Hadde nok heller benyttet meg av keyloggere og ellers mine kunnskaper innen IT (det er også yrket mitt)
Alt for å få visshet, moralen tar man en annen dag.

Ville gjort det som en siste måte, bare for å få sannheten, og deretter slå opp uten å si noe særlig/nevne noe, det skulle hun fått sagt selv, ellers hadde jeg bare latt det ligge og gått. Det er kanskje ulovlig mr.streit viktigper (Myoxocephalus) men moral over law. Har du en sterk mistanke, og hun er plutselig nølete i kommunikasjonen og feks veldig frem og tilbake, kan det være greit å finne ut for å være 100% sikker og få fred med deg selv. For da blir det mye lettere og bare stikke/dumpe hun, uten å tvile/angre. Bare å tenke motsatt, om det hadde vært deg som var utro, fram og tilbake, skjulte ting, dårlig, nølete kommunikasjon osv. og hun hadde keylogget deg så hadde det bare vært fortjent.

Jeg tror det beste er å konfrontere hun verbalt i første omgang. Det må riktignok gjøres på en slik måte at ho ikke har anledning til å slette bevis. Det kan være en idé å ta det opp med ho og legge kortene på bordet neste gang hun sitter å tekster. Krev en forklaring for oppførselen og eventuelt tilgang til å se hvem hun prater med. Hvis hun nekter å svare for seg ville jeg ventet et par uker (så beviset får samlet seg om hun evt. sletter alle meldinger) og keylogget ho.

Jeg syntes da det er greit, siden hun trolig allerede oppfører seg bedragerisk ovenfor deg. Dette er da uten henhold til loven, som jeg personlig ikke ville brydd meg stort om i denne situasjonen.

Det skal ikke mer til enn et kjapt søk på nettet, så finnes det haugevis av fagartikler om det.

Da linker du til en av disse fagartiklene.
"Det finner du lett på Google" er en kildehenvisning som er verdt mindre enn null! Hvis det er lett for deg å søke opp en kilde på noe, så får du poste kilden(e), og ikke unødvendige poster som dette.

Hvis du er så sikker på partneren er utro, at du da er villig til å bryte en ganske alvorlig lov. Hadde det ikke da vært bedre og slå opp først som sist? For stoler du så lite på din partner, så er det antageligvis kun et tidsspørsmål til det blir slått opp uansett. Eller?

Det er ikke alltid ting er helt A4 i livet. Kanskje de deler bolig, og den som evt. flytter ut må ha cash til depositum eller andre praktiske ting som kan komme i veien. Og da kan det jo være greit å være sikker før forholdet tar slutt?

Veit om ei som bodde sammen en riktig jævel som var ond mot henne. Første gang hun stakk så kom hun slukøret tilbake etter noen timer. Innflytter som hun var så kjente hun ennå ingen godt nok til å be om hjelp eller en sofa. Og hadde ikke penger til hotell/motell/camping/vandrerhjem.

Poenget er at ting er ikke alltid svart hvit. Og det kan være mange årsaker som gjør et brudd komplisert i tillegg til det følelsesmessige.

Jeg må si at det er endel her i tråden som (sikter ikke til deg her) som er veldig høy og mørk og bombastisk i sine uttalelser, og som fordømmer. Greit nok det, men har dere ingen skjelett i skapet selv?

Takk for alle innlegg. Jeg er overveldet over den store responsen. Det er sikkert godt ment å gi meg råd om moral i dette og om jeg bør prøve å skaffe meg tilgang til hennes samtale med den ukjente på Facebook sin Messenger.Og de er gode å ha med seg. Men det jeg håper på er råd om hvilket program jeg bør bruke. Hvordan installere det på hennes PC og hvordan stille inn så samtaler på Messenger blir registrert. Er det mulig å få overført samtalen til min pc? Mailen hennes har jeg alt tilgang til og det vet hun. Og hvordan sikre meg mot at hun oppdager det? Hun har lite greie på PC..
Så håper på mer tekniske, praktiske råd og ikke moralske råd.

google free keylogger, det er plenty der ute.
Men hvis hun bare flørter litt med en fyr, hvordan har du tenkt å ta det opp?
litt nysgjerrig på den biten der, det kommer til å kjøre huet ditt, men du virker som en psycho hvis du henviser til at du har hacket facebooken hennes for å finne ut av det..
tenk nøye igjennom dette, vil du finne ut at hun flørter med en fyr på den andre siden av norge, bare for å få litt bekreftelse? Og vil du lese det hun skriver til venninnene sine?
dilemma dette altså..

