Både jeg og dere vet at jeg egentlig er av dette forumet, men jeg finner ingen andre, mindre vanedannende eller brukanes plasser å poste. Dessuten er denne posten som skapt for nFF.

Som så mange andre i Norges land, har jeg hatt muntlig eksamen i det siste. I mitt tilfelle, var det 3. klasse fysikk som stod på planen. Jeg er ingen super elev. I standpunkt får jeg 4, men jeg har interesse for faget, og har tenkt til å studere bygg og miljøteknikk etter sommeren. Jeg føler jeg har god forståelse i faget, og det er bare p.g.a. 3 på tentamen at jeg ikke fikk 5 som i fjor. Alt burde ha gått glatt.

dette er min histore om det som det som begynte som en muntligeksamen, og endte i seriøse grublerier om livet .. . universet og alt.

For di som ikke vet et, så er fysikk et fag hvor du har 48 timer forberedelse, men man får ikke oppgavene før den siste halvtimen.

Så kommer eksamensdagen da. Jeg har forberedt meg brukandes, og formen er god. Når jeg stiller opp på skolen føler jeg at meg er klar, men etter som at det er minst 1 time til jeg skal "i ilden", begynner jeg å lese litt til. Mens jeg leser, merker jeg at konsentrasjonen begynner å svikte. Bena begynner å bli gele, og jeg begynner å få litt vondt i magen. Eksamensnerver er tross allt helt normalt. De andre hadde det de og.

Så kommer forbedredelsestiden og eksamen. Jeg går inn, får oppgaven, og begynner å forberede meg. Oppgavene var magnetisk felt og astrofysikk: stjerneutikling. "yess" Atrofysikk hadde jeg prioritert bort de siste to dagene fordi det er ren pugg og null forståelse. Jeg begynner å utlede noen beviser. i magnetismen, og spanderer på meg astrofysikken de siste 5 minuttene. Det stod mellom å få fullført beviset, eller å forbriske disse stjernene. Jeg valgte som nevnt det første. Konentrasjoen er nå på nivået til en full alke, og det bedrer seg ikke den neste timen.

Eksamen starter:
Stressa som jeg er, lar jeg læreren min lede ann. Han begynner å spørre veldig basic greier om hvordan de magnetiske feltene fungerer, og hvordan det påvirker partikkler. Jeg må selv dra inn de få formlene jeg tilfeldigvis husker. Begrepet Energi, noe av det viktigste i fysikken, lar han ligge helt på is. Igenting av det som kan utledes, bevises ++, lar han ligge helt på is. Når jeg ser tilbake på det nå, ser jeg at jeg skulle tatt en del mer aktiv rolle.
Så kommer elevforsøk og praksis delen. Det apperatet jeg har sittet og forberedt, et teltronrør med et krysset magnetisk og elektrisk felt, velger jeg bort til fordel for et annet mye lettere forsøk i samme sjangeren. Det går bra de første 2 minuttene. Etter det, kan jeg bare det basic. jeg kan forklare formlene bak apperatet, men å bevise at vi kan finne f.eks. elektronmassen eller eller feltstyrken kan jeg bare glemme.
Så kommer astrofysikken. Jeg serverer noen foreklede forklaringer ved å stadig gløtte bort på kladdearket jeg slengte sammen de siste 5 minuttene før eksamen. Jeg gjør noen grove feil, og en gang må jeg ta en pause på 5 minutter bare for å samle meg igjen.

