Hei,
Jeg har møtt veggen som arbeidsledig på fjortende måned og er veldig frustrert, det begynner å gå over til depresjon.
Jeg kommer fra fiskeri og det har vært bra, men det tok brått slutt i 2017 da det begynte å gå dårlig med fisket og vi ble permittert hele gjengen før vi til slutt mistet jobben.
Siden da har jeg gått på nav og nesten grodd fast fordi jeg kommer meg ikke ut på båt igjen fordi at noen må dø for at det skal bli en ledig stilling eller så konkurrerer mann med fiskere som har ti år mer erfaring enn meg.
Derfor har jeg søkt lykken på land og vil gjerne fullføre utdanningen jeg begynte på før jeg ble fisker og gå læretid som mekaniker.
Problemet er at jeg er 27år og da har jeg ikke krav på støtte til lærlinglønn fra fylket og ingen vil ta meg opp på utdanningen min fordi at da må de ansette meg på godvilje og betale lønn fra egen lomme.
Attenåringene som kommer rett ut av yrkesfag får lønna si sponset av fylket og er derfor mye mer attraktiv enn meg.
Greit nok, jeg får lønnstilskudd fra nav og får dekket alt jeg trenger av kursing og lignende for at jeg skal kunne være en god ressurs for en arbeidsgiver så det skulle jo egentlig ikke være noe problem.
Men, jeg har gammel gjeld og alle jeg har pratet med henger seg opp på den, ansetter vi deg så får vi alle regningene dine og du vil ikke få utbetalt lønn på grunn av det og itillegg mistenker de at det vil gå sterkt utover min trivsel og moral.
Neste er at jeg har ikke lappen på neste 10 månedene da jeg ble tatt for THC og har ellers langt historie med det, klassisk stoner.
Dømt for bruk å oppbevaring flere ganger og kjøring i ruset tilstand.
Var slettes ikke påvirket og det kunne legen bekrefte til ingen nytte.
Og for det har jeg fått som straff å fullføre ti måneder program mot ruspåvirket kjøring og ligger under kriminalomsorgen, vurder stekt å ta saken til retten igjen bare for å få 21dager fengsel og bli ferdig med det, det med kriminalomsorgen og rus har jeg ikke nevt i noen av mine siste intervjuer fordi jeg er redd for å bli møtt av den negative holdingen man vanligvis blir når man sier at man røyker hasj eller er under soning av straff, men nå er det litt vanskeligere å skjule enn det har vært tidligere for om jeg skulle få jobb så må jeg ta fri to ganger i måneder for å dra til kriomsorgen for å prate om hvordan jeg føler meg.
Jeg har ikke hatt kontakt med rusmiljø på over fire år og fortsatt sitter jeg med skjegget i postkassa, det har blitt noen strøjobber og slikt, men jeg er interessert i å sikre fremtiden min, ikke de neste to månedene.
Jeg har adhd og det gjør at jeg holder ikke lenge i en typisk strøjobb hvor jeg vantrives fordi jeg ser ikke vitsen eller finner null glede, derfor sikter jeg inn på å fullføre læretiden min slik at jeg kan holde på med noe jeg finner interesse i.
Men det er ikke lys i tunnelen lenger, alt er bare mørkt.
Jeg er lei og depressiv over situasjonen min, prøver så godt jeg kan å hjelpe meg selv, fyrer ut søknader nesten daglig og ikke bare til relevante stillinger, men stillinger jeg kunne tatt bare for å sikre økonomien mens jeg leter noe etter fast og sikkert.
Hvorfor er det vanskelig for meg å komme meg ut på markedet?
Jeg har jo alt tilrettelagt for at at skal være nærmest gratis for arbeidsgiver å gi meg en sjanse??
Hjelp?
Jeg har møtt veggen som arbeidsledig på fjortende måned og er veldig frustrert, det begynner å gå over til depresjon.
Jeg kommer fra fiskeri og det har vært bra, men det tok brått slutt i 2017 da det begynte å gå dårlig med fisket og vi ble permittert hele gjengen før vi til slutt mistet jobben.
Siden da har jeg gått på nav og nesten grodd fast fordi jeg kommer meg ikke ut på båt igjen fordi at noen må dø for at det skal bli en ledig stilling eller så konkurrerer mann med fiskere som har ti år mer erfaring enn meg.
Derfor har jeg søkt lykken på land og vil gjerne fullføre utdanningen jeg begynte på før jeg ble fisker og gå læretid som mekaniker.
Problemet er at jeg er 27år og da har jeg ikke krav på støtte til lærlinglønn fra fylket og ingen vil ta meg opp på utdanningen min fordi at da må de ansette meg på godvilje og betale lønn fra egen lomme.
Attenåringene som kommer rett ut av yrkesfag får lønna si sponset av fylket og er derfor mye mer attraktiv enn meg.
Greit nok, jeg får lønnstilskudd fra nav og får dekket alt jeg trenger av kursing og lignende for at jeg skal kunne være en god ressurs for en arbeidsgiver så det skulle jo egentlig ikke være noe problem.
Men, jeg har gammel gjeld og alle jeg har pratet med henger seg opp på den, ansetter vi deg så får vi alle regningene dine og du vil ikke få utbetalt lønn på grunn av det og itillegg mistenker de at det vil gå sterkt utover min trivsel og moral.
Neste er at jeg har ikke lappen på neste 10 månedene da jeg ble tatt for THC og har ellers langt historie med det, klassisk stoner.
Dømt for bruk å oppbevaring flere ganger og kjøring i ruset tilstand.
Var slettes ikke påvirket og det kunne legen bekrefte til ingen nytte.
Og for det har jeg fått som straff å fullføre ti måneder program mot ruspåvirket kjøring og ligger under kriminalomsorgen, vurder stekt å ta saken til retten igjen bare for å få 21dager fengsel og bli ferdig med det, det med kriminalomsorgen og rus har jeg ikke nevt i noen av mine siste intervjuer fordi jeg er redd for å bli møtt av den negative holdingen man vanligvis blir når man sier at man røyker hasj eller er under soning av straff, men nå er det litt vanskeligere å skjule enn det har vært tidligere for om jeg skulle få jobb så må jeg ta fri to ganger i måneder for å dra til kriomsorgen for å prate om hvordan jeg føler meg.
Jeg har ikke hatt kontakt med rusmiljø på over fire år og fortsatt sitter jeg med skjegget i postkassa, det har blitt noen strøjobber og slikt, men jeg er interessert i å sikre fremtiden min, ikke de neste to månedene.
Jeg har adhd og det gjør at jeg holder ikke lenge i en typisk strøjobb hvor jeg vantrives fordi jeg ser ikke vitsen eller finner null glede, derfor sikter jeg inn på å fullføre læretiden min slik at jeg kan holde på med noe jeg finner interesse i.
Men det er ikke lys i tunnelen lenger, alt er bare mørkt.
Jeg er lei og depressiv over situasjonen min, prøver så godt jeg kan å hjelpe meg selv, fyrer ut søknader nesten daglig og ikke bare til relevante stillinger, men stillinger jeg kunne tatt bare for å sikre økonomien mens jeg leter noe etter fast og sikkert.
Hvorfor er det vanskelig for meg å komme meg ut på markedet?
Jeg har jo alt tilrettelagt for at at skal være nærmest gratis for arbeidsgiver å gi meg en sjanse??
Hjelp?