Hei.

I det siste har jeg oppdaget en ny bølge av tråder som omhandler flytting fra Norge og endring av livsstil. De fleste som skriver dette er typisk rundt 20-årene. Jeg vil derfor prøve å lage en tråd med litt generelle tips og forslag til hva man bør tenke på.

Det er med en viss ærefrykt jeg skriver dette med en slik trådtittel. Det forventes litt kvalitet om man skal lykkes med en tråd som skal være en slags oversikt over et ganske stort emne som dette. Jeg håper jeg klarer å oppnå en viss kvalitet. Dette blir dog opp til dere andre å vurdere.

Før jeg starter vil jeg bare si at jeg ikke har gjort noe som dette selv. Det vil være basert på relevant stoff og en god porsjon fornuft.

Jeg vil reise bort

Du er kjeder deg i hverdagen eller bare vil oppleve noe nytt, i og for seg en normal og sunn tanke. Men det er allerede her jeg tror mange lager seg et urealiserbare prosjekt. Å gå fra en tilværelse på gutterommet og VGS til å bo med munker i Tibet er en ganske drøy omveltning av livet. Det er fristende å tenke stort og ekstremt. Men ikke fall for dette. Tenk deg nøye om før du legger slike planer. Som jeg sa innledningsvis er forandring av miljø sunt og smart på mange måter. Man utvider horisonten sin og lærer masse nytt.
Men man trenger ikke reise til India for å oppleve dette. Jeg har har også hatt slike planer, det tror jeg de fleste har. Men jeg tenkte litt mindre. Jeg begynte å studere noe jeg likte i en ny by i Norge. Dette kan gjerne være nok for å få litt nye impulser. Å lære seg å være borte fra alle kjente, tvinges til å ta vare på seg selv er en svært nyttig erfaring.

Det er dermed ikke sagt at man absolutt aldri vil eller kan realisere større prosjekter. Men man bør lære å krype før man skal gå. Vil man backpacke i 2 år i Asia bør man først bruke sommeren i Norge til å faktisk bo i telt over lang tid. Bare dette kan være en vanvittig bra opplevelse i seg selv.
Så tenk deg nøye om. Se om det ikke er mindre og enklere prosjekter du kan gjennomføre. Da blir også terskelen for å faktisk gjøre det mye lavere. Viser det seg at dette var noe man trivdes med er det desto lettere å gjøre noe annet og større.

Hva skal jeg gjøre?

Når du allerede har bestemt deg for å oppleve noe nytt blir et naturlig spørsmål hva man skal gjøre. Hvor skal man dra, hvordan skal jeg reise osv. Jeg vil ta for meg tre hovedgrupper av forskjellige måter å gjennomføre noe slikt som dette på. Det finnes dog, sikkert mange flere.

Studere

Min første anbefaling er å begynne å studere. Alle universiteter tilbyr utveksling med andre universitet i utlandet, ofte for bare ett, eller flere semester. Dette er smart av flere grunner. Ikke bare får du en utdanning med på kjøpet. Du vil treffe MASSE nye folk fra flere andre kulturer. Du lærer kansje et nytt språk, finner interesser du ikke visste du hadde eller bare har det kult rett og slett.

Fordelen med å studere mens man gjør dette er først å fremst at de aller fleste universitet er en svært trygg og sikker måte å oppleve verden på. Det er også slik at det legges opp til at du skal bli kjent med andre studenter og kansje til og med arbeidslivet. For mange er ikke det å bare treffe nye mennesker like enkelt, da er universitet en glimrende arena for deg.

Jobb

Det er enormt mange jobber i utlandet. Ulempen er at de aller fleste krever utdanning, noe som også vil hjelpes av å følge rådet over. Men fakta er at skal du jobbe med det du ønsker i utlandet bør du kunne tilby noe ekstra. Husk at dersom du ansettes av et utenlandsk firma er det ikke sikkert at lønnen er sammenlignbare med Norsk lønn.

Dette er dog den vanskeligste veien å gå, og bare de mest dedikerte går denne veien utelukkende for å jobbe i utlandet. Det finnes drøssevis av prosjekter som gjør at du får opphold og kansje litt lommepenger mot å jobbe f.eks på en gård.

