God kveld freaks,

Jeg startet nylig en tråd om udødelighet, og da det ble en del diskusjon rundt livet og døden tenker jeg at jeg like gjerne kan opprette en ny tråd som fokuserer på det evige spørsmålet:

Hva er livet?

Jeg ser personlig på livet på et molekylært nivå. Jeg består av partikler, byggeklosser om du vil, som verken har vært eller kan være levende. Dette betyr at livet mitt på mange måter er en tilfeldighet som ikke eksisterer på et molekylært nivået, og når jeg dør vil atomene i kroppen min gå videre til nye oppgaver uten noen tanke for meg eller min eksistens.

Jeg liker å tenke på det ovennevnte spørsmålet i en vitenskapelig kontekst, ikke en filosofisk. Hva synes Freakforum?

Mvh

Ffojt

Hva er gleden i livet om du ser på deg selv som en gradvis nedbrytende haug med molekyler?
Liker ikke tanken på komposthaug-prinsippet.

Livet er det du gjør det til.

Jeg ser ingen glede i livet utover det man selv gjør det til uansett. Jeg tror ikke på noe høyere formål enn å leve til jeg dør og forhåpentligvis gjøre ett og annet i midten. Jeg kunne like gjerne tatt livet av meg nå, det ville ikke endret noen ting i mine øyne, men jeg er nysgjerrig på hvordan livet vil utfolde seg.

"Life is like a box of chocolates. You never know what you're gonna get." - Forrest Gump

Nyter livet jeg har også får jeg nesten bare satse på det beste når jeg dør..

"Like a box of chocolates life is. What you're gonna get you never know" - Gorrest Fump

Nyt livet mens dere kan, ser ikke poenget med å spekulere så alt for mye med hva livet er, hva som skjer etter døden og slikt. Det kan gjøre deg gæren, slik som min gamle tante.

Hvorfor skulle det føles riktig?

Når man åpner en boks med sjokolade, vet man at det er sjokolade i den...

Made my day! Haha!

Man diskuterer livet for å ha noe å snakke om. Vi kunne ha diskutert at det er meldt liten kuling i Heggelvær, Nordland på fredag, men etter min mening er ikke det like interessant.

livet er herlig

True story, personlig tror jeg vi er i en evigvarende loop. Når vi dør, starter vi på nytt som en annen skapning. Kanskje i en annen galakse, samt vi husker ingenting fra våre tidligere liv.

Siterer Knask:
Hva gjorde vi før vi ble til?

Livet er intet, vedmindre du lever det.

sex. livet handler kun om sex. alle valgene du tar er valg du ubevisst tar for å få mer sex i fremtiden.

Ser på mitt eget liv som en stor ting i et personlig perspektiv, samtidig som jeg innser at i det store og det hele er ganske ubetydelig. Men jeg ser på det som et interessant prosjekt som forhåpentligvis vil påvirke andre på en god måte.

Angående hva som skjer etter døden tror jeg desverre at vi blir til jord. Det er litt synd å tenke på på en måte

Livet er hva du selv gjør det til. Det er verken mer eller mindre.

Hvis du vil være suksessfull i livet må du basere deg på å være disiplinert. Du må gjøre det du ikke har lyst til. Planlegg dagen din kvelden før. Det har jeg gjort i et halvt år nå. Hver kveld før jeg legger meg skriver jeg opp i notepad hva jeg skal gjøre, og jeg følger punktene slavisk uten noen unnskyldninger.

Eksempel på hva som står i notepad:
1. Puss tenner.
2. Spis frokost, inkluder fettsyrer og multivitamin.
3. Gå på skolen, ikke skulk unna noen timer og drit i å sitt på facebook eller spill andre spill for det bruker opp min dyrebare studietid.
4. Med engang jeg kommer hjem skal jeg lese naturfag i 1 time og pugge til det sitter som lim (f.eks.).
5. Dra på trening. Yt maksimalt.
6. Gå hjem så dusj.
7. Legg deg så du får godt med søvn.

