Deltakere: Meg
Dose: 20mg oralt + 5mg nasalt
Setting: At home
Ja, jeg vet det har vært et par 2C-E rapporter i det siste, men jeg slenger en ut allikevel i håp om at noen gidder å lese det, og for at det hjelper meg å huske
Jeg har testet 2C-E ved en annen anledning for lenge siden, 10mg nasalt. Det ga ikke noe særlig, og var bare lett underholdning en ellers lite innholdsrik dag. Så det gjensto å teste ut 20mg oralt, og se om dette egentlig er noe særlig. Til min overraskelse så ble det en heftigere opplevelse enn forventet, og faktisk en veldig fin og spirituell tur.
Som vanlig før jeg inntar psykedeliske substanser pleier jeg å begrense matforbruket, så jeg spiste vel bare en banan og noe annet småtteri den dagen. Greit å ha litt i magen, men allikevel så lite som mulig. Jeg var positiv til opplevelsen, og tenkte at det med mulighet kunne bli en interessant kveld, om ikke det så ihvertfall en artig en. Jeg svelget kapselen som inneholdt 20mg rundt klokken 12 den kvelden og satte meg ned for å meditere. Etter vel omlag tyve minutter med meditering satte jeg på noe behagelig musikk mens jeg ventet. Det første merkbare etter rundt en times tid var noen kroppslige sensasjoner, en kribling og en følelse av at noe var på vei. Var på flere måter sammenlignbart med starten av en MDMA opptur. Kriblingene gikk over til en strøm av energi som fløyt randomly rundt i kroppen, ikke behagelig men heller ikke ubehagelig. Ikke veldig lenge etterpå merket jeg noen små forskjeller på det visuelle, ting så litt klarere ut og jeg kunne ane en liten bølging enkelte steder i rommet. Dette steg i intensitet og jeg beveget meg fort inn i overbevisende hallusinasjoner. På dette tidspunkt begynte tankegangen å bli merkbart påvirket, og humøret steg.
Det visuelle var for å være helt ærlig ikke stort å skryte av, men det hadde en trivelig glød over seg. Objekter pustet og bølget, farger ble sterke, og bevegende objekter etterlot seg tracere. Minnet ørlite grann om svake LSD hallusinasjoner. De kroppslige effektene var nå gått over til en litt "vanskelig" body-load, og jeg følte en trang til å flytte på meg i sengen. Noe ubehag litt her og der i diverse muskler, men ikke noe å skrike for. Rundt denne tid var det vel gått rundt 2 timer, og jeg synes egentlig dette ikke var stort å skryte av. Så for å krydre litt snortet jeg ca 5mg for å se om jeg kunne bli kastet inn i noe mer interessant og spennende.
Kort tid etter snortinga ble alt med en gang mer intenst, og det bygget seg fremdeles opp. Nå smilte jeg ordentlig. Musikken som spilte av ble utallig ganger deiligere å høre på, samtidig som jeg merket at musikken nå begynte å styre retningen til trippen. Tankene smøg seg innover, og jeg nådde en dypere, forståelses og innsiktsfull tankegang. Dette her kunne vise seg å bli interessant allikevel. Jeg lukket øynene for å bli møtt av ganske vakre geometriske mønstre som kastet seg rundt og inn i hverandre, de fløy glatt og behagelig mens bodyloaden gikk over i ekstase. Men det var igrunn ikke det jeg var ute etter, så jeg åpnet øynene igjen og de geometriske mønsterne hadde blitt med meg inn i rommet. De smøg seg fra gulvet og oppover veggene, langs taket, i senga, oppover armene mine. Alt pulserte og danset rundt, mønstrene var meget detaljert og jeg kjente at jeg mer og mer kunne føle omgivelsene mine. Hva bedre enn å ta seg en tur ut?
Jeg kuka litt med å finne fram mp3-spilleren, da jeg hele tiden ble distrahert av et eller annet spennende å se på. Jeg fikk omsider med meg mp3 spilleren, og gikk ut av rommet. Hallusinasjonene var alstedsværende, og hele huset hadde fått en særdeles psykedelisk karakter. Det var levende nå, og jeg kunne føle energien og gleden som opp i gjennom åra hadde bosatt seg. Jeg ble møtt av katta mi nede i trappen, som kom bort og skulle kose med benet mitt. Da jeg ble berørt av katten ble jeg samtidig berørt av en utrolig trygg følelse, og jeg følte meg mer tilknyttet til katten nå enn noen gang tidligere. Da katten laget lyd fra seg merket jeg at lyden var ganske annerledes. Det hørtes ut som om jeg var inni en boble, og at lyden ble svakere og skiftet tonefall idet den brøt gjennom "lydboblen" min. En artig effekt, men jeg hadde andre ting å fære med. Jeg skulle ut.
