Jeg tenkte jeg skulle ta opp et tema jeg og en del kamerater har diskutert kraftig rundt den siste tiden - og som det hersker stor uenighet om.

Dette er min påstand:
Det finnes ingen tilfeldigheter. Det finnes ingen fri vilje. Alt er forutbestemt. Alt må skje ut av nødvendighet. Dagen i dag kunne aldri blitt annerledes.

Dette begrunner jeg ved å henvise til de fysiske årsakslovene: Fysikere slik som Newton har lært oss at alt har sin årsak. En hendelse kan ikke oppstå av seg selv - uten at det er en forutgående hendelse.

Hvis vi da tenker på dagen i dag som dag A, og vi oppnår teoretisk fullstendig viten om absolutt alt - alt som skjer, alt som beveger seg, alle tanker som blir tenkt og alle handlinger som blir utført *akkurat nå* - så vil vi også ha fullstendig kunnskap om dagen i morgen. Rett og slett fordi man i fysikken kan regne seg frem til resultatet av en handling.

Dette kaller vi determinismen, og determinismen dreper effektivt tanken om "tilfeldigheter" og "den frie vilje".

Dette fordi også ditt sinn og dine tanker er "determinert"; de er et resultat av gårsdagen, av fjoråret og av forrige århundre - og det er umulig for deg å løsrive deg fra alle disse forutgående bestemmende hendelsene. Derfor er også tankene dine slaver av fortiden.

Det at du sier deg enig eller uenig med det jeg har skrevet ovenfor, er ikke noe du bestemmer deg for her og nå. Du har aldri hatt noe annet valg; fordi det ble bestemt lenge før du ble født. Men det er først nå at beslutningen har aktualisert seg.

Hva tror du?

Ble det også bestemt at du måtte lage threaden 2 ganger?

Nei, det var en tilfeldighet

Hvem hva het han jæveln som smekka ned dominobrikken som gjorde at jeg bled tatt da jeg var på "besøk" hos telenor en natt?

Scha

Jeg tror at det at jeg er uenig med deg er et resultat av min frie vilje
Fri vilje og at man selv tar valg i livet sitt er det eneste jeg tror på her i livet_so don't fuck with it!!

Det er et par ting som sannsynlig vis er forutbestemt.
Det at vi allesammen kommer til å dø en dag, det at denne planeten kommer til å dø, det at nytt liv vil bli skapt og nye planeter. "The big picture" er altså allerede bestemt, men personlig mener jeg at vi selve bestemmer over de "små" tingene som bla. anna hverdagen vår.

Vi er allesammen vesner (dyr, menneske. Alt liv.) på en planet med fysiske lover som vi lever med hver dag. Om vi var tankløse dyr (som jeg egentlig ofte tenker om oss selve) ville det muligens vært logisk å trekke den konklusjonen at alt vi gjør er forutbestemt. Hvorfor? Jo, fordi at vi hadde fulgt våre naturlige instink. Jeg personlig mener at dette ikke er tilfellet da det virker mindre logiskt at det skulle være "naturlig" for oss å bygge store jævla hus med elektrisitet og andre dingsebomser også bo i de. Hvorfor gjør vi så dette? Jo, nettop fordi at vi ikke lenger følger reglene, men har heller bestemt oss for å skjemme oss bort på luksusen vi får ved å utnytte de lovene.

Du sier at alt vi gjør er et resultat av fortiden, hva andre mennesker (eller whatever) gjor for lenge siden.
Jeg sier meg også delvis enig i dette. Vi har elektrisitet pga av at folk oppdagde hvordan vi bruker den, men har vi elektrisitet fordi at den samme mannen eller andre mennesker i den tiden i hans nære kretser gjor helt uvesentlige ting som å f.ex ta kona si i rompa?
Mitt poeng her er at selv om vår fortiden har mye å si for hvordan vi lever og hva som er del av vår kultur så er det på ingen måte noe som peker til at det var min skjebne å stirre på Ane Martes trange røde bukse mens jeg satt her i datarommet på skolen og skrev dette.


