blant kollegene mine er nødvendig forutsetning. Det er heller ikke umulig at en faktor også kan ligge i at jeg har lengre utdanning enn flesteparten av de andre lærerne, som for noen skaper en slags legitimitet.

Hva tenker dere? Kunne det vært ideelt om dette var vanligere, eller er dette en absurd måte å opptre og tenke på?

Fagfelt som pedagogikk, psykologi, politi etc. er blant feltene du bør være aller mest varsom ovenfor å snakke om slikt.

De fleste arbeidsplasser har folk som røyker osv, og deler du en fest med dem il.a tiden du kjenner dem finner du fort ut enten direkte eller indirekte hva de velger å omgå seg med.


Kanskje Astro man har innsikt når det gjelder folk som jobber innen psykiatri osv?

Hadde jeg vært deg hadde jeg passa på veldig hvis du jobber med barn.

Såklart. Det er jo gjerne i settinger med noen øl innabors at man fort kan si mer enn man burde når det dukker opp sånne temaer, men dette er altså kolleger jeg føler meg veldig sikker på at jeg kan stole på.

I barnevern og psykiatri institusjoner jeg har jobba i har halvparten av menna røyka i snitt. Noen damer også.

Ene plassen røyka halvparten av ansattgruppen og det var litt spesielt. Aldri sammen eller noe da men gøy likevel.

Noen er jo høyt respekterte folk og er på kolakjøret noen kvelder og netter i uken. Så folk er likedan i de yrkene som andre. Men føler at weed er kanskje mer vanlig innenfor barnevern/psykiatri enn andre plasser. Vet ikke hvorfor.

Jeg tenker det er best å ikke nevne det men det kommer jo ut til slutt når man finner folk man merker driver med det samme.

Seriøst,cola kjøret kan værre verre enn makka kjøret,har vært borti begge deler

Åpen? Er du helt tullerusk?
Snakker aldri om rus i proffesjonell setting, det er greit å være snill med kolleger men de er ikke kompiser og det kommer mest sannsynlig til å slå tilbake på en selv om man er åpen om slikt. Det er som sagt en god mulighet for å miste jobben eller bli tvunget til noe avrusningsopplegg.

Det har skjedd to ganger at jeg har røykt litt hasj/cannabis med kolleger i form av en joint etter jobb med noe alkohol involvert, men da har de åpnet seg for meg først og jeg har vært ganske trygge på de. Jeg har også hatt et par tilfeller med folk som har nevnt at de har brukt cannabis uten at jeg har innrømt noe, det er rett å slett for mye å tape og ingenting å vinne på å snakke om sånt med folk man jobber med.

Hvor åpen? Absolutt lik null. Det er kun ensomheten din som snakker hvis du tror det er verdt å åpne opp om rusbruken sin.

Ingen, foruten kona mi vet hva jeg gjør og har gjort.

Hvis den var ment til meg så kan jeg ikke være ærlig nok å si at du har helt rett. Jeg hadde stilling som økonomiassistet, jobbet hovedsakelig med regnskapet, lønn og generell økonomi. Husker en dag jeg tok en gang sterk lsd trip på jobben som de andre synes var hysterisk morsomt, selv sjefen.

Helt forjævlig for meg og anbefaler det ikke. Det jeg dog fikk tilsnakk om var at hvis jeg gjorde det igjen, så ville det bli overtid da jeg fikk gjort ganske nøyaktig null... Dette er mange år siden nå, og jeg tror i 99.99999% av arbeidsplasser hadde sparket meg på dagen av et sånt stunt

Ikke åpen

Hva du gjør på privaten er neppe noe dine kolleger eller naboer ønsker å vite. At du røker jazztobakk holder du for seg selv og den kretsen det hører hjemme, altså blant andre brukere. Å være åpen til alle om rusbruk er litt som om du skulle fortalt alle på jobb i lunchen hva du foretrekker seksuelt, eller hvilken porno du foretrekker. Det er ikke noe du trenger å være åpen om til alle, og det vel fort bli oppfattet som negativt om du sier du kun tenner på feite damer, eller at du ikke kan avslutte på skikkelig vis uten at du først får en rimjobb eller eller en finger opp bak.

Veldig godt sagt!

Hvorfor er du åpen om rusbruk av prinsipp? Det virker helt tullete. Og hvorfor skal du på død og liv dele detaljer om livet ditt til mennesker som helt sikkert ikke bryr seg inderlig vel om hva du bedriver på din egen fritid?

Rusbruk trenger du ikke hverken skryte av eller være åpen om i det hele tatt. Vær åpen der det faller seg naturlig, og om det faller seg naturlig. Ikke del kun for delingens skyld. Det viser bare dårlig sosial forståelse og vil slå imot deg før eller siden.

Cannabis er ganske akseptert blant den yngre generasjonen, men jeg ville vært forsiktig med å åpne opp om andre ulovlige rusmidler.

