Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  34 4320
Hei
Dette er en liten frustrasjons tråd, bare slett om du vil
Jeg er ikke spesielt rammet selv, men livet er endret .
Jeg vil jo ikke smitte noen andre, så derfor har jeg minst mulig kontakt med andre mennesker. Tenker på konsekvensene for landets økonomi og slikt. Bare litt frustrasjoner fra en som har det helt fint.
Klem fra Betty
Tenk de som har sosial angst og som sitter inne år for år.
Jeg holder meg isolert men merker at jeg begynner og bli lettere deprimert for hver dag som går. Ikke jobb, ikke trening og ikke ikke noe sosialt liv. Tærer veldig på meg!

Vet at dette er seriøse greier og vi har alle et samfunnsansvar, men det var virkelig ikke det jeg trengte nå!
Slenger meg på grininga. Godt å se at det er flere enn meg som blir nedbrutt av situasjonen rent personlig.

Har nå sittet 9 dager i karantene, de første 7 alene. Kjenner heldigvis at symptomet(respirasjon) føles noe bedre og kan antageligvis dra på jobb om ikke så lenge. Men merker at usikkerheten rundt restriksjonenes varighet og evt permittering er noe som preger meg mer enn jeg tør å dele med folk rundt meg.

Føler meg også som et jævla rasshøl, og må nok medkjenne at jeg er mye mer egoistisk enn jeg trodde da jeg nå har leflet med tanker som at viruset bare burde få gå sin gang, og at kapasitet i helsevesenet og risikogruppens konsekvens av dette bare får være.. At min jobb og fremtid liksom er viktigere..

Det er stygge tanker, og vet heldigvis bedre akkurat nå enn å la de få skikkelig fotfeste. De har uansett sirkulert i topplokket mye mer enn de burde, og frykter at en evt permittering vil dytte meg over kanten og ned i ytre høyre-helvette.

Godt å få skrevet det hvertfall.
Ja, jeg er et jævla rasshøl jeg også.
But så frustrert. Mine har det bra og jeg lider ingen nød, men fy flate Italia og Spania.
Er dette slutten på verden slik vi kjente den?
At vi skulle vært på ferie nå er ikke særlig viktig.
Klem fra Betty
Sosial isolasjon er vel ikke akkurat medisin mot noe som helst av problemer, det er helt åpenbart vanskelig for mange nå. Det er lov å føle på det.

De som ikke har noen de bor med og er ensomme, sjekk om det finnes noe ringevennopplegg der dere bor. Det gjør det her i alle fall. Går an å melde seg som ringevenn eller melde om behov. Tipper det kan være like nyttig for ringevennen som den de ringer til, i mange tilfeller.

Psykologer tilbyr videoterapi nå, og har trolig bedre kapasitet en noen gang. Kan også være verdt å investere i en time med det.

Jeg tenker mye på de som nå er innesperret med overgripere og mishandlere. Mange barn for eksempel, har nå ingen mulighet til kontakt med de som har vært de viktigste omsorgspersoner deres, på ubestemt tid.

Det har noen omkostninger dette, både synlige og usynlige. Men vi må jo bare gjøre så godt vi kan.

Sitat av subscribe Vis innlegg
Føler meg også som et jævla rasshøl, og må nok medkjenne at jeg er mye mer egoistisk enn jeg trodde da jeg nå har leflet med tanker som at viruset bare burde få gå sin gang, og at kapasitet i helsevesenet og risikogruppens konsekvens av dette bare får være.. At min jobb og fremtid liksom er viktigere..
Vis hele sitatet...
Bare for å ha det helt klart: Ingenting du føler gjør deg til et rasshøl. Å handle på enkelte følelser kan potensielt gjøre deg til et rasshøl.
Sist endret av *pi; 22. mars 2020 kl. 15:21. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av subscribe Vis innlegg
Det er stygge tanker, og vet heldigvis bedre akkurat nå enn å la de få skikkelig fotfeste.
Vis hele sitatet...
Du er ikke alene om å ha fått en god anledning til å rydde på loftet. Det må da være veldig vanlig i disse tider.

Har vært i isolasjon siden torsdag. Venter på svar på prøve. Har det helt greit bortsett fra isolasjonen. Værst å ikke ha hund egentlig. Har ikke skjedd meg på mer enn 6 år.

