Ja, tidene forandrer seg. Se for deg denne scenen: To gutter på fjorten år, kjørende på en motorsykkel uten hjelm, begge med ei rifle slengt over skuldra. De blir stoppa av lensmannen. Følgende samtale finner sted:
"Nå, gutter, hva skal dere, da?" -Vi skal bort i steinbruddet og skyte på blink. "Å ja, vær forsiktige og skyt noen måker for meg også, da."
Absurd? Men et uspesifisert familiemedlem av meg satt på den motorsykkelen. Ute på bygda et sted i Norge, en varm vårdag i 1965. I dag hadde antakelig Delta blitt involvert. Eller et annet eksempel; vi hadde et nokså aktivt pyrofoum her på bruket helt til Anders Fjottulf Breivik sprengte Oslo sentrum for det som for meg føles som i går. Paradoksalt nok gikk både pyroleken og blinkskytinga oftest bra. Skal man bare se på statistikken er det selvsagt et stort fremskritt at motorsyklister har tatt på seg hjelm, blitt myndige og tatt førerkortet før de begir seg ut i trafikken. Men man skal ikke gå helt over bord med frykten for alt som er farlig også. En viss risikoaksept må man ha hvis man skal kunne gjøre noe som helst interessant her i livet, og personlig mener jeg at vi som samfunn systematisk har gått i én retning. Vi trengte nok kanskje å gå et stykke, men jeg synes vi har gått litt vel langt, slik at vi nå har endt opp der at det ikke bare er ulovlig å gå med en lommekniv offentlig, men mange anser til og med forbudet som rasjonelt.

Nei. Bare nei. For det første: Avinor er faktisk coole med små lommekniver og tollekniver. Reglene har fortsatt noen besynderlige utfall; hvorfor er en lommekniv med låsbart blad å anse som verre enn en tollekniv på samme lengde? Men summa summarum er det altså helt ok å ta med seg en liten kniv inn på flyet. Jeg har ikke testet reglene siden bavianene i sikkerhetskontrollen hverken kan lese eller tenke, men det er jo hyggelig man i alle fall på papiret har valgt å opprettholde et minimum av sunn fornuft. Poenget er: Hvis noe er innafor på flytur, så burde det etter all logikk være innafor på byen også.
For det andre: At du mener noe er unødvendig interesserer meg ikke. Det er mye som er unødvendig. Det er mye unødvendig som endog er skadelig. Det er ikke dermed gitt at det er en sak noen andre har noe med. Hvis du mener jeg gjør noe ulovlig får du henlede politiets oppmerksomhet på meg og la de ta seg av det. Hvis du mener jeg bare gjør noe umoralsk, så får du fordømme så mye du vil, men jeg ser ingen grunn til å la meg affisere av det.
Og til sist: Enkelte av oss ville aldri gått inn på en café og spurt om å få låne en kniv til å lage matpakka med. Noen har ingen slike skrupler, men personlig ville jeg anse det som en faux pas. Dessuten ville de selvsagt sagt nei.

Man kan alltids unngå en situasjon ved å planlegge bedre på forhånd. Dele rundstykkene hjemme og ta de med slik. Eller legge av penger og kjøpe mat på en café i steden. Man kan. Men hvorfor? Jo flere begrensninger man ilegger seg selv, jo mindre fri og spontan kan man være. Jeg hater å planlegge og liker å improvisere. Og hvorfor i helvete skal jeg la din absurde og irrasjonelle fobi mot små kniver belemre min livsførsel? Skulle jeg latt være å gå med strikkegenser også, i tilfelle noen var allergiske mot ull eller ble støtt av tenke på sauehold? Eller latt være å gå i sentrum sent på natta i tilfelle jeg møtte en ensom person som var redd for å bli voldtatt? Eller la være å ha bensin på tanken i tilfelle noen er redde for brann? Noen begrensninger er jeg villig til å akseptere. Det er greit for meg at dersom jeg skal transportere skytevåpen i offentlig rom, så må det være diskret pakka ned. Og det er greit at det er forskjell på ei øks i sentrum og ei øks i skogen. Men en liten lommekniv? Jeg driter i hva andre mener, og jeg driter litt i hva loven sier på det punktet, og jeg driter i hva politiet synes om det. Jeg gjør ikke noe galt ved å ha den med meg, og de som mener noe annet har et problem de selv bør jobbe med.

