Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  12 6620
Jeg er fullstendig klar over at dette temaet har blitt diskutert på dette forumet tidligere. Grunnen til at jeg lager denne tråden er for å gi litt mer informasjon rundt temaet, og å (forhåpentligvis) gi dere litt mer kjøtt på beina når dette temaet skal debatteres.

Eutanasi, også kalt aktiv dødshjelp, er å innfri ønsket til en pasient som vil ende sitt eget liv. Aktiv dødshjelp er et kontroversielt tema, og de fleste land i Europa har kommet til samme konklusjon; det er ikke etisk riktig å avslutte et liv, uavhengig av pasientens eget ønske. Hvorvidt eutanasi er etisk riktig eller ikke er ikke opp til meg å bestemme, men jeg skal i denne tråden belyse de forskjellige sidene ved saken.

Helse og omsorgsdepartementet definerer eutanasi slik:
“Med aktiv dødshjelp (eutanasi) forstås en aktiv handling med den hensikt og følge at pasienten dør (oftest umiddelbart). Eutanasi kommer av det greske ordet eu/ev som betyr lett/god/lykkelig og thanos som betyr død/utgang. Det kan oversettes med god/lett død. Begrepet eutanasi har fra antikken hatt betydningen: Å drepe på en barmhjertig måte. I dag benyttes begrepet av de fleste for å beskrive en aktiv handling som utføres for å avslutte et menneskes liv. Det er viktig å skille mellom intensjonen - den aktive handling - som utføres for å avslutte et liv og den mulige «bivirkning» – at livet teoretisk sett kan blir forkortet - av å gi optimal lindrende behandling. I enkelte tilfeller kan en tenke seg at god lindrende behandling muligens kan forkorte livet med timer eller dager. Det finnes imidlertid ingen undersøkelser som kan underbygge en slik påstand.
God lindrende behandling, pleie og omsorg gis for å gi pasienten best mulig livskvalitet. I enkelte tilfeller kan det være riktig å avslutte en behandling som forlenger en lidelse. En slik handling omfattes ikke av begrepet aktiv dødshjelp” (3).

Det er viktig å vite hva eutanasi egentlig innebærer. Det er ikke slik at alle som ønsker aktiv dødshjelp skal få ønsket innfridd. Dersom eutanasi skal bli lovlig, er regelverket nødt til å være strengt. Her møter staten det første problemet. Hvordan kan de skape en lov som treffer alle som trenger det, men ikke blir misbrukt? Dette er et omstridt problem. Hver enkelt pasient er nødt til å bli individuelt analysert og bedømt av ulike profesjoner, noe som er både ressurs- og tidskrevende.


Dette leder oss inn på neste problem. Etter at en person er analysert og bedømt og har fått et eventuelt grønt lys, står man igjen med et spørsmål. Hvem skal utføre selve handlingen? Enten der er å gi en ekstra sprøyte eller å dra ut ledningen, vil det, i varierende grad, være en påkjenning for personen som til syvende og sist står med ljåen i hånda. Der er mange som mener at man ikke kan pålegge mennesker å ta liv selv om samfunnet mener det er riktig. Dette er et av mange moralske dilemmaer det debatteres rundt (1).
Et av kriteriene for at en pasient skal få innfridd eutanasi i landene hvor det er lovlig er at pasienten skal være “ved sine fulle fem”. Personen skal altså være mentalt stabil. Dette er et definisjonsproblem. Er en pasient som vurderer å ende sitt eget liv ved sine fulle fem? Personen det gjelder skal altså ha så store plager at leger, psykologer, og i noen tilfeller familien, skal godkjenne at pasienten vil ende sitt eget liv. Er en pasient med slike plager i stand til å ta et rasjonelt valg? Mange mener at det bør være opp til leger å bestemme. Andre mener at livet du har fått bør du ha muligheten til å bestemme over selv.

Dersom du stiller en tilfeldig person spørsmålet: “Hva er verst av mentale og fysiske smerter?” vil svaret avhenge av personen du spør. For en person som har hatt depresjoner, angst eller ekstrem kjærlighetssorg vil han kanskje mene at mentale smerter er verre enn fysiske. Dersom du spør en person på krykker vil han kanskje svare fysiske smerter. Det er altså umulig å svare objektivt på spørsmålet. Skal mentale smerter tas med i vurderingen av hvorvidt en pasient skal få aktiv dødshjelp? Hvis ja, hvordan måles psykiske smerter? Er det i det hele tatt mulig å sammenligne to personers psykiske lidelser? Hvor skal grensen for aktiv dødshjelp gå?