^ Dette følger jeg slavisk, og da mener jeg det bokstavelig talt. Det var utrolig hardt i starten. Men så klart, alle dager er ikke planlagt på samme måte. Jeg gjør noen endringer her og der, alt ettersom.

I tillegg har jeg også en A, B,C og D liste med prioriteringer. A er det viktigste osv. du tar pointet. Jeg gjør alltid A først så B. A består gjerne av lekser osv, mens B kan være å rydde rommet mitt. C og D er f.eks. henge med venner ol.

Merker jeg noe? Ja. Definitivt.
Selvfølelse, selvtillit og disiplin er på topp.
Fikk bare 5'ere i midttermin, har aldri fått det før.
Selvom utseendet mitt ikke er av det beste slaget, så tar jeg kontakt med jenter og de merker auraen min. Jeg får lett god tone med nydelige jenter nå. Det gjorde jeg ikke før, jeg følte meg ikke verdt det.

Så nøkkelen til et godt liv; disiplin.

Si det til ofrene for Al-Qaida..

Personlig har jeg et veldig ureligiøst syn på livet, omtrent som trådstarters, utenom at jeg tror at når vi dør, så utløses en stor mengde DMT som får de siste sekundene til å virke som evigheter, og dette "simulerer" afterlife, men når trippen er over, så er det over liksom...

Selv om jeg tror bevissthet bare er energistrømmer i hjernen (eller elektromagnetiske impulser eller hva det nå er), og hvis det etter at vi er døde, skapes noe med samme "basic" energistrøm, så vil vi igjen "kontrollere" denne skapningen, jeg skrev dette i "hva skjer etter døden" tråden, og Provo (tror jeg det var) utdypte veldig godt hva jeg mente...

Livet er en samling av materier og energi, som til sammen oppgjør en funksjon; bevistheten våres. Noen tror at når vi dør kommer vi til å fortsette og leve, siden energi aldri dør, det bare skifter form. Det er sant at energi bare skifter form, men funksjonen følger ikke med, da den er avhengig av mer enn bare energien. Om vi hadde fortsatt å leve etter døden ville det ihvertfall vært et ... veldig rart 'liv'. Vårt fysiske legeme hadde jo ikke eksistert lenger. Hvordan hadde vi opplevd omverden uten sansene vi har nå? Vi hadde ikke hatt øyne til å se med, ører til å høre med, nese til å lukte med osv. Vi hadde altså vært blinde, døve, stumme, smakløse(hihi), nerveløse skapninger uten et fysisk legeme. Om vi skulle ha fortsatt et liv etter døden, og uten vårt fysiske legeme, måtte vi vel ha spontant utviklet en eller annen evne til å sanse og oppleve omverden, med mindre dette automatisk fulgte med 'forvandlingen'. Det virker veldig usannsynlig at dette er mulig(i mine øyne, jeg mener ikke å være en ekspert eller noe). Men da er det jo også muligheten for at omverden ikke hadde vært den verden vi lever i nå. Altså vi hadde 'reist' til en annen verden etter vi hadde dødd. Dette virker forsåvidt mer sannsynlig enn det andre alternativet, men her kan vel ingen si noe for sikkert, siden ingen av oss har dødd før, vil jeg tro. :P

Livet er hardt og brutalt

Jeg kom forsåvidt også på et annet syn på livet som sådan, egentlig heller en videreføring av mitt originale syn på livet.
Da jeg innså at jeg, en skapning som udiskutabelt er i live, er satt sammen av døde byggeklosser og har den samme molekylære sammensetningen som en biff eller et lik så jeg meg nødt til å komme opp med en definisjon på livet. Jeg tenkte øyeblikkelig på "Cogito ergo sum(Jeg tenker, derfor er jeg)", men jeg syntes ikke denne var dekkende da jeg vil dekke alt liv, også planter o.l. Da kom jeg frem til følgende definisjon: Om man lever er man i en kontinuerlig, selvdrevet utvikling.
Dette er en påstand jeg har testet opp mot de levende tingene jeg har kommet på, og den har holdt helt fint. Kan noen se noen huller i påstanden?

