Er ganske enig med deg. Likevel er det ganske sårt å se at de ikke klarer å komme seg ut av det.

Det er deres eget valg, men hvis du har noe som helst innsikt om rusmisbruk burde du visst at det ikke er så enkelt som å si at de bare kunne takket nei til første skuddet. Dette er mennesker i situasjoner der langsiktige konsekvenser ikke er et tema.

Denne holdningen unner jeg deg gjerne, men som samfunn kan vi ikke tenke slik. Selv om det er selvforskyldt har vi uansett plikt til å hjelpe dem. Vi må se på alle mennesker som et produkt av samfunnet vi lever i, og da er rusmisbrukere et eksempel på områder vi har feilet. Jeg er enig i at misbrukeren i utgangspunktet har ansvar for sitt eget liv, samtidig lever vi i et land der vi har valgt å ta ansvaret for de som ikke kan ta ansvar for seg selv - til alles beste.

la oss si at du har driti deg ut og kjørt for hardt på med amf og nå sliter du med å komme deg ut av det, pga la oss si abstinenser/ sug .
Når du var på vei til der du har havnet nå, så du virkelig ikke hva som var i ferd med å skje?
Ennvær person har vett nok til å skjønne at etter 2 uker på amf i strekk så er det på tide å roe seg og vis du virkelig vil det, klarer du det. klarer du det ikke, men virkelig vil det fordet, så har du muligheten til å søke etter hjelp. gidder du ikke det, så ber du om å bli dratt enda lengre ned.
Og så en dag så kommer kammeraten din bort til deg med litt hero som vist nok skal gjøre livet ditt bra igjen. du vet du er på vei ned, og du vet ihvertfall hvor skadelig hero er, hvor lite som trengs før du er hekta, men likevell setter du skudde.
Det er digg, alt er digg, du setter et til...

Du har deg selv å takke, du kunne selv stoppe det og ingen er så blinde at dem ikke skjønner tegninga før nåla sitter i armen.

Beklager at jeg ikke skjønner deg, men hvorfor var det ikke bare å takke nei til sprøyta?
Forklar bedre..


Jeg sier ikke at jeg ikke syns de skal få hjelp eller noe sånt, de trenger å få all den hjelpen de kan få og jeg skulle gledelig hjulpet dem opp fra søla, selv om jeg mister litt motet når jeg vet at jeg da stryker over feila dems, som de selv har skrivd, som dem selv, med en liten dæsj av vett, kunne ha unngått.

men selv om veien til endestasjonen er kompleks som du sier, er det ikke i bunn og grunn din feil for det du ikke hoppet av toget før det var for sent?
Når du begynte å få abstinenser så hadde du kjangsen til å oppsøke hjelp, eller rett og slett isolere deg en liten stund til det gikk over.
Eller, i det tilfelle du skriver om, hadde det ikke holdt å gå på benzo i en uke og så slutte etter det? etter at det verste har gitt seg.
Isteden så har man fått smaken på et nytt rusmiddel og bytter over til det, er det så vanskelig å se at det ikke er så mye lurere? kunne du ikke bare gitt deg når leken var god?

Forstår bare ikke greia med å syns synd på missbrukere som er så langt nede, dem hadde et valg eller fler og valgte feil hele veien og var for trangsynte til å se hva som skjer.

På lik linje med andre vanskeligstillte så må det vurderes individuelt. Det er mange forskjellige mennesker og skjebner vi snakker om her. Det er kanskje lett for noen av oss her å ta total avstand fra heroin og se på rusmisbrukere som dumme fordi de tok det valget å sette den sprøyta første gangen. Men det er nok ikke mange tilfeller der en normal person uten tidligere utagerende rusbruk plutselig bestemmer seg for at "hey! heroin hadde sikkert vart gøy å prøve" også blir det heroinister. En ting som går igjen er problematisk oppvekst.

Jeg syns ikke synd på rusmisbrukere på en generell basis fordi jeg kjenner ikke grunnen til at det gikk som det gikk eller hva slags bakgrunn de kommer fra, men jeg har selvfølgelig lest historier og prata med =Oslo selgere som forteller om et liv jeg er glad jeg ikke har levd.

Det er heller ikke noe mer eller mindre synd på rusmisbrukere enn folk som er overvektige. Men når usunne mennesker som resultat av sin livstil utvikler diabetes eller får hjerteinnfarkt så er vi der med medisinsk støtte og oppfølging og det fortjener rusmisbrukere og. Dessuten fortjener de å møtt med respekt og uten fordommer, vi har ingen grunn til å dømme dem på deres avhengihet alene.

Hvorfor er det noe mindre synd på akkurat narkomane?