Eksamen er over:
og det går opp for meg med en gang at jeg har snakket for ca 3 til 4. Mest sansynlig 3. Kanskje til og med 2. Jeg får summet meg litt. Tankene begynner å klarne nå, og jeg ser med en gang de store feilene jeg har gjordt.
Jeg mister helt kontrollen. Under en anledning slenger jeg sekken allt jeg kan i veggen helt uten å legge merke til om det faktisk sitter noen der. Jeg tenker på hva dette kommer til å bety for meg. Kanskje har jeg ødelagt sjangsen for mitt videre studie for mange år. Jeg er rolig utenpå, men tankene surrer villt i hodet mitt. Jeg husker ikke spesiellt mye av hva som hendte. Jeg vandret vileløst rundt i Oslos gater ut en mål og mening. Jeg finner ingen ting å ta meg til eller gjøre. Jeg har lyst til å bare legge det hele bak meg. Gå hjem. Nyte ferien. Men plutselig føles alt så meningsløst. jeg ser ikke gleden i ting lenger. Hvorfor lever jeg?
Tiden går, og aggresjonen erstattes med en sterk tomhetsfølelse. Tanken om selvmord sitter igjen fortsatt. Jeg spør meg selv hvorfor jeg skal gidde å leve. For meg har svaret på det spørsmålet alltid vært at meningen med livet er å nyte livet i mellomtiden. Ha det fint så lenge det varer. I øyeblikket føltes ingenting fint, men jeg forstår at dette bare henger igjen fra tidligere. Det kommer fine ganger.
Men hva om jeg egentlig ikke er lykkelig. Tenk om jeg allt i allt ikke har det bra. Føler du deg lykkelig nå kanskje? Hvis ikke, betyr det at lykken og gleden, jeg føler til daglig egentlig bare er en illusjon. Sorgen og ulykken derimot er mye tydligere for meg i øyeblikket. Den henger over meg. Hva om buddistene har hatt rett hele tiden? Er det mer lidelse en lykkelige stunder i mitt liv? Personlig tror jeg ikke på reinkarnasjon, men tanken på at livet er mer lidelse en lykke gnager i meg. Hvorfor buddistene ikke bare går og tar livet av seg med en gang, klarer jeg ikke å fatte.
I mellomtiden har jeg blitt ganske desperat. Det hele begynnte med at jeg vurderte å drikke neglelakkferneren til en jente i klassen min. Det er sikkert ikke dødelig. Jeg stakk også ned på kjemien og sjekket om de hadde noe natrium jeg kunne spise, klor jeg kunne sniffe, eller kons. saltsyre jeg kunne drikke. Der var det muntelig eksamen. Damn!
Jeg tenker på å spise innholdet i tykke sprittusj eller spise tore mengder dispendsersåpe. Jeg låner til og med tusj i skranken på skolen. Egentlig er det bare å hoppe fra 5. etasje, men det har jeg ikke nok guts til. Til slutt går jeg bort på butikken og kjøper en boks med *sjekke merkelappen* klaustik soda. 39,50 kr. Det kommer til å bli vondt, men billig.

Jeg setter meg sammen med de andre som venter på karakteren sin. Sier lite de neste 2 og en halv timene som gjenstår. Jeg sier lite. Svarer bare på et sprøsmål i ny ne om hvordan det gikk med "kniv mot strupen immitasjonen"-immitasjonen.
En gang spør jeg folk hva meningen med livet er. "Å få med seg flest til himmelen" er det første svaret jeg får. Er det noe galt i å ta en snarvei? Fucking kristelig gymnasium. De begynner å bli litt redd for meg nå. De spør om jeg er seriøs med å ta livet mitt, og jeg varer "ja". Jeg får servert noen livsløgner om detgode liv og annet bullcrap. De forstår ikke.

Sensuren kommer.
Jeg er tredjemann inn. Læreren min gliser litt, og gir meg en 5. WTF!!! Ja ja. Bortsett fra det jeg sa om astrofysikken, så var jo ikke det jeg sa feil. Det var bare jævlig kortfattet. Jeg forklarte at jeg hadde hatt fått farm lite av det jeg hadde forberedt, og de sa det hadde sett det av notatene jeg skrev under forberedelsestiden. Fysikklæreren min må ha holdt en helvetes tale for meg under evalueringen. privatskoler ass! på den galme skolen min, der jeg gikk i fjor (Nesbru vgs), ville dette vært en 3er. Ingen tvil om det. Privatskoler er så jævelig å kjøpe seg karakterer ass!

Jeg lar klasutik sodaen ligge i hondbagasjen min en uke til. Kanskje går jeg oer til noe mer humant. En colt eller noe. Deprisjonen er borte, men de ubesvarte spørsmålene består. Jeg føler meg ikke spesiellt lykkelig akkurat nå. Denne tiden er derfor et stort 0 i lykkeregnskapet mitt. Når du tenker over det, er det nok av kjipe ting i værdagen og. f.eks. å miste bussen, prøver og lekser, skumle lærere, sleipe sjefer etc. Det er ikke lett å si hva det er mest av. Lykken eller lidelsen. Det blir spennende å se hva jeg ender opp med.

