Hei freaks, er noe jeg har tenkt litt på og det er åssen dere havnet i og prøve rus og bruke det, jeg startet med det pga vennene mine gikk 1 til 2 til 3 til hele gjengen, sånn havnet jeg i det

Først og fremst nysgjerrig så fant jeg ut at det dempa det meste og fortsatte litt nå å da til det eskalerte.

Vokste opp med feil folk...

Første gang jeg røyket hasj var jeg ikke klar over at det var hasj og trodde det bare var rullings.
Tok noen trekk og ikke før det hadde gått 5min engang så begynte hele verden å spinne/gynge.
Lå på gulvet på dass på skolen og spøy som en gris og forsto ikke bæret av hva som skjedde.
Ble liggende i det som føltes ut som flere dager, men det hadde ikke gått mer enn 2-3 timer.

Fast forward og det var plutselig helt normalt blant de jeg hang med, gruppepress og alt det der, så tok ofte noen trekk selv.
Flyttet og møtte nye folk, disse viste seg å være stonere så jeg fortsatte egentlig bare som før, men med litt mer røyking.

Fant ut i tidlig alder at cannabis har vært eneste medisin som har fungert på flere av mine plager.
Gikk til fastlege over en lang periode å prøvde å få hjelp til ingen nytte, kun masse c-prep som fucka med hodet og kroppen min mer enn noe dop noensinne har gjort.

Fast forward til starten av corona og hasjprisen som skjøt i været.
Tilgangen ble samtidig lettere på diverse, så endte opp med å teste og bruke en del annet også.
Fortsatt noen ting jeg aldri kommer til å røre, men hasjen kommer nok til å være med meg til jeg dør.

Cannabis i en alder av 13.Blitt eldre,fortsatt cannabis.Lite rus ellers,hender jo det blir et drypp på skogstur i godt lag.Og kansje ei lita runde med MA men holder koken og føler jeg har "dodge a bullet" heldigvis.

Ble psykisk syk og droppet ut av skole som 15 åring, og begynte å henge med andre som "var som meg". Gikk i alkohol og litt hasj i et par år, til vennene mine begynte å flytte for å gå på skole. Da tok jeg kontakt med ei gammel venninne som bodde på institusjon. Hang med henne og vennene hennes, som etterhvert ble mine venner også. Etter det gikk det fra mdma i helgene til amfetamin og heroin i nåla ganske raskt. Kan nok legge en del av skylda på ADHDen min, det at jeg er så impulsiv og konstant søker spenning. Ellers er jeg nok bare litt idiot av og til.

Like enkelt som. En kompis av en kompis hadde hasj. Jeg hadde lest mye om hasj, var nysgjerrig på rus, prøvde til og meg "idosing" digital rus, i musikk, funket ikke. Var bare nysgjerrig på rus. Så jeg testet hasj. Ble kjent med endel mer som røyket hasj, og før jeg visste ord av det prøvde jeg amfetamin i pilleform, ecstasy, alt slags medikamenter. I en tidlig alder. Var egt ikke så gale, hadde aldri et problem med rus før senere. For da var hele min vennekrets kokain avhengige, pille narkiser, dopselgere. Men det var ikke nok, vi hadde nok penger. Så vi ruset oss, på alt vi kom over, alt faens piss, alt slags RC stoffer, opiater i haugevis, såpass mengder du ikke vil tro, kokain og ecstasy, i bøttevis, reiste til byer rundtomkring i Norge for å gjøre "buisness" men festet som bare F, ruste oss på dagligbasis. Ingen problem i verden, og hvis det oppsto var rus kuren. La meg bare forklare det så enkelt som mulig, alt gikk til helvete til slutt. Men vi hadde det gøy Gode minner, men konsekvenser kom. Hadde lett gjort det engang til. Men nå tåler ikke min hjerne rus, og jeg mistet kontakt med mesteparten av mine venner, og det å ruse seg alene er ikke noe særlig kjekt, so life goes on.