Lurer innmari på hva jeg skal drive med etterhvert. Klarer ikke å lese hele tiden for da koker hodet mitt over.
R.i.p 23.04.2021
Legger ikke merke til verken frustrasjon eller kjedsomhet ,da jeg har hat sosial angst i alle år. Må nok være ganske ille for folk og føle på åssen vi med psykiske problemer som holder seg unna folk har det til daglig.
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
så frustrert.
Vis hele sitatet...
Tror de fleste kjenner på en viss frustrasjon over at ting ikke er helt i vater.
Det hjelper likevel å vite at man ikke er alene med dette.
For min egen del er ikke hverdagen så veldig forandret, de mest
grunnleggende behov er dekket, og de fleste tingene jeg må gi
avkall på er "luksus" som f.eks. å gå på bar eller treffe folk.

Det hjelper også å tenke at vi alle "tar en for laget".

Det som hjelper for min del er å ikke sitte klistret til nyhetene, det er
lett å få overdose på korona. Det er veldig mye informasjon i media
som blir repetert. Jeg forholder meg strengt tatt til informasjonen
fra FHI og Helsedirektoratet.

Er dette slutten på verden slik vi kjente den?
Vis hele sitatet...
Godt mulig. Men det kan tenkes at vi står overfor en forandring til det bedre.
Sist endret av PVestlandia; 22. mars 2020 kl. 16:07.
Noe sabla dritt hele greia. Rart hvor mye man savner en vanlig "kjedelig" hverdag.

Personlig er jeg og kona syke begge to. Er det corona eller ikke? Et spørsmål vi mest sannsynlig aldri kommer til å få svar på.

Har personlig mild helseangst og tanken på at pusten kan bli dårlig gjør meg gal i hode. Frykter dette hele tiden og siden jeg allerde er litt syk sitter jeg egentlig bare å venter og kjenner etter hver dag.

Anyway, digg å få luftet tankene litt.
Or... Are they? >_>
Traps are gay's Avatar
Personlig så er jeg ikke så redd for å bli smittet selv. Derimot så bor jeg med min syke far, og jeg er livredd for at han skal bli smittet. Det har gjort meg helt utmattet, og jeg blir ukomfortabel rundt han fordi jeg er redd for at jeg MULIGENS kan smitte han når jeg selv ikke har viruset(paranoid )

Livet har rett og slett bare blitt kjedelig, og jeg kan ikke møte venner som jeg gjorde før. For å holde meg selv opptatt så har jeg ruset meg selv mer enn noen sinne. Molly gjør meg ikke glad lengre, men heller deprimert. Har tatt såpass mye MDMA i det siste at jeg er bare deppa og sliten 90% av dagen.
Rusen bare funker ikke lengre føles det ut som.

Savner skole og vennene mine. Savner det gamle livet mitt. Håper dette tar slutt snart.
Keyboard Warrior
Drift's Avatar
Sitat av Traps are gay Vis innlegg
Molly gjør meg ikke glad lengre, men heller deprimert. Har tatt såpass mye MDMA i det siste at jeg er bare deppa og sliten 90% av dagen.
Rusen bare funker ikke lengre føles det ut som.
Vis hele sitatet...
Bare et vennlig tips: ikke ta mer MDMA på en god stund. Vent så lenge du klarer. Hjernen din trenger tid på å komme seg til hektene igjen. Misbruk av MDMA kan få fatale konsekvenser. Sier det bare fordi jeg bryr meg.

Selv merker jeg ikke så mye til situasjonen. Er såpass isolert fra før at hverdagen ikke er så annerledes for meg Men jeg skjønner at det er veldig vanskelig for mange.
Takk til alle dere som holder dere hjemme for andres skyld!
Med sosial angst så vet jeg selv at det ikke er enkelt, muligens letter for meg enn for andre.
Setter alikevel stor pris på de som tar de hensyn de kan, selv om det langt i fra er behagelig.

finnes så mye idioter så fester og rett og slett driter i alle andre bare for sin egen fornøyelses skyld. Blir helt skremt.
Corona gjør meg også litt mollstemt. Ikke fordi jeg får dødsangst eller frykter for smitte eller egen helse. Men fordi jeg blir å tenke på det som nå skjer. Og får forskjellige worst case scenarioer spillende som filmer i huet. Hva skjer om vi fortsatt har stengt ned landet om et halvt år? Hva om vi må holde oss hjemme et helt år? Hvor kaotisk blir samfunnet på andre siden? Hva skjer, ikke bare med næringslivet men med hele samfunnstrukturene om vi får massive konkurser, masse-arbeidsledighet og en ny verdensomspennende krise værre enn det de opplevde på 30 tallet? Hvor mye kan egentlig kollapse og renne vekk mellom fingrene våre? Klare politikerne å demme opp om dette blir langvarig? Isolert sett er jeg kanskje ikke mest bekymret for Norge fordi vi sitter greit i det per idag. Men ikke alle land gjør. Ikke engang i Europa. Og verden er jo stor utover Europa. Hva skjer i langt fattigere land etter corona'n? Det kan ta litt overhånd, og er ikke helt enkelt å stoppe heller. Realt tankekjør. Men gjennom historien så har det jo vært pandemier som virkelig har skapt et helvete.
Dere som må sitte hjemme og vente nå, er en enorm ressurs for samfunnet. Noen av dere må tenke helt nytt vedr. karriere. Andre ikke, men drodler likevel på noe kreativt. Her er et par forslag til hva man kan bruke tankene sine på, når man ikke vil ta inn mer koronanytt:

