Svensk? Ellers har du jo Islandsk, noe som høres helt forskjellig ut, men som visstnok ikke er så vanskelig å lære seg.

Tysk er ikke spesielt vanskelig å lære seg, spesielt om du bruker "Duolingo" appen til Android.

Dog, det med kjønn og fortegn kan være litt vrient fordi det ikke er noen fast regel. "Der/das/die" umulig å vite hvilken du skal bruke.

Tysk er vel også et kasus språk som gjerne gjør ting litt mer tungt.

Spansk anbefales. Det er jo også et realt verdensspråk som tysk og engelsk. Er vist lett å lære også sier de som kan.

Eventuelt så kan man også laste ned skype og heller betale noen kroner til en språklærer fra Spania som kan øve med deg.
Da slipper man det å flytte fra kone, jobb og unger også.

Nei, det er det som er poenget. For den klart mest effektive måten å lære seg et språk på holder det ikke med kurs. Man må bruke språket hele tiden, høre det hele tiden. Har du kone, jobb og unger tviler jeg på at du klarer å lære det flytende med mindre du er ekstremt tolmodig... Er du derimot ferdig på vgs med et friår foran deg kan du jo reise til sør-amerika og oppleve ditt livs eventyr i samme slengen.

Vel, det står mellom Tysk og Spansk nå.

Som det blir sagt her i tråden så er tysk i samme toneleie som norsk, mens spansk er litt annerledes. Dette høres sikkert teit ut, men for å snakke enkelte språk tror jeg det er en fordel å ha en god rekkevidde på stemmen. For noen språk blir snakket i høyere toneleie enn andre.

Jeg tror tysk passer meg best hva angår toneleie. I tillegg kan jeg ett par basics fra tysk, som å fortelle hvor jeg er fra og hva jeg heter. Men samtidig har jeg vært innom tanken på å få jobb som kundeservice i spania. Og da er det en fordel å kunne spansk hvis man noen gang skal flytte dit. Så er det jo et svært utbredt språk som kan forstås av mange nasjoner.

Alle sier at spansk er et av de letteste språkene å lære, så da går jeg for det!

Det enkleste språket er det du har mest motivasjon for å lære. De fleste språk er ganske greie hvis man ikke fokuserer så himla mye på å snakke grammatisk perfekt.

Esperanto er kanskje lettest teknisk sett, men å finne motivasjon til å hilse/fortelle vitser/gi komplimenter på et fremmed språk har mer å si enn slike teknikaliteter. Ungarsk er kanskje "vanskelig", men å være ute på byen og bare kunne si et par setninger, gir motivasjon som plutselig gjør at det føles mer overkommelig enn mye annet.

Dette med nytte (antall folk som snakker språket og deres engelskferdigheter) er også litt oppskrytt. Jeg holder på å lære meg nederlandsk for tiden - og nederlendere snakker like fint engelsk som oss. Allikevel er det kjempegøy å kunne slenge ut et par setninger og uttrykk.

kan komme med et tips uansett hvilket språk du skal lære, søk rundt på nettet etter barneTV klipp på det aktuelle språket. da får du en grei start på språket. et bra program å starte med som nesten finnes i alle språk må vel være Sesam stasjon, eller Sesame street som det heter på engelsk. lykke til

Diskusjonen om hvilke språk som er vanskelig å lære er interessant. Selv er jeg overbevist om at jeg ville syntes det ortografiske ville spilt størst rolle - mao ville jeg syntes et språk med latinske bokstaver ville være lettere enn f.eks urdu og arabisk, uansett om språket har komplisert grammatikk som tyrkisk eller finsk. Skjønt et språk som sies å være vanskelig er jo f.eks grønlandsk, som i så stor grad tar i bruk morfemer og med det danner lange ord.

Det skulle vært interessant å høre hvordan dere lærer et nytt språk. Selv har jeg lært islandsk (som jeg forøvrig ikke syns er noe lettere enn tysk), men jeg føler jeg har hengt meg altfor mye opp i det grammatiske (les: kasusbøying) og ikke vært like påpasselig med å få inn det leksikalske og et størst mulig ordforråd.

Skal ta opp igjen tysken nå og vil gjerne ha tilbakemeldinger på hvordan det kan være lurt å lære et språk. Jeg har bestemt meg for å være mer opptatt av å pugge ord og lære setningsstrukturen enn å prente inn akkusativ- og dativsendelsene.

Fonologisk er det greit, alfabetet er det samme bortsett fra at de fleste vokalene har en diftongisert variant. Det som er vanskelig på islandsk er kasusbøying, som er noe mer komplisert enn tysk.