Dette var lurt. Men istedenfor å få de levert hjemme, få de levert på jobben hennes. Hører du ingenting om det så er det ugler i mosen

*POFF!* Her vart det liv, ja! Jeg har visst droppa en god mengde brannbomber her. Det lønner seg normalt å holde seg til én pr. debatt for å ikke miste oversikten. Det er et råd jeg kanskje burde ha fulgt...

Jeg innser samtidig at det er lett å fremstå som skinnhellig når man klager om umoral hos andre. Jeg påstår ingenlunde å være perfekt, men jeg kan heller ikke se at det er nødvendig for å påpeke noe noe jeg oppfatter som ondskap.

Beklagelse til frtoretang
Jeg har møtt mange oppegående mennesker med enkelte vanvittige idéer opp gjennom årene. Jeg burde derfor snart ha lært at det er totalt urimelig å sette likhetstrekk mellom meninger og personlige egenskaper. Så akkurat der vil jeg gi deg en uforeholden unnskyldning: Jeg var nedlatende og unødvendig fordømmende og det beklager jeg. At du svarer som en adelsmann fremfor å klikke står det respekt av! tips_hat.gif

Til saken
En og annen misforståelse har visst sneket seg med her. Jeg skrev for eksempel ingen steder at utroskap var peanuts eller at det er urimelig å ta det ille opp. Jeg skrev at utroskap i den store sammenhengen, var peanuts og at hvis du gjør noe enda verre som respons - og mener det er rtiktig - så er det noe galt med deg. Viktig forskjell. Jeg skjønner veldig godt at det er kjipt å bli løyet til. Men på den annen side kan jeg virkelig ikke forstå de reaksjonene enkelte kommer med. Å diskutere pro og cons ved keylogging for mistanke om utroskap blir for meg litt som om vi skulle mistenke at svenskene juksa i fotball, og så diskutere om vi burde mobilisere hæren invadere dem eller ikke. Det er bare totalt uproporsjonalt. Dette anså jeg som temmelig selvinnlysende, men folk var uenige. Derfor trakk jeg inn vold og æresdrap, en sammenligning som fikk flere til å reagere. Hovedinnvendingen var at dette ikke var en rimelig sammenligning. Dette er kanskje det eneste interessante punktet å diskutere her, så la oss gå litt tilbake til begynnelsen. Det første svaret TS fikk var dette: Responsen varierte. Noen mente det var en dårlig løsning og at det fantes mer elegante fremgangsmåter. Andre mente at dette var veien å gå. Men hva om svaret isteden hadde vært noe slikt som dette? Hvordan ville folk reagert på dette innlegget? Jeg tror det hadde blitt ramaskrik.

Men hvorfor?

Hvorfor ville dette vært helt hinsides hva man kan eller bør gjør mot noen man påstår å være glad i, mens keylogging er, om ikke 'greit', så adskillig mer akseptabelt enn utroskap?
* Hvor kjipt utroskap er helt uavhengig av hvilke tiltak du iverksetter.
* Både keylogging og juling er grove krenkelser av et annet individ.
* Begge deler er tvang.
* Begge deler er maktmisbruk.
* Begge reaksjoner skyldes at man tar seg friheter hva normale oppfatninger av lov, rett og moral angår
* Begge reaksjoner skyldes at setter eget behov for å vite over makkerens behov for integritet, trygghet og respekt.

