Helgen begynte med at jeg og kjæresten min hadde en bra fredags kveld etter vi begge hadde tatt en knips hver med angivelig 250mg. Og delte opp en halv til hver litt senere igjen, men helt problemfritt denne dagen.

Lørdagen etter derimot satte dype spor i meg.

Kvelden kom og vi hadde planer om å knipse igjen, vi tok en hver av samme type knips og hadde det bra frem til vi bestemte oss for å kjøpe en til hver. Vi fikk noen til å kjøre oss til plugen og inntok enda en med en gang vi hadde kjøpt. Plugen satt på tilbake i samme retning som oss og jeg ble med på en kraftig linje tilbudt av han bak i bilen.

Jeg hoppet av på samme sted som plugen og ut av en tankegang på bærtur så ble det noen trekk av jointen hans også. Begynte å gå alene til kjæresten min som ble kjørt helt hjem, og nå begynner ting å rive i kroppen.

Går forbi en stor fabrikk som har mye bakgrunnsstøy og det er midt på mørke natten. Huset jeg skal til kan jeg se helt i enden av en lang vei med gatelys. Blir ekstremt sensitiv til lyd og lys og veldig oppmerksom på hjerteslagene mine. Går langs denne lange veien som nå aldri tar slutt mens jeg holder meg på hjertet, og blir veldig urolig. Kommer til det punktet at jeg får følelsen av at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å nå helt til huset i enden av gaten, og veien jeg går på ble som å gå på ett rullebånd som går motsatt vei. Tiden rundt meg stoppet opp og selv om jeg gikk fremover flyttet jeg aldri på meg.

Blir livredd og alle verdens tanker flyr gjennom hodet mitt mens jeg prøver å telle hjerteslagene mine som er langt over det jeg klarer å telle. Plutselig blir det helt knusk stille og hjerteslagene mine forsvinner. Jeg føler all vekt, pust og liv blir dratt vekk fra kroppen min i det sekundet alt ble tyst. Jeg tenkte at dette var slik livet stoppet, tiden rundt meg hadde ikke noe betydning lenger og det eneste jeg så var huset langt foran meg mens øyne mine lukket seg sakte igjen.. Noen sekunder senere skvetter jeg til igjen og stopper opp, og jeg har frysninger i hele kroppen. Var sikker på at jeg var nær døden på dette tidspunktet. Jeg legger merke til at alt fremdeles er helt stille og skjønner at det var den høye bakgrunnsstøyen fra fabrikken som var borte. Merker fremdeles sterke rykninger ved hjerteområde, men strammer meg opp og fokuserer på å komme frem til huset. Prøver å ta langsomme dype pust, men føler at ingenting hjelper. Etter en halvannen livsstid er jeg fremme og jeg setter meg først på trappen utenfor og tenker for meg selv, er fremdeles veldig redd og lurer på hva jeg skal gjøre.

Går inn og setter meg i sofaen, setter på noe på tv'en og prøver å holde meg rolig. Pusten går ikke lenger på autopilot og jeg føler at jeg selv må holde meg i livet. Også brått merker jeg en kraftig krampe eller stikk fra hjerte som får meg til å bryte ut i ett "ææh!!". Nå er hodet i kaos og jeg blir mer og mer sikker på at jeg ikke kommer til å overleve, noe jeg gjorde men i det mindsettet der var jeg bombesikker. Gikk på badet for å roe meg ned, men i speilet ser jeg at jeg er veldig rød øverst del av halsen og ved kjevepartiet, som jeg fant ut at er "vanlig" ved hjerteinfarkt. Jeg ville ikke gjøre kjæresten urolig så prøver å ta meg sammen fremdeles. Får noen mindre stikk/krampe smerter fra hjertet utover natten og fikk ikke sove på noen dager etter.

Har hatt noen alvorlige badtrips på blant annet syre tidligere enn det, men det der var første gangen jeg kjente fysisk at kroppen min ikke hadde det bra. Jeg visste jo at kombinasjonen jeg inntok ikke alltid går bra sammen, men overvurderte min egen toleranse kraftig...

God lesning, og bra beskrivelse av panikkanfall, for det var mest trolig det du hadde.

Første gangen jeg fikk panikkanfall var da jeg var våken på speed i 4 døgn, og røyka noe knallbra brunt på bøtte, for å få sove.
Ble oppmerksom på alt (litt vind som berørte gardinene, katta mi som tygde tørrfor, ting jeg "så" i sidesynet osv). Så mista jeg følelsen i fingrene, særlig lillefinger og ringfinger, fikk meget kraftig hjertebank, begynte å hyperventilere og gå i "sjokk-modus". "RING AMBULANSEN!!" sa jeg til kompisen som heldigvis satt ved siden av meg.

