Den kommer nok ikke fra det sorte hullets sentrum, men sorte hull er kilden til at en kvasar oppstår.
Man tror de kommer av diskene rundt sorte hull blir så varme at de kan begynne å lyse kraftig, samtidig som disken er såpass langt unna det sorte hullet at lyset kan unnslippe gravitasjonen.

Jeg siterer Provo fra noen poster over:

Hvis artikkelen hadde forsvart påstandene dine, men det gjør den ikke.

Hvis teoriene hadde forsvart påstandene dine, men det gjør de ikke.

Ingenting i artikkelen om ormehull støtter opp om de kontroversielle påstandene dine. Tvert om sier den deg midt i mot på flere punkter. Man har ikke funnet noen naturlig prosess som kan være opphav til ormehull i annet enn Planck-skala, ormehull er ikke to møtende sorte hull (men likner veldig, med unntak av bl.a. at ormehull ikke avgir Hawking-stråling) og ormehull kan ikke dannes som et resultat av gravitasjonskollapsen til et sort hull. Se også:

http://casa.colorado.edu/~ajsh/schww.html
http://casa.colorado.edu/~ajsh/collapse.html
http://www.newscientist.com/article/dn11745

Ei heller støtter den opp det du påstår om at sorte hull "bryter hull i romtiden". Du har kun definert en singularitet som et "brudd på romtiden", og funnet på konsekvensene av dette fra egen fri fantasi.

Tomt rom består ikke av et stoff, og du blander nok sammen med kvantefluktuasjoner i vakuum og det faktum at rom kan ha en struktur og geometri på tross av at det er tomt.

Du tenker på mørk materie, og du har helt rett i at det er noe annet, så jeg skjønner ikke hvorfor du tar det opp i det hele tatt, med mindre du tror du scorer poeng på namedropping.

Jeg minner om retningslinjene for underforumet, og tilfeldige linker til artikler som ikke forsvarer påstandene dine teller ikke som kildereferanse. Fremtidige innlegg hvor du ikke solid forsvarer kontroversielle påstander og synsing vil bli slettet, så med mindre du har noe skikkelig å komme med kan du like godt la være.

Jeg tør ikke komme med et inlegg, men vil bare legge ut en link fra ILLUSTRERT VITENSKAP!
Den bygger på Einsteins ligninger, men kan ikke bevises utifra hva vi kan se i universet.

Dette skulle holde meg innenfor reglementene til vitenskap.

http://illvit.no/spor-oss/hva-er-et-hvitt-hull

Einsteins likninger åpner for hvite hull kun i forbindelse med "eternal black holes", altså hypotetiske sorte hull som alltid har eksistert og alltid vil eksistere. Hvite hull kan ikke oppstå i forbindelse med sorte hull som følger av en stjernes gravitasjonskollaps, og man har ikke funnet en naturlig prosess som kan resultere i hvite hull. Dette står i første avsnitt i Wikipedia-artikkelen om hvite hull.

Det blir nok ikke riktig å si at galakser blir skapt av kvasarer. Kvasarer er en type aktiv galaksekjerne (AGN) som man antas skapes av at gass og annen materie blir dratt i en spiralform inn mot et enormt sort hull i sentrum av galaksen. Friksjon gjør at materien får en enorm temperatur og lyser meget sterkt. Dette har ingenting med hvite hull å gjøre.

Dette er et diskusjonsforum, og hvem som helst har anledning, mulighet og rett til å svare og kommentere på det du skriver.

Nei, det er ikke helt slik det fungerer. Einsteins feltlikninger beskriver hvordan romtid kurver seg, og enkelte løsninger av disse kan tillate sammenhengende hvite og sorte hull, men dette er som sagt under helt spesielle forhold. Det betyr ikke at likningene sier at de faktisk eksisterer.

Nå må du rulle inn littegrann. Her er det du som kommer med meget kontroversielle påstander som du ikke har klart å forsvare med troverdige kilder. Hvis du først henviser til Einsteins likninger for å hevde at ormehull kan eksistere, og så forkaster de samme likningene når de sier deg i mot om hva ormehullene egentlig er og hvordan de kan oppstå, så er det ingen grunn til å ta det du sier seriøst. Du klarer på ingen måte å kare deg opp av det gjørmehullet ved å beordre andre til å ikke være skråsikre, og fremstår tvert i mot ganske fjollete.