Kunne sikkert skrevet mer om dette akkurat nå, men pga visse andre lover ser jeg med nødt til å avslutte da det nå, i dette øyeblikket, er matfriminutt.

Det er forsåvidt riktig, mye av det - men jeg tror ikke du tenker konkret nok, malbogia.

La oss tenke oss at vi skal slippe en helt rund ball rett ned i fra en meters høyde. Hvis vi vet alt om ballen, luftmotstanden, bakken og omgivelsene, så vil vi kunne regne ut nøyaktig hvor ballen kommer til å lande. Teoretisk sett, altså. For hvis vi har fullstendig viten om ballens posisjon A (start-posisjonen), så vil vi også kunne regne ut ballens posisjon B (stopp-posisjonen).

På samme måte er det med våre tanker. Vi er født inn i verden med ett DNA-sett som vi ikke har noen kontroll over. (Posisjon A)Alle de fysiske ting rundt oss som former oss og vår mentalitet, har vi ingen kontroll over. Vi bare reagerer på inntrykkene.

Nå, hvis vi hadde visst absolutt alt om posisjon A (altså det øyeblikket vi ble født), så ville vi også visst at Stormen kom til å bli truffet av en bil når han var 8 år, og at han ville fått sitt første kyss i en alder av 17 år - fordi tingene som førte til dette, allerede var i bevegelse for alle de årene siden. De har vært på vei, gjennom domino-systemet hele tiden.

Nå begynner jeg å bli veldig trett, men det må da være noen som skjønner begrepet jeg forsøker å forklare?

MaLbOlGiA, nå jobber jo alt som lever her på jorden for å overleve best. Er det ikke da naturlig at vi har greid det ved å bruke hjernen vår?

Quote fra K-Pax

noen ganger en en tilfeldighet en logisk nødvendighet, var det vel noen som sa en gang. kan man si at det faktisk var forutbestemt at mallebogia skulle sitte å kikke på anes rumpe, om man trekker det langt nok. dog ville det bli noe søkt. jeg for min del tror på en kombinasjon av den frie vilje og en forutbestemt skjebne.

synes det blir litt merkelig å kalle det for forutbestemt (har vanskelig for å tenke sånn.. livet suger) , men jeg skjønner faktisk helt hva du mener Stormen, at tinga som skjer er et resultat av fortiden...

men så er det dessverre ikke sånn at vi kan vite nok om A'en til å regne ut B'en (som f.eks at vi kan regne ut og simulere hva som kommer til å skje 10 år frem i tid i trafikken med en gitt person)

men jeg synes det blir litt dystert om vi skal gå å tenke på dette her. Folk har klikka helt av mye mindre (det var vel "skjebnen" det oxo)

Jeg er helt enig i at vi ikke har fri vilje... Vi har den samme diskusjonen gående på dette filosofi forumet.

Helt tilfeldig at jeg kom inn på denne tråden? Mulig det var skjebnen? En tilfeldighet var det ikke fordi jeg hadde et udekket behov; lese spennende tråder. Og min "A" (sitat mongob0ffel) var at jeg ble fanget av "subjectet". Og dermed ble min "B" situasjon at jeg entret tråden.

At politiet med radar plasserte seg ved Ørskog fordi der er størst fartsovertredelser er ingen tilfeldighet
At "Mindor" kjørte over fartsgrensen fordi hans underbevissthet antok at plassen var sikker for den farten han førte er heller ingen tilfeldighet...

Vanskelig tema...

jeg er enkelt og greit totalt imot deg.
alt er tilfeldigheter bestemt av våre tanker.
ingenting er bestemt av skjebne eller whatsoever. det er vår tankegang, vår mentalitet, vår fortid, våre interesser som bestemmer hva vi velger. tilfeldigheter "bestemt" av livet vi har levd. ingen skjebne.