Alle rundt meg vet at jeg fyrer en joint av og til, og har også vært åpen om det på arbeidsplassen min. Årsaken til at jeg har vært åpen om det har vært pga diskusjoner om narkolovgivning og helseskader.
Mange går faktisk rundt å tror at cannabis er mer skadelig enn rødvinen de heller i seg i helgene, og har heller ikke tenkt gjennom at man i praksis straffer folk for å gjøre noe som er mindre skadelig enn å drikke en flaske røvin i helgen.

Hjernevasken til myndighetene gjennom mange år på dette feltet, har desverre virket alt for godt. Folk er "livredde" den farlige "narkotikaen" og synes det er helt greit å straffe folk for noe de putter i egen kropp.
Jeg klarer bare ikke å holde kjeft når slike typer dukker opp.

Backer det å dele for å vise folk at det finnes oppegående rusbrukere også. Hemmelighetsholdet rundt rusmidler har garantert hatt innvirkning på hvor lang tid det har tatt før disse lovene endelig endres. Forhåpentligvis så er det normalt å si at man røyka en joner og stakk på kino forrige helg i lunsjen.

Så det er sagt know your crowd. Stivt miljø med eldre folk? Nahh. Kunder? Hell nahh. Men et ungt miljø med lættise kollegaer så er det god stemning. Gøy å rulle med kollegaer på raves. Så blir det jo litt vanskelig å skjule om man ferierer til Amster eller drar på visse festivaler.

Jobb er så mye av livet ditt, hvorfor undertrykke helt hva man liker og hvem man er? Men om du har rusproblemer er det sikkert lurt å skjule power levelen din da. Ikke den beste looken.

Lurer litt på hvordan en lærer på ungdomsskolen eller vgs - om dette -overlever i en stilling der han samtidig er åpen om rusbruk, kan du si noe om det?


Mener du egentlig at du er åpen med noen nøye utvalgte personer?

Man får ikke sparken eller noe slikt uansett hva man sier når man er offentlig ansatt. Man kan bli uglesett og utfryst. Kanskje en samtale med sjefen at det her snakker vi ikke om. Min erfaring hvertfall.

Jeg jobber også i en offentlig etat. Vi mister ikke jobben dersom vi innrømmer bruk av narkotika. Derimot så blir det fulgt opp av arbeidsgiver.

Dette er snakk om hvis man blir sett at man feks fyrer opp en j utenfor arbeidstid.

Tenker at å snakke høyt om at man gjør eller har kriminelle handling er utrolig dumt nesten uansett.

Etterhvert som tiden har gått, så har BV fått nye og yngre ansatte som gjerne også har vært igjennom systemet selv istedet for de småkristelige "redd barna" typene som man så mest av back in the day.

Dessuten så er BV en tøff arbeidsplass, spesielt hvis man er engasjert og investert i arbeidet man gjør. De som gjør den beste jobben er som oftest de som blir helt ødelagt av det de ser og opplever i løpet av arbeidsdagen.

if you stare into the abyss, the abyss stares back at you. Det kan jeg skrive under på.

Mine two cents som tidligere barnevernsbarn.

Enig i mye av det du sier men få av de jeg snakker om har vært gjennom systemet selv. Men at det er en utfordring å jobbe i det feltet er sant og tenker at det er med på å gjøre at noen trenger en ekstra pause etter jobb.

Åpner meg kun hvis en kollega åpner seg først som en potensiell kunde. Utover det er det lockdown.

Jeg jobbet en periode som SFO-assistent i 30-årene og ble tatt med en fjoner i arbeidstiden. Hjemsøker meg fortsatt den dag i dag.

På hvilken måte?

Jeg har en barndomsvenn som aldri kom helt til seg selv etter å dra 5g rein is en kort kveld, bor nå på institusjon i sammenheng med den lokale DPS.
Han har sjelden besøk av andre enn meg, og de ansatte er vant med å gå rett inn i leiligheten hans mer eller mindre. Jeg har mistet tellingen på hvor mange av de godt voksne damene jeg treffer der som ringte jevnlig etter et par krukker Riverolf i gulltiden. Også her litt mindretall (såvidt jeg vet) av menn der som bruker noe, men vet sikkert at det evt er kun en joint her og der da.

Ikke minst 3 polizei sparket eller flyttet på 2 år. En stakk 96 ksa i lommen under en razzia, og en hadde ordnet seg jevnlig hyrdestund med 3 forskjellige unge jenter med amf/pilleprobs mot at han ikke anmeldte dem. Han gikk rett inn i ledelsen i gjengavsnittet i nærmeste storby, måtte flyttes på var hele straffen. Operasjonsleder som ringer spinnrusa og truer livet til en 1åring på opptak fordi han aldri klarer å få beviser på faren
Like mye varierte/dumme/smarte folk alle plasser

Du kan jo alltids ta en Nick Sand; kjør alle kollegaer på LSD. Bonuspoeng om du lar dem assistere deg under kokeprossessen.

Hender jeg har blitt spurt om jeg røyker på plasser jeg helst ikke vil snakke om slikt. Syntes det er meget uhøflig når en kollega spør om slikt selv om de holder på selv.

Jeg er på jobb, hold kjeft din banan.

De fleste på jobb vet jeg røyker litt. Men når man sier man har resept så blir alle veldig forståelsesfull plutselig.