Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  15 1786
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har vært uten opiater over en mnd nå men er så deprimert og føler det ikke er noen utvei av dette levende. Føler jeg lever et helvette på jord i tankene mine.

Sliter veldig enkelte dager. Kan være så deprimert og lei at jeg ikke orker å gjøre annet enn å sitte inne, og orker ikke å spise heller.

Føler heroinen har tatt et helt nytt grep rundt meg som jeg aldri har opplevd før, og det er litt skremmende. Tankene mine er bare på dopen hele tiden, det går ikke en time hvor jeg ikke tenker på dop..... Er ikke sånn jeg egentlig har lyst å leve, men føler det er livet mitt nå. Å alltid skulle slite med avhengighet eller å innrømme for seg selv at jeg er en tidligere avhengig er vanskelig, føler det definerer livet mitt og gjør at jeg ikke er annet enn en rusmisbruker.

Ofte tenker jeg at jeg kan bare ta en overdose så er det over. For det er det jeg helst har lyst til. Jeg vil ikke leve et liv med denne forbannelsen, der jeg plutselig en dag mister alt jeg på nytt har jobbet over lang tid for å oppnå. Det vil jeg ikke.
Var det samme som skjedde med meg, når jeg gikk bortimot en mnd uten i slutten av 2018. Skulle ønske jeg hadde noen gode svar til deg, men sannheten er at jeg aldri fant noen løsning. Nå venter jeg på LAR. Så lenge dosen er relativt lav ser jeg for meg at det skal bli mulig å bli et noenlunde normalt, fungerende menneske med andre ting i livet på gang. Men det ville ikke vært første gang jeg er urealistisk optimistisk, så ja, jeg vet ikke hva vi kan gjøre.
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Var det samme som skjedde med meg, når jeg gikk bortimot en mnd uten i slutten av 2018. Skulle ønske jeg hadde noen gode svar til deg, men sannheten er at jeg aldri fant noen løsning. Nå venter jeg på LAR. Så lenge dosen er relativt lav ser jeg for meg at det skal bli mulig å bli et noenlunde normalt, fungerende menneske med andre ting i livet på gang. Men det ville ikke vært første gang jeg er urealistisk optimistisk, så ja, jeg vet ikke hva vi kan gjøre.
Vis hele sitatet...
Hvordan klarte du å holde deg unna en mnd?

Lar er nok løsningen for mange, men for min del har jeg fått nok av hele lar.

Det føles helt umulig å leve et liv, et verdig liv, når man bare venter på å dø i en trist leilighet.
1 mnd er enda ikke nok for hjernen å balansere ut lykkereseptorene dine. La oss si det slik; rommet ditt har bare vært rotete en stund, men du holder på å rydde opp igjen.

Gi det litt mer tid, det kan gå uker, dager og til og med måneder før du vil være normal igjen. MEN du vil kjenne at det blir bedre!
Stå på, ikke gi opp! <3
Til trådstarter dette er desverre noe vil alle føler på det første 6-12mnd etter rus slutt. Og kanskje litt ekstra etter heroin slutt.

Men nå skal jeg si deg noe positivt

Jeg var på akkuratt samme plass selv. Jeg var så ufattelig lei av livet som slave for den brune hærlige gjørma jeg kunne kose meg med å mekke opp i skjeen min med litt vann å sitruspulver forså å kunne stoppe alle vonde tanker å stress over det deprimerende live mitt.

Men plutselig en dag kom jeg til et veiskille hvor jeg fikk mulighet til å gjøre noe annent som for meg ble å si opp bolig i oslo å reise inn på lade trondheim institusjons.

Jeg ble tilbudt LAR behandling og fikk oppstart etter korttid. Å det reddet nok livet mitt var innlagt i 6mnd. Under oppholdet fikk jeg hjelp til ny bolig. En helt ny plass i midt norge. Bolig og økonomisk rådgivning å lar behandling. Med poliklinisk oppfølging.

Di første mnd var veldig tøffe. Og slet veldig med det samme som du føler. At du aldri vil være noe annent en eks narkomann. Jeg var nære på utalige ganger å stikke til oslo å sprekke. Jeg kjedet meg mye å syntes synn på meg selv. Satt mye for meg selv å kjente ingen i bygda jeg bodde.

Etter 6mnd traff jeg heldig viss dama mi. I nesten samme situasjon som meg selv. Å etter det datt alt annent på plass. Nå er det 5år siden å har begynt på mitt 6år som rusfri

Jeg vet ikke hvor tiden ble av. Kjæresten har vært flink å dra meg med ut å bli kjent med folk. Nå har vi masse nyktere venner.