Jeg ser virkelig ikke de helt store forskjellene. Det er praktiske forskjeller - det er for eksempel ikke mulig å denge noen uten at de får det med seg - men moralsk? Folk har ulike oppfatninger, det forstår jeg. Hos meg havner spionasje et sted mellom frihetsberøvelse og voldtekt og er en grovere krenkelse enn litt juling. Som respons på utroskap er det hokke som helt avsindig.

Hvilket bringer meg videre til neste brannbombe - jeg kom med noen heller krasse karakteristikker av folk som er villig til å ta slike virkemidler i bruk. Gitt at overvåkning og spionering er en grov krenkelse av et annet individ, mye mer alvorlig enn utroskap - hvordan kan det da tolkes på noen annen måte? Man har et behov for svar, ja. Men hvorfor er dine behov for svar så enorme at det er greit å iverksette tiltak som er adskillig mer krenkende enn det mistenkte tillitsbruddet man ønsker å avdekke? Det gir bare ikke mening. Jeg trekker imidlertid påstanden om at de som mener dette nødvendigvis fortjener en diagnose - jeg synes ikke det er noe riktigere av den grunn, men det kan skyldes flere årsaker enn bare en.

Jeg mener selvsagt ikke at det er noe 1:1-forhold mellom lovverk og moral. Men, jeg sammenlignet vold som respons med overvåkning, en sammenlignings om ble avskrevet som avsindig uten videre om og men av flere. Da var en liten tur innom straffeloven én av flere måter å vise at dette i aller høyeste grad er snakk om sammenlignbare størrelser. Jeg burde kanskje ikke gjentatt det, og jeg ser at det jeg skriver kan tolkes som en heller mekanisk tankegang på området. Slik er det altså ikke ment. Det var et forsøk på å sette vold i sammenheng med spionasje, og det mislyktes. Jeg står imidlertid fortsatt ved at sammenligningen min i aller høyeste grad er rimelige.

Been there done that.
Fant ut ved to forskjellige anledninger svært så tvilsom dialog på face. Resultatet var at hun til slutt gikk fra meg til fordel for den hun var utro med. Angrer ikke på at jeg snoket, det ga meg tid til en heads-up.

Her er de store forskjellene:
Å banke opp noen skader en annen person og er svært lite hensiktsmessig.
Ved å keylogge tilegner man seg kunnskap som partneren i utgangspunktet burde ha tilegnet deg. Det er hensiktsmessig. Ingen alvorlig skade involvert, utenom at partneren føler seg krenket dersom hun finner ut av det.

...og forskjellen mellom spionasje og keylogging er at spionasje et mye videre begrep og kan være langt mer seriøst en keylogging.

Begge deler er et overgrep, ulovlig og moralsk forkastelig. Og svært lite hensiktsmessig. Å keylogge noen er nesten verre enn å slå ned noen!

Det er grader av alt. Ja en kan ved hjelp av keylogging få detaljert overblikk og innsyn i livet, tanker og private øyeblikk hos partneren. En kan tilogmed gå så langt at en samler data over lang tid, for så bruke disse data på en måte som feks gir et psykisk overtak eller på andre måter virkelig krenker partneren. Men da er vi helt på ytterste fløy. Eller en kan være pragmatisk med ønske om å få avslørt en konkret ting og kun det.

Hva en gjør med data som samles vil jo i høyeste grad være med på å si noe om dybden av overvåkningen.

Keyloggere kan være svært avanserte eller veldig enkle - en kan logge noe, spesielle applikasjoner eller kun logge dersom forvalgte ord trigger logging.

Behandlingen av loggfiler vil jo også spille inn på graden av overtramp. Om loggfiler distribueres til felles venner, eller brukes på en krenkende måte vil overtrampet være større. Om innsamlet data slettes på skikkelig vis og ikke leses side opp og side ned så er overtrampet mindre krenkende. Om du ser det er en samtale mellom partner og moren så er det jo ingen grunn til å lese det?

Forsøker å få frem et bredere perspektiv på keylogging. Ja det er moralsk overtramp, såvel som legalt overtramp. Men la oss være realister, det har eksistert i vel 15-20 år som handelsvare. Det er step by step guider på hvordan du koder din egen keylogger. Overvåkning online av noen nær oss kan skje, og vil skje i mange tilfeller.