Jeg nøyet meg med å bare stikke en tur ut på terrassen siden vi har en nydelig utsikt over oslofjorden, så det ville sikkert gjøre susen. Synet som møtte meg der ute var et syn som tvang fram en tåre; Det var fullmåne, dekket av ganske gjennomsiktige og fine skyer. Geometriske mønstre krøp overalt på himmelen, og månen var ikke lenger hvit. Månen var midtpunktet, og mønstrene plasserte seg rundt månen. Det var et fantastisk syn, og jeg var glad for at jeg kunne få se slik på nattehimmelen. Fra å være noe vi tar for gitt, hadde plutselig himmelen fått en guddommelig kompleksitet og jeg kunne kjenne vibber av energi og glede strømme gjennom kroppen som svar på synet jeg så. Jeg dro blikket bort fra himmelen og så utover sjøen, trærne, gresset, buskene og husene. Absolutt alt gjorde massive inntrykk, og jeg følte en sterk tilknyttning. Trærne og buskene glødet, gresset danset med geometriske mønstre, husene svaiet, sjøen blinket i forskjellige farger fra månelyset som reflekterte seg på vannflaten. Hadde jeg hatt på meg en hatt, skulle jeg gledelig tatt den av. Men jeg tok isteden av meg headsettet, for musikken ble på dette punkt bare unaturlig og distraherende.
Med musikken og headsettet av, kunne jeg høre naturen. Det var en susende lyd, det var lyden av liv og eksistens. Lyden av energien, livskraften, personligheten og vakkerheten som strømmet gjennom moder jord. Alt, ned til det minste lille gresstrå hadde sin egen personlighet, og mens blikket mitt gikk fra hus til trær, fra himmel til sjø, fra hender til gress ble jeg fylt med utrolig mange forskjellig inntrykk og tanker. Jeg så, kjente og hørte intelligensen og energien til alt rundt meg. Og så skjedde det:
Sinnet mitt begynte å sveve, etterlot seg kroppen, og bredte seg ut over hele scenen. Det var ikke lenger noe separert, alt var et. Jeg slo meg sammen med den universale guddommelighet, energien som vi alle er, eksistens som vi alle er, kraft som vi alle er. Det var som om en massiv guddommelig entitet åpnet sine armer og tok meg under vingene sine, holdt meg godt fast og inviterte meg med på den eksistensielle livsdansen.
Jeg aner ikke hvor lenge dette pågikk, men jeg kom omsider tilbake til meg selv. Dòg fremdeles med den samme følelsen, og jeg var fylt med en så utrolig lykke og glede at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men kulden begynte etterhvert å merkes på kroppen, så jeg sa stille i mitt sinn takk og gikk inn igjen. Jeg tura fremdeles baller, så jeg gikk inn på badet for å se hva speilet kunne vise meg. Alltid morsomt å se seg i speilet når man er på et ganske visuelt stadie. Ansiktet mitt forandret på seg på alle mulige rare måter, og jeg kunne fra tid til annen se gjennom huden og helt inn til skjelettet. Etter å ha stått og ledd og sett på meg selv med forbauselse satte jeg meg ned på toalettskålen og fortsatte å stirre inn i speilet. Det jeg så nå var fremdeles noe av det samme som litt tidligere, men jeg så nå noe som jeg kan tenke meg var mitt tredje øye. Det var et spesielt lys like innenfor pannen, som begynte å spre seg ut i rommet. Samtidig som dette skjedde kjente jeg omgivelsene mine like kraftig igjen som da jeg sto på terrassen. Jeg følte meg igjen frigjort fra den fysiske eksistensen og svevde inn i den ikke-fysiske, men den guddommelige eksistens hvor alt er knyttet sammen som en massiv ball av energi. Det var ren og skjær ekstase, og han der som jeg så i speilet virket fremmed. Det var bare et fysisk oppholdssted. Etter å ha sittet slik en stund kom jeg meg ut av badet, opp på rommet mitt og satte på noe behagelig musikk. Effektene ble gradvis svakere, og jeg var på vei ned...
