Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  46 6535
Hei

Jeg irriterer meg utrolig mye over foreldrene mine som dele ALT de vet om meg til andre. De bor i ei bygd med noen tusen innbyggere, jeg bor på andre siden av landet.

De elsker å snakke om andre, dele informasjon og drama. Jeg kan ikke gjøre noen ting uten at det blir fortalt videre til venner osv.

Dere tenker sikkert, ikke del noe med de? Problemet er at jeg trenger litt hjelp fra dem angående en sak med advokat og litt slike ting. Baksiden er jo at alt mest sannsynlig blir delt videre. Jeg er en person som liker å være anonym, syntes det er ubehagelig når folk jeg ikke kjenner vet alt om meg.

Hvordan skal jeg forholde meg til foreldrene mine? Har for så vidt hatt et ganske åpent og ærlig forhold til dem oppigjennom årene og bare godtatt at det blir sagt videre uansett om jeg hater det. Har flere ganger sagt det hendelser som har skjedd etc at de ikke må si det til noen, men gjør det uansett.

Skal kjøpe bolig nå snart og har ganske mye egenkapital, men vil ikke si det til foreldrene mine hvor mye jeg bruker i egenkapital på boligen min, for da blir for hele bygda vite det.

Svaret på problemet vil jo være, ikke del noe med dem. Men det er vanskelig og ha et normalt vennskap om jeg ikke kan dele noe som helst med de? Det blir jo veldig rart

Måtte bare få det ut. Håper noen kan relatere til dette å gjerne kan komme med noen tips
Har du forsøkt å bare ta en prat med dem? Det kan kanskje føles ukomfortabelt å ta det opp - men noen ganger er den beste løsningen å ta en litt ukomfortabel samtale. Fortell dem hva du synes om at de deler videre om ting i livet, og at du ønsker at ting skal være privat. Det kan jo godt være at de er så vandt med slikt sladder-prat at de ikke tenker over at det er noe du opplever som så kjipt.

Jeg tenker det i hvertfall er verd et forsøk. Det er nok kjipt å ta slikt opp, men det føles nok mye verre enn det vil være i praksis.
BRAND ∞ STRONG
Det er vel omtrent bare to alternativer.
1. Fortelle de hva du føler om dette. At du syns det er problematisk at de forteller ting du har delt
med de i fortrolighet, og at hvis de ikke slutter med det så vil du ikke lengre dele/stole på de.

2. Hvis de ikke overholder punkt 1, så slutt å del med de.
Trådstarter
Hva om man ikke klarer å ta opp slike ubehagelige samtaler f2f?
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Hei

Jeg irriterer meg utrolig mye over foreldrene mine som dele ALT de vet om meg til andre. De bor i ei bygd med noen tusen innbyggere, jeg bor på andre siden av landet.

De elsker å snakke om andre, dele informasjon og drama. Jeg kan ikke gjøre noen ting uten at det blir fortalt videre til venner osv.

Dere tenker sikkert, ikke del noe med de? Problemet er at jeg trenger litt hjelp fra dem angående en sak med advokat og litt slike ting. Baksiden er jo at alt mest sannsynlig blir delt videre. Jeg er en person som liker å være anonym, syntes det er ubehagelig når folk jeg ikke kjenner vet alt om meg.

Hvordan skal jeg forholde meg til foreldrene mine? Har for så vidt hatt et ganske åpent og ærlig forhold til dem oppigjennom årene og bare godtatt at det blir sagt videre uansett om jeg hater det. Har flere ganger sagt det hendelser som har skjedd etc at de ikke må si det til noen, men gjør det uansett.

Skal kjøpe bolig nå snart og har ganske mye egenkapital, men vil ikke si det til foreldrene mine hvor mye jeg bruker i egenkapital på boligen min, for da blir for hele bygda vite det.

Svaret på problemet vil jo være, ikke del noe med dem. Men det er vanskelig og ha et normalt vennskap om jeg ikke kan dele noe som helst med de? Det blir jo veldig rart

Måtte bare få det ut. Håper noen kan relatere til dette å gjerne kan komme med noen tips
Vis hele sitatet...
Kjenner til den ja... Har du prøvd en normal samtale om dette? Hvis ikke så er det ikke stort man kan gjøre annet enn å si hvor skuffa du er over at de ikke klarer å holde én jævla opplysning for seg selv. Be de om å skaffe seg et eget liv i stede for å leve som pensjonister på en gård langt oppi hælvette. Spør de om sladdrekjærringer er alt de har lyst til å være. Ja, det ble visst ganske krasst. Men sånne skrukketroll som sitter kilistra til vinduet, stirrer på alt og alle langs veien mens de snakker om hele bygda hver kveld skulle nesten ikke hatt livets rett. Det burde i det minste stått noe om det i straffeloven, jeg får nesten drapstanket av å være rundt sånne. Kutter her tror jeg
Trådstarter
Sitat av knert1 Vis innlegg
Be de om å skaffe seg et eget liv i stede for å leve som pensjonister på en gård langt oppi hælvette. Spør de om sladdrekjærringer er alt de har lyst til å være. Ja, det ble visst ganske krasst. Men sånne skrukketroll som sitter kilistra til vinduet, stirrer på alt og alle langs veien mens de snakker om hele bygda hver kveld skulle nesten ikke hatt livets rett. Det burde i det minste stått noe om det i straffeloven, jeg får nesten drapstanket av å være rundt sånne. Kutter her tror jeg
Vis hele sitatet...
Takk. Det var som jeg skulle sagt det selv
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Hva om man ikke klarer å ta opp slike ubehagelige samtaler f2f?
Vis hele sitatet...
Du skriver du vil ha at åpent og ærlig forhold med dem, et vennskap til og med. Da er vel en og annen ubehagelig samtale en del av pakken? Du trenger absolutt ikke å konfrontere dem ufint slik knert1 foreslår. Hvordan de snakker er deres problem. Bare gjør det klart at dersom de ikke slutter å dele dine private greier, så kommer du ikke til å ønske å dele ting med dem lengre. Det er forøvrig også en helt ok strategi, hvis de ikke respekterer deg.
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Du skriver du vil ha at åpent og ærlig forhold med dem, et vennskap til og med. Da er vel en og annen ubehagelig samtale en del av pakken? Du trenger absolutt ikke å konfrontere dem ufint slik knert1 foreslår. Hvordan de snakker er deres problem. Bare gjør det klart at dersom de ikke slutter å dele dine private greier, så kommer du ikke til å ønske å dele ting med dem lengre. Det er forøvrig også en helt ok strategi, hvis de ikke respekterer deg.
Vis hele sitatet...
Har som regel endt opp med kjefting fra deres side når jeg har ytret meningen mine, er derfor jeg ikke ønsker slike ubehagelige samtaler. Men veldig godt poeng
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Har som regel endt opp med kjefting fra deres side når jeg har ytret meningen mine, er derfor jeg ikke ønsker slike ubehagelige samtaler. Men veldig godt poeng
Vis hele sitatet...
Huff. Jeg vet akkurat hvordan foreldrene dine er. Jeg har slike selv. Det er ingenting du kan gjøre utenom å prøve å være selvstendig i alle tilfeller uten foreldrene dine. De høres ikke bra ut for deg for å være helte ærlig. Høres ut som dine behov har blitt trampet på at det er livet til foreldrene dine som spiller rolle her, ikke ditt.
Sitat av *pi Vis innlegg
Du trenger absolutt ikke å konfrontere dem ufint slik knert1 foreslår.
Vis hele sitatet...
Ja...