Hva er dine talenter? Hvordan kan disse talenene tjene nabolaget ditt? Hva er det minste du er villig til å gjøre daglig, for å bidra til enhet og samhold?

Ethvert valg vi tar setter spor. Jeg kan garantere fra egen erfaring at når man prøver å leve et liv i tjeneste for andre uten å forvente å få noe som helst tilbake for det, så får livet mye mer mening. Uansett hvordan det går, så vet man at det ikke var bortkastet.
Her går det litt opp og ned med humøret.
Jeg er ikke så redd for å bli syk selv, tror jeg har et greit immunforsvar .
I dag hadde vi en venn på besøk til middag, han hadde vært alene i over en uke, så vi tenkte det var " safe"
Det var faktisk utrolig hyggelig med litt kontakt med et annet menneske.
Det er tungt at min datter ikke kan komme på besøk, men vi tar vårt ansvar og omgås så få som mulig.
På en uke møter vi den i kassa på Rema, en gang, de vi passerer når vi går en liten tur og to til tre andre på lang avstand.
Jeg er redd, ikke for meg selv, men for samfunnet.
Kan vi være flinke og holde avstand til hverandre fysisk. Ring og send meldinger til hverandre, noen er så moderende at de har skype
Dette må jo gå over en gang, kanskje det tar tid vi ikke har så mye tålmodighet til.
Først ble jeg sur og skuffet fordi ferien gikk i dass, nå har jeg andre bekymringer.
Klem fra Betty
Deilig å lese utifra andre folks perspektiver her. det har blitt sagt flere ganger før i denne tråden også, men det er godt å vite at vi alle er i dette sammen om ikke annet. Godt å vite at folk som ikke forstår alvoret eller dyrker sitt eget ego med rett og slett å drite i myndighetenes råd og folks ved og vel får på pukkelen så det synger samtidig som folk anerkjenner at det må være lov å klage bittelitt.

Selv er jeg på mine eldre år blitt en litt introvert type så har det relativt greit i leiligheten min for øyeblikket, med kjøleskapet fullt av mat og plenty å drikke på. Ikke har jeg brukt noen form for rus siden dette starta heller så det skal være digg å få litt Ketamin på døra i natt av en sann venn i nøden, for tross i det jeg nettopp sa er det et eller annet trykkende ved hele stemningen som er nå som jeg merker kan begynne å tære på meg etter hvert. Det er vel baksiden med å ha hatt så mange friheter som vi nordmenn har hatt i hele min levetid og lenge før det. Jeg gleder meg til den dagen dette er over, i hvert fall de strengeste tiltakene i hvert fall, selvom jeg er forberedt på at det kan ta tid og jeg skal ærlig innrømme at jeg ser for meg at ting kan gå skikkelig i dass. Pesimisten i meg har virkelig fått en oppblomstring, og det faktum at jeg i tillegg driver og krangler med Nav om rettigheter og ting jeg skulle ha hatt for lenge siden, sikker inntekt osv så jeg kan betale husleie osv gjør ikke situasjonen bedre, en dog jeg er fullt klar over at det er en filleting i forhold til tilstander andre steder i verden. USAs helsevesen biter dem i ræva nå, det samme med Italia og Spania og den alvorlige sykdomssituasjonen der og en verden som generelt er inne i et skrikende mørke. Det skal bli abnormt digg å gi folk en klem igjen, tenker jeg. Det savna jeg faktisk mer enn jeg hadde trodd!
Prøver å tenke slik at uansett hva som skjer kommer jeg til å være ok med det, og akseptere det. Verden forandrer seg, og jeg tror det blir en stund til ting går tilbake til det "normale". Folk kommer til å lide uansett, det er det ingen vei utom. Finner mer fred i tanken med at universet går videre uansett hva som skjer og at dette bare er en liten hendelse i verdenshistorien. Jeg vil og håper at alt ordner seg for alle, men hvis hele menneskeheten dør, so be it. Universet lever videre. Lettere sagt, enn lettere gjort though. Det vil bli en del usikkerhet og kjipe tider, men man har mange mulige valg man kan ta.
Hei,tror det snart er morgen. Lille Betty liker ikke disse rare klokkeslettene....
Nå kommer en dag til, og det skal jeg klare, tror jeg.
Det er ikke meg og mitt som gjelder nå, vi må klare dette sammen.
Når det er over blir jeg mer glad for en liten tur, møte venner, drikke litt og prate tull.
Nå er det unntakstilstand, dette er jeg ikke vandt til .
Stå på, tenk positivt, selv om det er et bedrag, de fleste av oss overlever, selv uten hytte i Hemsedal.
Klem fra Betty
Nå er tiden inne for å lære seg noe nytt vettu Sy? Strikke? Programmere? Men er enig med folket over, det merkes i hode av å bare sitte inne. Tar meg en 10 minutters rundt nabolaget hver dag men noe mer enn det blir det lite av... Bare ikke sitt inn å trykk refresh på VG 24/7, finn deg en ny hobby elns
Det med ny hobby er en god idé. Det er en del kjente (og dyre) universiteter som tilbyr gratis kurs som man kan følge, men uten å få en grad. Er man mer interessert i korte videosnutter på YouTube kan jeg anbefale Numberphile, Smarter Every Day, Geography Now og Extra Credit. Å tilegne seg kunnskap er god bruk av tid, men det mest verdifulle er å finne en eller annen nisje og gjøre tjeneste. Dette er tiden for å handle, og vi har faktisk tid (av alle ting) til å gjenfinne en del av vår menneskelighet. Lykke til, folkens!
Helt helt alenefest blir vel greia for en del fremover nå. Her er en video fra 2013 til inspirasjon og advarsel.