Alt i alt varte vel turen en 6-7 timer, hvorpå jeg slet litt med å sove. Så jeg ble liggende en stund mens jeg tenkte og tolket det jeg hadde opplevd i løpet av natten, før jeg endelig sovnet. Dagen derpå var jeg sliten i hodet, men satt igjen med en herlig afterglow. 2C-E og diverse RCs er egentlig ikke noe jeg ville trippet på til vanlig, og jeg hadde allerede bestemt meg for at 2C-E var relativt kjedelig. Men jeg fant ut at jeg kanskje skulle gi det en sjanse til, noe som ikke var bortkastet =)
Dose: 20mg oralt + 5mg nasalt
Setting: At home
Ja, jeg vet det har vært et par 2C-E rapporter i det siste, men jeg slenger en ut allikevel i håp om at noen gidder å lese det, og for at det hjelper meg å huske
Jeg har testet 2C-E ved en annen anledning for lenge siden, 10mg nasalt. Det ga ikke noe særlig, og var bare lett underholdning en ellers lite innholdsrik dag. Så det gjensto å teste ut 20mg oralt, og se om dette egentlig er noe særlig. Til min overraskelse så ble det en heftigere opplevelse enn forventet, og faktisk en veldig fin og spirituell tur. Som vanlig før jeg inntar psykedeliske substanser pleier jeg å begrense matforbruket, så jeg spiste vel bare en banan og noe annet småtteri den dagen. Greit å ha litt i magen, men allikevel så lite som mulig. Jeg var positiv til opplevelsen, og tenkte at det med mulighet kunne bli en interessant kveld, om ikke det så ihvertfall en artig en. Jeg svelget kapselen som inneholdt 20mg rundt klokken 12 den kvelden og satte meg ned for å meditere. Etter vel omlag tyve minutter med meditering satte jeg på noe behagelig musikk mens jeg ventet. Det første merkbare etter rundt en times tid var noen kroppslige sensasjoner, en kribling og en følelse av at noe var på vei. Var på flere måter sammenlignbart med starten av en MDMA opptur. Kriblingene gikk over til en strøm av energi som fløyt randomly rundt i kroppen, ikke behagelig men heller ikke ubehagelig. Ikke veldig lenge etterpå merket jeg noen små forskjeller på det visuelle, ting så litt klarere ut og jeg kunne ane en liten bølging enkelte steder i rommet. Dette steg i intensitet og jeg beveget meg fort inn i overbevisende hallusinasjoner. På dette tidspunkt begynte tankegangen å bli merkbart påvirket, og humøret steg.
Det visuelle var for å være helt ærlig ikke stort å skryte av, men det hadde en trivelig glød over seg. Objekter pustet og bølget, farger ble sterke, og bevegende objekter etterlot seg tracere. Minnet ørlite grann om svake LSD hallusinasjoner. De kroppslige effektene var nå gått over til en litt "vanskelig" body-load, og jeg følte en trang til å flytte på meg i sengen. Noe ubehag litt her og der i diverse muskler, men ikke noe å skrike for. Rundt denne tid var det vel gått rundt 2 timer, og jeg synes egentlig dette ikke var stort å skryte av. Så for å krydre litt snortet jeg ca 5mg for å se om jeg kunne bli kastet inn i noe mer interessant og spennende.
Kort tid etter snortinga ble alt med en gang mer intenst, og det bygget seg fremdeles opp. Nå smilte jeg ordentlig. Musikken som spilte av ble utallig ganger deiligere å høre på, samtidig som jeg merket at musikken nå begynte å styre retningen til trippen. Tankene smøg seg innover, og jeg nådde en dypere, forståelses og innsiktsfull tankegang. Dette her kunne vise seg å bli interessant allikevel. Jeg lukket øynene for å bli møtt av ganske vakre geometriske mønstre som kastet seg rundt og inn i hverandre, de fløy glatt og behagelig mens bodyloaden gikk over i ekstase. Men det var igrunn ikke det jeg var ute etter, så jeg åpnet øynene igjen og de geometriske mønsterne hadde blitt med meg inn i rommet. De smøg seg fra gulvet og oppover veggene, langs taket, i senga, oppover armene mine. Alt pulserte og danset rundt, mønstrene var meget detaljert og jeg kjente at jeg mer og mer kunne føle omgivelsene mine. Hva bedre enn å ta seg en tur ut?
Jeg kuka litt med å finne fram mp3-spilleren, da jeg hele tiden ble distrahert av et eller annet spennende å se på. Jeg fikk omsider med meg mp3 spilleren, og gikk ut av rommet. Hallusinasjonene var alstedsværende, og hele huset hadde fått en særdeles psykedelisk karakter. Det var levende nå, og jeg kunne føle energien og gleden som opp i gjennom åra hadde bosatt seg. Jeg ble møtt av katta mi nede i trappen, som kom bort og skulle kose med benet mitt. Da jeg ble berørt av katten ble jeg samtidig berørt av en utrolig trygg følelse, og jeg følte meg mer tilknyttet til katten nå enn noen gang tidligere. Da katten laget lyd fra seg merket jeg at lyden var ganske annerledes. Det hørtes ut som om jeg var inni en boble, og at lyden ble svakere og skiftet tonefall idet den brøt gjennom "lydboblen" min. En artig effekt, men jeg hadde andre ting å fære med. Jeg skulle ut.
