Hei,

jeg ønsker å utdanne meg til elektriker. Har fra før av spesiell studiekompetanse innen realfag, så slipper allmenn fag som norsk og matte (antar jeg?). Lurer på om det er noen mulighet til å "speede" opp utdanningen med å ta flere av elektrofagene samtidig?

Har funnet disse folkene: https://k2utdanning.no/elektriker/. Deltidsutdanning som elektriker, men står ingenting om hvor lang tid det tar. Antar også at det kan koste en del kroner.

Kan også nevne at jeg er i midten av tjueårene og hvis det eksisterer en mulighet til å slippe å studere med 16-17 åringer hadde det vært kjekt Men dersom det er eneste løsning gjør jeg selvsagt det!

Synes det er vanskelig å finne informasjon på dette, så setter uendelig stor pris på tilbakesvar

Jeg gikk drittlei av kontorarbeid for en del år siden, og bestemte meg for å bli elektriker istedenfor. Jeg stod akkurat der du er nå – på et diskusjonsforum uten å få noen konkrete svar på det jeg lurte på. Så jeg kan forhåpentligvis gjøre prosessen lettere for deg ved å dele mine egne erfaringer.

Det viktigste først: Jeg hadde allerede akademisk utdannelse, men å hoppe på fagbrev-løpet som 30-åring er det smarteste jeg har gjort. Det er en bransje som konstant trenger flere folk, og jeg har ikke gått en eneste dag permittert gjennom hele lockdown-perioden. Jeg har gått fra å såvidt kunne henge opp en TV på egenhånd til å kunne gjøre det aller meste av oppussing hjemme uten hjelp (du plukker opp MYE når du jobber tett sammen med snekkere, rørleggere og murere 37,5 timer i uken). Vi er sterkt på vei inn i det grønne skiftet, der elektrisitet trolig kan plasseres helt på topp av virkemidler som trengs for å nå målene. Følelsen av å ha papirer innenfor et felt som aldri vil bli utdatert gir ro i sjelen, og mulighetene for å spesialisere seg innenfor spesifikke retninger blir flere og flere.

De tre vanligste veiene til fagbrev er:
1. 2 år på skole, 2,5 år i bedrift
2. 5 år som hjelpearbeider i bedrift, skolen tas som privatist for egen regning utenfor arbeidstid
3. 4,5 år i bedrift, 9 måneder av disse er du på skolen én dag i uken (med vanlig lønn).

Det første alternativet passer best for de som fremdeles bor hjemme hos foreldre og ikke har løpende utgifter, da du ikke har en krone i inntekt de første 2 årene.
Det andre alternativet har den høyeste startlønnen, da du ikke er registrert som lærling og dermed har krav på minstelønn som ufaglært arbeidstaker. Bedriften du jobber i har null ansvar for utdanningsløpet ditt, og alle kostnader relatert til skole/eksamener og annet faller på deg selv.
Det tredje alternativet gir deg voksenlærlingsstatus i bedriften, og du har lønn fra første dag. På samme måte som en vanlig lærling starter du på laveste lønnstrinn, og stiger jevnlig hele veien mot fagbrevet. Dette var veien jeg gikk, og jeg passerte lønnen jeg hadde fått med alternativ 2 (hjelpearbeider) etter rundt 2,5 år, og den ble høyere og høyere. Her har bedriften ansvar for alt av opplæring, og du har rundt 9 måneder der du har én arbeidsdag i uken på skole (med full lønn) for å lære teorien (Dette er det man kaller VG3, som i praksis er en oppsummering av VG1/VG2-pensumet med litt ekstra og en eksampen på slutten).

Fremgangsmåten for å komme i gang er litt opp til deg selv. Av egen erfaring anbefaler jeg å ta kontakt med de mest interessante bedriftene på egenhånd og høre om de trenger voksenlærlinger. Jeg valgte å oppsøke bedriftene personlig og fikk levert søknadene direkte i hånden på ledelsen (anbefales fremfor "å sende en mail"), og hadde såpass griseflaks at jeg fikk napp på andre forsøk. Bedriften tok seg av alt av kontakt mot opplærlingskontoret og tilrettela for lærlingløpet, og jeg var på plass i arbeidsklær én uke etter jeg startet prosessen.

Håper du fikk svar på litt av det du lurer på - bare å spørre om det er noe som er uklart.

Lykke til!