Hva med deg? har du neon gode grunner til å leve?

Eh, jeg tror du kommer til å slite om du virkelig møter på noen hindringer i hverdagen. Å miste bussen er ikke akkurat noe å ta livet over.

Anbefaler å prate med PPT.

"... eller spise store mengder dispendsersåpe."

For å drepe deg selv? Tror du det funker.

Anyway... meget bra skrevet

... og jeg har EN grunn til å leve... og det er øl.

Scha

Grunn til å leve? Vel.. Jeg lever for ikke å ødelegge for dem jeg kjenner rett og slett. Vil ikke såre noen. For min egen del har ting vært mer dårlig enn bra og jeg har mista lysten på livet og alt som er, men klarer nå og tenke på ting som faktisk er gøy, og se frem til sånne ting. Dessuten har dama spilt en ganske stor rolle i at jeg faktisk poster her i dag *nuss*

Skjønner den tomheten. Man lurer på om virkelig alt slitet er verdt det.

Tror du det kommer til å bli bedre om du tar livet ditt? Er det bedre å ikke føle, eller ha sterke følelser om alt mulig? Vil du gamble på at du kommer til himmelen? Tenker du bare på deg selv? Folk rundt deg da mann, fammilie og venner.

godt ting gikk bra til slutt da fikk lyst til å gå over til privatskole jeg nå :P
Meningen med liver er å nyte det. Hvodan man selv velger å nyte det er opp til en hver.
Jeg for min del liker å være impulsiv, finne på ting som gir adrenalin

Først må jeg bare si at det var bra du fikk en 5er, så du ikke spiste kaustisk sodaen din

Jeg er enig med etse, lev livet! ha det bra og gjør hva man vil, det er digg! ...kjør på snowbord, drikk øl, kjør motorsykkel, be, spill data, elns. ..bare man har det bra, (....) har man det bra.

Jeg vet ikke om det å ha sterke følelser er noe godt liv, men eg vet at det å være helt følelsesløs er skikkelig kjipt. Å aldri ha noe å glede seg eller glede seg over må være fryktelig tomt. Tenk over tingene du liker. Alle bygger de på grunleggende følelser. For å ta et litt kompleks eksempel da: Kapitalisme - jeg liker det fordi jeg er overbevist om at det systemet kommer meg til gode. Dessuten mener jeg at det jevnt over kommer samfunnet til gode. Det igjen bygger på medmennesklighet. En følelse som gjør at jeg føler skyldfølelse hvis jeg ser folk sulter eller ikke har tak over hodet, og at jeg kan føle glede ved å se folk har det bra.
Så var det det med familien min da. Jeg tenkte på dem nå dem når det sto på somværst. Da er vi inne på medmennesklighet igjen. Jeg tror fortsatt ikke jeg hadde latt de være en stopper for meg når alt kom til alt. Jeg er vel litt ego.

Familien din burde være en stopper. Å ta livet ditt er nok det jævligste du kan gjøre mot dem. Ikke bare sitter de igjen med en sorg, men også en skyldfølelse.

Man kan jo ikke bare tenke på andre hele tida, heller... Man må finne en mellomvei. Jeg vil si at først og fremst må man tenke på seg selv.

Veldig bra skrevet!

Egentlig har jeg ingen grunn til å leve.
Det meste er egentlig jævlig.
Kjenner igjenn den tomheten du beskriver, føler den nesten hver dag.

Det som er litt deilig med å ikke ha en grunn til å leve er at man kan gjøre alt liksom, og ikke bry seg om å dø eller ikke.

Du kan gjøre hva du vil, bare det ikke går utover andre... Det er vel en grunn til at vi får mordere her i verden, at folk tenker slik.

nå ble jeg lei meg, men ikke så lei meg at jeg skal ta selvmord *grunn*: jeg greide å fjerne hele innlegget som jeg akkurat har skrevet, og brukt ganske lang tid på. men skal prøve å skrive en del av det på nytt.