Han hadde heldigvis lest om bivirkninger av rusmidler (noe dumme meg ikke hadde gjort). Har sikkert hatt 5-6 panikkanfall etter denne episoden, og jeg har blitt bedre og bedre på å takle det for hver gang. Er nok noe jeg bare må leve med, har jeg forstått.

Høres ut som en litt kraftigere angstanfall. Masse rusmidler innabords. Også blir du alene etter å ha hatt folk rundt deg. Fort at angsten da kommer. Og det som ofte gir angsten næring er fysiske endringer. Som feks at puls øker. Du var sikkert for rusa til å tenke at det er naturlig at puls øker pga aktiviteten og blandingen av rus innabords. Også gjorde angsten deg redd og oppmerksom så kjente du smerter i brystet og da økte bare angsten.

Bruk gjerne droger. Men bruk det forsvarlig. Og dytte i seg overdrevne mengder eller rare blandinger er vel å be om bråk? Drøye komboer er sikkert snarvei til hjertetrøbbel.

Neste gang du tror du skal dø, vet du iallfall hvorfor det er ikke hjertet som får eller slår for mye, men hjernen. Hjernen får for mye "goder" og sender signal til hjertet, om at nok er nok. Greit å ha nerver, så lenge de ikke sitter i tennene. Det er både dyrt og vondt

Anbefaler uansett å kontakte helsepersonell ved slike episoder av grovere karakter.

Hvordan skal man kunne skille mellom en slik opplevelse og ekte hjerteinfarkt?

Vil nødig at førstegangsbrukere skal tro at det ikke er noen fare med hjertetrøbbel ved overdosering, ut i fra å ha lest noe slikt.

Har selv testet grensen på store doser med diverse, men har -aldri- opplevd noe slikt som beskrevet over her.

Man kan ikke skille mellom panikkangst og hjerteinfarkt, om man ikke har hatt noen av delene før.
Slik som med meg selv, jeg forlagte at kompisen min ringte ambulansen, men han bare strøk meg på ryggen og fortalte meg om hva panikkangst er.

Ikke at man skal bry seg så hardt om det, men helse, politi- og branntjenesten er rimelig hardt skrapa inn til beinet allerede, i disse blå tidene innen politikken.

Men ja, ring 113 om du tror du skal dø pga bruk av knips/speed/hasj, selv om det er særdeles lite livstruende. Det kan føles veldig ekte ut, selv om det ikke er det. Det er som regel bare hjernen som sender et signal til resten av kroppen, om å reagere på en viss måte.
Har du derimot tatt for mye kokain eller heroin, da MÅ du ringe 113. Dette er seriøse droger for indre organer.

Når denne hendelsen skjedde var jeg allerede godt kjent med disse stoffene og jeg hadde tatt mer enn dette flere ganger tidligere. Aldri hatt noe form for panikk av disse stoffene før denne episoden. Det kan godt være som du sier, ett panikkanfall, men vil påstå at jeg har hatt det tidligere med andre psykedeliske stoffer når feks setting og timing har vært på tryne.

Det med at jeg fikk ett kraftig stikk fra hjertet, en fysisk smerte jeg aldri har følt maken til, som jeg kunne kjenne brenne i brystet i lang tid etterpå, og andre flere småkramper fra hjertet etter denne igjen sjokkerte meg godt.. Jeg er ingen lege, men hvem vet..

Kan være stressutløst kariomyopati. Er en faktisk greie utløst av ekstremt fysisk eller psykisk stress

Skal ikke blande meg inn i rusutløst hjerteinfarkt, men må rette opp litt om hvordan ett hjerteinfarkt er.de flest får faktisk plutselig smerter og vil slite med ppusten ved fysisk aktivitet, dette roer seg ned hvile. Dette er normalen. Men så har du de andre, vedvarende smerte i venstrw skuldre, rygg, venstre arm kan og være tegn på infarkt.

Ved redsel for hjerteinfarkt alltid kontakt helsepersonell.

Var mer som om noen brått tok tak rundt hjertet mitt og klemte det flatt i 2sek og slapp igjen, stikk følelsen var fordi det kom så brått og ut av ingenting.

Det du beskriver eller opplevde er 100% et panikkanfall, som ofte kan oppstå under høye doser av ulike rusmidler.

Har hatt noen av di der anfallene, er jo min egen toskeskap som blandet mye ups and downs i samme slengen... Men er ikkje til å spøke med dei anfallene heller, eg sitter hos en psykolog å snakker om slike ting fortsatt..