Hei, jeg har nå røyket nesten hver dag siden høsten, jeg røyket et par ganger for første gang for 1 år siden, men det var i høst det ble daglig. Jeg bor oss min far og fyller 18 nå i august. Jeg har røyket helt uten problemer siden høsten av, med en kompis som jeg har røyket med hele tiden, han bodde så og si her og vi røyka et par gram i uka, men i februar ble vi selvfølgelig busta og kompisen min har ikke fått lov å være her siden, jeg fortsatte å røyke etter det,daglig, fordi vis ikke ble dagene og skoledagene alt for tunge, så trodde dette hjalp, så dum som jeg var.
Jeg har tatt mdma et par ganger, sist februar. Og lsd en gang i høst som jeg badtrippa helt sykt på, men har helt fint etter alle disse turene. Jeg har lagt mdma og lsd på hylla og har ikke tenk til å ta det mer siden jeg har sykt noia for å ta det av en grunn, og skjønte at jeg ikke holde på sånn lenger, så fortsatte kun med hasj.
Men det var etter kompisen slutta å være her har jeg hatt det tøft. Har nesten bare sittet for meg selv og sliter med det sosiale, så jeg har vært 95% alene siden februar. Men kun 3 uker etter kompisen min ble sparka ut av huset hadde jeg et lite anfall med risting og noia i 2 timer i strekk, det var helt jævlig og første anfallet jeg har hatt noen sinne. Jeg fikk noia etter det for å få et nytt, jeg fortsatte og røyke å det gikk helt fint.
Men har alltid smånoia for et nytt siden det når jeg røyker, anfallet kom brått og uventet etter noen trekk av bong, jeg var også alene da jeg hadde dette anfallet. Jeg har røyket farlig siden det til nå, men for 3-4 uker siden kom det et nytt anfall. Mye mye verre, jeg tok et trekk av bongen og ble plutselig smalt det i hodet og jeg hadde de jævligste 2-3 timene noensinne, ekstrem høy puls(unormalt høyt en jeg har før) jeg rista og klarte ikke stoppe, Jeg ringte mamma og sa jeg hadde anfall (ikke av hasj) jeg trodde jeg hadde blitt gal og skulle dø, det gjorde vondt i hele kroppen, muskler og nakken var nesten helt stiv. Den dagen snudde alt seg på livet, jeg har en følelse av angst konstant og jeg klarer ikke og beskrive det anfallet, for det var så jævlig faktisk. Etter det har jeg også hatt en uvirkeligfølelse eller noe lignende, verden er bare rar, jeg føler at jeg har mista meg selv, alt er liksom rart og jeg tenker på så mye rart som livet og alt rundt det at jeg blir gal!
Er vanskelig og forklare, men er utrolig slitsomt og blir sliten av det. Ingen forstår åssen det føles. Etter anfallet forsvarte jeg og røyke, vet det er helt dustete og jævlig dumt, men gjorde dette for jeg klarer ikke å se hvor meg åssen det blir uten hasj, så jeg har røkt fra anfallet til nå. Men jeg skjønner nå at jeg ikke kan fortsette, jeg kan ikke risikere noe mer nå.
Igår forstod jeg at jeg må ta en pause, og se åssen jeg blir, fordi nå er nok. Har forsatt denne uvirkeligfølelse, som jeg har siden siste anfallet. Igår skjønte jeg plutselig at nå må jeg stoppe. Så nå tar jeg en pause.
Men jeg sliter forsatt med en type angst og den uvirkelighetsfølelsen og bare lurer på hvorfor og hvor lenge dette kan vare, og om noen andre har hatt det sånn?
Har nå gått en dag uten og kjenner ikke mye forskjell. Hva burde jeg gjøre? Jeg har fått stor respekt for cannabis etter dette, men har lyst til og ta en Joint i ny og ned, men kan aldri gå tilbake til hver dag igjen, fordi det fucker for mye hjernen føler jeg! Men tar en pause nå, blir helt jævlig netter med mye svetting og uro nå. Har røyket Joint hele tiden, i januar bytta jeg til flaskebonge og har nesten bare røyka fra den, håper jeg får noe hjelp vis ikke vet jeg ikke jeg gjør eller eventuelt hvor lenge jeg må gå med denne uvirkeligfølelsen.