Men kanskje det er skjebnen som bestemmer alt det der. Og da er det jo igjen skjebnen som bestemmer det som kommer på en måte.. liksom.. *sigh*

Du mener at hvis man har _uendelig_ med informasjon så kan man spå framover i tid. Men for at du skal forutse hva som skal skje tar du jo utgangspunkt i at det er en årsak-virkning sammenheng, mener filosofen Hume hadde en del tanker rundt dette på 1600-tallet. Fysikken tar jo utgangspunkt i at det er en slik sammenheng. Hvis man slipper en ball vil den falle mot jorden, men selv om den har gjort det før _må_ det ikke være slik neste gang. Men det er jo god sannsynlighet for det, selvfølgelig, den har jo alltid gjort det før.

Dette kan du jo bringe over på det gamle spørsmålsstillingen om sjel, hvis man har uendelig informasjon om et menneske, atom for atom, og bygger en nøyaktig modell, vil denne modellen ha de samme tanker og følelser som originalen eller er det noe annet som vil skille? Finnes det en sjel elelr er vi bare produkt av plasseringen av atomene i hjernen?

tar din tanke fullstendig stormen, har diskutert det der en del før, og problemet er som oftest at folk ikke vil innse at de ikke har fri vilje. tror teorien kalles konsekvensteorien eller noe sånt.

tanken tiltaler rett og slett ikke folk å ikke ha fri vilje

vel, fuck konsekvensteorien i så tilfelle.

er det noe mennesker hvertfall har, er det fri vilje.

neejj, alt er resultat av en tidligere handling. egentlig er uttrykket impulsivt fullstendig irrelevant, men det er en veldig kompleks tankegang dette surret her

Neida, fysiske lover er bare tull, de er en innbilning, alt er tilfeldig. Om man skal bygge alt på det tullet her, at alt som skjer er et resultat av noe annet, ville vi ikke eksistert, ettersom man må operere med et start-punkt noe sted, altså noe helt tilfeldig som satte i gang en prosess.

vi kunne ha filosofert i det uendelige om et "matrix", eller om hvordan vi blir født av med en oppskrift på hvordan vi kommer til å bli og at all påvirkning vi blir utsatt for påvirker hvordan vi tenker og hva vi gjør

spørsmålet mitt er: Er det virkelig så jævlig viktig?

En vis mann sa en gang om filosofi: "Meningen med filosofi er å vise hvor meningsløst alt er."
Jeg er helt enig, filosofi er helt toskete, men likvel utrolig interessant å diskutere. Filosofi er like viktig/uviktig som alt annet som har mening/er meningsløst.

Det har i hvertfall jeg kommet fram til.
Trekk dine egne konklusjoner.
Vi trenger et filosofi-forum her forresten.

Uansett om alt er forhåndsbestemt av tidligere handlinger, har vi alltid følelsen av at vi har fri vilje og kan gjøre frie valg. Så på en måte er det jo like greit :>

Om alle valg og hendelser er forhåndsbestemt, vil alle hendelser gå tilbake til universets første hendelse. Så er det isåfall da "big-bang" som bestemte at jeg skriver det jeg nå skriver?

men altså, når vi skal bli så dype og rote oss inn i big-bang, så vil jeg gjerne at anamorphis og metz svarer meg på hva som var før det, og om tanken at universet har en start er logisk.
siden dere prøver å bruke dette som et argument for at konsekvens-teorien er feil

skjønner hva du mener, men som det blir sagt; vi lever uansett i en illusjon av fri vilje siden en datamaskin med kapasitet nok til å ta et slikt snapshot av alle relevante hendelser ikke kommer med det første.

jeg er allikevel enig med deg i at dersom _alle_ variabler ble tatt med i en beregning kunne vi se framtiden, tross alt er alt fysisk betinget og det finnes(eller vil finnes) formler for det meste. selv neuronene dine, og hvordan din oppvekst arter seg etc etc.