Hvor mange syke mennesker har vi i samfunnet vårt som mer eller mindre har selvforskyldte plager? Som jeg ramset opp i en annen tråd: Lungekreftpasienter, spilleavhengige, anorektikere, alkoholikere, osv osv. Dette er alle mennesker som på et eller annet tidspunkt har vært i en situasjon hvor de var ekstra sårbare og disponible for å utvikle ugunstige handlingsmønstere, noe de fleste mennesker er en eller flere ganger i løpet av livet. Og når det først har begynt så er man også raskt inne i den velkjente onde sirkelen.

Disse menneskene har havnet i slike situasjoner gjennom en kombinasjon av personlig livssituasjon, og samfunnets struktur. Det er ikke så enkelt som å bare si at alle har fri vilje, og derfor er det ikke synd på folk som har satt seg selv i dårlige situasjoner.

For å ta et eksempel: La oss si at faren din hadde gjort en dårlig investering basert på mangelfulle opplysninger som han strengt tatt burde ha undersøkt mye bedre. Dette førte til at han mistet hus, bil, og gjennom dominoeffekten også jobb og familie. Er det da ikke synd på fyren fordi han burde ha undersøkt saken bedre?

Det vil alltid være mulig å peke tilbake i tid å si at der og der kunne og burde du ha handlet annerledes, men i visse situasjoner av livet så ser man gjerne ikke forbi øyeblikket man befinner seg i, av titusen forskjellige årsaker. Delvis selvforskyldte, personlige tragedier kan oppstå for hvem som helst, så at akkurat narkomane ikke er verdige sympati bare fordi de representerer de mest åpenbare eksemplene på dette synes jeg er en utpreget trangsynt holdning.

Tror nok ikke alle mennesker i dette landet har de samme forutsetningene for å "hoppe av det toget" som du snakker om, det er ganske vanskelig å se slike valg når man kommer fra en grei oppvekst og alt har vært bra osv, men la oss si man er missbrukt seksuelt av nær slekt systematisk fra man er 10-12, men som 12 åring mistet far lysten og solgte deg til noen kompiser som også var gira på det samme. Og som 16 åring havner man utenfor familen, da de ikke vil ha noe med deg å gjøre.. osv.. finnes mange eksempler på dette. les oppvekst historien til han ene på "dødens gård" den drapssaken som var nå, ble brukt som askebeger og sneipet sigaretter på fra han var 10, og bodde i en camping vogn fra han var 12, avlikevel fullførte han 2 år på vgs allmen. det tror jeg IKKE jeg hadde greid for å si det slik.

Har man en vanlig oppvekst og sann ca vanlige "problemer", som jobb, regninger, damer osv, så holder det med ett par pils for å glemme dette på fredagen å komme i "festhumør" før man drar på byen å alt det sure med dama og jobben er glemt..

Har man derimot en litt annen oppvekst er det ikke sikkert alokohol gir deg den "flykten" fra virkeligheten som man trenger.. selvsagt er det synd på disse?? som må ha så sterke stimuli for å i det hele tatt fungere.

Du har også de som starter med det hele og tror det er en lek, og til slutt sitter de der med sprøyta, men jeg tør nesten påstå at dette også er en mangel av "sunn fornuft" som familie, sosialt nettverk osv burde snappet opp før man satt der. Altså man hadde ikke så gode forutsetninger til å starte med.

Bland mine venner er det mange som driver med litt her å der, men det er sjelden de som tjener bra med pegner å gjør det bra, det er stort sett de litt misslykkede, og sjelden de med phd i biokjemi eller slike ting liksom.

Kanskje fornuften til å tenke lenger for en del mennesker rett og slett er begrenset? har man da de samme forutsentninger som alle andre?

Noe som forøverig kjennetegner hele menneskeheten, vi tenker her og nå, og på oss selv! Fint forklart i bibelen, om adam og eva, kunne leve i paradis om de ikke valgte det ene eplet, men neida, det greide de ikke. synes det er ett fint bilde av oss mennesker. (dog tolker jeg biblen som en rekke historier ment for at vi skal leve gode liv, ikke noe mer enn det liksom, god osv tenker jeg lite på). Vi vet vi dør av røyking, dårlig mat, dop, kjøre i rus( som man også diskuterer her), ikke trene, alt slik vet man, men greier vi gjøre noe med det? nei... vi vet også at kloden dør om vi skal slippe ut så mye klima greier osv, men greier vi la bilen stå, nei det greier vi ikke, vi gjør det IKKE før det blir pålagt av staten at vi ikke har lov, ellers må vi gjøre det. slik er vi bare laget kanskje? vi må hele tiden utfordre naturen og våre grenser, dette gjør menneskene både suverene ovenfor andre arter, men svake i forhold til oss selv, som hele tiden vil søke noe nytt og spennende.

