Jeg leste på en tråd for litt siden der det ble stilt spørsmål om man kunne akseptert en pedofil venn. Synes det ble litt søkt så jeg tenkte å ta opp noe som sansyneligvis gjelder de fleste med en generelt bred vennekrets.

Kunne du akseptert om vennen din var homofil? De fleste normale mennesker ville nok automatisk svart ja, men når situasjonen først er der, vil det forandre synet ditt på denne personen?

Kunne lett akseptert det. Noen har problemer med å akseptere det, men det er fordi de regner med at vennen blir seksuelt tiltrukket deg selv.

Selvølgelig, ja! Jeg har allerede flere homofile venner. Jeg behandler alle mennesker jeg omgås med på forskjellig måte, man tilpasser seg jo andre, både bevisst og underbevisst. Jeg ville derfor sikkert oppført meg noe annerledes mot en eksisterende venn om vedkommende skulle opplyse meg om at han/hun var homofil, enn hva jeg gjør i dag. Imidlertid ikke på noen negativ måte.

Mine venner kan være så homofile de vil, de er fortsatt mine venner og jeg liker dem. Det er ikke legningen som avgjør vennskapet. Ha en homofil venn med på byen kan være til stor hjelp, en insider.

Hadde egentlig ikke brydd meg noe spesielt om en av mine venner var homofil personligheten ville jo vært den samme uansett.
Det er dette som betyr noe, ikke om fyren tenner på jenter eller gutter.

Men jeg hadde aldri forstått meg på det og hadde nok ertet fyren en del, men det er bare sånn jeg er.

Ja. Sier seg selv.

Hva er det å ikke forstå? Du vet at du er tiltrukket av jenter? Akkurat slik er den homofile kameraten din, bare bytt ut jente med gutt. Tadaa.

ja
ser vel ikke det helt store problemet, en venn er en venn uannsett.

Jeg hadde nok ikke brydd meg noe særlig, men jeg hadde nok tenkt litt på det.

Har en i familien som er homofil (Kom ut for noen år siden) og jeg har ikke oppført meg noe annerledes mot han.

Jeg vet ikke om jeg har noen homofile venner, ingen som har stått fram
Men det spiller egentlig ingen rolle! Så lenge venna mine behandler meg som før, så skal ikke jeg behandle de på noen annen måte!

Finnes så mange sinnsyke fetisjer her i verden, så om en kompis er homo, så må no det være det minste problemet!

Kanskje det faktum at kameraten din plutselig framstår som homofil?
Spesielt dersom jeg ikke hadde hatt noen mistanke om det.
Uansett om det ikke hadde hatt noen innvirkning på meg så hadde jeg blitt nokså "rystet" i det øyeblikket han hadde gått ut i offentligheten med det.
Det kan jeg ikke nekte for.

Nei, det er ikke så lett som å bare bytte ut en jente med en gutt.
Ikke for meg.
Det kan muligens være pga. at det bare er en liten håndfull homofile her i byen som jeg vet om.
Det er veldig uvanlig her i denne lille kristenkonservative byen ennå.

For å være ærlig har jeg alltid tenkt at det kom til å bli "rart" og "ukomfortablet" om noen i vennekretsen min skulle vise seg å være homofile. Når dette omsider viste seg å være et faktum, ble jeg overrasket over hvor lite det brydde meg. Personen er jo akkurat den samme som en har kjent hele tiden, så å ikke akseptere han/hun grunnet legningen ville jo bare ha vært absurd.

Nå skal det jo nevnes at en ofte ser på folk som "kommer ut av skapet" med et smell og blir så kalt "flaming homosexuals". Om dette hadde vært tilfellet er jeg mer i tvil om jeg kunne ha akseptert personen som min venn, ettersom personens personlighet og identitet blir besatt av det faktum at han/hun er homofil. Det blir da ikke legningen jeg ikke hadde akeptert, men det faktun at personligheten til vedkommende blir helt forvridd og til tider ugjenkjennelig.

Dette er mitt standpunkt etter mine egne erfaringer i det minste.