https://m.youtube.com/watch?v=gHiqPG0526U
Sitat av Morgul Vis innlegg
Jeg holder meg isolert men merker at jeg begynner og bli lettere deprimert for hver dag som går. Ikke jobb, ikke trening og ikke ikke noe sosialt liv. Tærer veldig på meg!

Vet at dette er seriøse greier og vi har alle et samfunnsansvar, men det var virkelig ikke det jeg trengte nå!
Vis hele sitatet...

Hvis dette er seriøs innlegg har du en del problemet du må bearbeid.
Sist endret av travaxa; 24. mars 2020 kl. 12:59.
Jeg vet det kan bli deprimerende å sitte inne hele dagen. Men husk at hvis alle følger FHI sine anbefalinger så vil vi kunne bekjempe viruset fortere og gå tilbake til hverdagen igjen. Og med mindre du er i karantene så burde du ta deg en tur ut en gang i blant for å få litt frisk luft.
Sitat av KnutAnkhAton Vis innlegg
Her er en video fra 2013 til inspirasjon og advarsel.

https://m.youtube.com/watch?v=gHiqPG0526U
Vis hele sitatet...
Vil bare lenke til hele dokumentaren for å sette det litt i kontekst. Musikkvideoen er klipp fra den 15 minutter lange dokumentaren Whateverest. Anbefales til alle freaks.
Hei.
Vi sitter inne, vasker og skrubber, hender og lille mus meg. Ingen skal bli smitte av meg i alle fall.
Nei, spøk til side, her stiller vi opp for hverandre, men vær så snill, ikke snakk om dugnad.
Tøffe tider for mange men om vi ikke klarer dette kan vi bare gi oss.
Klem fra Betty
Sitat av Anonymfiskivann Vis innlegg
Jeg vet det kan bli deprimerende å sitte inne hele dagen. Men husk at hvis alle følger FHI sine anbefalinger så vil vi kunne bekjempe viruset fortere og gå tilbake til hverdagen igjen. Og med mindre du er i karantene så burde du ta deg en tur ut en gang i blant for å få litt frisk luft.
Vis hele sitatet...
Trodde det komme til å ta lengre tid jeg, men det er derfor man gjør det, for å ha mere kontroll, så man har nok ressurser og helsepersonell, sånn at man har større kontroll på spredningen.
Hei
Tidlig våken på et rart klokkeslett .
Vi må jo holde motet oppe, på en eller annen måte.
Klem fra Betty
Ja en må vel det, men det er jo vanskelig for dette er alvor. Og konsekvensene av det som skjer rundt er nærmest ikke mulig å modellere engang. For norges del er jo vi langt bedre stilt økonomisk enn de fleste andre land, men også vi vil merke dette. Og konkursene har jo alt økt mens vi har største ledighet siden krigen. Hvordan blir det da i land med langt svakere økonomi? Og hvor lang tid går det før verdenøkonomien og den internasjonale varehandelen flyter som normalt?