La oss si at faren din hadde gjort en dårlig investering basert på mangelfulle opplysninger som han strengt tatt burde ha undersøkt mye bedre. Dette førte til at han mistet hus, bil, og gjennom dominoeffekten også jobb og familie. Er det da ikke synd på fyren fordi han burde ha undersøkt saken bedre?

Det er noe helt annet.. da snakker vi om 1 dårlig besluttning som slår tilbake.
Rusmisbrukere har havnet der dem er nå etter gjentatte dårlige beslutninger som ofte strekker seg over flere år.

Har dem møtt på så mange dumper i løpet av disse årene at de ikke har hat noe sjanse til å dra seg selv opp?
Høres jo nesten ut som at de har blitt forfulgt av vannskeligheter.

Da har dratt det så langt at dem har ent på bunn som tung missbruker og jeg har vanskeligheter for å forstå at i løpet av veien ned så skjedde det så mye rart at de rett og slett ikke tenkte på å slutte.
Vil du, så klarer du.

Det du egentlig sier er at de ikke var sterke nok til å klare seg i samfunnet så de måtte ty til stoffer?

Ser ikke ned på missbrukere eller noe sånt, blir bare irritert når jeg hører folk sier at dem syns så synd på de, når de har seg SELV og takke for det, ingen andre
Verken forholdet i familien, tragedier, vannskeligheter på jobb etc, de har som nevnt over her, fri vilje til å takke nei.

Nå er ikke kriminologi mitt fagfelt, men jeg vet såpass mye om temaet at jeg med sikkerhet kan si at den store majoriteten av tunge rusmisbrukere ikke kommer fra velfungerende, velstående familier fra Oslos vestkant. Jeg skal ikke bastant påstå at alle rusmisbrukere er rusmisbrukere fordi de vokste opp i et helvete med daglige voldtekter, men jeg kan love deg at i veldig mange tilfeller har miljø og omgivelser mye å si. Vær forsiktig med hvem du retter pekefingeren mot, sykofant.

Du generaliserer en stor gruppe mennesker her. Det ligger ikke bare noen dårlige beslutninger bak et misbruk, så enkelt er det ikke. Mange misbrukere har tunge psykiske lidelser. Rusmidler har en tendens til å lette på disse symptomene. Kanskje prøver èn å bli frisk med terapi og annen psykiatrisk behandling, men finner ingen løsning på sine problemer. Da er det ikke så enkelt som å si at "man har seg SELV å takke".

Om det er synd på rusmisbrukere? For å kunne svare på dette spørsmålet må man først sette seg inn i hver enkeltpersons livssituasjon. Mange er det virkelig synd på, andre har valgt en egoistisk livsstil.

Bør jeg synes synd på mennesker som ikke orker å stå opp om morran, som ikke får sove, som ikke gidder å finne på noe som helst, som blir lettirriterte, som ikke syns noe gir mening, og som er konstant negative? (atypisk depresjon)

Bør jeg synes synd på mennesker som hadde depressive besteforeldre? (Siden det er bevist at det gir høyere statistisk sannsynlighet for depresjon når sykdommen allerede fins i vertikal familie)

Bør jeg synes synd på mennesker som kutter opp seg selv så de kun får overflatiske sår, som er snille og greie i det ene øyeblikket, og sure og tverre i neste? (Borderline)

Bør jeg synes synd på dem om de har foreldre som de aldri har kunnet knytte stabile bånd til, eller som de har kunnet stole på, eller bør jeg synes synd på dem selv om jeg ikke kjenner foreldrene?

Bør jeg synes synd på mennesker som må sjekke at vasken er skrudd av 10 ganger og komfyren 50 ganger før de går ut døra? Samt dra ut alle skuffer ut og inn 3 ganger, før de treffer venner? De velger det jo selv?

Bør jeg synes synd på mennesker som hører stemmer som sier at de skal kutte opp armen sin, og som skjærer seg inn til benet, så gapende kjøttsår vitner om der hvor fleksorene på forarmen en gang satt? De valgte det jo selv?

Bør jeg synes synd på mennesker som kun sitter hjemme og stirrer på veggen mens malingen tørker, mens de sutrer over at de ikke har dame online? Når de bare kunne gått ut og skaffet seg noen venner? De velger det jo selv?

Bør jeg synes synd på mennesker som har sukkersyke av spisetypen? De velger det jo selv, ettersom alle kan spise sunt, og alle kan bli tynne? Selv om det er 85% genetisk sammenheng her, så var jo genene like på 50-tallet, og da var det få hvalrosser med diabetes. Altså velger jo bare disse slaskene å bli syke, ikke sant?

Hva med folk som røyker og får kreft? Bør jeg synes synd på dem?

Osv osv.

Dette er fordummende tenkning, og det følger av en illusorisk tanke om at det er noe vi kan velge. Men hva er et valg, egentlig? Hva er det som skjer oppi hodet ditt, som starter det øvre motornevronet, gir beskjed til motornevron nr 2 om at en muskel skal bevege seg, og konsekvensene av "valget" skal skje? Fins det noe slikt som valg, som ikke er styrt av naturlover, som kun beskriver en endeløs rekke av konsekvenser?