Sitat av knert1 Vis innlegg
Kjenner til den ja... Har du prøvd en normal samtale om dette? Hvis ikke så er det ikke stort man kan gjøre...
Vis hele sitatet...
Det er ikke første gang du tolker meg i værste mening. Bare nevner det.
Sist endret av knert1; 13. juni 2021 kl. 17:01.
Trådstarter
Sitat av Munin369 Vis innlegg
Huff. Jeg vet akkurat hvordan foreldrene dine er. Jeg har slike selv. Det er ingenting du kan gjøre utenom å prøve å være selvstendig i alle tilfeller uten foreldrene dine. De høres ikke bra ut for deg for å være helte ærlig. Høres ut som dine behov har blitt trampet på at det er livet til foreldrene dine som spiller rolle her, ikke ditt.
Vis hele sitatet...
Helt riktig. Alle mine behov har blitt trampet over i oppveksten. Ingen privatliv, snoking på rommet og i private saker, kan ikke ytre meninger for da får jeg kjeft og i værste fall bli gaslightet.

Nå har det seg slik at jeg har måttet belage meg på foreldrene mine de siste årene pga psykisk helse og en annen alvorlig sak. Er bare i starten av 20 årene.
BRAND ∞ STRONG
@knert1 Du kjørte på med:
sladdrekjærringer, skrukketroll og nesten drapstanker
også da.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
@knert1 Du kjørte på med:
sladdrekjærringer, skrukketroll og nesten drapstanker
også da.
Vis hele sitatet...
Ærlighet varer lengst.
Sitat av knert1 Vis innlegg
Ja...



Det er ikke første gang du tolker meg i værste mening. Bare nevner det.
Vis hele sitatet...
Det har isåfall ikke vært med overlegg, så det beklager jeg. Du kuttet ditt eget sitat før alt det jeg omtalte som ufint, da. Jeg for min del har ikke noe tro på sånne jo frontasjoner med foreldre, selv om det sikkert er riktig. Respekterer de deg ikke, så slutt å snakke med dem. Man får ikke forandret folk sånn.
Om ikke en streng samtale hjelper så Svar med samme mynt.?
Alternativt del falsk info om en person i deres nærmiljø be dem ikke dele det videre, men sats på at dem deler det uansett, dem blir da lite troverdig i sitt nærmiljø rimelig kjapt.

Hilsen en som slet med det samme.
Sist endret av NATRIX.N; 13. juni 2021 kl. 17:22.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av knert1 Vis innlegg
Ærlighet varer lengst.
Vis hele sitatet...
Ja, jeg er enig i det.
Med forbehold om at jeg ikke kjenner saken mer en det lille som kom frem i OP
så syns jeg kanskje TS forholder seg litt feigt til dette.
Han sa seg enig i din tirade og virker og være frustrert å sur på de over hvordan de holder på,
men så vil han ikke konfrontere de og ønsker også at de skal hjelpe han med (noe advokat opplegg?).

Syns han enten må gro noe baller å konfrontere de eller så får han bryte kontakten.
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Helt riktig. Alle mine behov har blitt trampet over i oppveksten. Ingen privatliv, snoking på rommet og i private saker, kan ikke ytre meninger for da får jeg kjeft og i værste fall bli gaslightet.
Vis hele sitatet...
Shit. Da tenker jeg at "åpent og ærlig vennskap" ikke bør være på blokka uansett. Jeg forstår at du trenger dem, og da finnes det et godt alternativ til å kutte dem helt ut: Grey rocking. Vær høflig men distansert, ikke del mer enn du må. Distanser deg følelsesmessig. Så får du jobbe i bakgrunnen for å bli selvstendig nok til å trekke deg helt ut av det såkalte vennskapet.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det har isåfall ikke vært med overlegg, så det beklager jeg. Du kuttet ditt eget sitat før alt det jeg omtalte som ufint, da. Jeg for min del har ikke noe tro på sånne jo frontasjoner med foreldre, selv om det sikkert er riktig. Respekterer de deg ikke, så slutt å snakke med dem. Man får ikke forandret folk sånn.
Vis hele sitatet...
Jeg kuttet det før resten for å understreke at det må ha vært noe du totalt overså

Altså, hvis ingen andre ting virker... Så presterte jeg å skrive "spørre dem om sladdrekjærringer er alt de vil være" men det var også det eneste som kan tolkes som å konfrontere ufint. Dessuten var det ikke meningen at resten av posten skulle tolkes 100% gravalvorlig

Ikke noe å beklage, eller noe krise. Men fikk inntrykk av at jeg måtte avklare det.

Poenget er at slik TS har det kan være et hælvette, og noen ganger må man bare gi finger'n en periode. Men nå sier jo TS dessverre at han er ganske avhengig av foreldrene

Sitat av NATRIX.N Vis innlegg
Om ikke en streng samtale hjelper så Svar med samme mynt.?
Alternativt del falsk info om en person i deres nærmiljø be dem ikke dele det videre, men sats på at dem deler det uansett, dem blir da lite troverdig i sitt nærmiljø rimelig kjapt.

Hilsen en som slet med det samme.
Vis hele sitatet...
Dette var jo gull!
Sist endret av knert1; 13. juni 2021 kl. 17:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Shit. Da tenker jeg at "åpent og ærlig vennskap" ikke bør være på blokka uansett. Jeg forstår at du trenger dem, og da finnes det et godt alternativ til å kutte dem helt ut: Grey rocking. Vær høflig men distansert, ikke del mer enn du må. Distanser deg følelsesmessig. Så får du jobbe i bakgrunnen for å bli selvstendig nok til å trekke deg helt ut av det såkalte vennskapet.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for godt tips. Gray rocking er det jeg alltid prøver på.

Har også nylig flyttet så har ikke mange venner jeg kan dele ting med, da ender det fort opp med at jeg blir revet med å deler med foreldrene mine når dem spørrer. Angrer som oftes i ettertid.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Har også nylig flyttet så har ikke mange venner jeg kan dele ting med, da ender det fort opp med at jeg blir revet med å deler med foreldrene mine når dem spørrer. Angrer som oftes i ettertid.
Vis hele sitatet...
Du får dele her i stedet da.
Sikkert noen sladrehanker her også, men da er du i det minste anonym
Sitat av knert1 Vis innlegg
Poenget er at slik TS har det kan være et hælvette, og noen ganger må man bare gi finger'n en periode.
Vis hele sitatet...
Det er elt hælvette jeg er godt kjent med. Min erfaring er at den eneste måten å vinne er å ikke spille. De kommer ikke til å forandre seg, og om ts klikker så blir det bare brukt mot ham. Trist at han er avhengig av dem, noen foreldre har en tendens til å holde deg der.
Sist endret av *pi; 13. juni 2021 kl. 18:00.
Har også en slekt hvor alle prater om alle, og har levd med at jeg ikke kan dele noe med ene siden av slekta uten at det spres til alle i hviske-leken-style. Altså blir forklaringen forringet i hvert ledd, hvor det til slutt ender opp som noe helt galt. Dette har gjort det nesten umulig å overraske noen med en prestasjon, da man får sinte telefoner fra de som føler seg utenfor, fordi du ikke har fortalt de det direkte enda. Veldig slitsomt.