Jeg nøyet meg med å bare stikke en tur ut på terrassen siden vi har en nydelig utsikt over oslofjorden, så det ville sikkert gjøre susen. Synet som møtte meg der ute var et syn som tvang fram en tåre; Det var fullmåne, dekket av ganske gjennomsiktige og fine skyer. Geometriske mønstre krøp overalt på himmelen, og månen var ikke lenger hvit. Månen var midtpunktet, og mønstrene plasserte seg rundt månen. Det var et fantastisk syn, og jeg var glad for at jeg kunne få se slik på nattehimmelen. Fra å være noe vi tar for gitt, hadde plutselig himmelen fått en guddommelig kompleksitet og jeg kunne kjenne vibber av energi og glede strømme gjennom kroppen som svar på synet jeg så. Jeg dro blikket bort fra himmelen og så utover sjøen, trærne, gresset, buskene og husene. Absolutt alt gjorde massive inntrykk, og jeg følte en sterk tilknyttning. Trærne og buskene glødet, gresset danset med geometriske mønstre, husene svaiet, sjøen blinket i forskjellige farger fra månelyset som reflekterte seg på vannflaten. Hadde jeg hatt på meg en hatt, skulle jeg gledelig tatt den av. Men jeg tok isteden av meg headsettet, for musikken ble på dette punkt bare unaturlig og distraherende.
Med musikken og headsettet av, kunne jeg høre naturen. Det var en susende lyd, det var lyden av liv og eksistens. Lyden av energien, livskraften, personligheten og vakkerheten som strømmet gjennom moder jord. Alt, ned til det minste lille gresstrå hadde sin egen personlighet, og mens blikket mitt gikk fra hus til trær, fra himmel til sjø, fra hender til gress ble jeg fylt med utrolig mange forskjellig inntrykk og tanker. Jeg så, kjente og hørte intelligensen og energien til alt rundt meg. Og så skjedde det:
Sinnet mitt begynte å sveve, etterlot seg kroppen, og bredte seg ut over hele scenen. Det var ikke lenger noe separert, alt var et. Jeg slo meg sammen med den universale guddommelighet, energien som vi alle er, eksistens som vi alle er, kraft som vi alle er. Det var som om en massiv guddommelig entitet åpnet sine armer og tok meg under vingene sine, holdt meg godt fast og inviterte meg med på den eksistensielle livsdansen.
Jeg aner ikke hvor lenge dette pågikk, men jeg kom omsider tilbake til meg selv. Dòg fremdeles med den samme følelsen, og jeg var fylt med en så utrolig lykke og glede at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men kulden begynte etterhvert å merkes på kroppen, så jeg sa stille i mitt sinn takk og gikk inn igjen. Jeg tura fremdeles baller, så jeg gikk inn på badet for å se hva speilet kunne vise meg. Alltid morsomt å se seg i speilet når man er på et ganske visuelt stadie. Ansiktet mitt forandret på seg på alle mulige rare måter, og jeg kunne fra tid til annen se gjennom huden og helt inn til skjelettet. Etter å ha stått og ledd og sett på meg selv med forbauselse satte jeg meg ned på toalettskålen og fortsatte å stirre inn i speilet. Det jeg så nå var fremdeles noe av det samme som litt tidligere, men jeg så nå noe som jeg kan tenke meg var mitt tredje øye. Det var et spesielt lys like innenfor pannen, som begynte å spre seg ut i rommet. Samtidig som dette skjedde kjente jeg omgivelsene mine like kraftig igjen som da jeg sto på terrassen. Jeg følte meg igjen frigjort fra den fysiske eksistensen og svevde inn i den ikke-fysiske, men den guddommelige eksistens hvor alt er knyttet sammen som en massiv ball av energi. Det var ren og skjær ekstase, og han der som jeg så i speilet virket fremmed. Det var bare et fysisk oppholdssted. Etter å ha sittet slik en stund kom jeg meg ut av badet, opp på rommet mitt og satte på noe behagelig musikk. Effektene ble gradvis svakere, og jeg var på vei ned...
Alt i alt varte vel turen en 6-7 timer, hvorpå jeg slet litt med å sove. Så jeg ble liggende en stund mens jeg tenkte og tolket det jeg hadde opplevd i løpet av natten, før jeg endelig sovnet. Dagen derpå var jeg sliten i hodet, men satt igjen med en herlig afterglow. 2C-E og diverse RCs er egentlig ikke noe jeg ville trippet på til vanlig, og jeg hadde allerede bestemt meg for at 2C-E var relativt kjedelig. Men jeg fant ut at jeg kanskje skulle gi det en sjanse til, noe som ikke var bortkastet =)