Du må gjerne la være å synes synd på narkisser, TS. Men å si at de har et "valg," det blir bare tåpelig. Ingen har et valg. Valg er bare en illusjon, vi er alle determinerte roboter.

Jeg og kompisene mine avtalte av vi bare skulle røyke en gang, dagen etter røyka vi igjen. Vi var tre personer, to av de røyker daglig nå. Hvertfall 2 av oss har prøvd sterkere stoffer, men ikke mere enn 3-4 ganger. Selv har jeg kutta ut all rusbruk unntatt alkohol, grunnene er vel at jeg ikke vil påføre kroppen min de psykiske og fysiske skadene av sterkere stoffer, og "bønne" fordi jeg egentlig ikke ser grunnen til å gjøre det.

Jeg har i utgangspunktet ingen sympati med rusmisbrukere (all den tid det er ringvirkninger av egne, frie handlinger), selv om det er noe trist å se pjuskete mennesker tigge langs Karl Johan. Man vet jo ikke hvilke omstendigheter det er som har brakt vedkommende i en sådan situasjon. Likevel er det ikke noe som tynger meg i hverdagen.

Du må gjerne la være å synes synd på narkisser, TS. Men å si at de har et "valg," det blir bare tåpelig. Ingen har et valg. Valg er bare en illusjon, vi er alle determinerte roboter.
Sett på matrix?

Alle har et valg.

Jeg kan se at enkelte kan ty til rusmiddler i tyngre perioder, la alkoholen dempe sorgen, eller fly av gårde fra kjas og mas med en liten joint, det har jeg forståelse for.
Men, tyngre missbrukere klarte seg ikke med bare det, det var deilig å ruse seg, er det noe som er enda bedre en alkohol å ruse seg på kanskje? og vips så er det i gang.
Når det begynte å skje så kunne man ha satt foten ned, vis man ga livet sitt en tanke.

Isteden forsatte de, noe som jeg egentlig ikke kan forstå.

Mener ikke å være kynisk her, men jeg forstår bare ikke hvorfor de gadd, selv om de hadde store vannskeligheter, som de fleste vet så gjør det som regel bare problemene større.
Som sakt, så kunne man ha gitt seg når leken var god.

Kanskje jeg er litt kynisk når jeg sier at jeg ikke syns synd på tunge heroinmissbrukere?
Mulig jeg mangler litt innsikt, men føler jeg skjønner nok til å kunne si at jeg ikke syns synd på de.

Det er veldig lett å si at "det var deres egen feil". Men det er akkurat litt for lett. Skal vi bare la disse menneskene råtne? Og si at "dette er ikke mitt problem"? Det synes i alle fall jeg blir fullstendig feil. De har gjort noen dårlig valg i livet, og jeg synes heller vi skal hjelpe dem opp, i stedet for å si at de er ubrukelige som mennesker og la de ligge der i rennesteinen. Det ER synd på de, og vi bør hjelpe de opp i stedet for å fordømme de.

Når du velger å ikke ty til rusmidler, men velger å f.eks spise en iskrem - på et eller annet tidspunkt må dette valget føre til at du griper inn i naturlover og styrer kroppen din rent fysisk til å spise av ispinnen.

Hvordan kan noe som ikke er regulert av naturlover, gripe inn i et område som kan forklares med KUN naturlover?

Stephen Hawkins skjønner ikke hva du snakker om. Ikke jeg heller. Og det blir ikke noe bedre av at du kun gjentar deg selv: "Alle har et valg."

Så hvorfor gjør de det ikke?

Høres ikke ut som du er interessert i å forstå, du er bare interessert i å si at de ikke-frie valgene de tok, ikke er legitime i dine øyne. Fordi du er et primitivt og enkelt menneske.

Trenger da ikke synes synd på dem. Trenger ikke gjøre noe som helst. Det bare er sånn.

Nei, vi skal ikke la de råtne, det har jeg aldri antydet heller, jeg syns vi burde hjelpe dem, enda mere en det vi gjør i dag.
skjønner ikke helt hvor du får det fra, men det du sier der har jeg aldri ment.

Det jeg derimot mener er at jeg ikke syns synd på dem, for det dem har seg selv å takke.
Om vi skal hjelpe dem eller ikke er noe helt annet, uansett hvor lite medfølese jeg har for dem så mener jeg at vi skal hjelpe dem opp igjen, selv om de havnet der selv.

Som sakt i tråden så tar mennesker ofte dårlige avgjørelser og det skal ikke måtte forfølge dem resten av livet.
Men hva er det som får noen til å ta så dårlige avgjørelser som stritter i mot all sund fornuft?
Og her syns ikke jeg at det holder med vanskeligheter i livet...