Jeg tror det er en blanding, tanken om det du vil gjøre kan være resultat av fri vilje, men samtidig kan det du gjør kan være forutbestemt.
Fant en bok her i huset med navn "Determinism and Freedom in the Age of Modern Science" - "A vigorous exploration of the philosophical scientific, and social implications of the doctrine of determinism, the concept of human freedom, and the issue of moral responsibility in our modern world - by 25 leading intellectuals."
Høres interessangt ut ihvertfall, så skal ta å lese boka før jeg sier meg enig eller uenig.

det kan ikke være en blanding. enten er det skjebne eller ei.
jeg tror ikke på skjebnen. jeg tror at jeg er i full kontroll over mine egne tanker og velger mine valg uavhengig av noen skjebne. atomsammensetningene bestemmer ikke hva jeg gjør i løpet av mitt liv, det er det inntrykkene, tankene om intrykkene og mine egne valg som gjør.

Jeg er glad for å se at noen maktet å gripe ideen jeg fremsatte Vi diskuterer dette nemlig fælt i kameratgjengen min nå - og desto mer man snakker om det (og forklarer saker og ting for bakstreverne) desto mer heller alle mot determinismen/konsekvensialismen.

Det eneste som tyder i mot dette, er at noen fysikere - som garantert er mye smartere enn alle oss (til sammen?) - nå har påvist noe som kan ligne på tilfeldigheter i kvantemekanikken; det vil si på atomnivå. Når 2 atomer støter sammen, rett mot hverandre - så skyter de begge fart i hva som tilsynelatende er hver sin helt tilfeldige retning...

En slik teori - teori; for det er ikke bevist at det virkelig dreier seg om tilfeldigheter ennå (det kan f.eks skyldes atomets elektroner) - gir oss et lite håp om ideen om den frie vilje

Det blir i så fall dere "determinister" som bør svare på noe sånt, ettersom enhver handling skjer som resultat av en annen. Med andre ord, vi må ha et start-sted for den første greia som satte i gang hele mekanismen. I denne sammenhengen blir det eneste logiske å se for seg at mekanismen har en start, uten en start vil teoriene knekke sammen.

Har ikke lest de andre trådene, men jeg har tenkt akkurat nøyaktig det samme og jeg mener at det er en korrekt verdensopfatning på det makro-kosmiske plan.

Et fenomen kalt kvantemekanisk entropi gjør desverre teorien
din/"vår" mer eller mindre ugyldig...

Det jeg prøvde å få frem var vel at svaret var både ja og nei ved om vi har fri vilje. Viljen er delt opp i forskjellige grader/nivå, som kan være forskjellig fra det du har lyst å gjøre til det du nettopp gjør.

Apraksin:
Jeg brukte det ikke som et argument, jeg stilte et spørsmål.


Forresten, om man klarer å oppnå total viten om absolutt alt, kan jeg være enig i at man kan se framtiden. Men jeg er fullstendig sikker på at ingen er i stand til å regne seg fram til den, selv om man allerede har total viten.


Artig tema

...Og da var ennå et individ vunnet over i determinismens tjeneste.

For ja, determinismen forutsetter total viten. Men om noen klarer å regne seg frem til fremtiden eller ikke er egentlig ikke det sentrale spørsmålet; for tanken om at fremtiden er bestemt er i seg selv så viktig at den overskygger alt annet.

