Hei alle sammen 
I og med at teksten har blitt lang, så vil jeg begynne med å spørre rett ut i neste avsnitt hva jeg vil vite og så skal jeg fortelle om situasjonen min for de som gidder å lese alt. Beklager lang tekst, men jeg synes kontekst kan være viktig.
Jeg er en utlending fra et land i vest Europa som vil muligens søke etter jobb i Norge som programmerer i noen år uten å ha universitetsgrad. Det jeg vil ha er norsk- og engelskkunnskap, flere års arbeidserfaring og sterk motivasjon for å klare målet, og det jeg lurer på er om jeg faktisk vil ha en rimelig sjanse til å få komme meg inn i det norske arbeidslivet (og dermed også samfunnet for øvrig). Du trenger egentlig ikke lese mer for å svare.
Så, uten at jeg vil fortelle hvor jeg kommer fra, så viser det seg dessverre at jeg ikke har råd til å ta høyere utdanning på universitet her hvor jeg bor. Det gjør vondt, for det hadde jeg virkelig sett frem til og jeg vet at jeg ville klart å fullføre, men det går rett og slett ikke an. Nok til en mye større grad enn i Norge, spiller det en rolle her hvem som dine foreldre er med tanke på slikt, som jeg i det siste har lært meg...
Jeg letter fortsatt etter muligheter. Det ville innebære at jeg skulle flytte hjemmefra til et annet sted i samme land for å faktisk ha tilgang til et universitet som tilbyr den utdanningen jeg vil skaffe meg, noe som jeg tror at uten nok økonomisk støtte fra familien min eller staten fort ville bli for dyrt, kanskje med mindre jeg i tillegg fikk meg en god nok jobb. Husk at bare å studere koster litt for mye penger for meg. Jeg vet ikke hva som vil skje til slutt, men uansett, så handler dette ikke om latskap og om at jeg lukker dører som en drittung, bare så det er sagt. Skulle ønske det var så enkelt.
Som sagt, er det i hvert fall godt mulig at jeg ikke får studere på universitet. Jeg skal snart fullføre en annen slags alternativ, kortere, mer praktisk og billigere utdanning innenfor programmering som man også får ta her for å komme seg inn i arbeidslivet. Det er mindre prestigiøst, men det går egentlig greit så lenge man bare vil holde seg i dette landet og er flink på jobben sin. Problemet mitt er jo at siden denne utdanningen blir for det meste ikke kjent eller godkjent av arbeidsgivere i Norge, så vil dette bli for meg som å overhodet ikke ha en faktisk utdanning i praksis. Mens jeg konkurrerer med flere etniske nordmenn med mastergrad. Det blir jo tungt.
Jeg har satset VELDIG sterkt på å lære meg norsk og vil visstnok ikke at det skal bli bortkastet. Nei. Det er sikkert feil i dette innlegget her som jeg ikke er klar over, så jeg vil ikke si at jeg allerede er helt flytende eller noe sånt (i motsetning til på engelsk for eksempel), men det regner jeg med at jeg snart vil bli. I hvert fall i noen få år.
Jeg har også drevet på med programmering og sånne ting fra barndommen, så jeg burde ikke ha noe problem med å finne og holde en jobb her nå. Jeg vil altså kunne samle en god del års erfaring først før jeg søker jobb i Norge, og da vil jeg som sagt ha noe annet enn utdanning å vise frem og konkurrere med.
I og med at teksten har blitt lang, så vil jeg begynne med å spørre rett ut i neste avsnitt hva jeg vil vite og så skal jeg fortelle om situasjonen min for de som gidder å lese alt. Beklager lang tekst, men jeg synes kontekst kan være viktig.
Jeg er en utlending fra et land i vest Europa som vil muligens søke etter jobb i Norge som programmerer i noen år uten å ha universitetsgrad. Det jeg vil ha er norsk- og engelskkunnskap, flere års arbeidserfaring og sterk motivasjon for å klare målet, og det jeg lurer på er om jeg faktisk vil ha en rimelig sjanse til å få komme meg inn i det norske arbeidslivet (og dermed også samfunnet for øvrig). Du trenger egentlig ikke lese mer for å svare.
Så, uten at jeg vil fortelle hvor jeg kommer fra, så viser det seg dessverre at jeg ikke har råd til å ta høyere utdanning på universitet her hvor jeg bor. Det gjør vondt, for det hadde jeg virkelig sett frem til og jeg vet at jeg ville klart å fullføre, men det går rett og slett ikke an. Nok til en mye større grad enn i Norge, spiller det en rolle her hvem som dine foreldre er med tanke på slikt, som jeg i det siste har lært meg...
Jeg letter fortsatt etter muligheter. Det ville innebære at jeg skulle flytte hjemmefra til et annet sted i samme land for å faktisk ha tilgang til et universitet som tilbyr den utdanningen jeg vil skaffe meg, noe som jeg tror at uten nok økonomisk støtte fra familien min eller staten fort ville bli for dyrt, kanskje med mindre jeg i tillegg fikk meg en god nok jobb. Husk at bare å studere koster litt for mye penger for meg. Jeg vet ikke hva som vil skje til slutt, men uansett, så handler dette ikke om latskap og om at jeg lukker dører som en drittung, bare så det er sagt. Skulle ønske det var så enkelt.
Som sagt, er det i hvert fall godt mulig at jeg ikke får studere på universitet. Jeg skal snart fullføre en annen slags alternativ, kortere, mer praktisk og billigere utdanning innenfor programmering som man også får ta her for å komme seg inn i arbeidslivet. Det er mindre prestigiøst, men det går egentlig greit så lenge man bare vil holde seg i dette landet og er flink på jobben sin. Problemet mitt er jo at siden denne utdanningen blir for det meste ikke kjent eller godkjent av arbeidsgivere i Norge, så vil dette bli for meg som å overhodet ikke ha en faktisk utdanning i praksis. Mens jeg konkurrerer med flere etniske nordmenn med mastergrad. Det blir jo tungt.
Jeg har satset VELDIG sterkt på å lære meg norsk og vil visstnok ikke at det skal bli bortkastet. Nei. Det er sikkert feil i dette innlegget her som jeg ikke er klar over, så jeg vil ikke si at jeg allerede er helt flytende eller noe sånt (i motsetning til på engelsk for eksempel), men det regner jeg med at jeg snart vil bli. I hvert fall i noen få år.
Jeg har også drevet på med programmering og sånne ting fra barndommen, så jeg burde ikke ha noe problem med å finne og holde en jobb her nå. Jeg vil altså kunne samle en god del års erfaring først før jeg søker jobb i Norge, og da vil jeg som sagt ha noe annet enn utdanning å vise frem og konkurrere med.