Du har fått svar på det du originalt spurte om, nemlig hvordan man kommer seg inn på noen andres Facebook, svaret var at Keylogger var ditt beste bet. Google kan hjelpe deg videre, med søkeord som f. eks "keylogger" "how to" og "install". Og ettersom det er besvart så bruker vi tråden til å diskutere moralen rundt det.

The fuck? Selvfølgelig ville jeg heller hatt en utro partner enn en som slo og spionerte, hvis det var de eneste tre alternativene. Hvorfor skulle man ønske å være i et monogamt forhold med en som oppførte seg sånn? Alternativ fire burde være å ikke være i et usunt forhold. Vold og kontrollerende oppførsel burde ikke være greit fra partneren sin.

Mener du i fullt alvor at, i tillegg til spionasje, så er vold og skriking er akseptabel respons på en mistanke? (Jeg driter i at du prøver å bagatellisere det ved å kalle det "bitchslaps".) Det er sånn oppførsel som litt for ofte ender opp med en partner på krisesenteret, og jeg kan ikke fatte at det er noe du seriøst oppfordrer til. Spesielt når du har selvinnsikt nok til å innse at du selv har vært en sjalu idiot tidligere.

For alt vi vet kan denne dama slite med noe. Med en partner som heller vil overvåke henne enn å spørre hva som foregår så ville det ikke vært spesielt rart.

Han ønsker å finne ut om kona er utro, jeg synes det er skremmende at du klassifiserer det som "vold og kontrollerende oppførsel".

Hvis det viser seg at hun faktisk er utro kan du gjøre det slutt med god samvittighet.

Hva med å lese hva jeg faktisk siterte?

Hvorfor dukker det stadig opp snakk om vold i denne tråden? Det er da ingen belegg for å si at keylogging også betyr vold. Om vi forholder oss til keylogging så er det mye enklere å diskutere reelt rundt det enn å begynne å dra inn vold etc.

Ser du ikke at det ene kan eksistere uten det andre? Det er ingenting som tilsier at en som bruker keylogger er en voldsmann. Eller psykopat. Eller drapsmann. For du dro jo ting så langt at vi fikk inn drap også i denne tråden.

Nok om det. Det er jo ikke bare du som har dratt inn vold, eller som omtaler vold i samme ordelag som keylogging. Forsøk nå og skille ting, også diskuterer vi rundt keylogging som jo er tema her.

Det går jo fint an for dere som ønsker å debattere vold å starte en egen tråd for det. Jeg føler det blir feil å dra inn vold i denne tråden.

Ser du også ikke det, at en som driver ulovlig overvåking mangler kanskje noen sperrer i nepa. Og at overtramp på en slik sperre, kan i enkelte tilfeller føre med seg flere overtramp. Det eneste denne personen har rett til her, er å vurdere om han eller henne skal bo med sin partner videre. Og har ikke noe med å snoke i denne personens privatliv!

Om en skal konkludere slik du gjør så kan vel de som bryter vikeplikt eller kjører for fort trolig være konemishandlere? Kanskje noe mangler i hodet siden lover brytes?

Eller hva med de som sniker seg unna NRK lisens? De mangler kanskje sperrer for hva som er rett og galt og som en homogen masse så kan de derfor sies å være mer tilbøyelig til å begå drap, brannstiftelse eller drive med ulovlig produksjon av hjemmebrent?

Den måten du forsøker å konkludere blir fullstendig feil. For å kunne påstå at det finnes en slik sammenheng måtte du hatt store datamengder og forsking å støtte deg på. Og for meg så virker det ikke som du har det. Det du derimot har er sterke meninger og feilaktige konklusjoner.

Jawohl. Jeg trodde jeg hadde gjort dette tilstrekkelig klart at det finnes en lang rekke åpenbare likheter og listet de opp for lenge siden, men tydeligvis ikke.

