Hvis du har klart jobb, skole og sosialt med ADHD er det kanskje ikke vits med medisinering? Behandlingen for ADHD er medisiner så det vil nok hjelpe en del hvis du finner en bra medisin. Personlighetsforstyrrelser er noe man ikke kan behandle noe særlig i psykiatrien. For noen PF fungerer kanskje AP og AD til en viss grad.

Og hvis man skal bli ufør er det arbeidsevnen din som må vurderes.

Og ADHD er egentlig ikke en tilstand som må behandles. De som får medisiner mot dette får det fordi de skal fungere på jobb og skole.

Bullshit. Bare fordi du har klort deg gjennom livet så langt, betyr ikke at du ikke fortjener hjelp til å ha det bedre resten av livet. Skulle likt å se noen si det til et menneske med kronisk fysisk smerte. Du har bitt tennene sammen med migrene i 40 år, du klarer nok 40 til!

Mer bullshit. Man får medisiner for å ha et bedre liv, ikke for å være en produktiv brikke i samfunnet. At du klarer å jobbe mer kan være en konsekvens av bedre helse, men det er ikke primært derfor helsehjelp eksisterer. ADHD påvirker veldig mye mer enn skoleprestasjonene dine. Det kutter forventet levealder med et sted mellom 13-20 år.

OP: DPS har konstant sprengt kapasitet, det er derfor de ikke kan prioritere deg før du ligger i grøfta. Ikke fordi du ikke kvalifiserer til diagnose. Gå privat hvis du har mulighet. Det er heller ingen motsetning mellom å ha en PF og å ha ADHD, man kan fint ha begge deler.

Det er ikke slitsomt, nei. Det er potensielt livsødeleggende, for ikke å si livsfarlig. De nevnte leveårene i minus er fordelt utover omtrent alle måter kan kan dø før tiden på. Hvis du greier å holde fasaden oppe, så har du ofret det meste på innsiden.

Det kan også forandre seg med tiden, og selvsagt med livssituasjon. Det er mye som funker når du bor aleine og studerer noe du er interessert i som ikke funker når du sjonglerer jobb, forhold og unger. For noen er jo ikke det å studere i seg selv spesielt vanskelig, så karakterer er ikke noen sikker indikasjon. Det er også mulig å holde det gående ganske mange år på beinhard selvkritikk og angst, for så å komme til et punkt der det ikke funker lenger. Da er det ganske ukult å få det faktum at du har bitt tenna sammen i x antall år brukt mot deg.

På hvilken måte er det et argument mot å prøve, enn si å bli utredet? Det er jo for faen bare å slutte på medisiner hvis man ikke liker det, effekten er ute innen neste dag.

Det du sa var ikke at det ikke er alle som har nytte av medisiner. Du sa at skole og jobb er grunnen til at man medisineres og hvis du fikser det så er det ikke vits i å behandle ADHD. Det er, som jeg påpekte, bullshit.

Jepp, er bare å anbefale TS å be om utredning og ikke gi seg. Det finnes også en rekke ulike medisiner, noen er mer potente enn andre. Hvis en ikke har noe effekt kan man bytte.