Det kommer antageligvis til å komme folk som sier "det er hva du gjør det til..", og til det vil jeg bare gi en liten aplaus for lite krevende svar og tenke opp, og JA, det er faktisk hva du gjør det til. Det er sånn det bare er, ingen vits og en gang nevne det -.-

Så LIVET for meg..
det er..jah..erm
det er hva du gjør det til -.-'

Tror dette spørsmålet hadde vært bedre i en mer filosofisk gruppe hvor folk kunne hatt litt øyekontakt : ) Av erfaring er det vanlig litt akward å snakke om såpass dype ting foran skjermen : )

Hvordan kan det være ukomfortabelt å diskutere foran skjermen fremfor ansikt til ansikt? Nå skal jeg ikke oppfordre til det, men foran skjermen kan du spytte andre mennesker livssyn rett i ansiktet om du måtte ønske det, å diskutere nettopp dype emner åpent og uhemmet.

Hva med 'døde' ting som ser ut til å utvikle seg over tid? For eksempel planeter og stjerner. En stjerne blir jo født, og til slutt dør den etter den har vokst og vært igjennom diverse utviklingsfaser. Planeten vår var jo også en gang en glovarm, øde steinklump, og nå se på den. Er ting som planeter og stjerner liv også?

Nei, men deres utvikling er ikke selvdreven. En stjerne bygger ikke sin egen masse, den får den fra andre legemer som kolliderer og smelter sammen med den.

Harde og brutale ting kan man komme seg over. Livet er muligheter og hva man gjør ut av de.

Det harde og brutale er en bisetning iforhold til hvor mye morsomt/gode man kan gjøre.

Livet er som en kuk, hardt og for kort.

Meninga med livet for meg er å holde ting på det rene, ikke la ondskapen få grobunn. Alt som er etisk riktig må være det som skal lede an.

Det er også å holde troa på det som er bra oppe. Men ja, av og til kan en begynne å lure. Så er det bare å lage seg noe digg mat, tenke på at andre i verden har det veldig mye verre og håpe på bedre dager.

Stikk tilbake til artige.no please

"alle disse dager som kom og gikk ikke visste jeg at de var livet"

Livet er her og nå, hjelper ikke å sitte å vente på noe stort. Før du vet ordet av det ser du tilbake på tiden som har sust forbi deg og du sitter og angrer over alt du gikk glipp av.

Nja, man kan kanskje snakke om en selvdrevet utvikling i krystallformasjoner. Liv, med den definisjonen hvis (jeg forstår den riktig), vil jo bli alt som er selvkopierende.

Det blir kanskje vanskelig å tenke seg de første livsformene, nettopp fordi de ikke så ut som det vi ser på som livsformer. Men hvis vi skal ta utgangspunkt i det vi tradisjonelt kaller livsformer, kan vi jo si alle lukkede systemer som inneholder og aktivt avleser DNA eller RNA.

Kjente jeg ble litt kvalm.. Gjøre det man ikke har lyst til? Er hvertfall ikke mitt syn på å leve livet.

Og mitt livsmotto er: life is what happends while your busy making other plans.

Livet er som en boks med sjokkis, du vet aldri hva du får!

Vel livet er mye, men også i en større kontekst svært lite.
Livet er en mulighet og en reise. Ser på min tid som meget begrenset, derfor vil jeg gjøre mest mulig før kun minnende er igjen av meg.

Nei.
I en boks med sjokolade, får man sjokolade.

Og urettferdig!

Har din tante blitt skrullete av denne tanken eller var det bare en spøk? "Skrullete tante" liksom

God post. Ga meg motivasjon til å gjøre lekser

Livet er hardt,
- Det er ingen som har overlevd det ennå