Jeg har ikke noen angst før, men vet at noen i familien min har slitt med angst og hatt anfall. Takk for hjelp ) håper noen har noen bra råd, problemet er at jeg sliter sosialt også og da får jeg ikke gjort så mye annet en og bare sitte hjemme i stua alene og gruble hver dag, som jeg vet gjør det mye verre!
Jeg har tatt mdma et par ganger, sist februar. Og lsd en gang i høst som jeg badtrippa helt sykt på, men har helt fint etter alle disse turene. Jeg har lagt mdma og lsd på hylla og har ikke tenk til å ta det mer siden jeg har sykt noia for å ta det av en grunn, og skjønte at jeg ikke holde på sånn lenger, så fortsatte kun med hasj.
Men det var etter kompisen slutta å være her har jeg hatt det tøft. Har nesten bare sittet for meg selv og sliter med det sosiale, så jeg har vært 95% alene siden februar. Men kun 3 uker etter kompisen min ble sparka ut av huset hadde jeg et lite anfall med risting og noia i 2 timer i strekk, det var helt jævlig og første anfallet jeg har hatt noen sinne. Jeg fikk noia etter det for å få et nytt, jeg fortsatte og røyke å det gikk helt fint.
Men har alltid smånoia for et nytt siden det når jeg røyker, anfallet kom brått og uventet etter noen trekk av bong, jeg var også alene da jeg hadde dette anfallet. Jeg har røyket farlig siden det til nå, men for 3-4 uker siden kom det et nytt anfall. Mye mye verre, jeg tok et trekk av bongen og ble plutselig smalt det i hodet og jeg hadde de jævligste 2-3 timene noensinne, ekstrem høy puls(unormalt høyt en jeg har før) jeg rista og klarte ikke stoppe, Jeg ringte mamma og sa jeg hadde anfall (ikke av hasj) jeg trodde jeg hadde blitt gal og skulle dø, det gjorde vondt i hele kroppen, muskler og nakken var nesten helt stiv. Den dagen snudde alt seg på livet, jeg har en følelse av angst konstant og jeg klarer ikke og beskrive det anfallet, for det var så jævlig faktisk. Etter det har jeg også hatt en uvirkeligfølelse eller noe lignende, verden er bare rar, jeg føler at jeg har mista meg selv, alt er liksom rart og jeg tenker på så mye rart som livet og alt rundt det at jeg blir gal!
Er vanskelig og forklare, men er utrolig slitsomt og blir sliten av det. Ingen forstår åssen det føles. Etter anfallet forsvarte jeg og røyke, vet det er helt dustete og jævlig dumt, men gjorde dette for jeg klarer ikke å se hvor meg åssen det blir uten hasj, så jeg har røkt fra anfallet til nå. Men jeg skjønner nå at jeg ikke kan fortsette, jeg kan ikke risikere noe mer nå.
Igår forstod jeg at jeg må ta en pause, og se åssen jeg blir, fordi nå er nok. Har forsatt denne uvirkeligfølelse, som jeg har siden siste anfallet. Igår skjønte jeg plutselig at nå må jeg stoppe. Så nå tar jeg en pause.
Men jeg sliter forsatt med en type angst og den uvirkelighetsfølelsen og bare lurer på hvorfor og hvor lenge dette kan vare, og om noen andre har hatt det sånn?
Har nå gått en dag uten og kjenner ikke mye forskjell. Hva burde jeg gjøre? Jeg har fått stor respekt for cannabis etter dette, men har lyst til og ta en Joint i ny og ned, men kan aldri gå tilbake til hver dag igjen, fordi det fucker for mye hjernen føler jeg! Men tar en pause nå, blir helt jævlig netter med mye svetting og uro nå. Har røyket Joint hele tiden, i januar bytta jeg til flaskebonge og har nesten bare røyka fra den, håper jeg får noe hjelp vis ikke vet jeg ikke jeg gjør eller eventuelt hvor lenge jeg må gå med denne uvirkeligfølelsen.
Jeg har ikke noen angst før, men vet at noen i familien min har slitt med angst og hatt anfall. Takk for hjelp ) håper noen har noen bra råd, problemet er at jeg sliter sosialt også og da får jeg ikke gjort så mye annet en og bare sitte hjemme i stua alene og gruble hver dag, som jeg vet gjør det mye verre!
Sist endret av nso; 15. juni 2016 kl. 01:35.