Men plumRad, kan ikke du utdype begrepet entropi i forbindelse med determinisme ytterligere? Hvis jeg har forstått det rett, er jo det ganske viktig for hele diskusjonen

dette var en gammel og god tråd ja.

må si det er utrolig hvor likt folk kan tenke. jeg har tenkt NØYAKTIG likt (determinismen), og brukt samme argumenter. btw, den beregnings-maskin-teorien gir nok et lite paradoks en god måte å forklare tankegangen er:

hvis man har to 100% identiske dimensjoner, som ikke blir påvirket av noe som helst, må nødvendigvis alle forandringer gå parallelt, og dimensjonene vil alltid være 100% identiske. siden all eksistens følger fysiske lover, gir ikke en hjerne fri vilje. masse nerver, elektriske signaler, osv som blir påvirket til å fungere akkurat som de gjør. med mindre mennesket har en sjel, som blir påvirket av noe som ligger utenfor denne dimensjonen, (en måte å tolke en del religion og overtro på), er dette en hullfri, og muligens riktig teori. jeg var tilnærmet lik overbevist om at dette var fakta.

nå har jeg i ettertid funnet ut at dette er filosofert og diskutert en hel masse rundt, og at det ikke nødvendigvis må stemme, på grunn av kvantemekanismen. jeg vet veldig lite om kvantemekanismen i seg selv, men den ser ut til å fungere tilfeldig, altså kan vi si at ting "bare skjer" på det laveste nivået i vår eksistens... at atomer faktisk oppfører seg tilfeldig, og ikke reagerer ut fra beregnelige fysiske lover. hvis dette stemmer, stemmer ikke determinismen.

det virker for meg umulig å bevise at de ikke følger et mønster, når mønsteret kan være så evig stort og ukontrollerbart at en kan få fnatt. men, så vidt jeg har skjønt har det blitt enighet blant våre store hoder om at kvantemekanismen er uberegnelig, og jeg tror de har tenkt noen hakk forbi meg

1. Du har problemet med kvantemekanikken. Forskerne har ennå ikke klart å finne ut noe mer enn at det er rene tilfeldigheter. Bla. Einstein ville aldri akseptere dette med tilfeldigheter. Dere har kanskje hørt sitatet "Gud kaster ikke terninger." Det kan jo selvfølgelig hende det er noen underliggende lover, men en god stund nå så har de gått utifra at det er tilfeldigheter.

2. Hvis vi klarer å finne ut at det er en årsak/virkning-sammenheng mellom alt så vil det allikevel være så komplisert i stor skala, så det er ikke sikkert vi klarer å forutsi f.eks. tanker.

3. Det er umulig å få total kunnskap om noe, for ifølge kvantemekanikken så kan man ikke måle en partikkel uten å påvirke den. Dette fører til at vi _enten_ kan måle posisjon eller fart til en enkelt partikkel. Ikke begge deler.

4. På grunn av dette kan vi aldri være helt sikker på om universet er deterministisk. Og så lenge vi ikke vet det så har det heller ikke noe å si. Vi vil allikevel oppleve ting som at vi har en fri vilje. Illusjon eller ikke, hvem vet?

mhm. det er vanskelig å se for seg noe som tilfeldig. det virker som ingenting kan "bare skje". det er uansett umulig å vite

Så lenge vi ikke finner noe annet som påvirker det og utfallet alltid blir tilfeldig (altså følger normalfordelingen over tid) så er det ikke annet å gjøre enn å anta at det er tilfeldig.

Fra 'letter of the week' på badreligion.com:

---

Hello Greg,

In my mid teen years, I came into a copy of Stranger Than Fiction, and it has been one of Bad Religion's many records that has accompanied me well in life. The sheer energy and conviction of the record pushed me to inquire about the world that surrounded me -- instead of continuing as an apathetic solipsist. That year, I read Billions and Billions by Carl Sagan, and realized just how good it is to be here -- and just how fascinating life is. I am unabashed to say that I cried when I read the epilogue written by Ann Druyan after Carl's death. Few things in life have moved me to tears like that.