X-plore er et godt sted å begynne, en Norsk side hvor man kan man velge å vrake i forskjellige prosjekter. Jeg blir ikke å ta for meg alle mulige prosjekter og muligheter. Men et google-søk på «work and travel» kommer du langt med.

Jeg tror ikke det er mulig å leve helt uten litt egenkapital med mindre man er innstilt på å leve svært spartansk på denne typer prosjekter. Men slike ordninger gir deg muligheten til å reise å oppholde deg svært billig i det minste. Mange er dessuten også prosjekter som går på nødhjelp, dyrevern og andre gode saker.

Jeg vil også nevne at hobbyer kan gi denne muligheten. Hvis du f.eks blir dykkeinstruktør gjennom PADI, får du muligheten til og finansiere lengre opphold rett og slett med å bedrive hobbyen din. Dette er det svært mange som gjør.

Ferie

Å gjøre dette som en slags lang ferie er nok det de fleste forbinder dette med. Backpacking, couchsurfing, interrail osv.

Dette krever planlegging. Mye planlegging.

Man kan selvsagt ta ting på sparket, men da bare minsker du sjansene for å faktisk gjennomføre. Her vil jeg anbefale å sette av penger slik at du alltid har råd til en flybillett hjem, eller andre nødstilfeller. Dette er penger du aldri ellers rører. At du er litt sulten er ikke grunn nok. Jeg vil gå over andre ting litt under.

Couchsurfing er noe som har skutt fart den siste tiden. Dette kan være en glimmrende måte å reise rundt på. Ikke minst treffer du mange interessante mennekser. De som åpner hjemmene sine på en slik måte er nok ikke helt a4 typer. Dette krever dog at du selv er en åpen og kontaktsøkende person.

Haiking er også en måte å reise på. Men husk, man må vøre forberedt på mye gåing også. Det er ikke gitt at man får haik dit man skal. Man må også være klar over at dette kan innvolvere mye kjedsomhet.

Utenom dette kan man selvsagt bare legge seg opp en anseelig mengde penger å dra med fly en plass, bo greit å kose seg. Dette er nok det enkleste.
Som nevnt over i første «kapittel»; ikke velg de største prosjektene først. En haikeferd en sommer i Norge er et godt sted å starte.

Noen viktige ting å tenke på

Å reise sammen med noen er å anbefale for alle som tenker på noe slikt. Alt blir enklere. Man kan først å fremst motivere hverandre til å faktisk gjennomføre. Men man blir tryggere, man treffer lettere andre mennesker, man kjeder seg mindre og mange andre fordeler som er lette å tenke seg til.

Undersøk landene/stedene du reiser til nøye. Dette er viktig. Å vite hva ting koster og forventet budsjett er gull verdt. Du må også vite om du kan kommunisere med innbyggerne i landet. Stor fordel om du/dere kan andre språk en norsk og engelsk. Sykdommer og slikt er også greit å ha litt oversikt over.

Budsjett! Finn ut hvor mye du skal bruke og hvor smertegrensen er. Som nevnt, ha nødpenger i bakhånd.

Hva du skal ha med deg bør også planlegges nøye. Dette er litt opp til hver enkelt, men noen ting er mer selvfølgelige. Mobil er svært viktig for din egen sikkerhet. Det kan å være greit at de hjemme kan kontakte deg. En liten pc kan å være greit å ha, men de fleste byer har internettkafeer. En smartphone kan jo løse dette på mange måter i tillegg. Førstehjelpsskrin. Godt skotøy osv. Ingen vits å ramse opp alt, det meste vil falle naturlig.

Disclaimer

Dette er ikke tiltenkt som en tråd for å vise hvor mye mer jeg kan en alle som planlegger noe slikt. For som jeg har sagt så har jeg ikke utført dette selv. Det er heller ment som en samling av inntrykk og tips her på forumet. Jeg håper også det kan hjelpe noen å få litt inspirasjon og hjelpe dem å sette planen ut i livet.

Jeg håper også at dette kan bli et sted hvor man kan poste spørsmål og tips uten at man trenger en ny tråd for hver gang. Jeg ønsker også at dere poster gode tips her. Det er ingen ting i veien for at informasjon kan klippes inn i hovedposten(med cred til de som skrev det selvsagt).

