Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  19 2028
Ser det såvidt omtalt i VG ifbm ny skolereform.

"– Så langt har vi sagt at elevene skal ha matematikk, norsk og engelsk. I tillegg: et helt nytt fag, et fag for fremtiden. Her skal elevene lære om demokrati og likestilling og de skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst, oppsummerer Melby."

I utgangspunktet en kjempegod og lenge etterlengtet greie.

Men midt oppi demokratiets mørkeste år, når det ikke på noen måte er særlig tydelig å se noe skille mellom totalitære samfunn og "oss". Når vi står midt oppi en global konsensus som sier at "demokrati handler om frihet, individuell autonomi og folkestyre - med unntak av når...".

Det kan virke som om det å tenke kritisk og demokratisk er noe av det som mangler mest, men ikke hos de unge. Det er "de voksne", med politikerne i spissen, som har helt glemt våre mest fundamentale prinsipper. Når da et program varsles for å opplyse om demokratiske prinsipper og kritisk tenking, høres det for meg ut som hjernevask og legitimering av giftige, udemokratiske og inntil nylig uhørte refleksjoner.

Men jeg er kanskje pessimistisik anlagt.

Hva tror dere om dette her? Forhåpentligvis er det noen som til og med vet noe
Sist endret av Tøffetom; 26. mars 2021 kl. 13:30.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
"– Så langt har vi sagt at elevene skal ha matematikk, norsk og engelsk. I tillegg: et helt nytt fag, et fag for fremtiden. Her skal elevene lære om demokrati og likestilling og de skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst, oppsummerer Melby."
Vis hele sitatet...
Høres ut som ett bra fag.

Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Men midt oppi demokratiets mørkeste år, når det ikke på noen måte er særlig tydelig å se noe skille mellom totalitære samfunn og "oss". Når vi står midt oppi en global konsensus som sier at "demokrati handler om frihet, individuell autonomi og folkestyre - med unntak av når...".
Vis hele sitatet...
Har ikke så mye til overs for Erna, men syns det hadde vært enda skumlere hvis det var
5,4 millioner mennesker som sammen skulle bestemt tiltakene og strategiene i løpet av pandemien.
Det ville blitt like mange egen interesser..
o shit waddup
Jeg kan ikke forstå at de skal lære noe om demokrati ++ i dette faget som de ikke kunne lært i de allerede nedstrippa fagene historie og samfunnsfag (og til en viss grad religion).
Sitat av ulldott Vis innlegg
Jeg kan ikke forstå at de skal lære noe om demokrati ++ i dette faget som de ikke kunne lært i de allerede nedstrippa fagene historie og samfunnsfag (og til en viss grad religion).
Vis hele sitatet...
Slik jeg forstår det er målet å egentlig å prøve å redusere mengden pensum som er i de "obligatoriske fagene", slik at man har færre timer som er felles og mer tid til valgfag og å gå med i dybden på ting. Altså at man flytter en del fag ut av fellesfagene og ut i egne valgfag og man kan derfor velge om man ønsker flere timer med fag innenfor samfunnsfag eller realfag. Jeg synes ihvertfall dette er gode intensjoner - og når det i tillegg er snakk om å prøve å ha mer fokus på å forberede folk på studietilværelsen tror jeg det er veldig positivt. For tror overgangen fra VGS til høyskole/universitet er temmelig svær for mange.

----

Tenker det er greit å bare minne folk på tidlig at temaet for tråden er: Skolereform og "Fremtidsfag om demokratiets prinsipper"
Vi har flere tråder (og det er bare å lage nye) om man ønsker å diskutere smittevernsegler og hvor vidt regjeringen gjør en god jobb. Men tenker det er fint å prøve å unngå at denne tråden avsporer med en gang. Skolereformen kan være et interessant tema å diskutere
Sist endret av etse; 26. mars 2021 kl. 15:15. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Synes det er synd at historie, samfunnsfag og naturfag blir redusert. Støtter spesialisering, men folk trenger å lære seg grunnleggende historie, samfunnsfag og naturfag for å forstå verden bedre.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av EzreaL Vis innlegg
Synes det er synd at historie, samfunnsfag og naturfag blir redusert. Støtter spesialisering, men folk trenger å lære seg grunnleggende historie, samfunnsfag og naturfag for å forstå verden bedre.
Vis hele sitatet...
Men bør ikke samfunnsfag og historie knyttes tett sammen slik att man kan trekke historiske
paralleller som kan forklare hvordan (og hvorfor) vi har det i dag?
At det kanskje er ett fag, men som favner bredere.
Jeg skal ikke skrive meg helt bort om hva jeg om skolen og hvilken rolle utdanning bør ha i samfunnet, men dette her høres ut som et slikt fag som kan være fantastisk hvis man finner den rette komboen av lærer, elever og gjennomføring.