*pust*

til å begynne med kan jeg si at jeg aldri har brydd meg nå spesielt om karakterene på skolen. selvfølgelig var jeg veldig gla når jeg fikk en 4 eller 5, 6erne arbeida jeg aldri for å få. på videregående lå jeg på strykk i mange fag, skulle egentlig ha strøket i minst ett men heldigvis hadde jeg en snill lærer.

vil nok ikke si at det er noe å ta livet si for, bare fordi man fikk en 5. noe som jeg synes er en veldig veldig god karakter. selv om jeg bare har et snitt på rundt 3, vil det ikke si at alle dører er lukket. heldigvis er det en ganske stor verden der ute. selv har jeg like mye lyst til å studere i kina, eller usa som her i Norge. jeg elsker å reise rundt i verden, livet er på en måte en reise.

om du fortsatt synes at en 5er er dårlig, ville jeg anbefale deg å slutte på skolen. ta en jobb, eller reise litt. få inpulser, se hva verden egentlig handler om. karakterer er ikke alt som teller her i verden, kanskje det føles ut sånn for deg akkurat nå. men det er nye mer mellom himmel og jord, og det skal vi være gla for.

hva jeg vil gjøre med livet? jo, jeg vil bygge ett slott i frankrike eller i øst-europa, og invitere alle vennene mine på fest!

Vakkert ProZhen, vakkert. Må si meg meget enig. En ting som kanskje gir livet mening er å sette seg mål. Før viste jeg ikke hva jeg skulle finne på med livet mitt, så jeg dreit i skolen, gjodre mye faenskap og ga rett og slett faen (men jeg vurderte aldrig å ta selvmord). Men så fant jeg ut hva jeg ville gjøre; jeg ville jobbe med reklame Så det er jeg på veg mot nå. Det hjelper meg masse. Jeg styrer unna dumme ting, jeg følger (ihvertfall litt) med på skolen, og jeg har fått meg en jobb for å betale studeringa når jeg begynner med den.

Var ikke slik jeg egentlig mente Mainer.
Det jeg tenkte på var at man kan hoppe så lang og høyt man vil på twintip ski osv osv...

Må først si: UTROLIG bra skrevet. Var helt facinert her jeg sto, på jobb
Vel, det er som de sier: det er gode dager og det er vonde dager, selvom de fleste ofte har lettest for å fokusere på de negative tingene i hverdagen, så tror jeg det viktigste man kan gjøre er å trekke frem de POSITIVE. Bagateller, ting du tar for gitt som gjør dagen din så utrolig mye bedre. Det kan være at du plutselig får en klem av en du kjenner, en kamerat ringer deg og spør om dere skal finne på noe, hele familien samlet rundt spisebordet osv osv. Sånne ting som gjerne skjer hver eneste dag, slike småting, er det som i mine øyne gjør at jeg innerst inne er ganske fornøyd med meg selv.

Og negative ting? Vel, det er jo bare ting... Hva så om sjefen er litt forbanna en dag? Det går over, hva om du søler hele 10liters bøtta med vann utover gulvet, det kan tørkes opp... Virker som det er en del her inne som sitter med dårlig selvfølelse og er negative generelt, men da må dere tenke at det er viktig å se positivt fremover.

Det er sommer rett rundt hjørnet, bra vær (håper vi), lettkledde damer, festivaler, strandliv osv, en flott årstid. Som de sier i Hitch: "Start every day as if it was on purpose", lev livet mens dere kan..
Og for all del, dersom noen faktisk sitter med selvmordstanker; Tenk på familien, venner og bekjente, de etterlatte generelt... Jeg ville aldri villet folkene rundt meg så vondt....

En litt rar post fra min side kanskje, men følte det var riktig
-totto

Helt enig med alt du skriver !

totto: takk! jeg er smigret. +1 til lykkeregnskapet mitt.

Til alle dere som tror at selvmord handler om å markere seg; Dere tar helt feil. Når du først er så lei av livet at du velger å ta livet av deg, bryr du deg ikke filla om PR. Personlig tror jeg de som tar livet av seg, helst skulle ønske at de kunne gjøre det i stillhet. Selvfølgelig synes de synd på sine etterlatte, og ønsker dem ikke opp i den situasjonen. En øsker heller ikke at alle og enhver skal dømme ditt liv og dine handlinger.