Til sist vil jeg trekke frem Daniel's Haikeferd Europa Rundt 2010 av brukeren danbanan. Alle som tenker på et slikt prosjekt bør lese denne. Masse gode tips og erfaringer i den tråden.

Nå, kom dere ut å opplev ting!

Liker tråden, veldig interresant tema!

Har lyst til å studere i utlandet..Innbiller meg at folk er så mye mer hyggelig andre steder i verden enn i Norge og at det kan hjelpe meg å endre menneskesynet mitt som akkurat nå er ganske dystert. Øst-Europa eller USA er det første jeg tenker på, men har begynt å få øynene opp for Asia mer og mer i det siste. Tror uansett alle erfaringer er gode erfaringer, spesielt når det kommer til reising.

2 fag igjen på generell studiekompetanse nå.. Så VEKK FRA DEN JÆVLA FOLKETOMME BYGDA HER!

Æsj, kom nå på at jeg glemte å ta med poenget om at studielånet varer uendelig lengre i andre land. Man lever relativt greit på 7500 per mnd i f.eks Polen.

Du glemte i tillegg å rette orddelingsfeilen i tittelen.

Skal gladlig innrømme at jeg er for dårlig på slikt, men kansje du kunne pekt den ut med en gang slik at jeg slipper å kaste bort plass på å spørre om det

En bra tråd.
Kan si om meg selv såpass som at jeg har reist en god del. Er 23 nå, og har vært i alle verdensdeler utenom oceania. Som jeg håper jeg får klokka inn til desember, avhengig av papiret jeg får i morgen.

Per nå så jobber jeg i utlandet og har en kontrakt her i 1 år, i et av verdens minst utviklede land. Så vil påstå at jeg kan komme med gode råd, enten de er praktiske eller annet.

Men kan ikke love at jeg syns alle ideer er kjempegode. Til det har jeg sett for mange folk på tur drite seg ut til.

Ok ok, Om en moderator vil endre tittel til Hovedtråden for de som ønsker å oppleve noe nytt, blir jeg dypt takknemlig. Og samtidig slette de siste innleggene om tittelen.

Lykke til da. Har selv lyst til å reise dit, da i forbindelse med dykking.

Har du kansje lyst å dele med oss hva du jobber med? Kan jo være verdifull info for mange.

Mener du liknende ideer generelt, eller noen av forslagene mine?

På generell basis kan jeg jo si at hva som er smart eller ikke blir jo meget opp til personen selv. Det er nesten umulig å skrive en slik guide som tar for seg alle typer og personligheter. Man må rett og slett finne sine egne grenser og vurdere hva man vil gjøre.

Jeg er sterkt uenig i mye av det du skriver murloc. Du fremstiller det å ta ett steg utenfor komforsonen sin som langt mer komplisert og skummelt enn hva det trenger å være.

javel.

Det kalles å drømme, det gjør svært mange, og de fleste kommer aldri i gang med drømmene sine fordi de følger dine råd i denne tråden.. Det som av ola nordmann kan hvirke som ett ekstremt prosjekt i denne kategorien er som regel fult ut gjennomførbart for den som bare setter i gang. Ola nordmans fornuft, er at alt annet enn å skaffe seg en jobb, ett hus, bil og familie er det reneste galskap..
Tenk så stort og ekstremt som dere ønsker. Start heller roligere, vil man bo i ett kloster i tibet så dra til kina først, snakk med folk, reis rundt og få litt mer forståelse for kulturen og ditt eget prosjekt før du strasker oppover i tibet og ser hva som sjer.. Tull og tøys, er man en fri sjel og en skjorte så må man sette i gang mens det ennå er håp.. Planlegg gjerne, men 90 % av slike planer går i vasken fordi man alrdi kommer seg over dørstokkmila

Beklager, men dette kvalifiserer ikke helt til temaet i tråden eller? med "å reise bort" så mener du vel ikke noe så enkelt som å flytte hjemmefra?. for det vil stort sett alle gjøre uansett. No offense, man skal gjøre det man vil.. er man så heldig at man kan studere noe man interreserer seg for, så ta den muligheten det gir.