Strategien min var først å snakke om det, men det ble fort steile fronter, da det falt ikke i god jord å bli sammenlignet med foreldrene sine. Selv om min forelder har selv opplevd effekten av all denne sladringen, så har de blitt sånn selv - antageligvis for å passe inn i sin egen familie. Det neste steget tok jeg da jeg flyttet ut. Først informerte jeg de om at jeg ikke stoler på de nok til å dele private ting lengre, og at de nå kun får vite fakta som er egnet for hele familien samlet. Søsknene var enige, og fulgte også opp denne strategien. Det gikk bra en periode, selv om det var ekstra utfordrende å flytte for seg selv uten å ha noen å støtte seg på når det oppsto situasjoner der det trengtes.

Etter en stund, så innså ene siden av familien at det kanskje var verdt å skru ned sladringa et par hakk, for å få mer enn bare et livstegn i ny og ne. Nå er jeg på et nivå hvor jeg kan henvende meg om enkelte ting i fortrolighet, men jeg må fortsatt passe på så jeg ikke serverer en litt for saftig historie. Da spres den fortsatt for alle vinder, bare at nå får jeg ikke lengre vite om det skjer. Men når jeg har besøk av, eller besøker, ene forelderen min så får jeg også høre alt mulig rart om de andre i familien, samt hvem i gata som har mest fest, hvem som har mistet lappen, hvem som har blitt kjæreste og hele pakka. Nekter å tro at jeg er unntatt dette, de gangene jeg ikke er tilstede. Spesielt historier om kjærlighet bør man være ekstremt forsiktige med å fortelle om, og det kan være veldig problematisk på mange nivåer.

I dag har jeg egen familie, og står hovedsaklig på egne bein. Ofte så er det tvert i mot ønskelig nå, at ting jeg forteller skal spres ut i familien, kontra å måtte ringe rundt til alle for å fortelle om små og store begivenheter. Jeg har ikke lengre så mye tid til å kontakte de eldste i familien, men jeg synes det er greit at de får vite litt om hvordan jeg ligger an. Så noen positive sider har dette "sladre-nettverket" også. Den dagen du får barn, og sender ut ønskelisten dets, så vil alle få denne OG ingen vil kjøpe duplikater av gaver, for alle vet hva alle har kjøpt.
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er elt hælvette jeg er godt kjent med. Min erfaring er at den eneste måten å vinne er å ikke spille. De kommer ikke til å forandre seg, og om ts klikker så blir det bare brukt mot ham. Trist at han er avhengig av dem, noen foreldre har en tendens til å holde deg der.
Vis hele sitatet...
Det er et helvette ja. Det er veldig belastende å folk som ikke er i situasjonen skjønner kanskje ikke hvor vanskelig det kan være.

I løpet av 1 år er jeg helt uavhengig av dem. Men jeg har nesten ingen andre. Vennene mine bor i samme bygd som dem og jeg bor på andre siden av landet. Jobber for meg selv så har hjemmekontor å sliter med å bli kjent med andre, utrolig vanskelig situasjon.

Sitat av Dyret Vis innlegg
Har også en slekt hvor alle prater om alle, og har levd med at jeg ikke kan dele noe med ene siden av slekta uten at det spres til alle i hviske-leken-style. Altså blir forklaringen forringet i hvert ledd, hvor det til slutt ender opp som noe helt galt. Dette har gjort det nesten umulig å overraske noen med en prestasjon, da man får sinte telefoner fra de som føler seg utenfor, fordi du ikke har fortalt de det direkte enda. Veldig slitsomt.

Strategien min var først å snakke om det, men det ble fort steile fronter, da det falt ikke i god jord å bli sammenlignet med foreldrene sine. Selv om min forelder har selv opplevd effekten av all denne sladringen, så har de blitt sånn selv - antageligvis for å passe inn i sin egen familie. Det neste steget tok jeg da jeg flyttet ut. Først informerte jeg de om at jeg ikke stoler på de nok til å dele private ting lengre, og at de nå kun får vite fakta som er egnet for hele familien samlet. Søsknene var enige, og fulgte også opp denne strategien. Det gikk bra en periode, selv om det var ekstra utfordrende å flytte for seg selv uten å ha noen å støtte seg på når det oppsto situasjoner der det trengtes.

Etter en stund, så innså ene siden av familien at det kanskje var verdt å skru ned sladringa et par hakk, for å få mer enn bare et livstegn i ny og ne. Nå er jeg på et nivå hvor jeg kan henvende meg om enkelte ting i fortrolighet, men jeg må fortsatt passe på så jeg ikke serverer en litt for saftig historie. Da spres den fortsatt for alle vinder, bare at nå får jeg ikke lengre vite om det skjer. Men når jeg har besøk av, eller besøker, ene forelderen min så får jeg også høre alt mulig rart om de andre i familien, samt hvem i gata som har mest fest, hvem som har mistet lappen, hvem som har blitt kjæreste og hele pakka. Nekter å tro at jeg er unntatt dette, de gangene jeg ikke er tilstede. Spesielt historier om kjærlighet bør man være ekstremt forsiktige med å fortelle om, og det kan være veldig problematisk på mange nivåer.

I dag har jeg egen familie, og står hovedsaklig på egne bein. Ofte så er det tvert i mot ønskelig nå, at ting jeg forteller skal spres ut i familien, kontra å måtte ringe rundt til alle for å fortelle om små og store begivenheter. Jeg har ikke lengre så mye tid til å kontakte de eldste i familien, men jeg synes det er greit at de får vite litt om hvordan jeg ligger an. Så noen positive sider har dette "sladre-nettverket" også. Den dagen du får barn, og sender ut ønskelisten dets, så vil alle få denne OG ingen vil kjøpe duplikater av gaver, for alle vet hva alle har kjøpt.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for utfyllende svar. Kan skrive under på det er vanskelig i perioder å ikke ha noen å dele med man kan støtte seg på. Spesielt når man har en ensom hverdag.

Siden du er vokst opp i et slikt miljø, føler du at du bærer noe av samme personlighet som dem? Tenker da når det kommer til sladder etc. Om ja, har du klart å snu dem om til at du ikke lenger er interessert i sladder?