Ved å lovliggjøre eutanasi skaper man muligheten for press på den eldre garde. Mange eldre føler at de er en byrde for samfunnet. Dette grunner i at staten er nødt til å bruke penger på sykehjem, eldrehjem og behandling av aldrende personer. Noen føler at disse pengene kunne vært brukt bedre, og at de ved å utnytte seg av tilbudene er til bry for den yngre generasjon. Ved en eventuell lovliggjøring av eutanasi gir vi de eldre muligheten til å avslutte livet tidligere enn antatt, slik at de fjerner denne økonomiske byrden. Dette kan føre til at mange føler seg presset til å velge krematoriet. Dette er spesielt aktuelt ved pasienter som har alvorlige lidelser, men som likevel kunne levd et verdig liv.

Som mennesker blir vi født med visse grunnleggende rettigheter. Noen av disse er skrevet i stein, andre blir tatt som en selvfølge. Er ikke muligheten til å bestemme over sitt eget liv en grunnleggende rettighet? Bør ikke hver enkelt person få valget om å leve eller ikke? Dette er et av hovedargumentene for tilhengerne av eutanasi. Mange mener at staten går ut over sin jurisdiksjon ved å forby aktiv dødshjelp. Det som gjør oss mennesker spesielle, er muligheten til refleksjon. Muligheten til å overveie konsekvensene av handlingene våre, muligheten til å fatte et valg basert på tidligere hendelser, konsekvenser og andre alternativer. Ved å forby aktiv dødshjelp tar staten vekk muligheten til å bestemme over vårt eget liv.

Alle de største religionene er offisielt motstandere av aktiv dødshjelp. Disse inkluderer: Jødedommen, kristendommen, buddhismen, hinduismen og islam. Hovedårsaken til at disse religionene er mot eutanasi er at livet anses som hellig. Innen religionene er det splittelser, men majoriteten av praktiserende religiøse er motstandere. Det finnes en relativt stor gruppe innen kristendommen som mener at bibelen taler positivt om aktiv dødshjelp. De begrunner dette ved å sitere Samuel (2 Sam 1: 6-16): “Saul var dødelig såret, og ba en amalekitt om å drepe ham. Amalekitten ga ham dødsstøtet av barmhjertighet”. I moderne terminologi: Han ga aktiv dødshjelp til en terminalt syk og sterkt lidende mann (2).

De fleste er enig i at eutanasi er nødt til å basere seg på skjønn. Er det rettferdig å holde en person i enorme smerter i livet, kun grunngitt av en prinsipiell lov? Personen ønsker ingenting annet enn å ende smertene, men likevel velger vi å holde personen i livet. Mange mener dette er ubarmhjertig og grusomt, og andre mener det er livets gang. Ved et tema som aktiv dødshjelp er det umulig å komme til fullstendig enighet. Det vil alltid finnes gode argumenter både for og mot.


Kilder:
1) http://www.verdidebatt.no/debatt/cat.../thread117492/
2) http://www.norvegicus.no/?p=283
3) http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=351007
Selv er jeg veldig liberal og dette er intet unntak. Hvorfor skal den norske stat bestemme over hva som er rett og galt?

Man skal kunne være istand til å velge selv hva man ønsker å gjøre. La det være opp til hver enkelt å velge om man ønsker å avslutte livet sitt hvis en sliter med uutholdelige smerter. Dette må selvfølgelig være strengt regulert og personen må være "sane"/frisk tilstand for å ta dette valget. Man kan for eksempel skrive i sitt testamente at dersom man ender opp som en grønnsak - med negative prognoser - at man ønsker å avslutte livet sitt på en smertefritt og effektiv måte. Noen ville nok valgt å gjøre dette, hvorfor skal noen andre bestemme at dette er ulovlig?


Det er viktig å skille mellom disse tre begrepene:
- Passiv dødshjelp
Man stopper behandlingen av pasienten/slutter med medisiner
- Aktiv dødshjelp
Pasienten blir hjulpet med å ta sitt eget liv av helsepersonell
- Legeassistert selvmord
Lege/helsepersonell legger opp til pasienten selv kan ta sitt eget liv - smertefritt og effektivt.