Helt uenig, Asia er ett enkelt land å reise i, og de problemene man kan møte på er ikke noe man også møter på på teltur i norge.. Selv om det, helt klart også ville hvert en fin opplevelse

Jeg er enig her, da det absolutt viktigste er at man gjør noe.. det hjelper ikke å legge en plan for et absurd prosjekt som man skrinlegger fordi det blir for ekstremt og skummelt.

Totalt tull og tøys

Om målet er veldig spesifikt, så lønner det seg altid å planlegge.. Men om målet er som så ofte bare å oppleve noe helt nytt etc.. så er det bare å reise avgårde, og jeg garanterer at man ikke blir skuffet. ellers er jeg helt enig her.


Resten av det du skriver er jeg helt enig i.

Det var da absolutt ikke meningen å fremstille det slik. Jeg skriver jo heller tvert imot at det er både positivt å lærerikt. Men å ta et år i Tibet er ikke bare et lite skritt utenfor komfortsonen.


Em.. Poenget mitt er jo nettopp det, start med noe lite å gå oppover. Tror da jeg gjorde det ganske klart? Jeg er utmerket klar over at for mange så er det bare å sette igang. Men tråden var ikke myntet på Lars Monsen, men på alle de som skriver og spør om tips. Og jeg er rett og slett uenig i at slikt bare er å kaste seg ut i, helt uten planlegging.

Denne skjønte jeg ikke helt. Å flytte til en ny by kvalifiserer da helt klart til å reise bort. Selv etter en måned kloster har mye av spenningen gått bort. Og det er forskjell på å flytte hjemmefra og det å flytte til en ny by.

Tror du missforsto litt. Det må ikke være bare Asia, det var et eksempel. Men poenget var at å dra til Asia for å bo et år i telt før du knapt vet hvordan man setter opp et telt er en dårlig ide. Litt erfaring hjelper langt på vei. Og selvsagt møter man ikke på alle de samme tingene. Men å bo i telt er nå til syvende og sist akkurat det. Man bør nesten vite at man trives med dette før man drar på tur.


Hva er det som er tull å tøys? Planlegging? Skal du reise på ferie i et år bør man nesten planlegge litt. Er ikke noe galt i å planlegge underveis såklart. Men alle jeg har snakket med som har vært på f.eks interrail sier at det å ha en viss plan var alfa omega.

Det blir da ikke noe mindre nytt selv om man planlegger? Jeg kan planlegge så mye jeg bare vil, men inntrykkene etter en heisatur på et år vil jeg jo aldri kunne planlegge uansett.

Men det var da godt Takk for et gjennomtenkt svar.

Jeg vil nok engang presisere at det jeg har skrevet absolutt ikke er noe fasit. Folk er veldig forskjellige. For mange vil denne tråden bare være waste of time.

Vel, planlegging er ikke negativt.. Grunnen til at jeg mener man ikke skal planlegge så mye er at det er lett for å "sette seg fast" i planleggingen og få ting til å fremstå som vanskligere og skumlere enn hva de er.. Når man begynner å planlegge noe som man aldri har gjort før, så er det vanlig å fokusere på hvilke problemer som kan oppstå, dette kan gå over i en planlegging som fokuserer på å leite etter alt som kan gå galt.. Videre fremstår plutselig hele prosjektet som galskap og man skrinlegger hele greien.

Er man en smule "gal" i utgangspunktet, altså at man med en plan som sier at dette er galskap allikavel vil gjøre et forsøk, så har man utrolig mye å hente på å planlegge..

For en som er noe mer risikoavers (les: normal) så kan man risikere at planleggingen tar livet av en reise/opplevelse som etter endel planlegging fremstår som langt skumlere enn hva som er realiteten.

Den første gruppen er som regel "gal" nok til å ikke planlegge i det hele tatt, selv mot prosjekter som absolutt burde planlegges.. Mens den andre gruppen ofte velger et prosjekt som ikke krever særlig planlegging, men ender opp med å planlegge det til døde allikavel.

Joda jeg ser den, men det er også litt av poenget med å starte litt smått. Jeg mener heller ikke man skal sette seg ned å lese krim-statistikk for områdene bare for å ende opp med å bli livredde. Det vil som du sier virke mot sin hensikt. Men å være litt obs på at enkelte deler av f.eks Brazil sliter med mye kidnapping er jo greit.