Jeg vet ikke om jeg fikk utrykket det godt nokk. Selv om hele "greia" startet med et karakteropprør, så sluttet det ikke med det. Jeg fikk denne tomhetsfølelsen som får deg til å evaluere din egen eksistens. Jeg Lærte også denne følelsen og kjenne, og lærte å forstå problemstillingen. Du kan sikkert være enig i det jeg mener uten å nødvendigvis å forstå deg på behovet for å ta sitt eget liv.
Personlig leste jeg Erlend Loes Naiv. Super. en gang i 1. klasse og en gang i 3. klasse. Andre gangen jeg leste boka flyttet den seg fra å være en underholdende og godt skrevet bok med gode poenger om livet og samfunnet, til å være en bok man kunne gjenkjenne seg i og trekke erfaringer fra.

Selvfølgelig har vi alle sammen deppa-perioder. Det er disse periodene som trekker de lykkelige periodene og forsterker de frem tilslutt.

Jeg lever i nuet. Tenker lite over små bagateller. Jeg har en familie som er glad i meg, og haugevis med venner som er der for meg.Jeg jobber med skole, tar et tak hjemme en gang i blant, men er også med venner, trener og fester. For meg er livet en lek til tider. Men jeg har også perioder der jeg føler alting går imot meg og ingenting går som det skal, men disse periodene er et fåtall. Jeg ser på meg selv som lykkelig, det har jeg all grunn til.

Jeg tror et lykkelig liv er å kombinere tingene i livet ditt på akkurat den måten som passer deg og dine nærmeste best.
Noen er heldige og har havnet midt oppi plommen, andre er uheldige og havnet utenfor. Jeg tror ikke selvmord er løsningen på det siste.

Koz fra den rosa boblen..

Offtopic Hysing: Går du på KG i Oslo?

Xandu: Joa, jeg gjorde det. Jeg har slutta nå da. er det noe mer personinfo du vil vite, så er det bare å spørre. Gjør du tilfeldivis det du og?

Joa. det er morro med slikt

Jeg har selv vært deprimert i rundt 7-8mnd. Kjærlighetssorg som ikke går over etc.. Når man opplever en slik periode i livet sitt, så har man vansker med å sette pris på de gode tingene i livet, selv etter depresjonen. Mitt beste råd til folk som sliter og leter etter en mening med livet er; å komme seg ut, være blant venner, feste, prøve nye ting, være impulsiv. Om du sitter her på forumet 24/7 så blir du bare sittende å gruble videre.

Selv om denne ble linket til så var den veldig gammel.

Jeg tror at noe av det viktigste for å holde deg oppe i livet, er å ha drømmer og mål. Det trenger ikke å være store greiene, bare noe som du tror at kan vise deg hvor fantastisk verden er.

I tillegg tror jeg at det å være takknemlig kan hjelpe deg mye, for eksempel hvis du klarer å se alle de små tingene du har vert så heldig å få plassert i fanget ditt, bare fordi du ble født i norge. Jeg ser at mange er nesten flaue fordi de har det bedre enn andre, men jeg syns heller de skal være takknemlige. I tillegg til å være takknemlig, tror jeg det er viktig å se hvor mye ditt bidrag kan bety i den store sammenhengen. Det er for eksempel en fantastisk følelse å få vite at de 100 kronene du gir til en eller annen god sak, kan hjelpe en hel familie til å overleve i en hel måned. - Og disse 100 kronene var du heldig nok til å hjelpe dem med.

Men tilbake til målene:
Det å ha mål er viktig. Følelsen av å forestille deg noe fantastisk, og å ha troen på at du kan klare det, kan drive deg lenge. For eksempel kan drømmen om en gang å få lov til å oppdra et/flere barn være nok til å få deg til å se alle gledene ved livet. Men det fins jo andre mål enn det: Personlig, har jeg en stor tørst på viten, og prøver hele tiden å utvikle meg intellektuelt. Naturligvis kommer jeg aldri til å få et svar på alt, men jeg ser om og om igjen hvor godt det er å vite, eller forstå noe.

Ellers er det mange som setter seg mål i å utføre et eller annet. Noen vil klatre opp Mt. Everest, styre et fly, kjøpe en dyr bil eller, for den saks skyld, reise til månen. Sånne mål kan være gode, men det er alltid faren for at du føler deg tom eller ferdig når du endelig får dem oppfylt, så da tror jeg det er bedre med et mål som handler om personlig utvikling, eller være med på noe som du kan "leve" på i fremtiden. En drøm vil aldri ha vert en drøm, det sekundet den blir virkelighet, så prøv å finne deg ønsker som kan leve videre uten å være en drøm...