Merker jeg har noe av de samme personligheten som foreldrene mine, men jeg gjør alt jeg kan for å 're-wire' hjernen min til å ikke ha NOE interesse når noen begynner å skal fortelle om latest news/sladder om noen personer jeg kjenner.
Sist endret av perulv291; 13. juni 2021 kl. 18:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Det er alltids noe som kan gjøres, men du får ikke bygde-Norge til å slutte å være det det er.
Sitat av robhol Vis innlegg
Det er alltids noe som kan gjøres, men du får ikke bygde-Norge til å slutte å være det det er.
Vis hele sitatet...
Føler jeg må forsvare Bygdenorge litt også. Jeg opplever ikke folk som mer sladrete her enn i byen. Forskjellen er selvsagt at her kjenner folk faktisk naboene sine. Det er jo vanskelig å sladre om folk man ikke vet hvem er. På arbeidsplasser og sånn i byen var det derimot like mye baksnakking. At man kjenner hverandre gir positive og negative utslag. Nei, man er ikke anonym her, men man ligger heller ikke og råtner i tre måneder før noen merker at du er borte, for å si det sånn. Å spre informasjon man har fått av sine nærmeste i fortrolighet er ikke vanlig her heller.
Sist endret av *pi; 13. juni 2021 kl. 18:55.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er elt hælvette jeg er godt kjent med. Min erfaring er at den eneste måten å vinne er å ikke spille. De kommer ikke til å forandre seg, og om ts klikker så blir det bare brukt mot ham. Trist at han er avhengig av dem, noen foreldre har en tendens til å holde deg der.
Vis hele sitatet...
Tenker litt omvendt.
Hvis man greyrocker og familien sin er man veldig med på spillet i mine øyne. Du oppfører deg hele tiden på en bevisst måte, helt til forholdet bare er helt ødelagt. Jeg mener at det kan forandre seg. Men greyrocking mot familie et noe du kan angre deg på.

Det er slitsomt, men bedre i lengden å vise hva du mener hele veien. Ellers har de faktisk ikke en god sjanse til å forandre seg. Noen ganger trenger man å repetere seg selv og finne innfallsvinkler, men å kjøle familieforhold pga man ikke liker væremåten er i mine øyne veldig destruktivt. Det er bedre å smelle fra seg enn å drive med ett langvarig spill.
Sitat av knert1 Vis innlegg
Tenker litt omvendt.
Hvis man greyrocker og familien sin er man veldig med på spillet i mine øyne. Du oppfører deg hele tiden på en bevisst måte, helt til forholdet bare er helt ødelagt. Jeg mener at det kan forandre seg. Men greyrocking mot familie et noe du kan angre deg på.

Det er slitsomt, men bedre i lengden å vise hva du mener hele veien. Ellers har de faktisk ikke en god sjanse til å forandre seg. Noen ganger trenger man å repetere seg selv og finne innfallsvinkler, men å kjøle familieforhold pga man ikke liker væremåten er i mine øyne veldig destruktivt. Det er bedre å smelle fra seg enn å drive med ett langvarig spill.
Vis hele sitatet...
Jeg er helt enig med deg, gitt at dette er folk det er mulig å ha en god relasjon med. Greyrocking er en måte å distansere seg på, og også kjøle ned den andre parten mtp kritikk, manipulering osv. Det er jo absolutt ikke noen strategi for ordne opp i relasjonen. Jeg fikk inntrykk av at foreldrene til ts hadde behandlet ham ganske elendig hele oppveksten, med gaslighting og hele pakken. Da kommer det av og til til et punkt der emosjonell distanse er det som kan muliggjøre en slags relasjon uten å stille seg laglig til for hogg hele tiden, eller som et skritt på veien til å kutte relasjonen helt. Det er bare ts som kan vite hva som er best i sitt tilfelle.
Sist endret av *pi; 13. juni 2021 kl. 19:06.
Slutt å le med dem, si at det de holder på med er dårlig og basest på ego. Spørr hvordan de ville følt om de ble snakket om. En del folk er sånn men de vet ikke hva de holder på med inntill de innser hva de holder på med
Angående en sak med advokaten er du sikker på at du ikke kan ta den saken og kommunikasjonen selv? Foreldre trenger ikke være venner man deler alt med. Tror egentlig ikke mange gjør det,foreldre er foreldre. Man kan ha et godt forhold ved å heller klippe gresset?
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Siden du er vokst opp i et slikt miljø, føler du at du bærer noe av samme personlighet som dem? Tenker da når det kommer til sladder etc. Om ja, har du klart å snu dem om til at du ikke lenger er interessert i sladder?

Merker jeg har noe av de samme personligheten som foreldrene mine, men jeg gjør alt jeg kan for å 're-wire' hjernen min til å ikke ha NOE interesse når noen begynner å skal fortelle om latest news/sladder om noen personer jeg kjenner.
Vis hele sitatet...
Jeg har følt det såpass på kroppen at jeg har ingen ønske eller behov for å si alt mulig videre. Tvert imot. Noen ganger har det ført til sære situasjoner i hjemmet, fordi familie har informert meg eller samboer om noe, og de antar samtidig at vi umiddelbart deler all informasjon med hverandre som en eller annen hive-mind. F.eks. kan en snakke med samboer, og så nevne at de vurderer å komme på besøk snart, og da forventer de at jeg skal bli informert om det, selv ta kontakt med de, og så komme med innspill. At jeg ikke gjør dette, betyr selvsagt at jeg ikke ønsker de på besøk, som den kalde steinveggen jeg er.

Når jeg er på besøk hjemme, og får høre alle oppdateringene fra Hundremeterskogen så kobler hjernen seg ut. De fleste det sladres om, er personer jeg enten ikke husker eller aldri har møtt. Selv om de snakkes om flere ganger, så setter det seg ikke før jeg har en faktisk relasjon å feste informasjonen til. Sånn sett har jeg lært å leve med det, og jeg anser meg selv som en som er god til å bevare hemmeligheter. Men det er sjeldent at jeg ønsker å høre de i det hele tatt, med mindre noen føler seg bedre av å snakke ut om noe som irriterer de, eller tror jeg kan hjelpe på et vis.
Sist endret av Dyret; 13. juni 2021 kl. 21:04.
Intelligente mennesker snakker om ideer, abstrakte konsepter, positive opplevelser osv.
Dumme mennesker prater om andre. Jeg har kuttet ut 60% av menneskene i livet mitt. Det er ikke rom for idioti for denne karen.
Trådstarter
Sitat av Motorcross Vis innlegg
Slutt å le med dem, si at det de holder på med er dårlig og basest på ego. Spørr hvordan de ville følt om de ble snakket om. En del folk er sånn men de vet ikke hva de holder på med inntill de innser hva de holder på med
Vis hele sitatet...
Har sluttet med det. Sier ingenting når sladdret går å de prøver å være artig med historien or andre folk.. Det er blitt mindre sladder når jeg er i nærheten i værtfall.

Sitat av MittBrukernavn Vis innlegg
Angående en sak med advokaten er du sikker på at du ikke kan ta den saken og kommunikasjonen selv? Foreldre trenger ikke være venner man deler alt med. Tror egentlig ikke mange gjør det,foreldre er foreldre. Man kan ha et godt forhold ved å heller klippe gresset?
Vis hele sitatet...
Måtte ha bistand da det var en veldig stor sak som har pågått i mange år. Men den er på en ende nå heldig vis.