Det finnes selvfølgelig noen problemstillinger. De religiøse argumentene er at man skal dø naturlig og hvis man er en troende blir valget selvfølgelig enkelt. Vi er i 2012, majoriteten av befolkninga er ikke (aktiv) religiøs, det blir feil å skjære alle under en kam. Man bruker også argumentet om at andre mennesker må ta del i dette og at leger er pålagt å gjøre slik pasienten vil, selv om leger skal gjøre det stikk motsatte.Vel, jeg synes dette kan være som slik som eutanasi i Nederland og Belgia - valgfritt og opp til enhver å bestemme.
Sist endret av Natander; 28. februar 2012 kl. 22:31.
Selv har jeg alltid vært for aktiv dødshjelp dersom livskvaliteten til den aktuelle personen er så lav at det ikke ligger noen verdi for dem i å holdes i live.

Mener dog at dette kun bør forbeholdes de alvorlig syke som ikke kan få særlig mye mer positivt ut av det å leve lenger, og hvor smertene er større enn gleden av å leve.

Om jeg blir så syk, vil jeg selv ha muligheten til å avslutte livet mitt med verdighet, ikke skrikende og gråtende til jeg svimer av.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Det er gode argumenter både for og imot aktiv dødshjelp.
Men er det likevel opptil staten og bestemme når vi skal trekke vårt siste sukk?

Jeg mener retten til å bestemme over eget liv burde være absolutt. Hvorfor skal de som har bestemt seg for å ende livet plages sine siste dager på vår jord med frykten for å mislykkes? Frykten for å spy opp pillene eller frykten for at tauet ryker eller pistolskuddet bare vansirer? Er det slik folk som har tatt ett valg skal leve sine siste dager? Full av angst og med en ekstra byrde? Pluss at de vet idet de tipper krakken eller trekker av at sjansen er stor for at det er et menneske de bryr seg om som finner liket. Dette er det ikke mye verdighet i. Det må være en forferdelig fornedrende måte å slukke lyset på. Og de vet at de kanskje legger stein til byrden på skuldrene til mennesker de er glade og bryr seg om.

Burde det ikke heller være slik at en person som har tatt sitt endelige valg kan leve sine siste dager på best mulig måte, trygg på at livet avsluttes på en verdig og lite krenkende måte - i trygge og rolige omgivelser med en nål i armen. Mens en sykepleier eller prest holder hånden og sier noen siste behagende ord?
Sist endret av random67489; 29. desember 2012 kl. 01:54.
▼ ... flere år senere ... ▼
Husker åttitallet
MeTheWall's Avatar
Crew
Dette er en gammel tråd, men problemstillingene er ganske så uendret.
Selv mener jeg at man på samme måte som man velger å være organdonor eller ei, burde kunne velge om man ønsker å få avslutte livet, dersom man i en ulykke eller grunnet sykdom blir så dårlig at man selv ikke ønsker å leve i denne tilstanden.
Jeg mener også at dersom man får en sykdom som i løpet av relativt kort tid medfører en smertefull død, også bør kunne få hjelp til å avslutte lidelsene, så sant det er det man selv ønsker.

Jeg tenker ikke at alderdom alene skulle kunne være grunn nok, ei heller at man skal kunne presses, men at dette må være et valg man selv gjør, om så først etter en obligatorisk samtale med en psykolog.
Jeg mener at det bør være lov, men kun i situasjoner der det ikke finnes noen annen utvei, til eksempel ALS. Jeg tror helhjertet at folk som ønsker å dø, ønsker egentlig ikke å dø, men heller bli kvitt hva enn de problemer de måtte ha er. Derfor mener jeg at før aktiv dødshjelp tas i bruk, så må man være 100% sikker på at det ikke er noe man kan gjøre.
Det er nå ganske nøyaktig 7 år siden jeg skrev denne tråden. Det var omkring dette tidspunktet et nært familiemedlem av meg ble kronisk, terminalt syk, og jeg fikk se førstehånds den vanvittige lidelsen vårt konservative regelverk kan medføre. Det er nok sannsynlig at det var nettopp dette som inspirerte meg til å skrive denne tråden. Siden da har jeg engasjert meg, i den grad det er mulig uten å involvere seg i partipolitikk, i diverse grupper (primært innenfor medisin som fagfelt) for å opplyse folk om ulempene med dagens system. Av nødvendighet har jeg derfor tilegnet meg mye kunnskap om alternative modeller (hovedsakelig Sveits-modellen) og brukt mye tid på å vurdere de etiske problemstillingene vi står ovenfor.

Dagens vestlige modell sier kategorisk nei til aktiv dødshjelp. Ingen tilstander - uavhengig av hvor lenge det forventes at du kan leve eller mengden lidelse du har foran deg - gir deg retten til å avslutte eget liv på en trygg, verdig måte. Så, hvorfor er det slik? Hvorfor tvinger vi enkeltindivider til å gjennomgå umenneskelige lidelser, selv mot deres egne ønsker?