Jeg er redd du misforstår, om du leser myoxo sine innlegg, kommer det klart frem at kniven er en del av et multiverktøy. Det å reise gjennom byen på vei til jobb med en kniv er helt legitimt, det å jobbe med ting der den trengs er helt legitimt, og å ha et multiverktøy som er hendig er også legitimt. Med mindre man drar det med seg på kvelds- eller nattestid, men det sier seg helt selv. En oppegående person har ingen problemer med å rasjonalisere aktverdige formål for å bære kniv ifm. multiverktøy om de blir bedt om det.

For øvrig er det besnærende hvor lite godvilje folk viser hverandre i denne debatten. Store deler av den henger seg opp i at Nizada beskriver at han går med "5-7 kniver på bygda"(røft sitert), og folk ser ut til å anta at det samme gjelder i byen, uten at jeg ser noen grunn til at den antagelsen holder(rett gjerne på meg). Mulig jeg har vært for slapp i min lesing, men ingenting sier meg noe om hva slags type kniv han har brukt til å smøre skiva si. Det har åpenbart også noe å si hvordan man smører skiva si også - jeg tør påstå at om jeg hadde smurt skiva mi, eller delt brødet mitt med en kniv hadde ingen brydd seg en milimeter, så jeg lurer på hva man gjør for at noen skal legge merke til det. Men dette er da vitterlig ikke så vanskelig - trynefaktor har noe å si i anonyme folkemengder, og hvem som bærer kniven har noe å si, mens når alle kjenner alle i et tillitssamfunn, gjelder andre regler. Hvorfor folk hele tiden drar opp "kniv i fylla er dumt" når diskusjonen åpenbart ikke handler om det må være toppen av rariteter i denne debatten.

Fikk ikke helt til quote-systemet på denne, men håper det er forståelig.

Her er vi nøye med opplæring i barndommen før folk får bære kniv, men Norsk lov bruker for øyeblikket et blacklist system. Du må altså gjøre noe gale før du mister privilegiet.

Våre tun grenser til hverandre. Jeg gikk over mitt.

Det er faktisk ikke lovlig i Norge.

Jeg har selv PTSD av forskjellige grunner. Jeg har blandt annet blitt angrepet av sivile i byen to ganger(en ubevepnet og en med hammer), og om de hadde klart å gjøre det de prøvde å gjøre hadde de drept meg. I det ene tilfellet hadde jeg kniv som jeg lett kunne trokket, men gjorde det ikke selv om angriperen var en større, sterkere person som kom løpende med en hammer. Det som fulgte var at jeg tok hammeren, slengte den vekk, og så en svært ensidet nevekamp der han fortsatte å angripe og bli repelert helt til en kompis av han fikk samlet seg nok til å holde han fast til han roet seg ned. For hva jeg vet kan han ha vært under påvirkning av noe, men jeg spurte ikke.
Poenget er. På dette tidspunktet hadde jeg allerede PTSD, og jeg hadde kniv, men brukte den ikke. Hvorfor ikke? God trening. For alle som har samme oppdragelsen rundt de som jeg har ville dette vært det samme.

Dette er en svært ulogisk konklusjon. Hvordan er syv kniver farligere enn en kniv? Skal du angripe noen med syv kniver på en gang? Det høres så dumt ut at jeg skulle gjerne likt å se noen prøve. I en knivkamp ville jeg mye heller hatt jakken min til å bruke som skjold enn å ha en kniv selv. Det er kampteknikker fra middelalderen som går ut på å forsvare seg med en kappe, og de fungerer like bra med en moderne jakke. Med litt hand til hånd kamptrening kan du lett avvepne en motstander med kniven plantet inn i jakken din. Om du ikke har dette, eller ikke er sterk nok er pepperspray uansett bedre.
https://www.youtube.com/watch?v=JOLZlVo6X80

Intensjonen var aldri å rakke ned på noen i det hele tatt men når folk gjenntar missrepresenterer det jeg sier og kommer med usaklige ad hominem argumenter blir diskusjonen fort litt lengre. Jeg startet tråden fordi jeg var legitimt nyskjerrig på hvorfor byfolk er redd spesefikt kniver. At folk ville reagere med å kalle meg rambo fordi jeg kan ta fram en viktorinox lommekniv og skjære rundstykker om jeg finner en tom benk i byen var no ikke akkuratt responsen jeg forventet. Her kan vi fint ta med oss en bunke kniver eller andre verktøy på besøk bare for å sammenligne og teste hvor god de er til bruksområdet.