Spesielt blant gutter, har vi også et beskyttelsesinstinkt som det ofte kan være en god følelse å la komme inn i spillet. Hvis du klarer å finne en/flere person/er som du ønsker å gjøre alt for å holde oppe, kan dette også drive deg fram. Egentlig kan bare ønsket om å finne en slik person gi deg livskraft. Selv om det høres primitivt ut å legge det over på instinkter, er det ingenting gale med det. Mennesket er tross alt et dyr, noe man bare må innse, men man må ikke se på det som en negativ ting. Å være et dyr på linje med andre dyr, kan ofte være nettop den forklaringen du trenger. Men man må passe på å ikke bruke "dyret i seg" som en unnskyldning, men heller se på det som en forklaring.

Jeg, som realist, burde egentlig ikke si sånne ting, men av og til tror jeg det er viktig å akseptere at ting er som de er. Man kan ikke gå tilbake og endre på tabber, man kan ikke forklare alt og man kan ikke hjelpe alle. Sånn er det bare. Man må ofte bare bestemme seg for å leve med den verden vi har fått tildelt, og heller prøve å gjøre "vår lille del" for å gjøre den til et bedre sted.

Tror jeg stopper der... Nå vet dere litt om hva som driver meg, og hva jeg tror er viktig i livet, desverre litt rotete og ikke så bra skrevet, men, men.

Jo, forresten, en ting til: Ære og stolthet
Så lenge jeg vil huske har jeg sett på din egen stolthet og ære som en viktig ting. Ikke som i at du ikke skal snakke med folk som du ikke mener er verdige, men mer som at du skal prøve å holde på verdiene dine, og ikke forkaste dem ved alle muligheter. Det er også _enormt_viktig_ å være stolt av seg selv: Vær den du er, og vær stolt over det. Ofte er det godt å (med fare for å bli for romantisk og poetisk) følge hjertet, og gjøre ting på din måte. Da er det også viktig å klare å se og akseptere andres ære og stolthet, for å ta vare på deres på samme måte som din egen...


... Lang post, men jeg elsker disse filisofiske meningsdiskusjonene her på forumet, de gir forumet og avatarene liv og sjel...

Grantax: Ja jeg vet. Men jeg valgte å skrive innlegget på denne tråden. Beklager om det ikke passet deg 100%

Ja, jeg er helt enig med deg, icTus. Det behøver ikke være rare drømmene man har før man ønsker å leve lenger for å realisere dem. Det behøver faktisk ikke være mer enn å ha en hyttetyr, en date eller en utflukt på timeplanen for at man lettere legger fra seg selvmordstankene. Da har jo man noe å glede seg til og da blir hverdagen med en gang betydelig lettere. Det er iallfall slik jeg opplever det. Noe som skjer, noe man tenker på stadig vekk. En forelskelse er jo ypperlig Det er ikke lett, men om man har venner som klarer å tenke slik og faktisk få deg med ut og bare gjøre noe, samme hva det er, så blir alt straks bedre.

Hadde det ikke vært for at vennene mine til stadighet finner på noe skøy som festing og andre sosiale aktiviteter, så tviler jeg på at jeg hadde vært blant dere idag.

jeg har all grunn for å leve, ser ingen grunn til å ikke leve

its all good people.... blir ikke bedre enn hva dere gjør det til selv

Jeg strøk på fransk muntlig, slå den! Det var et helvete. Og jeg må gjennom helvete en gang til, minst. Selvmord er derimot ingen utvei.. jeg doper meg heller gjennom livet, franskeksamen ser ikke så gale ut når skyene er lilla og Bob Marley-plakaten kommer med oppløftende ord.

el_larso: sånne historier er triste å høre, men fint det ble en lykkelig slutt
det syns jeg var bra skrevet og jeg er vel mer eller mindre enig med deg. bare så du vet det. (at det var bra altså )

hysing: jeg leste den lille historien din. Jeg liker at folk tar seg tid til å skrive ned sånne ting. Gir folk noe å gjøre vettu