Hvorfor kaller du det ikke fri valg b0mbefly?

Fordi alle valgene du tar, alt hjernen din tar stilling til, er bestemt på forhånd, slik alle fysiske sammenhenger er forhåndsbestemt. Det fins ikke noe som er fritt. Alt er determinert.

Det er merkelig, ja. De aller fleste, oppegående mennesker, forstår at hvis man først setter den første sprøyta, så er det gjort. Men gjøre det skal man, åkke som! Det er til å bli irritert av, faktisk. Her har man utrolig mange muligheter, utsikter og prospekter, så ødelegger man for seg selv.

Dette er egentlig noe som gjør meg overbevist om at "fri vilje" bare er illusorisk ønsketenkning.

Det blir for dumt å si, det er noe du tror det. har du kilder som viser til at fri vilje ikke finnes?

Syns det blir litt latterlig å komme med at ingen har fri vilje og at det er bestemt på forhånd hvem som blir narkomane og ikke.
Det kan du rett og slett ikke vite.

All den tid oppvekst, miljø, omstendigheter, bemidlethet og arv preger alle, er det ikke spesielt vanskelig å avgjøre skjebnen til folk ganske presist, selv om det selvsagt er unntak.

Det er netopp det det er. Lett. Det var ikke vanskelig for gutta å skaffe seg en dose herioin.

Men hva er det som får noen til å ta så dårlige avgjørelser som stritter i mot all sund fornuft?

Fordi det er så utrolig lett. Det er så lett å tro at du har en sterkere vilje enn alle andre. For de fleste av mine kjente, så stemmer det som regel dårlig.

Det virker som om du har misforstått litt. Det er ikke sånn at de fleste ruser seg for å dempe sorg og tungsinn. Akkurat som alkohol, blir rusmidler av de fleste brukerne sett på som noe positivt, noe som gir en en annerledes opplevelse, et kjærkomment avbrekk fra tjas og mas.

Det er ikke nødvendigvis sånn at "tyngre missbrukere klarte seg ikke med bare det, det var deilig å ruse seg, er det noe som er enda bedre en alkohol å ruse seg på kanskje? og vips så er det i gang." Mange av freakerne og eksfreakerne (de som ikke bare holdt seg til hasj) jeg kjenner, inklusiv meg, har hatt en sånn periode eller fler. Mange bekjente har vært bortpå mange forskjellige droger, og har typisk hatt fordypningsperioder med noen av dem, men de aller fleste har ikke hatt noen problemer med avhengighet, da de har merket og reagert på kroppens og sinnets signaler (hvis ikke de ble drittlei først).

Noen er fysisk og/eller psykisk mer disponert for avhengighet, kanskje uten at de vet det selv. Enkelte kan nærmest være alkis etter russetida, andre kan drikke i en mannsalder før de får problemer. To venner som bruker samme stoff, like mye og like ofte, vil kunne oppleve forskjellige bivirkninger og tilvenningsgrad. Slik er det også med alkohol, hasj, kaffe og Hotel Cæsar. Heroin er mye mer avhengighetsskapende enn disse, men jeg har selv bevitnet hvordan en av to som brukte sammen plutselig var hekta en dag.

Også har du de som nærmest er forutbestemt at skal havne der, de som alltid har brukt rus til å dempe mentale vondter. Men det er ikke så enkelt som å si at de bruker det i en tyngre periode, for å lindre sorg og tungsinn. Det er mange forskjellige skjebner som ligger bak, og som oftest et mye mer komplekst hendelsesforløp som ledet opp til elendigheten enn du synes å ta inn over deg.

Du kan godt si til meg at jeg kan klatre opp et 20 meter høyt tau, men jeg er rett og slett for svak og ville ikke ha klart det uansett hvor mye jeg ville. Musklene ville kollapse lenge før målet. Med riktig kosthold og trening i lengre tid vil jeg helt sikkert kunne klatre helt opp, men det er en lang vei å gå, og mye smerte på veien. Som med kropper, så er ikke alle utstyrt med identiske hjerner med like forutsetninger. Noen har et dårligere utgangspunkt, noen blir 'skadet' underveis. Man pakker seg inn i fornektelse sammen med andre nektere, og det er ikke like lett for alle å kaste ut rusvennene sine og si "dette er første dagen i resten av mitt liv". Det er ikke sånn at jo flere sjanser du har til å sette ned foten, jo lettere er det å klare det.

Det blir for snevert å si at alle har valg og like muligheter til å ta dem. Like fjernt som det ville være å si at alle kan klatre opp et 20 meter høyt tau uten videre.