En av de grunnleggende pilarene innenfor moralfilosofi argumenterer for at menneskeheten har en gjennomgående moralsk plikt til å hindre lidelse, et godt nok argument til at store deler av FNs menneskerettigheter er basert på nettopp dette. Likevel handler majoriteten av verdens land stikk i strid med denne moralske plikten når det kommer til eutanasi, tilsynelatende uten å kreve tilstrekkelig argumentasjon eller begrunnelse for regelverket. Hvis et kjæledyr blir terminalt syk avlives det med begrunnelse i lidelse. Likevel gjøres ikke det samme for mennesker. Sett fra mitt ståsted eksisterer det ingen tilstrekkelig gode argumenter for å forby aktiv dødshjelp, spesielt når vi har sett en fungerende modell i Sveits. De fleste argumentene fra motstandere kan elegant unngås ved å benytte enkle algoritmer, klinisk skjønn og en smule folkevett. Det framstår åpenbart for meg at det etiske grunnlaget for dette er betinget i en tro på at livet er hellig - en levning fra vår kjære religiøse arv, og det er enkelt og greit ikke godt nok.

Er det ikke på tide å snakke om dette i åpne forum? Å få fram en ordentlig debatt som tilsidesetter religiøse grupper? Jeg setter pris på om noen har argumenter mot aktiv dødshjelp og ønsker å diskutere.
Sist endret av Nether; 26. februar 2019 kl. 20:40.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
Crew
Hvorfor er det Sveits du har fokusert på?

Oversikt over land: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Legality_of_euthanasia
Sitat av Nether Vis innlegg
En av de grunnleggende pilarene innenfor moralfilosofi argumenterer for at menneskeheten har en gjennomgående moralsk plikt til å hindre lidelse, et godt nok argument til at store deler av FNs menneskerettigheter er basert på nettopp dette.
Vis hele sitatet...
Kan du utdype dette litt? Jeg har nemlig alltid trodd at menneskerettighetene for alle praktiske formål er en videreføring av opplysningstidens idealer og således i langt større grad tuftet på deontologiske argumenter enn utilitaristiske. Det er selvsagt ikke vanskelig å finne sterke utilitaristiske argumenter i menneskerettighetenes favør, men at fravær av lidelse har vært ledesnoren i deres utvikling er nytt for meg. Jeg trodde menneskerettighetene var tuftet mer på idéen om frihet, likhet og brorskap som et mål i seg selv. Kan du oppklare dette litt?
Jeg opplever ofte neserynk når jeg tar opp dette i offentlige debatter. En dag blir jeg også like artikulert som enkeltpersoner her i tråden. Da blir forhåpentligvis de rynkete nesene rettet ut.

Jeg bor litt nord i landet. Her har vi høy selvmordsstatestikk. Jeg har jobbet en del kveld i mitt liv. Det har ført til at i sene nattetimer jeg har kjørt over en 'populær' bro for de som sliter litt ekstra. Dette har ført til intet mindre enn 4 telefoner til nødetater pga folk som står klar til og hoppe. Dette setter alltid en støkk i meg. Jeg tenker, at dersom det hadde vært aksept for eutanasi, så ville disse stakkars individene kanskje tatt kontakt den veien, og deretter fått hjelp. Enten den ene eller den andre veien. Vi hadde iallefall sluppet og plukke dem opp fra havet.
Sitat av Jonta Vis innlegg
Hvorfor er det Sveits du har fokusert på?

Oversikt over land: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Legality_of_euthanasia
Vis hele sitatet...
Primært Sveits enkelt og greit fordi de har åpnet for at statsborgere fra andre land kan få innvilget aktiv dødshjelp. De anvender en modell som er svært lik de andre landene som har åpnet for eutanasi, og med tillegget at de åpner for andre statsborgere (som har gitt landet mest publisitet rundt temaet) gjør det til et greit eksempel.



Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Kan du utdype dette litt? Jeg har nemlig alltid trodd at menneskerettighetene for alle praktiske formål er en videreføring av opplysningstidens idealer og således i langt større grad tuftet på deontologiske argumenter enn utilitaristiske. Det er selvsagt ikke vanskelig å finne sterke utilitaristiske argumenter i menneskerettighetenes favør, men at fravær av lidelse har vært ledesnoren i deres utvikling er nytt for meg. Jeg trodde menneskerettighetene var tuftet mer på idéen om frihet, likhet og brorskap som et mål i seg selv. Kan du oppklare dette litt?
Vis hele sitatet...
Ja. Etiologisk har du rett og jeg formulerte meg klønete, men det kan like gjerne argumenteres for at menneskerettighetene i seg selv er tuftet på å unngå lidelse blant de som lider mest, til tross for deontologisk grunnlag.