Sitat av Dyret Vis innlegg
Når jeg er på besøk hjemme, og får høre alle oppdateringene fra Hundremeterskogen så kobler hjernen seg ut. De fleste det sladres om, er personer jeg enten ikke husker eller aldri har møtt. Selv om de snakkes om flere ganger, så setter det seg ikke før jeg har en faktisk relasjon å feste informasjonen til. Sånn sett har jeg lært å leve med det, og jeg anser meg selv som en som er god til å bevare hemmeligheter. Men det er sjeldent at jeg ønsker å høre de i det hele tatt, med mindre noen føler seg bedre av å snakke ut om noe som irriterer de, eller tror jeg kan hjelpe på et vis.
Vis hele sitatet...
Jatter du bare med eller sier du i fra at du ikke er interessert i å høre hva Ola Nordmann spiste til middag igår?

En annen ting. Jeg sliter med å si ifra til foreldrene mine hva jeg føler da jeg har dårlig erfaring med det tidligere. Har som regel endt opp med at de motsier meg og det er jeg som tar feil. Det er vel en coping mechanism å ikke si hva jeg mener til foreldrene mine for å beskytte meg selv.. Noen tips her til hvordan jeg går fram?

Mulig det hadde gått greit nå som jeg er blitt eldre, men vanskelig pga tidligere hendelser
Sist endret av perulv291; 14. juni 2021 kl. 14:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Synd å si det, men høres ut som du burde koble deg vekk. Hvis du ikke klarer å drite i alt de sier og ikke jatte, men vise null interesse i alt de driver med. Ikke opponere eller protestere, men lære deg til å la ting gå inn det ene øret og ut det andre uten at det provoserer. Nesten som en slags meditasjon.
Det kan kanskje ikke sammenlignes, men jeg har en far som sier de mest hårreisende idiotiske ting om innvandrere, vegetarianere og homofile selv om han knapt har møtt noen. Men det blir så gjennomskuelig dumt etter hvert at det er helt latterlig, fyren tror han er ekspert i svenske jugoslaver fordi han har lest Snabba Cash.
Å være godt voksen er ikke en motgift mot å være idiot. Ikke involver deg og bli en del av de
Sist endret av Bothrops; 14. juni 2021 kl. 15:50.
Trådstarter
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Synd å si det, men høres ut som du burde koble deg vekk. Hvis du ikke klarer å drite i alt de sier og ikke jatte, men vise null interesse i alt de driver med. Ikke opponere eller protestere, men lære deg til å la ting gå inn det ene øret og ut det andre uten at det provoserer. Nesten som en slags meditasjon.
Det kan kanskje ikke sammenlignes, men jeg har en far som sier de mest hårreisende idiotiske ting om innvandrere, vegetarianere og homofile selv om han knapt har møtt noen. Men det blir så gjennomskuelig dumt etter hvert at det er helt latterlig, fyren tror han er ekspert i svenske jugoslaver fordi han har lest Snabba Cash.
Å være godt voksen er ikke en motgift mot å være idiot. Ikke involver deg og bli en del av de
Vis hele sitatet...
Takk for innspill. Å la ting gå inn det ene øret og ut det andre uten å bli provosert av dritten de snakker om er noe jeg skal klare. Det er blitt mye bedre nå. Når faren min fortelle samme sladder historie 5 året på rad så er jeg blitt vandt med å ikke bry meg.

jeg har en far som sier de mest hårreisende idiotiske ting om innvandrere, vegetarianere og homofile selv om han knapt har møtt noen. Men det blir så gjennomskuelig dumt etter hvert at det er helt latterlig, fyren tror han er ekspert i svenske jugoslaver fordi han har lest Snabba Cash.
Vis hele sitatet...
Dette hørtes faktisk ut som faren min
Sist endret av perulv291; 14. juni 2021 kl. 15:57.
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Jatter du bare med eller sier du i fra at du ikke er interessert i å høre hva Ola Nordmann spiste til middag igår?
Vis hele sitatet...
Hvis jeg gjør det klart at det er bortkastet energi å fortelle meg alt dette, med varierende grad av diplomati i ordlyden, så blir det alltid dårlig mottatt. Jeg har innsett at dette er deres måte å "connecte" på, og når denne angripes så føles det veldig personlig. Jeg viser derimot ingen interesse i det som blir sagt, og prøver heller å styre samtalen over på noe koseligere der det er mulig.

Sitat av perulv291 Vis innlegg
En annen ting. Jeg sliter med å si ifra til foreldrene mine hva jeg føler da jeg har dårlig erfaring med det tidligere. Har som regel endt opp med at de motsier meg og det er jeg som tar feil. Det er vel en coping mechanism å ikke si hva jeg mener til foreldrene mine for å beskytte meg selv.. Noen tips her til hvordan jeg går fram?
Vis hele sitatet...
Dette er litt på utsiden av sladre-problematikken, men mye viktigere å adressere etter min mening. Det kan handle om personlighet her, men mange foreldre sliter med å akseptere at deres barn blir voksne og tilnærmet likestilte med de. Om du er første i generasjonen som flytter ut av en bygd og får deg utdanning, og får sett verden utenfor bygda, så kan du fort forbigå de på mange punkter også. Noen foreldre overfylles av stolthet på vegne av sine barn, mens andre sliter med å både tro og akseptere at det ble folk av deres avkom.

Her kan det hjelpe å treffe familie på en annen arena enn normalen, f.eks. invitere de på besøk hjem til deg, hvor det er du som setter husreglene og leder an på aktivitetene som måtte foregå. Ser man de bare hjemme i huset du vokste opp i, så er det lett å gli inn i gamle rutiner. Når foreldrene mine er på besøk nå, er de her som gjester, og jeg som gjest hos de. Altså får jeg ikke ordre om å klippe gresset og ta ut av oppvaskmaskinen når jeg er på besøk. Jeg hjelper selvfølgelig til med dagligdagse gjøremål - spesielt ved lengre opphold.

Du må også innse at hva du føler er reelt. Selv om det måtte stamme fra alskens vrangforestillinger, så endrer ikke det at du føler X når Y skjer. Dette må du bare få fram. Nå kjenner ikke jeg ditt forhold med foreldrene dine, men hvis de rotter seg mot deg og lager en rope-kamp ut av dette, så kan det kanskje være en bedre taktikk å sette seg ned - alene - med den mest oppegående av de, og prøve å få de over til ditt "lag". Å splitte de opp slik, hindrer folk i å si hva de tror andre rundt vil at de skal si også, så det gjør at gjeng-mentaliteten har mindre effekt. Det er ikke enkelt å ta en slik samtale, men om du klarer å forholde deg rolig, og påpeke deres eventuelle, barnslige reaksjoner på hva du sier, så har du i alle fall en reell mulighet til å få fram det du tenker. Hvis du har en venn, slektning eller kjæreste som de kjenner til, så kan du godt ta med disse som støtte.

Ordlyd er også viktig her, så tenk nøye gjennom hvordan du ønsker å ta opp ting, slik at du ikke anklager enkeltpersoner for å gjøre X eller Y, og går rett på defensiven. Kjenner jeg personlighetstypen rett, så vil de bruke den minste mulige feilen i resonnementet ditt til å forkaste alt du sier. Altså på et nivå hvor du sier "Forrige lørdag, fortalte du familien Hansen at jeg X og det førte til at jeg følte meg Y", så rives det tak i noe sånt som at det teknisk sett var søndag det skjedde på, eller at ikke hele familien fikk det med seg da en var på do.