Det med at det kan virke litt "skummelt" for enkelte var også grunnen til at jeg beskrev universiteter i utlandet som en god mulighet. Klarer man ikke føle seg trygg da tror jeg alle andre planer kan skrinlegges like greit. Et annet poeng er jo også at mange av de selskapene som driver med jobb-utveksling har ganske greie opplegg.

Jeg jobber som delegat for en humanitær organisasjon. Hvor jeg er ansvarlig for å utvikle programmer for unge frivillige.

Hvis du ønsker må du gjerne komme med linker til organisasjonen og kansje skrive litt mer. Tror det er interessant for mange som evt. lurer på ting jeg har skrevet om i tråden. Jeg regner med det er en non-profit organisasjon så tror det skal gå fint å reklamere for den. Men blir opp til deg

Har en del reiser bak meg så har ihvertfall et godt tips og komme med, det er og finne seg en jobb før man kommer til et nytt sted(hvis man ikke har et stort budsjett).

Jeg "rømte" hjemmefra når jeg var 15 år til Spania, endte med og jobbe som innkaster på strippeklubb.
Det var raskt hjem etter noen mnd. p.g.a lav inntekt.
Finn.no Nav.no har flere ledige stillinger i utlandet. Jeg har ivertfall funnet meg stabile jobber der hvor jeg har vært borte fra Norge flere år av gangen.

Av en eller annen merkelig grunn ender jeg alltid opp i Norge tilslutt.

Har utrolig lyst til å reise vekk og bare dra dit vinden fører meg.
Har planlagt en backpacker tur gjennom Europa, Midtøsten og Asia så fort jeg er ferdig med påbygg. Kjenner meg absolutt igjen i den følelse av å pakke en bag og bare reise bort

Man er ikke nødvendigvis nødt til å reise vekk i mange måneder når man først vil reise vekk. Jeg var så møkk lei at jeg bare måtte komme meg vekk så i fjor sommer reiste jeg som frivillig til Namibia og jobbe på en dyregård. Noe av det kuleste og beste jeg har gjort.
Bare det å reise helt alene til Sør-Afrika var en opplevelse i seg selv. Være en månede i dyreriket med utrolig masse forskjellige mennesker og kulturer var midt sagt helt konge. Nå elsker jeg å være med dyr, så det å få leke med geparder, bavianer, løver, rev og en hel haug av dyr var en livsopplevelse jeg aldri vil glemme.
Og nå har jeg masse venner over hele verden!

Hadde jeg hatt penger så skulle jeg reist til krampa tar meg. Om jeg ikke drar på studier etter påbygg så reiser jeg så lenge jeg klarer.

Jeg ser du anbefaler å reise sammen med noen. Det kan egentlig gå begge veier. Å reise alene er veldig givene og spennende, og ikke minst du har all den friheten du kan ønske deg. Kan gjøre akkurat hva du vil, gå hvor du vil, bestemme hvor lenge du vil være og styre din egen reise. Det er også letter å komme i kontakt med andre som reiser. Er utrolig mange som reiser rundt så du møter absolutt en del folk på hostels og andre mennesker på dine reiser.
Jeg syns det var veldig deilig og reise alene. Du har letter for å komme i kontakt med andre fordi du ikke har noe valg og det er ingen som kjenner deg eller din historie. De vet det du vil de skal vite. Jeg fant det mye letter å være meg selv.
Nå er nok jeg slightly introvert da.

Backpacking og slikt krever absolutt ikke mye planlegging, mye av spenningen og opplevelsen er jo nettopp det og bare hoppe i det!

Anbefaler å sjekke ut disse sidene om man vil ut og reise
http://www.wwoof.org/
http://www.couchsurfing.org/
http://www.reddit.com/r/travel

Jeg surfer på r/travel daglig og er så utrolig mange spennende historier, tips og reisedestinasjoner der!
På reddit/travel så er det veldig laidback og go-for-it attitude. Det alle som reiser sier er at du bare må hoppe i det, ikke planlegg for mye. Reis til et sted og ta det heller derfra. Kanskje du ser, hører eller opplever noe som gjør at du kanskje reiser et annet sted eller bestemmer deg for å være et sted lenger enn du hadde planlagt.
Expect the unexpected!

