Har en bror som skyter amf... Han er ganske langt nede og har mistet jobb,datter og venner.. nå er han så tynn og jævlig at jeg frykter for livet hans.

Hva gjør man, når hodet hans er såpass fordreid at han tror de nære rundt han er ute etter å gjøre han vondt og tror at vi svartmaler alt han driver med. Han prøver å stjæle penger av meg og annen familie og selger ting vi har i huset og er passe fucka.

Han sier selv at han ikke vil ha hjelp, og at så lenge han ikke har noe jobb så vil han ikke slutte. han skjønner tydeligvis ikke at det er grunnen til at han ikke har jobb.

Er det i det hele tatt en mulighet å få han på beina eller må jeg forberede meg på at han går i grava med den dritten her?

tja er jo noen som har vært i samme situasjon før vil jeg tru: http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3800392.ece

Det viktigste er å ikke gi opp, uansett hvor håpløst det kan virke. Det kan hende du ikke klarer å redde ham, men da har du i alle fall prøvd, og det er det viktigste.

Jeg ville definitivt forsøkt å få ham tvangsinnlagt på avrurusning ASAP. Han vil hate deg i begynnelsen, men om han kommer seg ut av suppa han sitter i nå, vil han kanskje takke deg en dag.

Lykke til, til både deg og din bror!

Det går ikke ann å tvangsinlegge folk..

har sjekka mulighetene for å umyndiggjøre han men det er vel en helvetes prosess som er ganske umulig.

Jeg vil aldri si at det ikke er håp for ham. For det er det for alle mener jeg. men kan si så mye at dette vil bli veldig vanskelig. Har selv en bror som nå har drevet med mye rart når det gjelder stoff i mange år. Han har jobbet mens han gikk på dette. Men har nå sluttet med det meste.

Det går kun på hasj og amf. som han skyter. Han har mistet også jobben og sier selv i dag at han aldri vil slutte med dette da han mener at dette er medisin for ham. Han har nå gjort dette i ca 15 år han ser rett og slett ikke noe lyst på livet lenger kun når han får skuddet sitt da er han supermann.

Han har vært innlagt for en del år siden og har sittet inne mange ganger i fengsel til ingen nytte? Jeg ser på min bror som en grei og snill person han har aldri klapp i bordet stjålet noe av meg eller resten av familien. Men jeg ser at han ikke har det så greit.

Så til din sak så er det bare og mase på han fortelle hvordan livet egentlig kan bli for ham. Du kan ikke gjøre så mye mer, vi kan jo heller ikke leve livet for ham og heller ikke med ham. Vist han ikke vil...

Jeg håper at dere kan få noe hjelp som har vært der og selv opplevet dette på nært holdt. Og ønsker deg og din bror all lykke til i livet. Men husk ikke blir det for ille så kan det også ødelegge ditt liv. Det er bare din bror som kan finne ut av dette selv.

Ja, veit. Men har hatt noen ganger hvor han har bryti sammen og sagt at han ikke vil ha det sånn og at han har det helt jævlig. Har øyna en mulighet da, men så går det i bølgedaler hvor han klikker helt og får et raseriutbrudd uten like.
Kan jo legge til at jeg er lillesøster (ja vet det står prince i nicket, men var ikke plass til princess ) og føler jeg er den eneste i familien som prøver.

hjernen hans er helt fucka..

Jeg er lillesøster selv og har sett broren min kjøre livet sitt i dass så lenge jeg kan huske, han er nå snart 40, jeg er snart 20. Jeg har aldri sett broren min "urusa" faktisk. Det er absolutt ikke morsomt og jeg vet hvordan du har det.

Jeg har jo desverre at min tid med div stoffer selv, noe som gjorde at jeg og min bror kom ganske nerme hverandre.

han sier selv innimellom at han vil bli clean, andre ganger kan man bare prøve å snakke til han om det så klikker han.
Jeg har funnet ut at de gangene han er rolig osv og det er mulig å snakke om det så er det viktig å gjøre det, de andre gangene er det best å la vær.
Til syvende og sist så er det broren din som må ta steget, du kan ikke gjøre det for han. Men det er flott at du forsøker, og det er ikke så mye mer du kan gjøre.