Så la oss først begynne med å avklare om det finnes et offer. Dersom man aldri oppdager at man har blitt utsatt for overvåkning kan man heller ikke føle seg særlig krenka eller forsmådd. Å trekke ekvivalens mellom ignorans og fravær av krenkelse er imidlertid svært tvilsomt: Hvis man oppriktig mener at det man ikke vet ikke er til skade, så har man heller ingen grunn til å syte over uoppdaget utroskap, så det ville være en underlig posisjon å innta i denne debatten. Denne påstanden kan selvsagt også underbygges sterkere på annet vis, men jeg anser igrunn dette som temmelig selvinnlysende: Man fint kan være et offer, selv om man selv ikke vet det ennå. Men, vi har fortsatt ikke avklart om man er et offer hvis man blir overvåka. En måte å vurdere dette på ville være å gå på det individuelle og se på om offeret, vel, føler seg som et offer. For hvis du driter i om du blir overvåka, så er det jo heller ikke et problem? Og som de siste årenes diskusjon om politisk overvåkning, personvern og sdenslags ganske ettertrykkelig har vist, så er det svært få som tar dette særlig seriøst. Sånn sett kan det synes opplagt at vold, selv nokså 'lett' vold, statistisk sett oppleves som langt mer alvorlig. Men jeg er ikke helt villig til å sette to streker under svaret der: Hvis vi går bare to-tre generasjoner tilbake i tid, så var det stor kulturell aksept for vold i heimen. At far dikterte sin vilje til kone og barn var universets naturlig tilstand. Nå likte selvsagt ikke folk å få juling den gangen heller, men det var jevnt over aksept, også blandt offerene, om at en mann ikke gjorde noe galt i å dele ut en velfortjent ørefik i ny og ne. Tilsvarende likte nok heller ikke kona å bli voldtatt, men mannen hadde jo 'retten sin'. Sett utenifra i dag er det helt opplagt at dette var galt, og institusjonen ble også endret. Men av dette kan vi også slutte at bare fordi noen ikke føler seg som et offer, så er ikke det ekvivalent med at de ikke er et. Og igjen, om Norge for noen generasjoner siden føles for fjernt, så kan vi fint sette opp et tilsvarende argument der f.eks ofre for kvinnelig omskjæring bidrar til å holde faenskapet i gang. Det var forøvrig delvis på grunn av sistnevnte at jeg trakk inn f.eks æresdrap.

Men er man nødvendigvis et offer hvis man blir utsatt for overvåkning? Så langt har jeg bare avklart at fravær av kunnskap og fravær av offerfølelse i seg selv ikke er nok til å svare nei på dette spørsmålet. Jeg vil hevde at overvåkning er tvang, og at tvang er negativt. Jeg vil også fremholde at overvåkningen krenker et individs privatliv og påfører frykt. Dette er også negativt. Men hvorfor er tvang generelt sett galt? Jeg vet at det finnes legitim bruk av tvang, men det er da gjerne snakk om unntak som respons på noe annet negativt, og hvis myndighetene skal gjøre det er det (på papiret iallfall) strengt regulert - uavhengig av hva slags tvangsmiddel det er snakk om (overvåkning og vold er to av de, men vi har også frihetsberøvelse, konfiskering av eiendeler, etc., etc.). Tvang er ikke uproblematisk og er noe man tyr til når mindre inngripende metoder ikke fungerer. Feilaktig bruk av tvangsmidler er maktmisbruk, og maktmisbruk er galt. At overvåkning og keylogging er tvangsmidler synes hevet over tvil: Et individs valg om hemmelighold eller åpenhet blir tildsidesatt og en forsyner seg av informasjon som ikke ville blitt gitt frivillig. Med andre ord har vi sannsynliggjort at keylogging iallfall har stort potensiale til å være galt. Vilkåret om at det krenker offerets privatliv vil jeg si er oppfylt pr. definisjon. Jeg vil også hevde at det er nokså selvsagt at overvåkning medfører frykt: Når personlig informasjon allerede er kompromittert ligger skadepotensialet i noen andres hender, og siden de allerede har vist seg villige til krenke ens privatliv er det nærligennede å anta at de er villige til å gjøre mer. Man har altså en usikkerhet som oppstår som følge av et nytt maktmiddel overvåkeren holder over en. Videre er følelsen av å miste trygghet også fryktinngytende: Vi vet at hus ikke er sikre og at innbrud kan gjennomføres ved å knuse et vindu. Likevel føler vi oss utrygge etter et innbrudd da hjemmet likevel typisk oppfattes som et trygt sted. Tilsvarende føler vi gjerne at informasjonen vi har valgt å holde konfidensiell er trygg, selv om det ikke er særlig rasjonelt.