Som allerede presisert, ormehull og hvite hull kan ikke oppstå som resultat av en stjernes gravitasjonskollaps til et sort hull – dette står både i Wikipedia-artikkelen om hvite hull og den om ormehull, som du selv har linket til. Jeg har også nevnt tidligere at de aller fleste fysikere er i dag skjønt enige om at singulariteten (den uendelige krummingen) ikke er reell, da den ikke tillates gjennom kvantemekanikken. Et sort hull oppstår når gravitasjonskreftene overgår det maksimale degenerasjonstrykket, og materien kollapser inn til en tilstand hvor den tar minst mulig plass. Den "magiske" radiusen for når den totale kollapsen skjer er også grensen for hvor nærme noe kan komme før det ikke lenger har mulighet til å unnslippe – gjerne kalt "hendelseshorisonten" (event horizon). Materie som blir "fanget" av det sorte hullet blir komprimert sammen med den allerede eksisterende materien, og man trenger ikke hvite hull eller ormehull for å forklare dette.

Dette er allment kjent, og ingen har nektet på dette.

Hva skjer med hva? Tiden? En observatør som faller mot et sort hull vil ikke observere sin egen tid som abnormal. En observatør som ser noe falle mot et sort hull vil se at det faller saktere og saktere før det ser ut til å stoppe helt opp ved hendelseshorisonten, før det blir stadig svakere og mer rødskiftet, før det forsvinner fra syne.

Jeg tror universet er evig på en eller annen måte. Ikke i størrelse, men i tid, om tiden "resettes" er nok mulig, men det er ikke mulig at ut av ingenting kom noe. Det er bare ikke mulig. De fleste er enige om at "dagens" univers oppstå via et "big bang". Men hva som var før er det ikke like mange som er enige i. Vi har ingen ordentlig teori om det, men den mest "brukte" teorien er vel at universet går i en syklus. Starter i big bang, utvider seg til et punkt hvor det begynner å "krympe" igjen, til det blir et lite punkt, og et nytt big bang skjer.


Uansett, kan ingen her si at de vet svaret. Alt er bare teorier. Noen få ting er bevist, men det er fortsatt ikke "bestemt". Det meste er bevist ut i fra dagens "fysiske lover." Men de kan være annerledes på et annet punkt i universe og mest sannsynlig vil de forandres. Nye ting blir oppdaget og "lovene" blir endret. De er på ingen måte "finale." Det vil de nok aldri bli.

Kvantefluktuasjoner er kompliserte greier, og det kan virke helt sprøtt at "noe" kan komme fra "ingenting", men dette viser seg altså å være tilfellet. Det som gjør det mulig er noe som ligger i hjertet til kvantemekanikken, nemlig Heisenbergs uskarphetsrelasjon. Heisenbergs uskarphetsrelasjon sier at det er umulig å måle både posisjon og bevegelsesmengde for en partikkel helt nøyaktig. Med ord kan jeg skrive det hele som

Uskarphet i plassering * uskarphet i bevegelsesmengde er større enn eller lik en konstant

Dette betyr at jo mer vi vet om for eksempel posisjonen til en partikkel (si et elektron), dess mindre vet vi om dens bevegelsesmengde og vice versa. Hvorfor forholder det seg slik, tro? For å si det enkelt kan vi ikke se noe med større presisjon enn bølgelengden på den strålingen vi bruker til å finne det. Når det gjelder synlig lys da, så kan vi ikke se ting som er mindre enn omkring 5 titusendels millimeter. Å lokalisere noe med stadig kortere bølgelengder betyr at vi øker frekvensen, hvilket igjen betyr at hvert enkelt foton som lyset består av har større energi. Når fotonet vårt treffer elektronet vi er ute etter å lokalisere, kan vi finne posisjonen dens ganske nøyaktig (fordi bølgelengden er så liten), men det energiske fotonet vil forstyrre elektronets fart og dermed elektronets bevegelsesmengde. Bruker vi derimot lengre bølgelengder vil fotonet vårt ha mindre energi og dermed ikke forstyrre elektronet like mye, men da ofrer vi presisjon i elektronets posisjon (fordi bølgelengden er større).

