Hei har noen spørsmål rundt bruk av rivotril. Har en kamerat som har slitt flere år med angst. Han har en slags dødsangst der han faktisk er redd for å være alene. Spesielt spise har blitt et stort problem for han, da ham er redd for å kveles. Spiser kunn med andre tilstede. Han har et alkoholproblem og mener enseste måte å få sove/ spist på er å drikke seg full. Noe ham gjør hver dag. Ruser seg også på hasj. Men kunn uder påvirkning av alkohol.Han har en over middels godt betalt jobb som han mestrer svert godt. Han går på cipralex og det har hjulpet litt, men får inntrykk av at angsten fortsatt er sterkt tilstede. Noe han også selv sier. Han kaller det et helvete rett og slett. Det startet nokk etter eksperimentering med psykedeliske stoffer og toppet seg etter en mdma tripp der jeg selv var tilstede, selvom jeg altid har sett tendenser til angst hos han. Selv har jeg få dårlige opplevelser og har litt vanskelig for å sette meg i hans situasjon. Han har den siste uken fått tak i ca 5×2mg rivotril og 5×mg valium som han har tatt nå og da i løpet av 8 dager. Han er nå helt angstfri og føler at dette var det han trengte. Han tok sin siste halve rivotril i går og føler seg helt fin i dag. Jeg advarer mot at dette er stoffer som sitter lenge i og at kanskje han skl forbrede seg på at angsten vender tilbake. Dette tror ikke han?

Mitt spørsmål er. Sitter efekten av rivotril i lenge. Viø han falle tilbake til tidligere situasjon om noen dager? Han vorker å tenke at angstproblemene ee løst etter 1 uke på rivotril og valium? Ham har null toleranse. Selv har jeg begrenset eefaring med benzoer og rivotril. Sorry for rotete tekst..

Råd kompisen din til å holde seg vekke fra rivotril og heller holde seg til valium og sobril som er relativt lett i motsetning til rivotril som heller mot veldig tungt.
Den angsten han sliter med i utgangspunktet er peanøtter i forhold til hva rivotril vil gi når abstinensene kicker inn.
Det aller første kompisen din bør gjøre er å komme seg til fastlegen for å lufte psyken sin litt.

Benzoer er ekstremt avhengighetsskapende i seg selv, og når de i tilleg til å gi en deilig rus, frir en fra angstens kjettinger er veien til narkomani veldig veldig liten. Det at han 'selvmedisinerer' seg selv daglig med alkohol er en typisk gjennganger hos personer med angst, og det øker sannsynligheten for pillemissbruk enda mer.

Jeg vil råde denne personen til å oppsøke lege snarest mulig. Be han legge alle kortene på bordet, alkoholen, hasjen, pillene. Han burde lage et opplegg regissert av legen, med medisinene og dosene legen anbefaler, samt skaffe seg en psykolog og starte terapi mot angsten med det samme. Å drive selvmedisinering slik han gjør, i den situasjonen han er i, er jeg redd går til helvette før eller siden, det er bare snakk om tid.

Takk for gode råd. Er redd svarene er ganske opplagte og sier meg enig i oppfølgning av helsepersonell/fastlege og terapi. Desverre tror jeg ikke dette kommer til å bli gjort. En positiv ting er at min kammerat ikke har tilgang på piller til vanlig og kjenner jeg han rett blir kjøp på gata for noia for han. En ting jeg ser er at siden han tok første pille har alkoholbruken minsket betydelig. Han spiser normalt og oppfører seg som tidligere. Han sier selv at det var som å få livet tilbake,noe jeg synes høres litt skremmende ut. Jeg har lest meg opp så godt jeg kan på benzo ogda spess clonezepam. Utifra det jeg forstår er bruken av rivotril/klonopin utbredt i statene, mens i norge mest brukt opp mot anfall/epilepsi. Og det er stor fare for avhengighet og økning i dose. Jeg er redd jeg ike får gjort mer enn å gi de rådene jeg har fått her og som også var mine første tanker. Igjen takk for objektive og seriøse svar

Som nevnt så forklarer du kameraten din svært tydelig at å fortsette med å spise benzoer fra nå av vil gjøre denne situasjonen ekstremt mye verre. Husk og at man ikke trenger å spise piller hver dag for å pådra seg abstinens. Ting kan sitte lenge i kroppen mellom hver gang. Det skal ikke mange ukene med pillespising til før helt horrible abstinenser kan dukke opp. Derfra er veien til narkomani og/eller selvmord skremmende kort.

Dette er langt ifra skremselspropaganda og vrøvl, men heller blodig alvor, bokstavelig talt. Jeg skjønner nøyaktig hva han mener med den følelsen av å få livet tilbake. Jeg skjønner og den klassiske tilstanden der man er så langt nede at ingen advarsler om abstinenser og slikt biter på. Det er en trasig situasjon, og det beste du kan gjøre er å tydeliggjøre alvoret i situasjonen om han fortsetter å ruse seg.