Føler det for meg går litt i bølger. Forsøker å tenke positivt, og ikke fokusere på corona men så kommer det tankekjør og worst case scenarioer som utspiller seg i hodet og da blir en brått litt mørk i humøret.
Enig med deg, redsel for økonomi, arbeidsplasser og vanlige folk sin hverdag.
Heldigvis har jeg en mann med sundt bondevett og begge beina planta på fast grunn. Jeg er mer redd og kan bli litt irrasjonel, men langt der inne forholder jeg meg til fakta og den slags
Jeg er så utrolig glad for at mine tar denne krisen på en mer voksen måte en meg.
Klem fra Betty
This too shall pass.
I det minste blir planeten friskere. Faktisk dør det færre nå som økonomien er bremset ned enn når den er igang, selv med corona dødsfall.. Årlig dår 1millioner mennesker av forurensing i Kina, i trafikken dør det folk hele tiden over hele verden. Også videre..

Og en annen ting jeg har tenkt litt på, når begynte alle verdens myndigheter å bry seg om de eldre og svake i samfunnet? :S Er litt rart de stopper økonomien om det er de det går utover.. De bryr seg ikke med narkomane, psykisk syke, eldre, kriminelle(eller tidligere "kriminelle") etc. etc. I det minste ikke i det meste resten av verden, men allikevel var det noen av de landene som var først ute med karantene tiltak..

It scratches my mind! Men Sars-Cov-19 er noe drit seg selv! Og covid-19 er også noe drit(sykdommen man får av viruset sars-cov-19)

Sitat av Lunar Vis innlegg
I det minste blir planeten friskere. Faktisk dør det færre nå som økonomien er bremset ned enn når den er igang, selv med corona dødsfall.. Årlig dår 1millioner mennesker av forurensing i Kina, i trafikken dør det folk hele tiden over hele verden. Også videre..

Og en annen ting jeg har tenkt litt på, når begynte alle verdens myndigheter å bry seg om de eldre og svake i samfunnet? :S Er litt rart de stopper økonomien om det er de det går utover.. De bryr seg ikke med narkomane, psykisk syke, eldre, kriminelle(eller tidligere "kriminelle") etc. etc. I det minste ikke i det meste resten av verden, men allikevel var det noen av de landene som var først ute med karantene tiltak..

It scratches my mind! Men Sars-Cov-19 er noe drit seg selv! Og covid-19 er også noe drit(sykdommen man får av viruset sars-cov-19)
Vis hele sitatet...
btw. Sars står for Severe acute respiratory syndrome. Og dette er definitivt Severe acute respiratory syndrome

Går litt surr i navna her så håper jeg skrev det riktig over der.
Sist endret av Lunar; 25. mars 2020 kl. 11:56. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Har levd isolert og uten venner i 8 år så for min del merker jeg ingen forskjell. Tok meg 2 år å komme over vennene mine etter at de sviktet meg når jeg trengte det som mest. Men etter det har livet egentlig gått greit. Det er den første tiden som er tyngst og mest depressiv siden du kjenner behovet for å snakke og le med andre mennesker, men etterhvert tilpasser du deg situasjonen og aksepterer at du er alene. Da slipper depresjonen taket og du tenker ikke lenger over det.
Kjipt å høre molekyl. Du hadde rett og slett møkkavenner eller medgangsvenner. Medgangsvenner er noe mange kjenner til, det er de som henger rundt deg når livet leker og som er de første som stikker når ting blir vanskelig. Og slike venner er det jo egentlig en bonus å bli kvitt om en ser stort på det.

Men det at du har dårlig erfaring betyr jo ikke at du ikke kan få deg nye og langt bedre venner? Om du bare sitter rolig i båten blir det selvsagt vanskelig men om du er litt på søken og gjør noe aktivt for å få noen gode venner så lar det seg nok gjøre å treffe folk du kan stole på og som er der for deg.
Sist endret av _abc_; 25. mars 2020 kl. 14:50.
Sitat av Molekyl Vis innlegg
Har levd isolert og uten venner i 8 år så for min del merker jeg ingen forskjell. Tok meg 2 år å komme over vennene mine etter at de sviktet meg når jeg trengte det som mest. Men etter det har livet egentlig gått greit. Det er den første tiden som er tyngst og mest depressiv siden du kjenner behovet for å snakke og le med andre mennesker, men etterhvert tilpasser du deg situasjonen og aksepterer at du er alene. Da slipper depresjonen taket og du tenker ikke lenger over det.
Vis hele sitatet...
Er det slik nå at du ikke lengre ønsker deg nye venner? ettersom du skriver at du har levd 8 år isolert og uten venner?