Vet ikke hvor liten denne byen din er mr.nitrofis.
Høres ut som det er flere homofile i oslo, trondheim osv, men spiller det noe rolle ? Jeg kan ikke forstå det uansett hvor mange homofile som måtte gå rundt meg

Det blir feil på en måte...

Beste venninna min sto frem som homofil , jeg skal love deg man får et stort sjokk og akkurat den dagen , føler du deg ganske "lost" i dine egne tanker. . Den dag i dag er vi like gode venner, og jeg har plutselig fått mange homofile venner og jeg liker de alle

om noe i det hele tatt, så hadde jeg kanskje blitt litt skuffa for at kompisen min ikke hadde stolt nok på meg til å fortelle meg det tidligere.

Ca. 8000 tusen innbyggere tror jeg.

Så liten at jungeltelegrafen, snakketøyet og mobilene er rødglødende så fort noen skiller seg litt ut fra mengden.
Alle kjenner alle her, noe som helt sikkert er vanskelig for "anonyme homofile".

Latterlig tråd imho.

Alle skal få være så homofile de bare vil, så lenge de ikke prøver å være homofile med meg.

FYI: Å dømme noen for deres legning sier mer om den som dømmer enn den med legningen.

Syns det å henge med en kompis som er faggot er så mye mer morsommere enn en som er straight, kan kødde så mye, og finner alltid noe å le av. Feks, " sjekk rompa til han bestefarn der " Den hadde vært noe å få kjørt seg i " osv osv, max underholdning !

Enig. Det ville ikke forandret noe. Likevel skal det sies at det er verre med et vennskap der en har mistanke om at en venn er homofil, uten at han eller hun står fram med det. På en annen side er det vel da heller ikke sikkert at den personen er det :P Det blir vel som fear of the unknown...

Såklart...

Spør freakforum om de kan akseptere homofile venner og alle homofobe tier i frykt for diskusjon.

Nå har ikke jeg noen venner som er homser, men kan ikke se for meg at jeg hadde slutta å henge med dem bare fordi de er homofile, liksom.

Hvis du først er venner med noen, er det en god grunn til det! Og hvis du trives rundt dem, betyr det ikke at de behandler deg noe annet når du får vite at han/hun er homofil?

Har ikke selv opplevd dette, men kan tenkte meg at det føles litt ekkelt ettersom personer ofte tenker at de blir tiltrukket til dem, men dette behøver slettes ikke hende!

"Bare forestill deg at du er svart, så vet du hvordan det er liss!" Har vel maaange flere ting du må kjøre inn i sammenhengen her. Kultur rundt seksualitet, hvordan du oppfører deg mot folk med legningen din, hvordan folk oppfatter deg, hvordan det er å være en helt anna person enn deg selv. At du plutselig kom borti en fyr du vet er hetro på festen i går og alle de rare situasjonene du får med ham dagen derpå, etc. Du kan aldri forstå det med det tankeeksperimentet ditt.

Dette er en selvfølge, så lenge personligheten til en person ikke endrer seg er det fortsatt min venn, men jeg må si at jeg hadde vært litt ukonfortable hvis personen hadde sagt at han var tiltrukket av meg, ettersom jeg ikke ville hatt noen følesler ovenfor personen på den måten.

Ellers må jeg si at dette er en latterlig tråd. Jeg lurer på hva som skjer med holdningen til folk her om dagen på dette forumet. Det virker som det bare blir fler og fler wannabe gægnstere.

Har flere jeg kjenner som er homofile. Noen av de hva det før jeg traff de og jeg viste det. Andre har blitt det etter jeg har truffet de. For noen mnd siden hva det ei venninne som kom ut av skapet og sa at hun hva bifil.

Det gjør meg ingenting. For de er like selv om de har annen legning hva jeg har.

Panghomoer er morsomme folk de ..

Har ingen ting i mot homofile og hadde en venn stått frem og sakt at han var homofil hadde jeg bare blitt glad for det han stolte såpass på meg, vennskapet hadde vært det samme.

Mulig jeg ikke siterte nok av NitroFis sitt innlegg.Her tolket jeg "det" til å peke på "fyren tenner på jenter eller gutter".

Jeg refererte ikke til de sosiale omstendighetene rundt det å være homofil, og antok at NitroFis heller ikke gjorde det.