For å ta et selvopplevd eksempel: Da jeg gikk siste året på videregående tilbød de politisk idéhistorie som valgfag. Jeg hadde egentlig full timeplan, men likevel slutta jeg tidlig på fredager - skolen hadde hatt vett til å sørge for at dette gjaldt de fleste... Dette valgfaget var strategisk nok avholdt sent på fredag. Alle de normale folkene tok tidlig helg, men de som tok dette faget hadde altså full timeplan fra før og foretrakk ekstra skole bare fordi muligheten var der. Denne klassen utgjorde ikke et representativt utvalg av skolens elevmasse i øvrighet, for å side veldig forsiktig.

Læreren på sin side var en fantastisk kunnskapsrik fyr med en mastergrad i, nettopp, politisk idéhistorie. Og en til i retorikk. Det var han som hadde tatt initiativ til å tilby faget. Jeg hadde ham i både eldre historie og samfunnsfag, og han mestret begge emner upåklagelig, men her fikk han virkelig utfolde seg i både format og innhold og gjøre akkurat som han ville.

Gjennomføringen var enkel, men krevende: Vi fikk en enorm mengde bøker og artikler å lese, samt instruks om å holde oss oppdatert på internasjonele nyheter og å forberede oss til et emne som skulle diskuteres på fredag. Han fungerte som ordstyrer og lot oss krangle i fred - han intervenerte stort sett bare for å holde det noenlunde gemyttelig og for å kveste eventuelle dårlige argumenter som gikk under radaren hos mottaker.

Det var lærerikt, det var morsomt og det nyttig - om enn på det rent akademiske plan for alle tre. Men sett at dette hadde vært obligatorisk og noe alle skoler skulle kverne alle elevene gjennom! Da hadde man ikke hatt en motivert klasse utelukkende bestående av politisk engasjerte elever med genuin interesse for faget. Sannsynligheten for at de hadde funnet en lærer med den faglige tyngde, interessen og lynnet som skulle til er også lav. Man hadde antakelig heller endt opp med en litt lei norsklærer som måtte holde det fordi han a) hadde et halvveis relevant mellomfag, og b) det var hans tur siden hun andre holdt det i fjor.

Hadde man fått godt forberedte og givende diskusjoner? Eller hadde man fått vas ingen likte og ingen helt så vitsen med? Og her er cruxet: Alle skoler trenger ikke å tilby alt. Alle elever trenger ikke å ta alt. Men alle lærere har noen egne særinteresser hvor de kan briljere, og alle skoler har noen elever som gladelig ofrer fritid og helgefyll på kunnskapens alter uten å forvente noe annet enn lærdom i bytte. Noen skoler kan kanskje tilby et dykk ned i musikkteori, robotikk eller kinesisk. Det er ikke så farlig hva; det er slike "nice to have"-greier som bidrar til en kunnskapskultur med en verdi som er vanskelig å beskrive og umulig å tallfeste.

Så, burde skoler få lov til å tilby et fag om demokrati som konsept? Ja, absolutt, hvis de selv har en ildskjel som ønsker å holde det!
Men et generelt krav? Fuck no. Det blir en katastrofe.
Demokrati og medborgerskap er uten tvil et av de aller viktigste dannelsesaspektene i skolen. Spørsmålet er hvordan det best læres. Det er det samme med det andre tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring. Superviktig. Men hvordan lærer man demokrati og livsmestring? Er det opplagt at det å putte det på pensum er løsningen? Hva med å gjøre noe med hvordan elever med ulike forutsetninger blir møtt og ivaretatt, fra de starter som seksåringer og til de har fullført, forhåpentligvis med selvbildet og den indre motivasjonen i behold? Hva med å ha helsesykepleier og miljøarbeider på alle skoler, og lærere med tid til å ta en prat? Hva med å bygge et solid elevdemokrati med reell påvirkning på skolehverdagen? Og, for å gå litt utover skolen her, hva med å gi 16-åringer stemmerett og legge tilrette for styrket deltakelse i demokratiet resten av livet? Det er ikke alt her i livet man lærer best ved å bli undervist om det, for å si det sånn. Både livsmestring og demokrati hører til dem.