If this is the case, I don't see how human behaviour could be an exception (I believe the formal term for this philosophy is 'determinism'). It is unsettling to me to think that even my writing this e-mail could be the result of quantum particle interactions eons ago and not of my own volition. Perhaps I am polarizing the issue too much, but it seems that if free will does exist, it would have to be from some other source (but transcendant order i not a likely possibility, in my mind). So, the rift seems to exist: how can free will exist if all things are the result of antecedant causes? My atheist and scientific beliefs are in a fist fight with my notion of free will. I'm hoping that there's a way that they can both win the match. Any insight you can offer would be greatly appreciated, as I weigh your intellectual opinion heavily.

I eagerly await your response.
From Russell Hatch.

---

William Provine (Greg Graffin's Ph.D. advisor at Cornell University) Replies:

Dear Russ,

Greg was kind enough to send on your thoughful email to me. Human free will is about the most difficult idea I have ever considered. Like you, I first became an atheist, and then worried about human free will for a long time, more than 10 years, before becoming confident that it is a pernicious and destructive social myth.

Perhaps you have given yourself a tough problem by contrasting universal determinism with human free will. Universal determinism cannot be settled with our current understanding. Some processes at the quantum level seem clearly undetermined, though later we may come to understand them as determined. But universal determinism is basically irrelevant to human free will.

What is clearly important, is local determinism of biological organisms. Heredity, environment, and their interactions are all that determine an organism. Environment is just as deterministic as heredity. So to me, the contrast is between local determinism and human free will. From a scientific view, human free will makes no sense, or as philosophers say, unintelligible.

The wide belief in human free will feeds feelings of retribution and revenge whenever a person is wronged by others. I think our society here in the USA is deeply fixed in a "free will -- revenge" syndrome that really drags society down. For many years, I have taught a summer seminar on free will, and always give a annual "free will" lecture in my evolution course.

The literature on human free is enormous. Five new books have already come out this year, and about the same number appeared last year. Keeping up with this literature is almost impossible. You might wish to check out this website, http://www.ucl.ac.uk/~uctytho/dfwIntroIndex.htm , because it has many different views about free will.

--William Provine

---

Konseptet 'fri vilje' blir dermed vanskelig å diskutere, uavhengig av hvorvidt våre handlinger styres direkte av rent fysiske prosesser. Det er likevel ikke slik at jeg går rundt og føler meg fullstendig desillusjonert. Kanskje man en gang i fremtiden kan komme til å slippe straff for forbrytelser, ettersom handlingen man gjorde var resultatet av en fysisk prosess man ikke kunne stoppe.

Det med straff har jo en praktisk årsak. Det er ikke fordi personen fortjener å bli straffa, eller som en hevn (iallfall ikke i Norge). Straff har to årsaker, allmennpreventiv og individualpreventiv. Den allmennpreventive er for å skremme andre fra å gjøre den samme forbrytelsen når de ser hvilke konsekvenser det får, mens den individualpreventive er for å hindre forbryteren å gjøre det igjen.

Så lenge man ikke straffer for hevn så ser jeg ikke hvordan det at vi ikke har en fri vilje har noe å si. Straffen vil allikevel føre til at folk tar andre valg og derfor mindre kriminalitet.

Av denne grunnen synes jeg også det er viktig at vi behandler forbrytere godt, og ikke ser på de som undermennesker. Men det er også viktig å ikke la forbrytere utnytte samfunnet.

Kok for all del suppe på en spiker, den siste kommentaren var ment som en spøk, noe det smilefjeset skulle antyde.

altså, hm. dette er et 'husji' vanskelig tema. men, det sto et eller anet sted.. hm.. nei jeg finer det ikke. vel, noe om 'hvor kommer universet fra' og sånn.

vel, jeg tror at univetset ikke er et univers, men to, som henger sammen. de henger sammen med en slags 'strikk' (billedlig sett, altså) og da de utvider seg, vil de også bremses, og mens tøyes strikken. når universene stopper, går de sammen igjen, og det blir et nyttt 'big bang'.

jeg er altså en determinist/konsekvensialist. jeg tror at det vi gjør er forutbestemt. sånn er det bare. da har jeg en forklaring på mye forskjellig.