Jeg har tatt opp bil og mc lappen. Å jeg deler verksted med en kompis som også er eks misbruker. Vi skrur på biler. Reiser på bil treff

Jeg å kjæresten reiser til spania vinteren og har lar avtale som mulig gjør dette.

Så tråd starter ikke gi opp det er mulig å komme tilbake å få et nytt bedre liv å være noe annent en narkomann. Du er ikke dømmt til det resten av livet. Å som norsk er vi veldig heldig det finnes hjelp. Både med økonomi. Behandling å bo sted. Kom deg vekk fra ditt gammle miljø å hold deg vekke så skal du se det ordner seg sakte men sikkert. Ikke gi opp det vil være tøfft å du vil få prøvd deg. Sånn er det bare!
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Ex-opiat Vis innlegg
Til trådstarter dette er desverre noe vil alle føler på det første 6-12mnd etter rus slutt. Og kanskje litt ekstra etter heroin slutt.

Men nå skal jeg si deg noe positivt

Jeg var på akkuratt samme plass selv. Jeg var så ufattelig lei av livet som slave for den brune hærlige gjørma jeg kunne kose meg med å mekke opp i skjeen min med litt vann å sitruspulver forså å kunne stoppe alle vonde tanker å stress over det deprimerende live mitt.

Men plutselig en dag kom jeg til et veiskille hvor jeg fikk mulighet til å gjøre noe annent som for meg ble å si opp bolig i oslo å reise inn på lade trondheim institusjons.

Jeg ble tilbudt LAR behandling og fikk oppstart etter korttid. Å det reddet nok livet mitt var innlagt i 6mnd. Under oppholdet fikk jeg hjelp til ny bolig. En helt ny plass i midt norge. Bolig og økonomisk rådgivning å lar behandling. Med poliklinisk oppfølging.

Di første mnd var veldig tøffe. Og slet veldig med det samme som du føler. At du aldri vil være noe annent en eks narkomann. Jeg var nære på utalige ganger å stikke til oslo å sprekke. Jeg kjedet meg mye å syntes synn på meg selv. Satt mye for meg selv å kjente ingen i bygda jeg bodde.

Etter 6mnd traff jeg heldig viss dama mi. I nesten samme situasjon som meg selv. Å etter det datt alt annent på plass. Nå er det 5år siden å har begynt på mitt 6år som rusfri

Jeg vet ikke hvor tiden ble av. Kjæresten har vært flink å dra meg med ut å bli kjent med folk. Nå har vi masse nyktere venner.

Jeg har tatt opp bil og mc lappen. Å jeg deler verksted med en kompis som også er eks misbruker. Vi skrur på biler. Reiser på bil treff

Jeg å kjæresten reiser til spania vinteren og har lar avtale som mulig gjør dette.

Så tråd starter ikke gi opp det er mulig å komme tilbake å få et nytt bedre liv å være noe annent en narkomann. Du er ikke dømmt til det resten av livet. Å som norsk er vi veldig heldig det finnes hjelp. Både med økonomi. Behandling å bo sted. Kom deg vekk fra ditt gammle miljø å hold deg vekke så skal du se det ordner seg sakte men sikkert. Ikke gi opp det vil være tøfft å du vil få prøvd deg. Sånn er det bare!
Vis hele sitatet...
Veldig glad for at du har klart å komme deg vekk fra det, det er bra gjort! Det er mye styrke som må til for å klare det, og å holde ut i alle år etterpå.

Det som er vanskelig for meg er at jeg var tidligere lar pasient og hadde da et bra liv. Men jeg sluttet for en stund siden, og da begynte alle problemene.. Begynte med dop igjen for var så dårlig hele tiden. Nå angrer jeg på det. Hadde byttet min nåværende hverdag med det livet jeg hadde som pasient i lar, men siden jeg vet hvor vondt det er å gå av subben nå så vil jeg ikke begynne på den igjen.

Så hva gjør man. Bare gå med tankekjør døgnet rundt og la den destruktive tankegangen ødelegge meg sakte men sikkert. Etterhvert er det det enste man gjør om dagene, og man mister virkelighetsoppfatningen.
Anonym bruker
"Fattig Gorgon"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg vurderer det samme siden jeg for det første ikke klarer det og for det andre er lei av å såre personer jeg er glad i. Denne verden er ikke for meg....
Anonym bruker
"Lettet Klappmyss"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har vært uten opiater over en mnd nå men er så deprimert og føler det ikke er noen utvei av dette levende. Føler jeg lever et helvette på jord i tankene mine.