Ble alvorlig sjuk, og havna i narkose og store inngrep fra jeg var 12 år gammel av. Fra den gang har dagene bestått av det som kanskje defineres som "rus". Men handler vel mest om grunnen til hvorfor man bruker stoffer vil jeg tro? Være seg det ene eller andre slaget, spør du meg

Ble venn me feile folk, brukte å si i hele barndommen min æsj til sonne ting

En og alene eskapisme

Begynte å drikke fordi det så gøy ut, begynte å røyke fordi jeg bodde i California, og resten kom etter.

Dere som har skrevet. Selv om dere har prøvd div og testet. Er dere avhengige og holder på nå med rus, eller var det for en periode?

Heldig og aldri blitt avhengig, så føler rusen har havna oppi meg ved behov.

Var avhengig, mye blandingsmisbruk. Ikke avhengig av noe nå, men leker litt med ilden.

Nysgjerrighet og det at Cannabis er ulovlig hadde nok mest å si.

Første gang jeg drakk meg full var jeg 13år så var det noen fester her og der fram til jeg fylte 18 og da begynte jeg og drikke vær dag jeg hadde råd, fikk jobb og da hadde jeg råd til og drikke vær dag, sånn har vært siden. Jeg er idag 33år og har vært innom alt unntatt heroin. Liker godt amf men blir til bare 2-3 ganger i året.

Jeg har alltid hatt sansen for stimulanter. Jeg husker fortsatt den første koffeinpilla jeg fikk før gymtimen på VG1.

Er fascinerende hvorledes mennesket reagerer på slike dagligdagse ting. Er det lov til å spørre hvor veien gikk derfra?

Barnevernet så at jeg var på vei inn i et potensielt giftig miljø, for å spare meg en hel masse styr så flyttet de meg fra dette miljøet til et riktig rusmiljø slik at jeg slapp å bli introdusert til disse bråkmakerne som holdt til i det giftige miljøet, og som da etterhvert kanskje kunne introdusere meg til rusmidler.

Det var ikke en 100% sjans for at jeg ville bli introdusert og siden jeg aldri hadde sett et rusmiddel før så det var ikke bra nok for barnevernet, de flyttet meg heller til miljø hvor amfetamin var en helt normal del av dagligdagse aktiviteter.
Det er 15år siden barnevernet avbrøt utdanningløpet mitt ved å tvangsflytte meg til et sted som ikke tilbød den samme utdanningen eller ungdomsaktivitetene jeg drev, ungdommen der, de drev amfetamin og det gjør jeg fortsatt.

Det er ikke usannsynlig at jeg ville begynt med rusmidler uten hjelp fra barnevernet, I fokin love drugs, so thats on me.

Men at jeg ikke fikk den utdanningen jeg villa ta, siden tilbudet ikke fantes så brukte jeg de neste årene på å bruke opp alt av studie muligheter på å finne et yrke som passet, joda jeg fikk meg fagbrev av ren nødvendighet, attpåtil i et yrke jeg nå hater og ikke utøver, jeg naver heller fordi jeg hater faget mitt, jeg hater det.
Det vil jeg si ligger helt og fult på hun dama i barnevernet.

Begynte å drikke tidlig, drakk mye. Når jeg var 25 sa det stopp. Møtte skikkelig veggen og klarte ikke å feste eller drikke, det ble for mye (ble ufør). Men ville fortsatt ruse meg. Spurte ei venninne hva hun hadde og jeg fikk weed. Begynte å røyke og byttet til hasj.
Fikk piller hos legen som ikke funka, solgte de eller byttet med hasj.
Røyker daglig og tar litt av det jeg kommer over. Ekstra glad i piller, helst downers��

Pappa forklarte en hemmelighet som han har holdt for seg selv siden han var liten gutt. Nemlig at han ble sexuelt antastet og innesperret i flere timer når han var i tidlig tenårene. Ble så sint, lei meg og trist på hans sine vegne. Startet deretter med benzo, og har siden november i fjor brukt det så og si hele tiden.
Det har ødelagt så altfor mye for meg. Kjørte rusa, krasja bilen som jeg kun har dekksalong på, 2 dager etter at jeg kjøpte den. Endte opp med 12 måneder uten lappen (kan kjøre opp på nytt til mars), 80k i regninger fra verkstedet og 45k i bot for å kjøre rusa.