jeg snakka med ei jente i klassa mi, og hun sa at det var bestemt, men man _kunne_ endre det, men da ville det få 'underlige' følger. som i; hvis man legger opp tarotkort, og de sier at man gifter seg om tre år. da kan man jo bare drite i å snakke med den fine fyren på bussen, da. man blir jo gift om tre år uansett? man så blir man ikke det, for man skulle ha gifta seg man han på bussen. (derfor skal man -aldri- si noe sånt, men det er en helt annen sak.)

jeg synes det hun sa er interessant, men det er kanskje litt motstridende? nei, jeg vet ikke.

Ville det være mulig å ha fri vilje dersom dette, som alt annet, var forutbestemt?

nei. den vil oppleves som fri for deg, og kan dermed kalles fri, men ville i bunn og grunn vært en konsekvens av alt annet.

Jeg må beklageligvis på et punkt støtte denne teorien.
Som kjent er alle våre handlinger reaksjoner. Og for at en reaksjon skal kunne finne sted må det ha vert en aksjon (en forløper). Etter min mening trenger nødvendigvis ikke en aksjon å ha bare en mulig reaksjon det finnes nok mange forskjellige hvor av en blir "tilfeldig valgt" ved hjelp av et fenomen som kalles kaos. **Alså, om jeg nå skulle reise til Las Vegas og vinne meg søkkrik på tærningspill. Tror jeg at handlingen å dra til Las Vegas egentlig er en reaksjon ettersom det må ha vert noe som fikk meg til å dra dit (Dette er alså bestemt). Men hva som angår det faktun å vinne ved hjelp av en tærning tror jeg ikke dette vil være forutbestemt ettersom tærninger ikke følger noe logisk mønster, men blir styrt av kaos fenomenet.** Derfor tror jeg at Aksjon - Reaksjon "rekken" ikke er det eneste som styrer verden jeg tror "rekken" av handlinger er brutt opp av momenter med kaos.
Det ble litt rot i hode mitt dette, men jeg håper dere forstår teorien min. jeg håper også på tilbakemelding. (Er det noen som har en liknende oppfatning av dette som meg? )

Huff... denne diskusjonen har jeg hatt på nachspiel mange ganger...

Det jeg har kommet fram til er at det at noe i det hele tatt eksisterer ikke kan ha noen forutbestemmelse- det er bare slik at noe eksisterer.
Og nettopp dette er bevis på at alt i bunn og grunn er kaotisk. Hvis eksistensen 'oppstod' av seg selv uten noen som helst årsak, hvordan kan man da si at ting er forutbestemt?

Og hvis vi ikke har fri vilje, hva er da poenget med å ha en bevissthet i det hele tatt?

Uansett hvor mye info man har om seg selv fra starten,vil ikke dette gi deg noe mer info om hva som vil skje i fremtiden. Dette er pga at alt som skjer med deg/dere er avhengig av andre. Husker ikke helt hvem som sa det men, det var en eller annen som kom med at man regne ut når man skulle få sitt førstek kyss. Jeg vil si dette er rimelig idioti og si ettersom det FAKTISK avhenger av en helt annen person enn deg. Så all denne info du har om deg selv vil forsatt ikke påvirke et annet individ til å kysse deg i en alder av 17 år. Ja jeg fatter tankegangen din stormen, men det lar seg ikke regne fram til hva som skal skje med deg annet enn sykdommer og kanskje når døden vil intreffe. Men dette med døden har selfølgelig også noe med hva andre ville komme til å gjøre. Det kunne hende du ble kjørt over av en bil en eller annen dag, og da ville jo denne fastsatte dødsdagen din ikke stemme helt overens med det du kom fram til. Ja dere tar sikkert poenget mitt, det er umilig å si hva som vil skje med hvert enkelt individ...

edit: ja jeg skriver rotete, ikke ta det opp.