Igjen, så er det viktig å presisere at det ikke er deg det er noe galt med, og det er fullt forståelig at du synes situasjonen er vanskelig. Å ha en familie i ryggen er en stor hjelp i mange situasjoner, og det er verdt å legge en innsats i å ha et forhold til de. Men denne "rehabiliteringen" bør ikke gå ut over din psykiske helse heller. Mange her sier at du skal bare koble deg fra hele familien, men med mindre man har en stor venneflokk og et kontaktnettverk å støtte seg på, så er det ikke bare-bare å bryte all kontakt heller. Men du har muligheten til å si din mening, og holde en form for kontakt, bare på dine egne premisser.
Sist endret av Dyret; 14. juni 2021 kl. 17:06.
BRAND ∞ STRONG
@perulv291 Jeg har brutt 100% med mine foreldre, tar ikke telefonen en gang hvis de ringer.
Og det skyldes ikke at jeg har vokst med verken rus, vold eller overgrep.

Situasjonen min var ikke helt sammenlignbar med din, men noe i samme gata.
Du velger jo selv hvor mye kontakt du vil ha med de, man må ikke på død og liv ha noe med
folk å gjøre bare fordi de er familie. Just Saying.
Trådstarter
Sitat av Dyret Vis innlegg

Dette er litt på utsiden av sladre-problematikken, men mye viktigere å adressere etter min mening. Det kan handle om personlighet her, men mange foreldre sliter med å akseptere at deres barn blir voksne og tilnærmet likestilte med de. Om du er første i generasjonen som flytter ut av en bygd og får deg utdanning, og får sett verden utenfor bygda, så kan du fort forbigå de på mange punkter også. Noen foreldre overfylles av stolthet på vegne av sine barn, mens andre sliter med å både tro og akseptere at det ble folk av deres avkom.

Her kan det hjelpe å treffe familie på en annen arena enn normalen, f.eks. invitere de på besøk hjem til deg, hvor det er du som setter husreglene og leder an på aktivitetene som måtte foregå. Ser man de bare hjemme i huset du vokste opp i, så er det lett å gli inn i gamle rutiner. Når foreldrene mine er på besøk nå, er de her som gjester, og jeg som gjest hos de. Altså får jeg ikke ordre om å klippe gresset og ta ut av oppvaskmaskinen når jeg er på besøk. Jeg hjelper selvfølgelig til med dagligdagse gjøremål - spesielt ved lengre opphold.

Du må også innse at hva du føler er reelt. Selv om det måtte stamme fra alskens vrangforestillinger, så endrer ikke det at du føler X når Y skjer. Dette må du bare få fram. Nå kjenner ikke jeg ditt forhold med foreldrene dine, men hvis de rotter seg mot deg og lager en rope-kamp ut av dette, så kan det kanskje være en bedre taktikk å sette seg ned - alene - med den mest oppegående av de, og prøve å få de over til ditt "lag". Å splitte de opp slik, hindrer folk i å si hva de tror andre rundt vil at de skal si også, så det gjør at gjeng-mentaliteten har mindre effekt. Det er ikke enkelt å ta en slik samtale, men om du klarer å forholde deg rolig, og påpeke deres eventuelle, barnslige reaksjoner på hva du sier, så har du i alle fall en reell mulighet til å få fram det du tenker. Hvis du har en venn, slektning eller kjæreste som de kjenner til, så kan du godt ta med disse som støtte.

Ordlyd er også viktig her, så tenk nøye gjennom hvordan du ønsker å ta opp ting, slik at du ikke anklager enkeltpersoner for å gjøre X eller Y, og går rett på defensiven. Kjenner jeg personlighetstypen rett, så vil de bruke den minste mulige feilen i resonnementet ditt til å forkaste alt du sier. Altså på et nivå hvor du sier "Forrige lørdag, fortalte du familien Hansen at jeg X og det førte til at jeg følte meg Y", så rives det tak i noe sånt som at det teknisk sett var søndag det skjedde på, eller at ikke hele familien fikk det med seg da en var på do.

Igjen, så er det viktig å presisere at det ikke er deg det er noe galt med, og det er fullt forståelig at du synes situasjonen er vanskelig. Å ha en familie i ryggen er en stor hjelp i mange situasjoner, og det er verdt å legge en innsats i å ha et forhold til de. Men denne "rehabiliteringen" bør ikke gå ut over din psykiske helse heller. Mange her sier at du skal bare koble deg fra hele familien, men med mindre man har en stor venneflokk og et kontaktnettverk å støtte seg på, så er det ikke bare-bare å bryte all kontakt heller. Men du har muligheten til å si din mening, og holde en form for kontakt, bare på dine egne premisser.
Vis hele sitatet...

Tusen takk for du tar deg tid til å svare, det var godt å snakke med noen som har opplevd det samme.

For ordens skyld så er foreldrene mine skilt. Det er kanskje den ene parten som er verst, så det er nødvendigvis ikke slik at det er "2 mot 1".

Grunn tel det er vanskelig å si ifra til er rett å slett for han går rett i defansiven slik det eksemplet du skrev. Også veldig 'herskende' og den slags. Bare tenk på en sjef som er på toppen i hierarkiet i et stort selskap så vet du hvordan han opptrer.

Sitat av vindaloo Vis innlegg
@perulv291 Jeg har brutt 100% med mine foreldre, tar ikke telefonen en gang hvis de ringer.
Og det skyldes ikke at jeg har vokst med verken rus, vold eller overgrep.

Situasjonen min var ikke helt sammenlignbar med din, men noe i samme gata.
Du velger jo selv hvor mye kontakt du vil ha med de, man må ikke på død og liv ha noe med
folk å gjøre bare fordi de er familie. Just Saying.
Vis hele sitatet...
Får du ikke dårlig samvittighet?
Sist endret av perulv291; 14. juni 2021 kl. 17:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Får du ikke dårlig samvittighet?
Vis hele sitatet...
Nei, jeg ville fått mer dårlig samvittighet over å ikke ta vare på meg selv,
og det er det jeg syns jeg har gjort ved å bryte med de.

Men jeg er jo ikke uberørt av det heller. Hadde jeg kunnet velge fra øverste hylle
hadde jeg selvfølgelig satt pris på at alt var bra å bare hygge.
Trådstarter
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Nei, jeg ville fått mer dårlig samvittighet over å ikke ta vare på meg selv,
og det er det jeg syns jeg har gjort ved å bryte med de.

Men jeg er jo ikke uberørt av det heller. Hadde jeg kunnet velge fra øverste hylle
hadde jeg selvfølgelig satt pris på at alt var bra å bare hygge.
Vis hele sitatet...
Fullt forståelig, skjønner hva du mener
Sitat av perulv291 Vis innlegg
En annen ting. Jeg sliter med å si ifra til foreldrene mine hva jeg føler da jeg har dårlig erfaring med det tidligere. Har som regel endt opp med at de motsier meg og det er jeg som tar feil. Det er vel en coping mechanism å ikke si hva jeg mener til foreldrene mine for å beskytte meg selv.. Noen tips her til hvordan jeg går fram?
Vis hele sitatet...
Hvis de sier at du tar feil når du forklarer dem hva du føler, så er de i beste fall ikke spesielt emosjonelt intelligente, og i verste fall ganske manipulerende. Og ja, det er helt klart en mestringsmekanisme å holde tilbake for dem, og sannsynligvis en ganske adaptiv en også. Det er jo noe av det jeg snakker om når jeg foreslår greyrocking.