Sliter veldig enkelte dager. Kan være så deprimert og lei at jeg ikke orker å gjøre annet enn å sitte inne, og orker ikke å spise heller.

Føler heroinen har tatt et helt nytt grep rundt meg som jeg aldri har opplevd før, og det er litt skremmende. Tankene mine er bare på dopen hele tiden, det går ikke en time hvor jeg ikke tenker på dop..... Er ikke sånn jeg egentlig har lyst å leve, men føler det er livet mitt nå. Å alltid skulle slite med avhengighet eller å innrømme for seg selv at jeg er en tidligere avhengig er vanskelig, føler det definerer livet mitt og gjør at jeg ikke er annet enn en rusmisbruker.

Ofte tenker jeg at jeg kan bare ta en overdose så er det over. For det er det jeg helst har lyst til. Jeg vil ikke leve et liv med denne forbannelsen, der jeg plutselig en dag mister alt jeg på nytt har jobbet over lang tid for å oppnå. Det vil jeg ikke.
Vis hele sitatet...
Kjenner meg så igjen i det du skriver her. Det var meg for ca 15 år siden. Forferdelsen jeg kjente på når jeg skjønte at jeg virkelig ikke hadde kontroll på heroinen, at jeg var blitt så sinnsykt hektet som jeg ikke trodde det gikk an å bli. At livet bare føltes fullstendig meningsløst og tomt selv etter en liten periode clean. Det sinnsyke paradokset at når jeg var clean ville jeg bare ruse meg og når jeg ruste meg ville jeg ingenting annet en å bli clean.

Jeg har vært uten opiater i 13 år, uten LAR. Det var heldigvis jævlig strengt på den tiden og jeg fikk derfor ikke lov å starte opp på subutex e.l.

Den første perioden ER jævlig. Det tok minst 3 mnd før jeg klarte å kjenne på noe annet en russug. Og videre tok det ihvertfall et år før jeg begynte å føle meg noenlunde stabil følelsesmessig. Det tar tid men det er verdt det, det blir så mye lettere med tiden.

Men jeg tenker at det kommer jo også an på hva du gjør når du er i den prosessen du er i nå. Får du noe type hjelp? Behandling? Kan du oppsøke selvhjelpsgrupper, NA feks?

Har du ikke noe eller noen å støtte deg til tror jeg man nesten er dømt til å falle tilbake. Den psykiske avhengigheten er så sinnsykt sterk på opiater, har aldri opplevd lignende med noen annet stoff.
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Kjenner meg så igjen i det du skriver her. Det var meg for ca 15 år siden. Forferdelsen jeg kjente på når jeg skjønte at jeg virkelig ikke hadde kontroll på heroinen, at jeg var blitt så sinnsykt hektet som jeg ikke trodde det gikk an å bli. At livet bare føltes fullstendig meningsløst og tomt selv etter en liten periode clean. Det sinnsyke paradokset at når jeg var clean ville jeg bare ruse meg og når jeg ruste meg ville jeg ingenting annet en å bli clean.

Jeg har vært uten opiater i 13 år, uten LAR. Det var heldigvis jævlig strengt på den tiden og jeg fikk derfor ikke lov å starte opp på subutex e.l.

Den første perioden ER jævlig. Det tok minst 3 mnd før jeg klarte å kjenne på noe annet en russug. Og videre tok det ihvertfall et år før jeg begynte å føle meg noenlunde stabil følelsesmessig. Det tar tid men det er verdt det, det blir så mye lettere med tiden.

Men jeg tenker at det kommer jo også an på hva du gjør når du er i den prosessen du er i nå. Får du noe type hjelp? Behandling? Kan du oppsøke selvhjelpsgrupper, NA feks?

Har du ikke noe eller noen å støtte deg til tror jeg man nesten er dømt til å falle tilbake. Den psykiske avhengigheten er så sinnsykt sterk på opiater, har aldri opplevd lignende med noen annet stoff.
Vis hele sitatet...

Ja det er det jeg vet, at det blir bedre uten og over litt tid så blir formen bedre også. Men det er så jævlig tungt når man står i det nå helt alene. Kan jeg sende deg en pm?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har vært uten opiater over en mnd nå men er så deprimert og føler det ikke er noen utvei av dette levende. Føler jeg lever et helvette på jord i tankene mine.

Sliter veldig enkelte dager. Kan være så deprimert og lei at jeg ikke orker å gjøre annet enn å sitte inne, og orker ikke å spise heller.