Kunne pratet om dette i timesvis, men skal stoppe nå. Spør i vei om det er noe.
Et lite bilde fra Namibia

Veldig kult, liker innstillingen din! Selv planlegges det å bruke sommeren til å skaffe seg litt erfaring innen for studiefeltet. Innen arkeologi betaler man faktisk for å jobbe som frivillig, men det lille man betaler dekker såklart oppholdet. Så det er egentlig en billig arbeidserfaring. Det er ganske så mye tryggere en hva du har gjort, men det er uansett digg å kunne kombinere studier med litt opplevelser!

Angående det å reise alene eller ikke så er det veldig personlig. Helt enig i at det ikke er noe man må. Men selv ville jeg foretrukket det. Det blir rett og slett opp til hver enkelt. Men du har helt rett i at opplevelsen blir noe ganske annet når man reiser alene!

Har veldig lyst til å ta dyr industridesign utdanning i et eller annet engelskspråklig land. Om USA kommer seg på beina igjen (med Ron Paul) så er det slettes ikke umulig at jeg tar turen innom California eller noe. Ekstremt få skoler som driver med akkuratt det jeg er ute etter. Singapore er også en mulighet.

En reisedrøm jeg har...

Inspirert av filmen Into The Wild, drømmer jeg av og til om å reise til Nord-Amerika, med en liten sum penger, og en backup-konto, og bare haike rundt, og jobbe litt hos folk som tilbyr det. Helt siden jeg så denne filmen, har det fristet veldig å bare pakke sekken, og reise avsted, uten å vite hvor jeg ender opp (vet dette sikkert høres utrolig dumt ut men ).

Hva skal jeg gjøre?

Tanken har vært den, at jeg tar med et kamera, og notatblokker, og skriver ned tingene jeg opplever, tar bilder av natur og mennesker jeg møter, mens jeg drar rundt i verdensdelen, uten å vite hvor neste destinasjon blir. Senere har jeg tenkt at å skrive en bok om backpacking/haiking kunne vært morsomt, og har lyst til å prøve dette.

Å reise sammen med noen, kan i disse tankene sikkert være lurt, men hey, hvor mange er det som frivillig pakker sekken, og legger ut på en reise uten å vite hvor du skal, og hvor lenge du blir borte?

Om noen har gjort noe ligende, eller har planer om det, så setter jeg stor pris på om dere deler deres erfaringer.

Dette innlegget er virkelighetsfjernt som faen, det er jeg sikker på, men dette er mine drømmer, og mine villeste tanker om hvordan jeg kunne tenkt meg å reise bort.

Hvordan er det å melde seg på frivillighetsarbeid i f.eks Sør-Afrika da man er 18 år. Er drit lei alt, trenger ny motivasjon for å gjøre noe.

Føler jeg har valgt litt feil utdanning, satt å tenkte her om dagen. Er dritt lei av å bo i Norge, orker ikke klimaet her. Blir dårlig av det, bokstavelig talt. Har søkt videre fra det jeg gikk i år VG1 TIP. Men skal prøve å bytte til Service og Samferdsel. Får jeg ikke det, tar jeg et fri år å gjør noe annet. Derfor jeg lurer på hvordan det er å reise til et land å drive med frivillig arbeid der, eller jobbe på en gård osv.

Og i tillegg er jeg veldig interessert i geografi og kultur.

Det er ingenting i veien for å gjøre nettop dette. Men vit at selv om du er frivilig så må du betale for en hel masse. Slik at det mange gjør er å ta et halvt år med intens jobbing for å spare så tar man det andre halvåret og reiser ut.

En vanlig misforståelse er at det er gratis å være frivillig på disse utenlandsopleggene. Det er det på ingen måte.

Og for de fleste av disse stende holder det at man er over 18 år og har forsikring, trenger ingen utdannelse.

Enig med ugla: hvis du klager over livet ditt så bør du faen meg GÅ UT AV DØRA. Bare piss at du trenger å ta en telttur i ferien først...