Det er vanskelig å si konkret hvordan du bør gå frem for å snakke med dem, når vi ikke vet problematikken deres. Velg i alle fall først å snakke med den du tror er mest interessert i/kapabel til å sette seg inn i hvordan du har det. Det er gjerne en som leder an og dominerer - velg den andre.

Det aller viktigste er å ha en klar ide om hvor du vil med samtalen. Fokus på hva du vil ha frem, ikke på hvordan du vil at de skal reagere. Ikke la deg avspore av hva nå for kort de bruker å dra. Vær rolig og ta det tilbake til poenget når de sporer av. Typisk måte det sporer av på kan være at de slenger mer eller mindre relaterte motanklager på deg, og at du tar agnet og forsvarer deg mot dem i stedet for å bare be dem først høre på og ta inn det du har å si. Høres det kjent ut?

Du kan godt si på forhånd hva det er du vil også, typ "nå vil jeg fortelle om noe jeg synes er problematisk for meg. Jeg trenger at du hører etter på det jeg har å si og ikke går i forsvar med en gang, er det ok?“.

Er de direkte manipulerende og gaslighter deg i sånne samtaler, så anbefaler jeg å ta opp samtalen. Det kan være gull verdt når du begynner å tvile på din egen virkelighet etterpå.

Det er selvsagt verdifullt å ga et godt forhold til foreldrene sine, hvis du faktisk tror det er mulig. Det er det dessverre ikke alltid, og da er et overfladisk og ryddig forhold mye bedre enn et usunt, nært forhold man konstant håper skal magisk forvandle seg til noe fint. Hvis et ryddig forhold ikke funker heller, så går det som vindaloo sier helt fint å bare kutte dem ut også. Jeg er ikke redd for å anbefale det, for det er liksom ikke en ting folk gjør om det ikke er nødvendig. Hvis man tenker at det er riktig så var det sannsynligvis riktig for ti år siden.

Sitat av vindaloo Vis innlegg
Nei, jeg ville fått mer dårlig samvittighet over å ikke ta vare på meg selv,
og det er det jeg syns jeg har gjort ved å bryte med de.
Vis hele sitatet...
Det er dette her folk ikke skjønner. Det handler ikke om å straffe eller demonstrere, det handler om å ta ansvar for sitt eget liv. Om de hadde gjort det samme så hadde vi kanskje ikke vært i denne situasjonen.
Sist endret av *pi; 14. juni 2021 kl. 18:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Hvis de sier at du tar feil når du forklarer dem hva du føler, så er de i beste fall ikke spesielt emosjonelt intelligente, og i verste fall ganske manipulerende. Og ja, det er helt klart en mestringsmekanisme å holde tilbake for dem, og sannsynligvis en ganske adaptiv en også. Det er jo noe av det jeg snakker om når jeg foreslår greyrocking.

Det er vanskelig å si konkret hvordan du bør gå frem for å snakke med dem, når vi ikke vet problematikken deres. Velg i alle fall først å snakke med den du tror er mest interessert i/kapabel til å sette seg inn i hvordan du har det. Det er gjerne en som leder an og dominerer - velg den andre.

Det aller viktigste er å ha en klar ide om hvor du vil med samtalen. Fokus på hva du vil ha frem, ikke på hvordan du vil at de skal reagere. Ikke la deg avspore av hva nå for kort de bruker å dra. Vær rolig og ta det tilbake til poenget når de sporer av. Typisk måte det sporer av på kan være at de slenger mer eller mindre relaterte motanklager på deg, og at du tar agnet og forsvarer deg mot dem i stedet for å bare be dem først høre på og ta inn det du har å si. Høres det kjent ut?

Du kan godt si på forhånd hva det er du vil også, typ "nå vil jeg fortelle om noe jeg synes er problematisk for meg. Jeg trenger at du hører etter på det jeg har å si og ikke går i forsvar med en gang, er det ok?“.

Er de direkte manipulerende og gaslighter deg i sånne samtaler, så anbefaler jeg å ta opp samtalen. Det kan være gull verdt når du begynner å tvile på din egen virkelighet etterpå.

Det er selvsagt verdifullt å ga et godt forhold til foreldrene sine, hvis du faktisk tror det er mulig. Det er det dessverre ikke alltid, og da er et overfladisk og ryddig forhold mye bedre enn et usunt, nært forhold man konstant håper skal magisk forvandle seg til noe fint. Hvis et ryddig forhold ikke funker heller, så går det som vindaloo sier helt fint å bare kutte dem ut også. Jeg er ikke redd for å anbefale det, for det er liksom ikke en ting folk gjør om det ikke er nødvendig. Hvis man tenker at det er riktig så var det sannsynligvis riktig for ti år siden.



Det er dette her folk ikke skjønner. Det handler ikke om å straffe eller demonstrere, det handler om å ta ansvar for sitt eget liv. Om de hadde gjort det samme så hadde vi kanskje ikke vært i denne situasjonen.
Vis hele sitatet...
Takk for et godt svar!

Når jeg tenker igjennom det du skriver om hvordan ta det opp med han får jeg tanken av at det faktisk er like greit å bare la det være. Etter alt manipulering jeg har vært i gjennom i over 20 år tenker jeg det nok like greit er å bare ha et forhold der jeg ikke har så mye kontakt og ikke deler så veldig mye men mer overfladiske ting. Mage følelsen min sier det er det beste.

Det som er vanskelig at han kan være en veldig godt likt og snill person oppi alt elendigheten, så det er veldig lett å glemme av det dårlige under gode tider.

Det er dette her folk ikke skjønner. Det handler ikke om å straffe eller demonstrere, det handler om å ta ansvar for sitt eget liv. Om de hadde gjort det samme så hadde vi kanskje ikke vært i denne situasjonen.
Vis hele sitatet...
Jeg mente ikke at jeg så på det som straff eller demonstrere, men at jeg ville fått dårlig samvittighet av det da jeg er en ganske sensitiv person av natur.
Sist endret av perulv291; 14. juni 2021 kl. 19:36.
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Takk for et godt svar!