Du kan jo for eksempel sjekke ut forskjellige avrusningsklinikker og ymte frampå at der så det veldig koselig ut, eller der tror du kan kan få det bra.

Men ikke press for mye, det kan gå feil vei. Støtt han uansett.

Hør med fastlegen hans. Ta derfra, ingenting er umulig. Men grunnlaget for å slutte blir veldig tynt hvis man blir tvangsinnlagt.
Høres ut som om det er en psykose på gang da han tror dere svartmaler alt og stjeler fra han. Da er det en del andre faktorer som kommer inn i bildet. Som medisinsk behandling for tilstanden hans blant annet.

Prøv og forklar han hva som skjer med blodkarene når man skyter speed. Få fokuset på dattera hans. Er nok et farsinstinkt som ligger dypt inne i han et sted.

Veit hva det vil si å skyte speed. Ga opp når forstanden begynte å miste hengslene det satt i jeg etter et par år

han tror ikke vi stjeler fra han... Men han stjeler fra oss og selger ting osv.

men takk for tips folkens.

Som flere andre skriver; det er mulig. En omstendelig prosess; sikkert. Lang ventetid? You bet! Men det er ikke umulig.

"han tror de nære rundt han er ute etter å gjøre han vondt" - forfølgelsesvanvidd, paranoia? I alle fall en medisinsk tilstand han kan få hjelp til å lindre, frivillig eller etter en beslutning fra fylkesmann i ditt fylke..

Men slike tilstander pleier å gi seg når man slutter med skytinga, gjør de ikke det derimot.

Min personlige erfaring er att om folk motarbeidet meg, så fikk jeg bare ennå mer grunn og lyst til og speede.

Mens nå når folk mer eller mindre hadde akseptert tilværelsen med att jeg missbrukte stoffer, så begynte jeg mer og spørre meg selv "hvorfor de aksepterte det..." og derifra innsåg jeg att det ikke er noe jeg ville drive med lengre...

Men dette var da det som gjaldt for meg (og min kjære også faktisk).

Hun har vært uten amf i 4 mnd, jeg i lille 1 uke :P

ventetiden varierer helt på opplegget, og etter hvor alvorlig det er. Og ikke minst hvor flinke saksbehanlder/lege/foreldre er til å pushe.

men jeg tviler på at tvang er veien å gå, eneste måten å slutte helt på er å ville det selv

Definitivt, trives man med rusen, eller er usikker på om man faktisk vil slutte, så ekke det litt sjangs att man slutter under tvang engang...

Om man blir satt under tvang så kommer man faktisk gjennom dagene ved og tenke på det deilige skuddet man får den dagen man kommer ut igjen... xD

jeg syns det er merkelig at folk flest enda ikke har fått det inn i hodet at det eksisterer et mirakelmiddel for rusavhengighet, som per dags dato er lovlig i Norge. det du trenger for å helbrede din bror er Iboga.

du kan kjøpe kapslene på http://www.ibogaworld.com f.eks.. send dem en mail, fortell dem løst hva som foregår med din bror, og dosen de vil anbefalle. jeg regner med at 5 gram er nok i første omgang. Iboga vil sende din bror på en spirituell reise i ca 3 dager, hvorav kanskje 10-12 timer vil bestå av aktiv tripping. din eller andre nærmestes oppgave, vil være å bytte bøtte fra tid til annen, da han trolig vil spy flere liter med drit fra både mage og lever.

når han endelig er ferdig med terapien, vil han være 100% fri fra både fysisk og psykisk avhengighet til speeden, røyk, og hva han ellers måtte finne på å dytte i seg. Iboga virker.

problemet er bare at det koster.
kvalitet Iboga ligger ca rundt 50 euro grammet.

google iboga for mer informasjon.

jepp. du har sikkert rett i det. hvilke risikofaktorer er det snakk om?