Føler heroinen har tatt et helt nytt grep rundt meg som jeg aldri har opplevd før, og det er litt skremmende. Tankene mine er bare på dopen hele tiden, det går ikke en time hvor jeg ikke tenker på dop..... Er ikke sånn jeg egentlig har lyst å leve, men føler det er livet mitt nå. Å alltid skulle slite med avhengighet eller å innrømme for seg selv at jeg er en tidligere avhengig er vanskelig, føler det definerer livet mitt og gjør at jeg ikke er annet enn en rusmisbruker.

Ofte tenker jeg at jeg kan bare ta en overdose så er det over. For det er det jeg helst har lyst til. Jeg vil ikke leve et liv med denne forbannelsen, der jeg plutselig en dag mister alt jeg på nytt har jobbet over lang tid for å oppnå. Det vil jeg ikke.
Vis hele sitatet...
Du betyr noe for noen. Det å avslutte livet er ikke noen løsning eller alternativ spør du meg. Du trenger en hobby, holde deg i aktivitet og være rundt mennesker. Riktige typer mennesker som gir seg energi. Jeg tror du er ei med en viljestyrke du ikke veit selv at du har ennå! Jeg har troen på at du kan få til akkurat det du vil. Finne tilbake til "meningen med livet" noe ingen av oss egentlig veit hva er.
Spar opp penger og kom deg ut å se verden for den er ganske fantastisk. Meld deg som frivillig i et annet land og hjelp de hjemløse eller de som ikke har det bra. Få deg en hund og dra på turer i skog, fjell og mark. Finn noe som gir deg noe! Jeg har troen på deg.
Anonym bruker
"Svak Ørret"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kjære deg! Vet hvordan du har det.Det er vondt og tøft. Men kanskje tiden ikke er riktig for deg å avslutte LAR? For mange er det et livslangt løp.Man må nesten vurdere om man kommer til å klare seg uten dop uten LAR.Er svaret nei, så er LAR tross alt et bedre alternativ.Du blir sikkert tatt inn igjen.Kanskje du kan prøve igjen om 2-3 år, når kanskje livssituasjonen er en annen? Er ganske fersk ex LAR bruker selv.Er tøft, selv om jeg jobber og trener mye.Jeg hadde nok ikke klart det, om jeg skulle sittet inne i leiligheten hver dag.Ønsker deg lykke til
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvordan klarte du å holde deg unna en mnd?

Lar er nok løsningen for mange, men for min del har jeg fått nok av hele lar.

Det føles helt umulig å leve et liv, et verdig liv, når man bare venter på å dø i en trist leilighet.
Vis hele sitatet...
Blakk, hjemløs, nedbrutt og innkvartert på den siste sofaen jeg enda hadde tilgang til. Når jeg tenker tilbake på det så forstår jeg ikke at jeg ikke drepte meg selv da. Altså livet suger nå, men relativt til den gang så lever jeg som en problemløs snørrvalp fra beste Vestkant.
Har du prøvd Kratom, det sies at det fungerer som heroin i større doser? Bestill på nett fra utlandet, selv om det er ulovlig i Norge, er det bedre å få politiet på døra, enn selvmord.
Sist endret av Hans Høyhet; 11. januar 2020 kl. 01:06.
Sitat av Hans Høyhet Vis innlegg
Har du prøvd Kratom, det sies at det fungerer som heroin i større doser? Bestill på nett fra utlandet, selv om det er ulovlig i Norge, er det bedre å få politiet på døra, enn selvmord.
Vis hele sitatet...
Har ikke prøvd det og tror heller ikke det hadde forandret noe.

Har ingen tanker om selvmord, skjønner bare ikke at jeg holdt ut den gang.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Har ikke prøvd det og tror heller ikke det hadde forandret noe.

Har ingen tanker om selvmord, skjønner bare ikke at jeg holdt ut den gang.
Vis hele sitatet...
Vel, jeg vet ikke, da jeg prøvde det ble jeg liggende i senga hele dagen i veldig, veldig godt humør uten noen grunn.
Sitat av Hans Høyhet Vis innlegg
Har du prøvd Kratom, det sies at det fungerer som heroin i større doser? Bestill på nett fra utlandet, selv om det er ulovlig i Norge, er det bedre å få politiet på døra, enn selvmord.
Vis hele sitatet...
Kratom anbefales. Kan bestilles innenlands på det mørke nettet.

Fullstendig galskap at dette er ulovlig i Norge. I Sverige er det lovlig.