Med utgangspunkt i at mennesket har en moralsk forpliktelse til å unngå lidelse (man trenger ikke å være utilitarist for å godta dette premisset) kan hele menneskerettighetsbevegelsen anses som en sosial respons på lidelse, selv om det ikke er det primære grunnlaget for opprettelsen av dem. Likeså vil troen på å hindre lidelse være avgjørende for opprettholdelse og troen på det moralske grunnlaget bak dem. Robert Greene (sammen med Nathan J. Palpant) diskuterer emnet i dybden i boken sin "Suffering and Bioethics", hvis du er videre interessert.
Sist endret av Nether; 26. februar 2019 kl. 22:54.
Jeg er egentlig helt og holdent enig i, at en selv bør bestemme når en skal dø. Sammen med mye av det innen assistert selvmord.

Jeg har bare skumlest litt her, men slik jeg oppfatter det så er det et viktig poeng, som ofte ikke blir nevnt. Det er dette med en del eldre, som begynner sin pensjonstilværelse og føler seg totalt overflødig. En del av disse får alvorlige depresjoner av dette også. Dem føler seg som en total byrde for resten av samfunnet. Er det riktig, at disse får begå legeassistert selvmord?
Hvor gode rutinene er, for å forhindre at akkurat slike får tatt slike selvmord, vet jeg ikke. Men det er bare en problemstilling jeg ville lufte. Det at legeassistert selvmord er forbudt i Norge, tror jeg grunner i nettopp denne og lignende eksempler. Sammen med, at hvor vanskelig det er, å sette en grense på, hvem som har lov, og hvem som ikke har lov å ta et slikt selvmord. For eksempel skal en som er kronisk alvorlig deprimert, har vært igjennom det meste av behandling, men ikke noe virker. Skal en slik pasient få ta legeassistert selvmord? Denne pasientens plager er kanskje blant de verste?

Altså jeg mener det er noen etiske betenkeligheter med dette. Flere av disse problemene kan sikkert løses. Men det er mye å tenke igjennom og vurdere, før en kaster seg på et slikt program.
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Jeg er egentlig helt og holdent enig i, at en selv bør bestemme når en skal dø. Sammen med mye av det innen assistert selvmord.

Jeg har bare skumlest litt her, men slik jeg oppfatter det så er det et viktig poeng, som ofte ikke blir nevnt. Det er dette med en del eldre, som begynner sin pensjonstilværelse og føler seg totalt overflødig. En del av disse får alvorlige depresjoner av dette også. Dem føler seg som en total byrde for resten av samfunnet. Er det riktig, at disse får begå legeassistert selvmord?
Hvor gode rutinene er, for å forhindre at akkurat slike får tatt slike selvmord, vet jeg ikke. Men det er bare en problemstilling jeg ville lufte. Det at legeassistert selvmord er forbudt i Norge, tror jeg grunner i nettopp denne og lignende eksempler. Sammen med, at hvor vanskelig det er, å sette en grense på, hvem som har lov, og hvem som ikke har lov å ta et slikt selvmord. For eksempel skal en som er kronisk alvorlig deprimert, har vært igjennom det meste av behandling, men ikke noe virker. Skal en slik pasient få ta legeassistert selvmord? Denne pasientens plager er kanskje blant de verste?

Altså jeg mener det er noen etiske betenkeligheter med dette. Flere av disse problemene kan sikkert løses. Men det er mye å tenke igjennom og vurdere, før en kaster seg på et slikt program.
Vis hele sitatet...
Ja, du har helt rett. Jeg nevner både problematikken rundt den aldrende populasjonen og psykisk helse i åpningsposten, og det er ingen fullkomne løsninger på disse problemene satt i system i dag, såvidt jeg vet. En enkel løsning er å implementere systemet i første omgang uten å ta hensyn til denne problematikken ved simpelthen å ikke tillate assistert selvmord på bakgrunn av annet enn terminale sykdommer. Definisjonen av terminale sykdommer er også oppe for diskusjon, men per i dag gjøres individuelle vurderinger av syke- og livshistorie av relevant legespesialist i de fleste land der eutanasi er mulig.

Dette er selvsagt ikke optimalt, men vil åpne demningen for videre diskusjon og gjøre det enklere å vurdere mulige måter å håndtere problematikken på lengre sikt.