Jeg mener det ikke er mer synd på heroinmisbrukere enn andre som lider av selvpåførte plager. Selvfølgelig må vi ha et apparat som tilbyr hjelp og støtte til narkomane for å gjøre et forsøk på å hjelpe de ut av miljøet og avhengigheten -- akkurat som at overvektige skal få sykehushjelp for hjerteinfarkt. Det er viktig å kunne tilby hjelp og et støtteapparat til de som vil ha det.

Jeg kan til og med -- fullt og helt -- forstå hvorfor de gjør det. Men hva sympati angår, så unner jeg de ikke mer enn en som holder en nyttårsrakett og sprenger hånden av seg. Til syvende og sist er det deres eget valg og deres avgjørelse. Man kan naturligvis se på oppvekst og miljøpåvirkning, men dette leder ingen annen vei enn til en uendelig analyse av kausalitetene.

Alle har en vilje (som igjen påvirkes av flere faktorer), og en viss frihet til å følge den. Problemet er bare at ingen kan velge hva de skal ville. Alle vil i enhver situasjon ta det valget som appellerer mest til dem i øyeblikket. Favorittargumentet blant småbarnsmødre som skal overbevise meg om den frie viljens eksistens er at de ofte gjerne skulle gjort noe helt annet enn å følge opp ungene hele tiden. Problemet er bare at de da ville få dårlig samvittighet, fordi det å være en god mor appellerer mer til dem enn å la ungene i stikken og dra på byen.

Hvis du mener viljen din er så fri, prøv å bytt favorittmusikk med viljen din? Favorittfarge? Du kan forandre smak og meninger ved å sanse, reflektere, føle, reflektere på det du føler, føle på det du reflekterer, osv. Men du kan ikke bare ta et valg om å f.eks. like eller mislike noe, og du kan ikke uten videre forandre på hva det er som appellerer mest til deg.

Likeledes har og tar alle narkotikaavhengige valg hele tiden. Det er bare det at alternativet ofte er et mål som virker så uoppnåelig at det ikke synes som noe reelt valg.

Junkier med abstinenser har også valg, de kan velge å gå gjennom helvete til en verden de ikke kan noe om, og som i liten grad bryr seg om dem. De vet at de kun trenger å lide umenneskelig i noen uker, så forsvinner de fysiske absinensene, og de kan se frem til lange rehabiliteringsopphold på institusjoner med mer firkanta regler enn en katolsk kostskole, og kanskje hvis de er heldige, etterhvert føle seg tråkka på av NAV og alt som hører med et b-liv i velferdssamfunnet. Hvis de da ikke er heldige og får jobb som omreisende ungeskremmer. Men de fleste sprekker og havner utpå igjen, så sjansene er statistisk sett små selv om de kommer seg gjennom skjærsilden.

De vet også at de kan få tigga til seg en tohundrelapp i løpet av en halvtime, og utsette de forferdelige symptomene en liten stund til. For mennesker som lever fra dose til dose er valget åpenbart.

Så... du dømmer en stor gruppe mennesker og årsaken til deres tilstand uten å gjøre rede for din kjennskap til gruppen? Gratulerer, du har totalt verdiløse meninger så langt! Du burde i det minste ha gjort rede for din egen bakgrunn før du belaget deg ut på dømming av andres skjebne.

Det er skummelt og lese at det finnes mennesker som er¨blottet for empati bare fordi det er snakk om narkotika. Så hvis en venn av deg hopper i fallskjerm å knuser alle bena i kroppen sin - men lever, så er det ok for deg at jeg synes han fortjener det siden han valgte og hoppe selv? Nei det funker ikke slik.

Jeg synes det er sinnsykt vondt og se unge mennesker, pene jenter og kjekke gutter på kansje bare 17 å ligge så rusa på gata at de ikke engang enser meg. Jeg har så lyst å ta tak i dem å rope til dem "MEN FOR FAEN GJØR NOE MED LIVENE DERES". Dessverre vet jeg at det ikke er så enkelt. Disse menneskene skulle nok gjerne kommet seg ut om det var så enkelt. Jeg kjenner en som prøver, og har prøvd i 20 år, det er ikke lett.

Så ja jeg synes synd på de som har det vondt. Narko eller ikke egentlig. Men vi har nok blitt ganske blaserte siden vi ser dem hver dag i bybildet. Men jeg prøver alltid og behandle dem som mennesker så godt jeg kan. Kommer de inn i butikken jeg jobber er de andre snare med å snakke om hva de skal stjele idag. Men jeg går rett bort og spør om de vil ha hjelp som jeg ville med hvem som helst andre. Det er samfunnet rundt dem som må gjøre noe, vi kan ikke bare sitte inne i vår varme stue å tro at de narkomane skal løse dette selv. Vi må vise dem at de er velkomne i samfunnet vårt som likeverdte mennesker!

Joda, men man skal ikke forstå seg på folk ad infinitum og akseptere alt.