Mange som klager over livet og dagdrømmer. De fleste av dem har bare øyeblikk der de ser at noen har gjort noe kult, innser hvor miserable liv de lever og får lyst til å legge ut på eventyr. Hvis du virkelig ønsker å endre på det så tar går du ut av døra di i DETTE sekund og søker nye opplevelser. Har du ikke gjort det enda, så har du ikke hatt lyst nok.

Du kommer ikke til å dø, du kommer tvert imot til å oppleve noe som du husker hele livet. Desverre for den det angår så er de aller fleste ikke like modige eller villige som Helge Ingstad.

Jeg har gått fra et sted til et annet; vandret i vårt landstrakte land sammen med en god venn. Det er uten tvil den beste tida i mitt liv, og jeg føler meg priviligert fordi jeg nå vet hva oppskriften til et leveverdig liv er for meg. Å leve enkelt, se nye steder og møte nye mennesker er ren lykke. Det er så enkelt at de fleste ikke klarer å tro det.

Hadde vært spennende om noen hadde et eventyr å dele.

Etter noen år på baken har jeg konkludert med at det beste og letteste er å få gjort ting før man begynner å jobbe fast i Norge som en vanlig arbeidstaker. Når man dette punktet er det et stort skritt og si opp for å gjøre drømmene sine fordi man ofte også har satt seg i gjeld og skaffet bolig. Man er også fornøyd med tilværelsen og har sett sitt snitt i begynne å tjene penger.

Fra dette punktet er det lett å la siste setning bli ett mantra i årene som kommer!

Så følger ofte en periode med partnere og man får barn i øst og vest - stucked!

Man innser at økonomi er viktig for resten av livet og man håper på en bra pensjonisttilværelse istedet for å legge ut på tur, og man velger å holde liv i drømmen fremfor å realisere. Det man ikke vet er jo hvor gammel man blir og hvor lenge helsen holder. Kanskje blir man snytt for ett spennende liv og gode bekjentskaper. Og det er nettopp her mitt poeng kommer inn - det er enklest og man har mest nytte av luft under vingene når man er ung og fortsatt ser pen ut under diskokula. Oddsene er mest på din side på dette tidspunktet (selv om det ikke virker sånn nå, om du er en yngre leser).

Så, litt senere i livet får man kanskje en ny mulighet til å reise. Man finner ut at man må ha en viss standard på turen mtp. hotell/leilighet. Interrail virker ikke lenger fristende. Drømmen om å danse natten langer virker utmattende og sexlivet er helder skrantent. Man tenker på hvordan man skal skaffe de livsviktige medisinene man bruker.......... lista er uendelig lang.

Enden på visa blir for mange ett 14 dagers opphold på Gran Canaria i ny og ne!

Nå som jeg er halvgammel, halvfeit og skallet samt at helsa peker tydelig feil retning pga. hardt arbeid i en bransje jeg ikke har likt særlig godt, hvor fokus hele livet har vært hardt arbeid og økonomi fremfor ferier og nytelse, skal frigjøre mine midler og legge ut på tur, som en erstatning for å ha forsømt meg selv frem til nå. Budsjettet sier en god utenlandsk standard i 20 år og at jeg vil returnere som en blakk pensjonist.

Det som hindrer meg er at jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. Tanken på selge bolig og det å tørre å ta steget er tung og vanskelig. Samtidig ser jeg at medlemskap i folketrygden og ekstra skatter i forbindelse med dette, samt helseforsikringer spiser en del kroner. Oppholdstillatelse trenger man også om man vil bosette seg utenlands for en lengre periode.

Holder helsa er det jo ikke moro å være en blakk pensjonist når mine venner faktisk da frigjør sine midler å legger ut på tur. Ingen bolig, ingen penger... Mitt ess i ermet er at jeg forhåpentligvis venter arv som bringer lykken videre - men dette vet man jo aldri.

Det er nå eller aldri - skal, skal ikke - utsette eller ikke.
Det er bedre å angre på noe man har gjort enn man ikke har gjort!

Regnestykkene dukker opp og jeg vurdere å leie ut i stedet for å selge slik at jeg har en bopel å returnere til. Kanskje jeg bare skal ta noen langtidsferier mens husleie og utgifter suger kontoen tom og håpe at jeg blir fornøyd med dette.