Så var det å sammenligne dette med vold, da. La oss begynne med det objektive: Vold er opplagt en tvangshandling der motparten mot din vilje påfører deg smerte og kanskje skader. Vold er altså en form for tvang. Vold vil også typisk frata deg trygghet: Du før volden begynte var man formodentlig i en mer avslappet sinnstilstand, og du følte mindre utrygghet. Dette forsvinner. Så langt er likhetene mellom vold og overvåkning svært store, men fortsatt vanskelige å kvantisere - blir du mer utrygg av å oppdage at du har blitt overvåket enn å kli klappet til? Og enda viktigere, bør du blir mer utrygg av det? Dette er ikke helt trivielt å svare på: Vold kan være en indikasjon på mer vold i fremtiden, noe som kan resultere i svært alvorlige konsekvenser. Overvåkning kan neppe medføre din død. På den annen side kan selv vanlig snoking gi angriperen materiale som kan brukes til å forvolde betydelig skade, og potensielt overskride noen skarve blåmerker mer stor margin. Med et fiks ferdig ID-tyveri, kontroll på bankkonto og krypteringsnøkler kan du helt fint lage problemer for noen som varer i mange år. Sekundære effekter er imidlertid notorisk vanskelige å måle. Men likhetene er påfallende! Du følte at din fysiske person var trygg og at din informasjon var sikker. Når det opphører føler man seg krenket, utilpass og utrrygg. Så allerede her er vi langt på vei.

Men jeg er fortsatt ikke helt i mål: Jeg må også sannsynliggjøre at det ikke er noen stor diskrepans i amplitude, i det minste i spørsmål der utroskap er involvert. Dersom jeg kan vise at det helt generelt er like galt eller verre trenger jeg imidlertid ikke å trekke inn utroskap overhode. Så, hvordan skal vil sammenligne vold og utroskap, epler og bananer?

Et opplagt sted å begynne er hvordan dette oppfattes av samfunnet generelt. Mentalmelt inntar den for meg litt aparte posisjonen om at moral er fullstendig frikoblet fra juss og at enhver henvisning til dette er en apell til autoritet og således ugyldig. Det er en innfallsvinkel som definitivt har noe for seg, men jeg synes han trekker den milevis for langt: Moral eksisterer ikke i et vakuum - dersom det kun fantes ett enkelt menneske på jord, så hadde man ikke trengt å ta noen hensyn. Å vurdere moral innebærer å se ting i lys av andre personer. Typisk koker det som er riktig for brorparten ned til en eller annen form for formelle retningslinjer i et samfunn. Man trenger ikke å justere moralen sin etter siste oppdatering av lovverket, men hvis man inntar den ekstremt subjektive posisjonen at lovverk, menneskerettigheter og generelle normer er fullstendig frikoblet fra alle moralske vurderinger, så har man større tiltro til egen vurderingsevne enn hva jeg oppfatter som rimelig. Igjen, dette er problematisk all den tid det helt opplagt finness umoralsk lovverk. Men jeg synes nå at det f.eks er relevant å ha i mente at privatliv er en menneskerett. Om dette er en appell til en autoritet, så er det en appell til en temmelig overbevisende en. Hvorfor? Fordi historien har vist oss ganske ettertrykkelig at dersom vi skal ha et fungerende og fritt samfunn, så må medlemmene av samfunnet ha rett til å møte hverandre, ytre seg, ikke bli behandlet vilkårlig av loven - og ha et privatliv. Samt en rekke andre friheter. Dette er altså ikke bare min personlige mening, men et empirisk utledet resultat av flere hundre år med eksperimentell sivilisasjonsutøvelse. Når vi har kommet frem til at privatliv er en nødvendighet for at samfunnet skal fungere, og derfor rettighetsfesta det så sterkt, men samtidig funnet ut at utroskap ikke er relevant for samfunnet, så er jo det et lite hint om hva som er viktigst. Forbud mot vold og tortur dekkes tilsvarende.