Hva mener du med det? føler du at du må strekke deg så uendelig langt når du blir bedt om å behandle de narkomane med samme respekt som alle andre mennesker? Isåfall vil jeg påstå at du har grodd litt for godt fast i sofasprekken din. Det er ikke snakk om å forstå seg på og akseptere en barnemorder eller en krigsforbyter her, men et medmenneske som sliter med personlige problemer.

Det er ikke bare sprøytemissbrukere som ender opp gatelangs, det finnes mange der ute som startet med legemidler fra legen sin for å lindre smerten de har hatt etter en skade. La det være alt fra valium til morfin preparater. Synes trådstarter her er en smule trangsynt i sine påstander.

Klart det er synd på dem!

Å begrunne at man ikke har det minste til overs for tunge rusmisbrukere fordi "det er deres egen feil" blir helt feil.
Selvsagt skal man synes synd på dem, selv om de i forskjellig grad står for helvette de er i selv.

Hvis hvem som helst sykler nedover og bråbremser uten særlig grunn, og går på trynet og mister tenner + knekker nesa, så synes i hvert fall jeg synd på dem, selvom det var deres feil at dem trykket for hardt på bremsen.

Prøv å se saken fra to sider, selvom det i bunn og grunn var dem som satt den første sprøyta. Hvert eneste menneske har sine forskjellige grunner til at de ender sånn som de gjør, noen med mer flaks enn andre. Må faktisk si at jeg håper du får oppleve en form for selvskapt nedtur, og ingen hjelper deg da det var "din egen feil"

Jeg vil tro at i de fleste tilfellene er det ikke bare den narkomane sin feil at livet har endet slik. Oppveksten og miljøet personen har levd i har mye å så for utfallet.
Man skal også være forsiktig med å dømme store folkemengder. Samfunnet hjelper hverandre og da nytter det ikke at folk sitter hjemme, trangsynte ovenfor de som sliter.

De narkomane trenger hjelp! Og jeg syntes synd på dem.

Syntes synd på de som har hatt en så jævlig fortid/oppvekst at de tyr til dop for å drukne traumene. Satt på bussen og overhørte en narkoman som pratet med noen tilfeldige folk, og han hadde vistnok blitt gjengvoldtatt da han var liten. Veldig forståelig at det er vanskelig å leve et normalt liv etter noe sånt. De som blir narkomane fordi de i starten syntes det er gøy/chill/spennende med dop har jeg ingen forståelse for, og ser mere på dem som en byrde for samfunnet.

Slik jeg ser det, er det synd på dem fordi de har vært så langt nede at de satte den første sprøyta. Når du kommer til det steget at du setter den første sprøyta heroin, er det fordi du har noe du vil langt bort fra.

tror nok det er mange av de heroinmissbrukerne som ikke har valgt det selv, og ikke har no mulighet for å komme seg ut av det.. det er såklart synd :/

sorry Sykofant, men for meg virker det på dine holdninger att du syns du selv er så mye bedre enn alle andre. Alle mennesker ER like mye verdt som deg!

bare fordi du kommer fra ett bra hjem betyr ikke det at du er bedre enn en stakkars kar som har hatt en vanskelig oppvekst!

Til å begynne med kan si at jeg aldri har hatt omgang med rusmidler, men for at det ikke skal bli et salig rabalder av det jeg nå skal skrive må jeg nevne at jeg faktisk har opplevd selv, og sett hvordan rusmidler kan ramme folk på flere måter.

Jeg kan forstå hvordan du tenker og hvorfor du tenker slik, Sykofant.
Men her er det veldig viktig å sette ting litt i perspektiv!

De har kanskje tatt det første steget selv som mange som sier, men tenk litt på dette:

Når noen får kols eller lungekreft som følge av røyking i flere år, er det ikke synd på dem heller?
Når kreftpasienten ligger der og vrir seg i smerte, spyr, mister alt håret under cellegiftbehandling osv.
De har jo gjort det selv de også. De har tatt de første ubehagelige trekkene av røyken og hostet som besatt, opplevd svimmelhet og ubehag. Men de valgte tross alt å fortsette å røyke.
Eller er det synd på dem fordi de ikke er så sosialt belastende som narkomane kan være i flere tilfeller?

Har vært i fengsel ved flere anledninger og der er det mange av dem som er helt vanvittig avhengige av heroin.
(Blir kanskje feil å si "helt vanvittig avhengig av heroin". Avhengighet er avhengighet, men la gå.)
Mulig at jeg har den oppfatningen av dem fordi jeg da får sett med egne øyne og på nært hold hvor jævlig de har det.
Det er vanskelig å se ute i det fri. Da ser man ganske lite til dem. Og man ser ennå skjeldnere emmosjonelle utbrudd.
Men uansett, ved innsettelse i et lukket fengsel med høy sikkerhetsklarering er det veldig vanskelig å få tak i narkotiske stoffer.