jeg har tatt iboga to ganger, på klinikk. første gang; 10 gram, andre gang; 5 gram. jeg kan ikke si det skjedde så mye annet enn at jeg spydde opp noen bøtter på 10 gram, hvorav 5 gram ikke førte til spye i det hele tatt. jeg sluttet dog likevel å røyke i lengre tid uten å tenke noe særlig over det, og da jeg begynte igjen, var det ikke fordi jeg på noen som helst måte følte at jeg måtte.

nøkkelen er uansett motivasjon.
om man virkelig vil slutte med et eller annet narkotisk, og man tar iboga - kan man det - uten problemer.

om man derimot -ikke vil- slutte, er det selvfølgelig ingenting som hindrer vedkommende å havne tilbake i gamle spor.

Avhengighet er ikke blindtarmen.

Det er en kronisk situasjon man må takle for resten av livet. Jeg kan fint lite om akkurat speed men jeg kan godt tenke meg at det er det samme som for mange avhengigheter. Rett meg hvis jeg tar feil.

Grunnen til at jeg i det hele tatt nevnte tvang, var at jeg tolket det dithen at trådstarter fryktet for sin brors liv. I slike akutte situasjoner, er ofte tvang eneste løsning, så får heller broren finne ut av problemene når den akutte selvdestruktive oppførselen har opphørt (ved hjelp av tvang).

Så hvorfor begynte du egentlig?

det stemmer. men Iboga er psykedelisk terapi, som tar et oppgjør med psykologien og den ellers kroniske avhengigheten du snakker og kan fint lite om.

http://en.wikipedia.org/wiki/Ibogain...cts_and_safety
Første jeg tenker er; hvorfor har han tatt det to ganger, hvis det er en "magic one time cure it all"?
Ah, there we go. Det var kanskje ikke SÅ magisk

jeg liker å ta meg en røyk eller flere foran maskinen og på fester. er dog på ingen måte noen storrøyker.


hirr. vel, motivasjonen min for å prøve iboga i første omgang hadde aldri noe med avhengighet å gjøre - jeg både var og er interessert i selve opplevelsen, og kommer trolig til å ta iboga flere ganger i fremtiden. :]

Av erfaring blir den rusavhengige bare provosert når dere "begynner å klage" " og skyver dere lenger og lenger fra seg. Dere blir fremmedgjort da dere er streite, i en "oss" mot "resten av samfunnet" holdning. Dette bunner vel litt ut i skam innerst inne. Det er derfor rusmisbruk er så frustrerende for pårørende da det er veldig lite man kan gjøre uten å skape et dårligere og dårligere forhold til vedkommende.

Etter min erfaring må man virkelig treffe bunnen selv, før man da er villig til å ta i mot hjelp og gjøre et helhjertet forsøk, i samarbeid med sine nærmeste.

Var vel egentlig akuratt dette jeg prøvde og si i min post også, att når jeg fikk tid og alburom, først da valgte jeg og slutte selv, og samme med madammen min

Takk for att du satt ord på det som jeg ikke klarte :P

Du kidnapper han, tar han med til en hytte i skogen langt fra sivilasjon og låser han inne og lenker fast foten hans til hytten. La han være der i noen måneder. Kom innom med mat og prat med han regelmessig slik at han ikke blir påvirket av å være alene så lenge, og sørg for at det er TV der.

Altså, dette er et problem som eksisterer over hele verden. Vil man VIRKELIG at han skal bli bra, så er man NØDT å tvinge han til å slutte med amf. Det må gå så lang tid at han ikke husker hvordan følelsen av et amf skudd var engang. OM han under noen omstendigheter skulle ville være villig til å gå i et avrusningsprogram, vil han mest sannsynlig droppe ut og havne på gata, som mesteparten av alle der gjør. De kan ikke tvangsinnlegges og lysten for amf vil bare bli større og større og til slutt knekker han.

Hadde det vært min bror hadde jeg gjort nettopp dette, men bare fordi jeg virkelig vil hans beste. Ville selvfølgelig ha prøvd avrusningsprogram først.