Jeg hadde et prosjekt i høst som gikk helt ypperlig. Jeg bodde ett år i en annen by i Norge, jobbet i sportsbutikk og trente og var mye på tur. Da jeg vendte snuten hjemmover, innså jeg at jeg ikke følte meg ferdig med opplevelser, spesielt reising, og bestemte meg for å dra på klatretur alene. Jeg hadde fått anbefalt en fjellandsby fra 1100-tallet som destinasjon, og sjekket dette nærmere. Bildene så helt fantastiske ut. Både byen, området rundt og klatrefeltene så helt utrolige ut. Plassen var Albarracin.

Jeg jobbet hele sommeren og bestilte billett til midten av september. Pakket ned telt, primus og klatreutstyr, og dro. I tillegg til stor sekk hadde jeg også en crash-pad, en stor fuckings matte man lander på når man klatrer.

Turen begynte hardt. Etter å ha strevd som en gal for å få med meg dette til hostellet, som lå i utkanten av madrid,jeg hadde booket inn på, var det alt blitt kveld. Jeg tok med meg bankkortet (lå forøvrig i bukselumma) og gikk for å finne en plass jeg kunne kjøpe vann og litt enkel mat. Dette var i utkanten av madrid, rundt 11-tida på kvelden. På vei tilbake til hostellet måtte jeg gjennom diverse mørke bakgater. Whops. Mens jeg gikk rolig og fredelig bortover, fikk jeg en kniv over strupen bakfra. I rein refleks grep jeg tak i armen til han som holdt kniven. Fikk så en til kniv over motsatt skulder. Vrengte lommene mine, strakk opp hendene, og holdt kjeft. De tok det jeg hadde og forsvant. Bankkort, rundt 50 euro og litt smågreier. Faen.

Jeg hadde nå ca 40 euro og komme meg fra Madrid til Albarracin, og leve på til jeg fikk tilsendt nytt kort fra banken. Jeg går tilbake til hotellrommet, og flirer av meg selv. "Kordan i svarte hælvete kan du være så fette retarda å ta me dæ bankkortet ut på kveldstid i Madrid????". Jaja. Ikke noe å gjøre med det. Neste dag tok jeg toget til busstasjonen, og gikk rundt og prøvde som best jeg kunne å kommunisere på gebrokken videregåendespansk. Endte med at jeg fikk sitte på et gammelt ektepar som akkurat hadde droppet av sønnen sin på busstasjonenet par timer til en bensinstasjon midt i ødemarka, før de skulle en annen retning enn meg. Derfra fikk jeg haik med en lastebilsjåfør som skulle til i nærheten av dit jeg skulle. Endte også med at jeg blei droppet av ved siden av ett enkelt bygg, omringet av ørken, i et veikryss. I bygget var det et hostell og en kafe, så jeg gikk inn. Her prøvde jeg å få forklart situasjonen min til mannen bak kassa, men det endte med at han bestilte meg en taxi (jeg prøvde å spørre hvor mye det ville kostet med taxi herfra til Albarracin). Da taxien kom viste det seg at det kostet 60 euro. Jeg hadde litt over 30 igjen. Taxisjåføren blei fly forbanna, ropte og skrek, og forsvant ut. En av kundene på kafeen skjønte situasjonen, og tilbydde seg å kjøre meg til albarracin for 25 euro. Jeg takket pent ja, og vi var av gårde. En liten time senere var jeg ankommet Albarracin, den stolte eier av 7 euro og ingen mat.

Etter dette var hele reisa lekende lett. Fikk slå meg ned på en camp litt utfor landsbyen, og kunne betale når bankkortet mitt ankom. Jeg møtte et herlig, eldre par fra Nederland, som spanderte mat, vin og øl på meg hele uka. Da de dro hang de en pose med dagligvarer på teltet mitt mens jeg sov. 10 dager etter ankomst kom bankkortet (aner ikke hvorfor det tok så lang tid). Etter det levde jeg livet midt i skogen i Spania. Billig mat på primus, hadde ufrivillig vendt meg til å leve på stramt budsjett, og menneskene er helt fantastisk. Spesielt klatremiljøet er veldig åpent og inkluderende, jeg var nærmest ikke alene på hele turen. Kom hjem i midten av desember, blakk og lykkelig.

TLDR: Dra ut og reis, det ordner seg