Tenk dere en person som er så avhengig av heroin at han "tvinger" seg selv til å begå kriminelle handlinger som feks. ran, innbrudd, tyverier osv. for å få tak i det blir satt i fengsel og ikke får det.
En gang var jeg i et av de sikreste fengslene i Norge i en periode på ca. 4 måneder. Da var det kun mulig å få tak i et narkotisk stoff, subotex.
Enkelte er så heldige at de får subotex temmelig fort, men det er svært få.
En av 75 personer fikk det den gangen jeg satt inne.
Og jeg skal love deg at det var mange flere som kunne trenge det, men det mente ikke legen ved det aktuelle fengselet.

De som er så på kjøret når de settes i fengsel går somregel gjennom et sant helvete den første måneden. De ligger våkne om nettene med abstinenser og svetter så ekstremt at sengetøyet må byttes minst en gang hver natt.
Gidder ikke å forklare om abstinenser nå.

Husker godt en bestemt person som hadde dette problemet. Han opplevde et sug som var så sterkt at han gikk ut på botreningskjøkkenet på vår avdeling, fant en gaffel og gikk inn på cella si. Der svelget han gaffelen med taggene først.
Dette resulterte i så store skader på magesekken at deler av den måtte fjernes.
Nå er det nok flere som rynker litt på nesa og tenker WTF?!

Men dette har e veldig enkel forklaring; han ville påføre seg en alvorlig og smertefull skade for å få morfin.

Når man er villig til å gjøre noe sånt bare for å få den deilige følelsen av rus så er det virkelig ille! Tenk da hvordan vedkomnes psyke er når man skal prøve å slutte eller ikke har råd til stoffet. Jeg klarer ikke å forestille meg hvor jævlig det måtte føles.
Ca et år etterpå så jeg den samme fyren på busstasjonen i Stavanger. Da så han rett og slett ut som et levende lik. Tipper at vekta hans var mellom 45 og 50 kg. Da jeg så han året før i fengselet var han oppe på 110kg.

Er det synd på denne personen?

Det er heller ikke uvanlig at folk som er så nedkjørte roter i containere utenfor butikker for å finne mat som vanligvis er utgått på dato eller ikke kan selges til den "vanlige" forbruker av ymse årsaker.
En heroinavhengig jeg satt inne med fortalte endel om akkurat det. Han sa noe lignende dette en gang:

"Ja, noen ganger kan du til og med finne brød og sånt som har gått ut på dato samme dag som du finner det! Er jo helt topp!
Går jo ikke an å kaste sånt!! "
Hvordan er det med denne personen? Er det synd på han?

Mange av blir utstøtt av familien og ikke invitert til mat på julaften en gang, de må heller stjele julemiddagen sin eller finne den i en container et sted.

Men de har jo tatt det første steget inn i det helvetet de befinner seg i uansett så da er det ikke synd på dem. Eller er det kanskje det likevell?

Jeg syns hvertfall at det er synd på narkomane.

Folk foretrekker et drog framfor et annet, fordi de liker rusen bedre enn en annen, og fordi bivirkningene er mindre eller er av en art man foretrekker framfor bivirkningene av et annet drog.

Det er en helt logisk konklusjon å trekke, for meg er det hasj istedenfor alkohol. Alkohol inneholder ekstremt mye kalorier, og hindrer meg i å oppretteholde en sunn livsstil. Det er også negativt for treninga mi, og er ekstremt utbredt i Norge, så mange setter seg raskt uheldige drikkevaner, som er vanskelige å endre.

Forestill deg da at man inntar et annet drog som føles enda bedre, men fremdeles er mindre skadelig enn alkohol. Den eneste grunnen man holder seg unna er avhengighetspotensialet, psykisk eller fysisk. Kanskje man er hundre prosent overbevist om at man har full kontroll, og hvis man har hundre prosent kontroll er det vel ingen grunn til å ikke eksperimentere videre er det vel?

Ikke alle har det samme grunnlaget til å ta valg på som andre. Ikke alle har lest timesvis om forskjellige droger, andre tar valg basert på informasjon fra venner og bekjente.

De er ikke noe mer byrde for samfunnet enn de andre narkomane, eneste forskjellen er veien dit. Husk man kan kanskje starte med en innstilling der dop er gøy/chill/spennende, men det kommer alltid andre følelser med på spillet, enten depresjon, skam eller mangel på mening.

Trådstarter : en god start kan være å referere til dem som heroinbrukere. For det er det de er. Brukere av heroin.
Ordet misbruker er brukt sosialpolitisk om bruk av narkotika fordi "all bruk er misbruk".
Stigmatiserende påstand spør du meg. Og dårlig plassert innledningsvis om hvorvidt tunge narkomane alltid skal ses på med sympatibrillene på.