«Dekksalong» skrev fra mobil med autokorrektur, mente såklart delkasko.

Både prøvde og fortsatte ut av nysgjerrighet, interesse og tilfeldigheter vil jeg si. Fikk tilbudt cannabis i ungdomsårene av min daværende kjæreste også eksperimenterte vi vel med mdma litt etterpå. Eksen havna skikkelig på kjøret, men holdt alt utenom cannabis og mdma unna meg.
Så ble det kaotiske tilstander, eksen slutta på skolen og ble etterhvert tvangsinnlagt på rehab, men drev å stakk av og kom naturlig nok til meg, ble vel henta sånn 3 ganger av familie og politi og fysisk dratt fra meg og tatt med tilbake til rehab. Ble omsider slutt. Jeg fortsatte å røyke i en årrekke etterpå før jeg igjen fikk venner og bekjente som drev på med litt forskjellig. Prøvde deretter ulike psykedelika og mdma hovedsaklig også hadde jeg en amf-periode påfølgende av en benzo-periode. Har også hatt en nokså destruktiv "prøve alt man får tilbudt"-periode.
Nå har jeg hatt min lengste røykeslutt etter at jeg startet med cannabis for 10 år siden, som for oftest har vært en daglig greie for meg. Prøver å få livet og psyken nok på stell til at jeg kan røyke en joint med god samvittighet. Tar benzo i perioder der livet er mørkt og tar en sopptur no og da for å holde depresjon og PTSD, i den grad det går an, i sjakk.

Du ble lei deg, sint, og trist på Hannes vegne? For noe han opplevde lenge før du ble født? Selvfølgelig er det dumt at det skjedde med han. Men hvordan får du det til å påvirke deg som du sier der? Mye grusomt skjer i verden, og du kan ikke gjøre noe med det som har skjedd.



Skal faen meg bruke ting som har skjedd med andre som en unnskyldning for å ruse meg fra nå av!

Var kanskje ute å kjøre en stund men fornuften stoppet meg ganske tidlig

Prøvde kiffe første gang når jeg var 16, og trappet gradvis opp forbruket derfra. Lever studenttilværelsen for øyeblikket. Blitt til mer enn en daglig greie, og de mengdene som gjorde meg kløyva før er det samme som faller på bakken under mekk nå om dagen. Kompiser har svimet av mens de har smoka med meg, og jeg sitter igjen med dårlig samvittighet. Forrige gang ga jeg pluggen mer enn jeg planlegger å bruke på julegaver i år. Blir altfor mye, så må nok ha en pause snart, men har tenkt den tanken en stund.

Tror weed for meg er en flukt som letter deler av presset jeg har på meg selv, men at det også kanskje demper mine positive sider.

Jeg leste tidlig i tenårene hvite niggere og revejakten av Ingvar Ambjørnsen. SÅ hadde jeg 70-tallsmusikksmak. Det gjorde meg narturligvis nysgjerrig på hasj med tanke på subkulturene mine interesseområder fikk sin inspirasjon fra . Men som de fleste andre startet det med alkohol i 15-års alderen, før jeg i en alder av 17 røykte cannabis regelmessig. SÅ tok det av i 20 årene med amfetamin, ecstacy og piller, noen ganger sopp og LSD. kokain og crack var jeg og innom. Når jeg var i midten av 20 årene tok jeg meg sammen i mange år, før jeg i 30 årene begynte smått med eksperimentering igjen. Jeg bestemte meg på en måte og for å teste ut heroin noen ganger, men til den store skuffelse.

Nå er jeg 43 år og jeg vil si at det faktisk har godt veldig bra med meg. Noen vil kanskje si utrolig nok.Selv har jeg følt at jeg har hatt en form for kontroll hele veien. En eldre venn lærte meg en ting. Det var at jeg aldri måtte bli brukt av rusmidlene, men selv bruke dem. I nåtid er jeg mest fasinert terapeutisk bruk av psykidelia. Det er sjeldent jeg bruker andre stimulanter utenom litt kratom regelmessig. Cannabissen er langt på hylla nesten for godt. Jeg har god jobb og er i ferd med en ny utdannelse og livet sånn noenlunde på stell.