Jeg reagerer også litt på formuleringer som dette, vedrørende f eks samfunnsfag og naturfag:
– Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg.
Vis hele sitatet...
Er ikke en befolkning med grunnleggende kunnskap om hvordan samfunnet og verden funker ganske avgjørende for at et demokrati skal fungere? Er virkelig naturfag og samfunnsfag ikke fag som er nyttige for alle?

Jeg stiller meg også mildt sagt skeptisk til hvor kompetente lærerne er som skal undervise i dette. Det er jo ikke noe de har utdanning i, de fleste lærere har ikke exphil en gang. Jeg er redd det blir mye svada, altså. Vi har jo sett noen pinlige eksempler på det i livsmestring også, der elevene skal lære "power posing" og andre lettvinte fjasegreier.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg skal ikke skrive meg helt bort om hva jeg om skolen og hvilken rolle utdanning bør ha i samfunnet, men dette her høres ut som et slikt fag som kan være fantastisk hvis man finner den rette komboen av lærer, elever og gjennomføring.

For å ta et selvopplevd eksempel: Da jeg gikk siste året på videregående tilbød de politisk idéhistorie som valgfag. Jeg hadde egentlig full timeplan, men likevel slutta jeg tidlig på fredager - skolen hadde hatt vett til å sørge for at dette gjaldt de fleste... Dette valgfaget var strategisk nok avholdt sent på fredag. Alle de normale folkene tok tidlig helg, men de som tok dette faget hadde altså full timeplan fra før og foretrakk ekstra skole bare fordi muligheten var der. Denne klassen utgjorde ikke et representativt utvalg av skolens elevmasse i øvrighet, for å side veldig forsiktig.

Læreren på sin side var en fantastisk kunnskapsrik fyr med en mastergrad i, nettopp, politisk idéhistorie. Og en til i retorikk. Det var han som hadde tatt initiativ til å tilby faget. Jeg hadde ham i både eldre historie og samfunnsfag, og han mestret begge emner upåklagelig, men her fikk han virkelig utfolde seg i både format og innhold og gjøre akkurat som han ville.

Gjennomføringen var enkel, men krevende: Vi fikk en enorm mengde bøker og artikler å lese, samt instruks om å holde oss oppdatert på internasjonele nyheter og å forberede oss til et emne som skulle diskuteres på fredag. Han fungerte som ordstyrer og lot oss krangle i fred - han intervenerte stort sett bare for å holde det noenlunde gemyttelig og for å kveste eventuelle dårlige argumenter som gikk under radaren hos mottaker.

Det var lærerikt, det var morsomt og det nyttig - om enn på det rent akademiske plan for alle tre. Men sett at dette hadde vært obligatorisk og noe alle skoler skulle kverne alle elevene gjennom! Da hadde man ikke hatt en motivert klasse utelukkende bestående av politisk engasjerte elever med genuin interesse for faget. Sannsynligheten for at de hadde funnet en lærer med den faglige tyngde, interessen og lynnet som skulle til er også lav. Man hadde antakelig heller endt opp med en litt lei norsklærer som måtte holde det fordi han a) hadde et halvveis relevant mellomfag, og b) det var hans tur siden hun andre holdt det i fjor.

Hadde man fått godt forberedte og givende diskusjoner? Eller hadde man fått vas ingen likte og ingen helt så vitsen med? Og her er cruxet: Alle skoler trenger ikke å tilby alt. Alle elever trenger ikke å ta alt. Men alle lærere har noen egne særinteresser hvor de kan briljere, og alle skoler har noen elever som gladelig ofrer fritid og helgefyll på kunnskapens alter uten å forvente noe annet enn lærdom i bytte. Noen skoler kan kanskje tilby et dykk ned i musikkteori, robotikk eller kinesisk. Det er ikke så farlig hva; det er slike "nice to have"-greier som bidrar til en kunnskapskultur med en verdi som er vanskelig å beskrive og umulig å tallfeste.

Så, burde skoler få lov til å tilby et fag om demokrati som konsept? Ja, absolutt, hvis de selv har en ildskjel som ønsker å holde det!
Men et generelt krav? Fuck no. Det blir en katastrofe.
Vis hele sitatet...
Det du sier der er jo problematikk som holder seg gyldig videre inn i både høyere utdanning og arbeidsliv. Det er litt det som er problemet med byråkratiet og "one size fits all"; ingen stimuli av individuelle varisjoner av det positiv art, ingen takhøyde for individuelle varisjoner av negativ art.

...Jeg har ikke noe lurt å si. Beklager antiklimakset.