Dette siste punktet vil neppe overbevise særlig mange av mine meningsmotstandere. Men hva med å variere litt her? Jeg har blitt oppfordret til å redegjøre for hvorfor jeg mener at vold og overvåkning er sammenlignbare størrelser, og jeg mener jeg har gjort dette. Gjentatte ganger. Nå en til. Det hadde vært interessant å se om noen kunne sammenligne vold og overvåkning og redegjøre for hvorfor disse ikke er sammenlignbare størrelser.

(Alle sitater i innlegget er fra Myoxocephalus)

Igjen: Hvorfor overkomplisere moralen i denne situasjonen så voldsomt? Det vi diskuterer, i hvert fall først og fremst, er om det er moralsk, fornuftig og rasjonelt å keylogge dama når hun har juksa på deg. Så enkelt.
Det jeg reagerer på er at du
- påstår bastant at keylogging er
- synes at å diskutere hvorvidt man burde keylogge dama når man mistenker utroskap er - at du mener man burde bruke lover som en indikator på hva som er moralsk når vi burde klare oss fint uten, og lover dessuten i prinsippet ikke har noe med hva som er moralsk og ikke. Det er ikke det samme som å skrive at det er frikoplet fra juss. Ethvert oppegående mennesker skjønner at lover bygger på moral
- at du stadig utvider begrepet til overvåking, når trådstarter snakker om å keylogge for å finne ut av én spesiell ting som mange mener han har rett til å vite om
- at det virker som at du henger deg opp i hva som er hederlig. Jeg og mange andre er ikke hederlige i slike situasjoner, og vi gidder ikke å prøve å strekke oss etter en objektiv moral. Gjør du? I så fall er det kanskje beundringsverdig.

Mange flere ting å diskutere, men hvis det vokser flere grener nå så blir dette ganske uoversiktlig...

Hva med en litt annen vinkling? Jeg kan lite om keylogging, men mye om å leve i et forhold.
Får dama til TS nok sex hjemme? Min erfaring er at vi damer søker oss ut dersom våre behov ikke blir oppfylt.
Jeg får inntrykk av at de fleste som bidrar i denne tråden er menn, eller gutter kanskje?
Jeg sitter med min iPad og skriver her uten at min partner blir provosert, eller mistenksom på noen måte. Det ville ikke falle han inn å spørre om hva jeg holder på med. Det som foregår her er privat, ikke noe han eller andre har noe med.
Han har sin pc, og der holder han på med sitt. Vi har god og åpen kommunikasjon, og et godt sexliv.
Ikke undervurder kvinner sine basisbehov opp i mot ditt kontrollbehov.
Klem fra Betty

Utroskap ble i mange eldre kulturer, og i noen land fremdeles - straffet med døden. Man kan hevde at disse kulturene var underlegne vår egen når det kommer til moralske spørsmål. Men alvorlighetsgraden av straffen historisk, og i visse kulturer peker likevel i retning av at det er noe i menneskenaturen som annser utroskap som et veldig alvorlig svik.

Personlig hadde nok tenkt at det var lettere å tilgi om partneren hadde snoket i mailen min, fordi jeg av en eller annen grunn hadde gjort henne sjalu (men nå har ikke jeg så mange mørke hemmeligheter i inboksen). Enn om hun hadde vært utro.

Ingen av delene er greit - men noe føles mer alvorlig enn det andre.

Det er bare å annerkjenne at mennesker har forskjellig vektlegging av hva som føles galt, eller som et svik.