Hadde en av mine venner kommet ut av skapet, så håper jeg egentlig at jeg ville gått mer sammen med han. Virker veldig kjipt å komme ut av skapet med tanke på at mange slutter å være venn med deg eller prøver å unngå deg.

Jeg ville aldri klart å akseptere han som venn hvis han var homo. Kan ikke beskylde han for at han ikke har fortalt meg det på forhånd though, kanske han var redd dette ville endre mitt syn på han. Uansett, formelt klarer jeg godt å omgås homofile. Er sikkert mange pros and cons med en homofil venn, men jeg mener cons`a overveier pros`a.

Hvilke cons and pros er der da?

Hva er disse ulempene? At du blir konfrontert med din egen usikre seksualitet hver gang du ser på kompisen din?

Pros and cons er personlige preferanser. Noe som betyr mye for meg, kan bety ingenting for deg.

Hahah, akkurat. Kanskje han kan ha seksuelle tiltrekninger til meg? Og vi vet alle sammen at seksuelle følelser ikke kan kontrolleres. Men mente ikke å offendere deg ivioynar, visste ikke du var homse.

Hadde ikke blitt uvenn med noen bare fordi de liker utovertiss bedre enn innovertiss, men ville definitivt endret mitt syn på personen. Vennskapet ville nok blitt litt annerledes.

Ja, dersom du er så vakker at homofile menn automatisk grafser og tafser på deg mot din vilje så forstår jeg hvordan du har det.

Hehe, men det siste der burde du holdt deg for god for.
Her poengterer du bare at det muligens er noe i det ivioynar skrev til deg.

Jeg har selv blitt tatt på og blitt ropt navnet mit til av flere homofile menn, noe som har vært ubehagelig, det har jeg også av jenter som jeg ikke har likt. Men å avvise dem har aldri vært noe problem, faktisk vanskeligere med jenter enn homofile menn i mine øyne.

Er det å bli voldtatt du er redd for? Hvorfor skal jenter være med deg da, når du plutselig får seksuelle følelser som ikke kan kontrolleres?

Hvis ikke seksuelle følelser kan kontrolleres så tror jeg fort overgrepsstatistikken hadde vært langt verre enn den allerede er. Er ikke selv homofil, men jeg er ikke så usikker på min egen seksualitet at jeg vil kaste bort venner bare så jeg ikke går rundt og skal være nervøs for at de prøver seg på meg.

Problemet med at du sier at det er "personlige preferanser" uten å gidde å utdype noe mer er jo at du selv har valgt å legge ut om det på et nettforum og da må du nesten ha baller til å fullføre argumentene dine, heller enn å begynne å kalle folk for 'homse', som om det er et skjellsord.

Om du ikkje er i stand til å kontrolere eigen seksualitet synst eg veldig synd på deg og alle rundt deg. Vi andre greier imidlertid å kontrollere det heilt utan problem.

Herregud så trangsynte mennesker kan bli noen ganger. JEG synes kanskje det er ekkelt at en man vil ha sex med meg. Fucked up er du oppi huet. Kanskje du virkelig er homo og jeg virkelig offenderte deg?

HANDLINGER kan kontrolleres, men FØLELSER kan ikke KONTROLLERES. Få det opp i huet ditt før du kommenterer.

Skjønner du ironien i ditt eget utsagn?

Come again? DU klager over at andre er trangsynte?

Så utifrå din filosofi burde en ikkje ha venner en ikkje vil ha sex med, i tilfelle dei skulle få lyst på deg?
Ja, men på kva måte plager det deg om nokon har følelser? Så lenge det ikkje blir utlevd i handlinger? Dei fleste er forøvrig til ein viss grad istand til å kontrollere følelser, ved å f.eks. foreta ein kjapp reality check på dei og finne ut om det er fornuft eller idioti.

Skal jenter bare la være å være venn med deg hvis de synes det er ekkelt at du vil ha sex med dem?
Igjen, om du liker ei jente, skal hun la være å være med deg da?

Hadde du lest hele sammenhengen hadde du forstått at det han prøver å forklare er at det er forskjell på å ha lyster og det å sette lystene ut i livet.

