har en mor på 45-55år som har drukket ganske ofte de siste 2 åra. hun har hatt kreft, er sliten etter behandlingen så hun jobber ikke 100% så for litt over ett år siden ble det slutt med kjæresten hennes.

hun går nå på antidepressiva, jobber ikke 100%, er alltid sliten og drikker stort sett hver dag etter jobb.

før var hun mere åpen om drikkinga og drakk foran oss, men nå har hun rigget seg til nede i kjelleren å kan sitte der i 6 timer etter jobb og drikke.
dette er noe som plager meg og søstrene mine mere ettersom vi ikke aner om hva eller hvor mye hin drikker.


hun går nokk ned dit for å gjemme at hun drikker for oss. "vi er jo faen ikke helt idioter heller"

men merker at det plager meg lite at hun drikker, ettersom jeg er ganske voksen nå. men det plager søstrene mine mye mer enn det plager meg.

hva burde jeg gjøre?

jeg har ikke lyst til å konfrontere henne med det, selv om det er ofc det beste.

noen jeg kan ringe for å si ifra? søstrene mine er jo under 18 å dette er ikke greit.

Det finnes folk å prate med om akkurat dette. Her finner du mye god informasjon!

https://www.helsenorge.no/parorende/...-helse-og-rus/

Det hjelper nok også om du prater med søstrene dine om dette og når dere er klare så snakker dere med moren deres mens hun er nykter og dere skal ikke la hun bagatellisere drikkinga.

Hadde samme problemet når jeg var 17 og mine brødre 7 og 8. Jeg ville snakket med fastlegen din, siden vedkommende er mer personlig enn bare noen fremmede.

Barsnakk.no er en chattjeneste for barn av alkoholmisbrukere, Kompasset til Blå Kors er også en tjeneste med terapi og rådgivning for de mellom 14 og 35 år som har foreldre som ruser seg.

Jeg ble utbrent av å engasjere meg i min foresatts rusbruk så nå som voksen har jeg valgt å ha veldig lite kontakt og å ikke gruble så mye på hvor synd det er på hen, hva jeg kunne gjort for å hjelpe osv. For sannheten er at ingen kan hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Om søsknene dine bor hjemme og er under 18 er det ikke dumt å få barnevernet på banen, men om de ikke bor hjemme så tror jeg det viktigste for de også er å skjønne at mor er et individ og de er sitt eget individ og ingen kan styre hverandre ei heller klandres for hva den andre gjør med sitt liv.
Det er veldig viktig å ikke føle skyld eller ansvar for den som ruser seg!

Samarbeid godt med søstrene dine om hvem du skal kontakte, hva du skal si og når. La de komme med innspill og finn ut hva som blir tryggest mulig for dem. Sier du ting videre over hodet demmers og uten å la de være med å bestemme kan de fort miste tillit og ikke tørre å fortelle ærlig til eks. barnevern. Det siste du vil er at de mister tillit til deg, da blir bare ting mer vanskelig. Eventuelt ring inn anonymt til barnevern og la søstrene dine få spørre anonymt om det de ønsker.

Ikke ha for store forhåpninger. Har en lignende situasjon og jeg blir mer og mer overbevist om at det er nesten umulig å få andre til å forandre seg.

Tenker det er et poeng å ikke lage en veldig stor sak ut av det (i starten i alle fall). Holder med å nevne på tomannshånd at du synes det virker som om det blir noen enheter for mye litt ofte (om det er det du/hun driver med nedi kjelleren). Om hun blir var på at du/dere er oppmerksomme på det kan det hjelpe litt på motivasjonen. Å få noen til å bare slippe alt de har av vaner for å gjøre som dere sier, kan etter min erfaring være et verre prosjekt enn å ta det litt sportslig. Vet ikke hvor gammel søstrene dine er, men får inntrykk av at de ikke er småbarn heller (type 16/17). Åpenbart har din mor hatt litt å stri med, så litt forståelse burde i alle fall være på sin plass.

Har man barn hjemme skal man ikke ha rusproblem. Har man det er man ikke skikket. Å si at barna skal ha forståelse for at mora har sitt å stri med er som å si at man skal godta at far banker kona foran unga fordi han fikk sparken fra jobb. Ingen av delene er akseptabelt og barna bør oppmuntres til å stille mor et ultimatum og ikke sympatisere for mye siden det bare vil føre til toleranse utover ting man ikke skal finne seg i og som ødelegger barna selv.

Jeg tror @Chillipølse sitt forslag kunne vært best å starte med. Kjenner på det selv, om familien min skulle konfrontert meg med hasj-bruken min så hadde jeg satt stor pris på at en av dem hadde nevnt det først, i stedet for overraskelses-konfrontering rett etter jobb med 3 barn hvorav ikke alle vet akkurat hva de skal si eller tenke. Det kan fort bli en enda større sak enn hva det allerede er. Men jeg kjenner jo ikke familien din, så dette er bare noe jeg tenker i forhold til meg selv.

Sry litt utydelig i affekt der i forrige innlegg..Går an å ha forståelse men uten å gi mor slækk. Jeg forstår også hvorfor min forelder ruser seg men for å ivareta min egen helse har jeg måttet vise nulltoleranse og bryte kontakt. Begynner man å bli psykolog og sosionom for foreldra sine som ikke gidder å ta seg sammen for ungas skyld ja da er det fler enn ett liv som ødelegges..

Er det ikke bare å nevne at dere savner hu "der oppe"?
kan du ikke komme opp med oss?

er det bare deg og hu der og ikke de andre, jeg ble litt usikker på teksten.

er det sånn at dere pleide å sitte i stua å se tv sammen og ikke gjør det lengre, er det ikke bare å spørre det jeg spurte over der, da nevner du ikke drikke i det hele tatt?

Min mor tok meg med på adhd utredning i 6-7års alderen så hun kunne få ta all adhd medisinen min. Gjorde det samme mot lillebror.

vertfall ikke kontakt barnevernet, har opplevd mye av det samme selv, og da ble det bare flere problemer enn det det startet med. barnevernet i Norge er virkelig ikke helt gode.

De har et velfortjent rykte på seg, det er det ingen tvil om. De gjør mye feil, men det dekkes ikke fordi det ikke er interessant. Når jeg sto i det var barnevernet et helvete å forholde seg til, men jeg hadde nok ikke vært i live den dag idag hvis de ikke gjorde som de gjorde.

Til TS: Hadde det vært meg personlig som sto i din situasjon ville jeg nok hatt en samtale med hun om problemet hennes. Forklart at det plager søskene mine, de er veldig bekymret etc etc, men jeg hadde nok ikke lagt ned så mye mer arbeid der og heller fulgt med på ting, eventuelt tatt kontakt med barnevernet hvis det trengs. Man kan ikke endre noen, det må komme fra innad.