Når jeg tenker igjennom det du skriver om hvordan ta det opp med han får jeg tanken av at det faktisk er like greit å bare la det være. Etter alt manipulering jeg har vært i gjennom i over 20 år tenker jeg det nok like greit er å bare ha et forhold der jeg ikke har så mye kontakt og ikke deler så veldig mye men mer overfladiske ting. Mage følelsen min sier det er det beste.
Vis hele sitatet...
Jeg har generelt tro på magefølelsen Men for all del, det kan være bra for deg å få sagt det du har på hjertet, uavhengig av resultat fra dem. Bare gjør det fordi du trenger å si det, ikke fordi du håper på at de skal si noe som gjør det bedre. Det er i det hele tatt ikke så lurt å la din virkelighet være avhengig av deres bekreftelse, for den får du mest sannsynlig ikke. Det kan uansett være verdifullt å uttrykke den, for din egen del. Går det til pises, så er det greit å vite at man har prøvd. Deres eventuelle uadekvate reaksjon kan også funke som en bekreftelse på at du har rett, om ikke annet. Dette må du kjenne på selv, bare vit hvorfor du gjør det du gjør, og ikke forvent så mye av dem. Ikke bind deg opp til deres reaksjon. Vet ikke om jeg får fram hva jeg mener her.

Det som er vanskelig at han kan være en veldig godt likt og snill person oppi alt elendigheten, så det er veldig lett å glemme av det dårlige under gode tider.
Vis hele sitatet...
De vanskeligste er gjerne det

Jeg mente ikke at jeg så på det som straff eller demonstrere, men at jeg ville fått dårlig samvittighet av det da jeg er en ganske sensitiv person av natur.
Vis hele sitatet...
Forstår godt det. Man er jo gjerne oppdratt med en god porsjon skyld- og pliktfølelse, og er kanskje vant med ha eneansvar for relasjonen fra man er ganske liten. For min del har det vært mange runder med grensesetting og det jeg har oppfattet som gjennomslag, som viser seg å bare markerer en ny runde i den evige, dysfunksjonelle syklusen. På et tidspunkt så får man vel bare nok og tenker at det her gidder jeg faktisk ikke å holde på med. Når man får den distansen på plass så kommer man jo litt ut av den konstante guilt trippen også, så jeg har strengt tatt aldri hatt mindre skyldfølelse. Det er klart det er synd på dem, men det er ikke min jobb å dekke over dysfunksjonaliteten deres. Fikse dem kan jeg i alle fall ikke.


Men altså, jeg sier ikke at det er riktig for deg. Jeg vet ikke hva som er greia med foreldrene dine, eller prognosen deres for å skjerpe seg. Det virker uansett som at du trenger å gjøre noe med hvordan du forholder deg til dem og hva du forventer av dem. Hvordan hjelp er det du trenger I denne saken egentlig, økonomisk? Trenger du dem faktisk, eller er det en slags tillært avhengighet?
Bli ordentlig forbanna, slå neven hardt i bordet, så sier du enkelt og greit hva du mener om den sladringen og baksnakkingen. Hvis det da kommer noe forsøk på manipulasjon eller frekkheter, så får du enten bare godta det, eller kutte ned på kontakten.
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg har generelt tro på magefølelsen Men for all del, det kan være bra for deg å få sagt det du har på hjertet, uavhengig av resultat fra dem. Bare gjør det fordi du trenger å si det, ikke fordi du håper på at de skal si noe som gjør det bedre. Det er i det hele tatt ikke så lurt å la din virkelighet være avhengig av deres bekreftelse, for den får du mest sannsynlig ikke. Det kan uansett være verdifullt å uttrykke den, for din egen del. Går det til pises, så er det greit å vite at man har prøvd. Deres eventuelle uadekvate reaksjon kan også funke som en bekreftelse på at du har rett, om ikke annet. Dette må du kjenne på selv, bare vit hvorfor du gjør det du gjør, og ikke forvent så mye av dem. Ikke bind deg opp til deres reaksjon. Vet ikke om jeg får fram hva jeg mener her.
Vis hele sitatet...
Du har et godt poeng der. Jeg får i så fall ta det over teksmelding, er nok ikke tøff nok til å gjøre det i virkeligheten.


Men altså, jeg sier ikke at det er riktig for deg. Jeg vet ikke hva som er greia med foreldrene dine, eller prognosen deres for å skjerpe seg. Det virker uansett som at du trenger å gjøre noe med hvordan du forholder deg til dem og hva du forventer av dem. Hvordan hjelp er det du trenger I denne saken egentlig, økonomisk? Trenger du dem faktisk, eller er det en slags tillært avhengighet?
Vis hele sitatet...
Nei det er ikke økonomisk, egentlig bare det formelle da jeg er dårlig på slik, men jeg klarer nok å gjøre resten selv da saken snart er ferdig. Men så klarer jo ikke jeg å si i fra til foreldrene mine jeg tar saken selv å jeg ikke kommer til å dele resultatet av saken med dem da jeg er redd for utfallet av det ...

Sitat av Odd Vis innlegg
Bli ordentlig forbanna, slå neven hardt i bordet, så sier du enkelt og greit hva du mener om den sladringen og baksnakkingen. Hvis det da kommer noe forsøk på manipulasjon eller frekkheter, så får du enten bare godta det, eller kutte ned på kontakten.
Vis hele sitatet...
Det kan jeg gjøre mot hvem som helst bortsett fra foreldrene mine. Vet ikke hvorfor, jeg har ufortjent respekt for dem.. Nesten som en mental sperre som ikke lar meg utføre noe slikt

Edit: snakker om å slå i bordet å konfrontere dem
Sist endret av perulv291; 15. juni 2021 kl. 16:29. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Nei det er ikke økonomisk, egentlig bare det formelle da jeg er dårlig på slik, men jeg klarer nok å gjøre resten selv da saken snart er ferdig. Men så klarer jo ikke jeg å si i fra til foreldrene mine jeg tar saken selv å jeg ikke kommer til å dele resultatet av saken med dem da jeg er redd for utfallet av det ...
Vis hele sitatet...
Skjønner at det er vanskelig for deg, men her må du nesten bare bestemme deg. Enten får du ta styringen i ditt eget liv og være voksen, med det det innebærer av ansvar og ubehag, eller så forblir du det avhengige barnet deres og de styrer livet ditt. Det går ikke an å få begge deler her, når de er som de er. Forstå meg rett, jeg klandrer foreldrene dine og ikke deg for at det er blitt sånn. Det er likevel kun du som kan gjøre noe med det.

Et alternativ kan være å gå til en psykolog og få hjelp til å finne litt ut av issusene dine rundt dette.
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Skjønner at det er vanskelig for deg, men her må du nesten bare bestemme deg. Enten får du ta styringen i ditt eget liv og være voksen, med det det innebærer av ansvar og ubehag, eller så forblir du det avhengige barnet deres og de styrer livet ditt. Det går ikke an å få begge deler her, når de er som de er. Forstå meg rett, jeg klandrer foreldrene dine og ikke deg for at det er blitt sånn. Det er likevel kun du som kan gjøre noe med det.

Et alternativ kan være å gå til en psykolog og få hjelp til å finne litt ut av issusene dine rundt dette.
Vis hele sitatet...
Du har helt rett, men veldig veldig vanskelig.

Tusen takk for engasjement i tråden, dette hadde samme virkning som flere psykologtimer
Sitat av perulv291 Vis innlegg
Du har helt rett, men veldig veldig vanskelig.

Tusen takk for engasjement i tråden, dette hadde samme virkning som flere psykologtimer
Vis hele sitatet...
Bare hyggelig, men det kan kanskje tyde på at du trenger en bedre psykolog