Jeg er LAR pasient, med adhd, opiatavhengig, sporadisk benzoavhengig og no småsnacks av andre plager.
Et av de større problemene jeg har er depresjon. Tilbakevendende depressive episoder av ulik grad kan man vel si. Barndommen var så som så, ble ikke banket, med unntak av noen mindre alvorlige episoder.
Problemet mitt var mangel på emosjonell tilknytning, og psykiater og psykologene kaller det emosjonell omsorgssvikt. Jeg utagerte og fikk da oppmerksomhet. Men jeg følte meg uønsket, helt fra jeg var liten. Det har fulgt meg hele livet. En følelse av at folk egentlig ikke liker meg men synes synd på meg og derfor «orker» å gi meg litt av tiden sin.
Det er en giftig infeksjon i tankene mine som jeg jo egentlig vet ikke er sann, men på tross av det så har jeg utvist et mønster av avvisning og turbulente forhold til andre som ikke holder i lengden og jeg stoler ikke på folk og om de faktisk liker meg. Jeg tror heller ikke jeg fortjener kjærlighet. Igjen det høres rart ut fordi jeg vet jo at det ikke er sant, men kroppen og hjernen samt atferden min gjør det sosiale samspillet svært vanskelig allikevel.
LAR har nå tilbudt meg noe som heter EMDR behandling.
EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing).
Dette er lysbehandling hvor man skal ta tak i tanker som plager en mens man følger et lys, og så skal hjernen gradvis omprogrammeres da slik jeg har forstått det. Gjort en session, synes det var vanskelig å klare å holde oppmerksomheten på en ting, men Roma var ikke bygd på en dag og EMDR behandling har vist gode resultater rundt om i verden.
Det ligger en episode med hu Kåss Furuseth på NRK hvor hun følger en fyr med ptsd som forsøker dette. Interessant, ta en titt hvis dere interesserer dere for sånt.
Så etter denne avhandlingen, har noen her erfaring med denne behandlingen? Noen som har blitt bedre? Noen tips til å få mest mulig ut av det?
Alt tas i mot med stor takk
Et av de større problemene jeg har er depresjon. Tilbakevendende depressive episoder av ulik grad kan man vel si. Barndommen var så som så, ble ikke banket, med unntak av noen mindre alvorlige episoder.
Problemet mitt var mangel på emosjonell tilknytning, og psykiater og psykologene kaller det emosjonell omsorgssvikt. Jeg utagerte og fikk da oppmerksomhet. Men jeg følte meg uønsket, helt fra jeg var liten. Det har fulgt meg hele livet. En følelse av at folk egentlig ikke liker meg men synes synd på meg og derfor «orker» å gi meg litt av tiden sin.
Det er en giftig infeksjon i tankene mine som jeg jo egentlig vet ikke er sann, men på tross av det så har jeg utvist et mønster av avvisning og turbulente forhold til andre som ikke holder i lengden og jeg stoler ikke på folk og om de faktisk liker meg. Jeg tror heller ikke jeg fortjener kjærlighet. Igjen det høres rart ut fordi jeg vet jo at det ikke er sant, men kroppen og hjernen samt atferden min gjør det sosiale samspillet svært vanskelig allikevel.
LAR har nå tilbudt meg noe som heter EMDR behandling.
EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing).
Dette er lysbehandling hvor man skal ta tak i tanker som plager en mens man følger et lys, og så skal hjernen gradvis omprogrammeres da slik jeg har forstått det. Gjort en session, synes det var vanskelig å klare å holde oppmerksomheten på en ting, men Roma var ikke bygd på en dag og EMDR behandling har vist gode resultater rundt om i verden.
Det ligger en episode med hu Kåss Furuseth på NRK hvor hun følger en fyr med ptsd som forsøker dette. Interessant, ta en titt hvis dere interesserer dere for sånt.
Så etter denne avhandlingen, har noen her erfaring med denne behandlingen? Noen som har blitt bedre? Noen tips til å få mest mulig ut av det?
Alt tas i mot med stor takk