Heisenbergs uskarphetsrelasjon sier også at det er en liknende situasjon når det gjelder presisjon i energimålinger av et system og hvor lenge systemet har denne energien. Du kan rett og slett ikke si at en partikkel har en definitiv energi i et definitivt tidspunkt. Jo større presisjon i energimåling, dess lenger tid krever det at systemet har denne energien. Tilsvarende kan ikke et system ha en definitiv energi i et kort tidsrom, så energien til et system kan svinge kraftig mellom forskjellige ekstremer så lenge tidsintervallet er lite nok. Det er dette som forårsaker det Provo snakket om:
Akkurat som du kan låne store summer av banken så lenge du betaler det tilbake fort nok, lar kvantemekanikken en partikkel "låne" energi så lenge energien blir "betalt tilbake" fort nok. På makronivå er på denne måten energiloven oppfylt.

Nå kan det hende du og andre er fristet til å tenke at denne uskarpheten skyldes at vi mennesker kommer inn i naturens drama for å måle, men dette er ikke tilfellet. Det er derfor det kalles for uskarphet og ikke usikkerhet, nettopp for å skille fenomenet fra helt triviell måleusikkerhet. Denne uskarpheten beskrevet over er en fundamental egenskap til det mikroskopiske univers, som oppfører seg helt kaotisk ved mindre og mindre avstander og tidsrom.

Selv i en helt tom boks vil disse usikkerhetene i energi og bevegelsesmengde eksistere, og de svinger kraftigere jo mindre boksen er og jo mindre tidsintervaller de foregår i. Er energien i disse fluktuasjonene store nok kan det oppsto materie i henhold til E=mc^2. For eksempel kan det ut av ingenting poppe ut et elektron og dens antipartikkel, et positron, til tross for at det var helt tomt rom i utgangspunktet. Disse virtuelle partiklene vil imidlertid annhilere hverandre momentant og på denne måten gi tilbake energien som var "lånt". Slikt foregår hele tiden, men siden fluktuasjonene i snitt kansellerer hverandre er tomt rom tilsynelatende stille og rolig.

Alt dette høres utrolig ut, eller hva? Kanskje nesten for godt til å være sant, men jeg kan forsikre deg om at dette ikke bare er noe gærne fysikere finner på for moro skyld. Kvanteeffekter i vakuum har virkninger vi kan observere, hvis resultatet stemmer nøyaktig med teorien. Et kjent eksempel er Casimir effekten, der vi har to nøytrale metallplater plassert uhyre nærme hverandre i komplett vakuum. Vakuumenergien knyttet til de virtuelle partiklene skaper en svak men observerbar tiltrekkende kraft mellom platene. Hvis hver plate for eksempel har arealet 1m^2 og avstanden mellom dem er 10^-6 meter, blir kraften på hver plate 0,0013N.

Har ikke lest tråden, er for trøtt til å ta ting innover meg akkurat nå, men ville bare si at:

Det finnes en teori som sier at den totale negative energien i vacuum tilsvarer den totale energien / massen i universet (altså, det går i null), som igjen gjør at det at universet oppsto av ingenting plutselig ikke virker så umulig, da null er null. Altså, universet består av ingenting.

Håper jeg formulerte teorien noenlunde riktig.

M- teori er den teorien man bruker for å forklare hvordan relativitetsteorien de veldig store tingene og de veldig små tingene henger sammen.

Strengteoretikerne tror at tyngdekfraft lekker fra en annen dimensjon, derfor består tyngdekfrafen av veldig små strikker som tøyes slik at tyngdekfraften oppstår. Dermed bøyes romtiden eller området som har stor masse.

Sletter du dette også så er du jo ren idiot.

Her har du iallefall linken som du alltid griner etter...

http://en.wikipedia.org/wiki/M-theory

Den er vel kanskje ikke "bra nok" for deg den heller.

Hvordan er det så du kan bevise at ormehull aldri oppstår av en stjerne? Finnes det grenser for hvor stor en stjerne kan bli? Mulig det...