Fyren Slashdot argumenterer mot fremstiller hele situasjonen som om man ikke klarer å kontrollere seg.

Har ingen problem med homofile venner. Dei er like kjekke og greie som alle andre. Når det er sagt så synes eg det er rart når dei kysser kvarandre. Ikkje på den måten at eg blir frastøtt eller andre ting, men ikkje vant til å sjå det, og det er mitt problem og ikkje deira. Synes da er flott at dei viser dei er glad i kvarandre, og dei bør fortsette med å gjere det som er naturleg for dei. Her snakkar me ikkje om råklining, dersom ein var i ei setting der det ikkje passa seg ville eg reagert uansett om dei var homofile eller heterofile.

Hva er problemet?

Da jeg var yngre hadde jeg en ganske god venn. Vi gikk i samme klasse i en årrekke og han bodde to hus unna meg. Han var en sånn type som forandret seg når vi hang med flere personer og som kunne finne på å tørrjokke deg hvis han fant det passende. Han var litt kraftigere bygd enn meg, og han visste at i en evt. slåsskamp hadde nok han gått seirende fra det. På den tiden var jeg litt av en pyse, om jeg skal si det selv. Kan nevne at jeg ble mobbet (også fysisk) på skolen rundt denne tiden. Uansett, han ble etter hvert sammen med ei god venninne av meg og ikke lenge etterpå fikk jeg meg en stor (ikke så stor) overraskelse.

Jeg sov over hos han en dag, på en madrass på gulvet. Jeg våknet opp på morgenen vendt mot han og oppdaget at han lå og så på meg. Lå der og stirret rett på meg, og så ikke vekk da jeg merket det. Jeg så noen bevegelser i sidesynet så jeg festet blikket mitt litt lenger nedover og skvatt til. Han lå og onanerte. Som en refleks hoppet jeg opp av madressen og begynte å lete etter klærne mine. Mens jeg gjorde dette satte han seg opp i senga, med snabelen fortsatt hengende ut av boxeren. Jeg kledde på meg så kjapt jeg kunne, men han var rask. Angret på at jeg hadde brukt en tynn joggebukse dagen før, da han skulle kjenne i lomma mi etter noe (husker ikke hva han brukte som unnskyldning). Jeg var også kjapp som dreit i å ta på meg sokkene og bare sa at jeg måtte stikke.

Etter denne hendelsen tok det en stund før jeg hang med han alene igjen, og en enda lengre stund før jeg sov over hos han. Den første gangen jeg sov over igjen skjedde det ingenting, dog jeg nesten ikke fikk sove fordi jeg følte jeg måtte passe på. Den andre gangen var vi to som skulle sove hos han, i kjelleren hans. Jeg ville sove i sofaen, men den andre kompisen called dibs on it. Så jeg ble plassert på en madrass ved siden av verten. Klarte å sovne etter en stund, men våknet av at noen drev å tok på meg. Akkurat nå klarer jeg ikke huske om han faktisk var borti juvelene mine eller ei, da dette er noe jeg har fortrengt. Dette var siste gang jeg sov hos han, med eller uten noen.

Et år senere skulle jeg på ferie til Tyskland med en kompis, men det skar seg i siste liten. Gjett hvem som hadde penger og anledning til å ta den ledige plassen. Vi hadde delt rom hele uka uten problemer, og jeg tenkte at det som hadde hendt lå i fortiden. Den siste dagen i Hamburg skjedde det. Våknet igjen av at noen befølte meg, og da jeg for første gang spurte "hva faen er det du driver med?" eller noe liknende, så svarte han ikke, men stirret inn i veggen bak meg i omtrent et minutt før han gikk i dusjen. Uten et ord. Etter denne turen har jeg så og si ikke vært med han mer. Ny skole, nye venner...

Shit, dette ble vel litt off topic. Jeg har ingen homofile venner pdd. men hadde ikke hatt noe i mot det, da jeg er en veldig åpen og fordomsfri kar. Men disse hendelsene med barndomskameraten min har rystet meg nok til at jeg avstod fysisk kontakt (klem etc) med andre guttevenner en stund fremover. Nå er jeg eldre, og fri fra det hele