Jeg er enig jeg også om at man skal kunne ha ett privat liv, og hva folk bruker tid på og hva de har lyst til å dele er helt opp til vær enkelt, men når det er snakk om keylogging så er det så utrolig mange forskeligge måter å bruke den på.
Man kan f.eks være en maktsyk jævel og ta fullstendig "rassia" på ALT offeret har drevet med,
men det er ikke det vi snakker om er det det da? jeg mener vist du er 99% sikker på at noen driver å fucker deg over så er det forskjell på og få bekrefta den konkrete misstanken eller ta fullstendig rassia på offerets privatliv

f.eks: Du er 99% sikker på at partneren din er utro med en spesifikk person, så er det forskjell på og skumme over den siste facebook samtalen med denne personen enn og overvåke all datatrafikk i år framover.

Og som jeg har sagt før i denne tråden så har du driti deg godt ut vist du keylogger noen også har ikke offeret gjort noe galt likevel, og du burde da skamme deg og eventuelt si til offeret at du har gjort det tilogmed.

Men når det kommer til vold så er det ett helt annet nivå enn og små luske litt på noen som du er mer eller mindre sikker på at er utro med deg. Vold blir mye grovere og kan kanskje sammenlignes med noen som overvåker all din data trafikk over lang tid

Denne Kattepiss opplever altså at kona de siste ukene har vært uvanlig opptatt av mobilen sin og at hun dessuten ikke er interessert i at han skal se hva hun driver med. På det grunnlaget konkluderer halve freakforum med at hun 99% sikkert er utro og at keylogging er ok i et sånt tilfelle.

Da skal det ikke mye til før dere synes dere kan rettferdiggjøre å bryte både loven og tilliten! I tillegg har dere latterlig dårlig fantasi når utroskap er den eneste forklaringen dere klarer å komme opp med.

Er det noen som har sagt det? at de er sikre på at hun er utro med han?
ut ifra det kattepiss skriver så kan vell ingen være så sikre på at hun er utro, men jeg er forsåvidt enig med deg, men tråden er på en måte så langt vekk fra det det opprinnelig var snakk om så vi snakker vell nesten mer om key logging og moral og shit rundt det.

Det er jo flere her som driver og trekker frem dette med å være nesten sikker og at da er det greit å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Problemet er at å føle seg 99% sikker på at kjæresten er utro ikke nødvendigvis har noe med realiteten å gjøre. Noen tror at kjæresten er utro med en gang hun snakker med en annen mann eller går ut med en venninne. Derfor kan man ikke bruke det til noe, og jeg synes det er skremmende hvor mange som synes sjalusi rettferdiggjør overtramp mot partneren.

Ja hva er sjalusi og galskap og hva er virkelighet?

Det var en prosess å gjennomføre det. Både mtp på hva jeg faktisk skulle gjøre, keylogge. Og det å skulle spinne ett nett på denne måten. Hva ville jeg få vite?

Nei det var ikke veldig nobelt gjort. Det ga meg svar og det svaret trengte jeg da. Det var en vel overveid beslutning og ikke noe jeg slang sammen på en kveld fordi hun var "ute med venninner".

Jeg tror poenget kommer klarer frem om man vrir litt på saken: La oss si at du har snoket på pc'n til din motpart, og funnet ut at h*n ikke er utro. Du har da krenket privatlivet til din kjære for å innfri nyskjerrigheten din og faktisk gjort skade på tillitsforholdet dere burde ha for å være i et forhold. Man har faktisk ødelagt premissene for et sunt forhold fordi man ikke kommuniserte godt nok og tydde til mistanker i stedet for å ta det motparten sier for god fisk.

Deteriasjonen av forholdet har allerede skjedd ved at det ikke ble kommunisert godt nok, man burde allerede fra starten konfrontere motparten med hva man oppfatter og føler, kommunikasjon er veldig viktig her, sett ansvaret på deg: "Jeg oppfatter det som **, jeg vil prøve å jobbe med dette **". Ikke vinkle det for anklagende: "Du er fraværende.., Du sårer..., Du gjør..."

Det er i mine øyne de viktigste punktene: Dere burde ikke ha kommet til denne situasjonen om dere kommuniserte godt nok, konfrontèr istedet for å være passiv agressiv.