Sitat av *pi Vis innlegg
Demokrati og medborgerskap er uten tvil et av de aller viktigste dannelsesaspektene i skolen. Spørsmålet er hvordan det best læres. Det er det samme med det andre tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring. Superviktig. Men hvordan lærer man demokrati og livsmestring? Er det opplagt at det å putte det på pensum er løsningen? Hva med å gjøre noe med hvordan elever med ulike forutsetninger blir møtt og ivaretatt, fra de starter som seksåringer og til de har fullført, forhåpentligvis med selvbildet og den indre motivasjonen i behold? Hva med å ha helsesykepleier og miljøarbeider på alle skoler, og lærere med tid til å ta en prat? Hva med å bygge et solid elevdemokrati med reell påvirkning på skolehverdagen? Og, for å gå litt utover skolen her, hva med å gi 16-åringer stemmerett og legge tilrette for styrket deltakelse i demokratiet resten av livet? Det er ikke alt her i livet man lærer best ved å bli undervist om det, for å si det sånn. Både livsmestring og demokrati hører til dem.

Jeg reagerer også litt på formuleringer som dette, vedrørende f eks samfunnsfag og naturfag:
Er ikke en befolkning med grunnleggende kunnskap om hvordan samfunnet og verden funker ganske avgjørende for at et demokrati skal fungere? Er virkelig naturfag og samfunnsfag ikke fag som er nyttige for alle?

Jeg stiller meg også mildt sagt skeptisk til hvor kompetente lærerne er som skal undervise i dette. Det er jo ikke noe de har utdanning i, de fleste lærere har ikke exphil en gang. Jeg er redd det blir mye svada, altså. Vi har jo sett noen pinlige eksempler på det i livsmestring også, der elevene skal lære "power posing" og andre lettvinte fjasegreier.
Vis hele sitatet...
Når alt kommer til alt, er problemet altså mengden talenter og ildsjeler, eller fraværet av disse, som går igjen.

Vi kan ikke produsere så veldig mye talent på kort sikt, men vi kan faktisk gi elever skreddersydde opplegg, 1-til-1 undervisning og oppfølging - og dermed VIRKELIG øke den intellektuelle kapital hos den oppvoksende generasjon.

....Men massiv robotisering av utdanningssektoren er vel ikke noe vi får gjennom her i Norge.
Sist endret av Tøffetom; 26. mars 2021 kl. 19:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg

Når alt kommer til alt, er problemet altså mengden talenter og ildsjeler, eller fraværet av disse, som går igjen.
Vis hele sitatet...
Lærerkompetansen i faget er i alle fall et løsbart problem på sikt, om ikke annet. Jeg er mest skeptisk til tanken om at alt skal læres ved å bli undervist om det. Uansett hva du gir skolen i oppdrag så klarer de liksom å gjøre det veldig... skoleaktig. Og så synes jeg solid kunnskap som beslutningsgrunnlag er et litt undervurdert aspekt ved demokratiet. Det er ikke nok at alle får ytre seg, folk bør ideelt sett ha litt peiling på det de ytrer seg om også, og kompetanse til å vurdere andres ytringer. Da trenger man faktisk litt natur- og samfunnsfag.
Sist endret av *pi; 26. mars 2021 kl. 19:55.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Det du sier der er jo problematikk som holder seg gyldig videre inn i både høyere utdanning og arbeidsliv.
Vis hele sitatet...
Dette er ikke 100% galt, men det er såpass galt at det fortjener en kraftig nyansering: I høyere utdanning har du en langt mer lærevillig studentmasse enn i skolen siden frivilligheten er langt større. Man velger selv om man vil gå videre ned studiene, og man velger helt fritt hva man vil studere. Demotiverte studenter er et problem, men det kan ikke sammenlignes med skoleleie ungdommer som møter opp fordi de må. I tillegg står universitetsprofessorer langt friere til å legge sitt eget særpreg på fagene de foreleser i, det er langt mer spissing opp mot deres eget fagfelt (om enn i mindre grad på introemner), og det er heller ingen overordnede nasjonale krav om hva som skal være pensum i de ulike fagene eller noe ønske om at alle institusjoner skal tilby det samme - heller det motsatte! Det er således veldig relevante ulikheter, og dette er noe av grunnen til at jeg steiler når folk omtaler universitetet som en skole.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
DetteI tillegg står universitetsprofessorer langt friere til å legge sitt eget særpreg på fagene de foreleser i, det er langt mer spissing opp mot deres eget fagfelt (om enn i mindre grad på introemner), og det er heller ingen overordnede nasjonale krav om hva som skal være pensum i de ulike fagene eller noe ønske om at alle institusjoner skal tilby det samme - heller det motsatte!
Vis hele sitatet...
Akkurat dette er heldigvis mer på inntog i grunnskole og vgs også. Pensum er det vel en stund siden man snakket om, men også kompetansemålene er rimelig åpne for tolkning nå i den nye læreplanen. Det er stor frihet for den enkelte skole og lærer, ikke bare i metode men også i stoffutvalg. I hvor stor grad den friheten vil bli brukt, er en annen sak.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er stor frihet for den enkelte skole og lærer, ikke bare i metode men også i stoffutvalg.
Vis hele sitatet...
Men da må de jo tenke da og kanskje også måtte stå for valgene sine.
Letter å bare si at "det var det jeg fikk beskjed om".
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Men da må de jo tenke da og kanskje også måtte stå for valgene sine.
Letter å bare si at "det var det jeg fikk beskjed om".
Vis hele sitatet...
Hva mener du? De fleste lærere er godt kapable til å gjøre disse vurderingene, og min påstand er at undervisningen blir veldig mye bedre med denne friheten. De burde imidlertid hatt en god del mer tid til det. Du kan sikkert luke ut noen råtne egg ved å strømlinjeforme det, men du luker ut alle de gode også. Barnet og badevannet og det der. Hvordan det funker å innføre et helt nytt fag, uten noen fagtradisjon eller kunnskapskultur, og så overlate det til lærerne å fylle det med innhold, det er jeg mer skeptisk til.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av *pi Vis innlegg
Hva mener du? De fleste lærere er godt kapable til å gjøre disse vurderingene, og min påstand er at undervisningen blir veldig mye bedre med denne friheten.
Vis hele sitatet...
Det jeg mener er at veldig mange av de lærerne jeg har pratet med
i løpet av de 13 årene jeg jobbet ved en skole stort sett mente de hadde alt for
mye å gjøre som det var.
Hvis de selv skulle være ansvarlige for undervisnings opplegget ville vel det økt arbeidsmengden ytterlige.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Det jeg mener er at veldig mange av de lærerne jeg har pratet med
i løpet av de 13 årene jeg jobbet ved en skole stort sett mente de hadde alt for
mye å gjøre som det var.
Hvis de selv skulle være ansvarlige for undervisnings opplegget ville vel det økt arbeidsmengden ytterlige.
Vis hele sitatet...
Men kjære vene, det er de da allerede. Hvem ellers tror du er ansvarlig for undervisningsopplegget?
BRAND ∞ STRONG
"kjære vene" ?
Ingen grunn til å være kjip.

Her stiller du spørsmål ved i hvor stor grad de bruker friheten sin til å lage eget opplegg
Sitat av *pi Vis innlegg
I hvor stor grad den friheten vil bli brukt, er en annen sak.
Vis hele sitatet...
Hvilket opplegg følger de i så fall hvis de ikke bruker den friheten?

Det fins da en mengde "ferdig" opplegg og forslag.
Jeg er veldig skeptisk, dette virker som et desperate forsøk på å finne opp kruttet på nytt. For å sette sitt stempel på den norske skolen.

Norsk skole er gjennom reformert og jeg er usikker på om det er til det bedre.

Historie og samfunnsfag kunne vært de to viktigste fagene i skolen men stemoderlig behandling har gjort dem til pugge fag uten noe substans. I sin jakt etter å skape den perfekte skole har man ødelagt mer enn man har skapt.

Hvordan kan mer fokus på matte norsk og engelsk forberede studenter på det å studere, og lage ett nytt fag fra bunnen av, hvordan, hva skal de bygge på?

Akkurat nå ser jeg en vag ide uten substans. Men jeg kan være optimistisk hvis de velger å slå sammen historie ogsamfunnsfag og med mer fokus på kildekritikk og hva vis spørsmål. Men én utdanning uten historie vil føre til at man gjentar feilene istedenfor å lære av dem.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Dette er ikke 100% galt, men det er såpass galt at det fortjener en kraftig nyansering: I høyere utdanning har du en langt mer lærevillig studentmasse enn i skolen siden frivilligheten er langt større. Man velger selv om man vil gå videre ned studiene, og man velger helt fritt hva man vil studere. Demotiverte studenter er et problem, men det kan ikke sammenlignes med skoleleie ungdommer som møter opp fordi de må. I tillegg står universitetsprofessorer langt friere til å legge sitt eget særpreg på fagene de foreleser i, det er langt mer spissing opp mot deres eget fagfelt (om enn i mindre grad på introemner), og det er heller ingen overordnede nasjonale krav om hva som skal være pensum i de ulike fagene eller noe ønske om at alle institusjoner skal tilby det samme - heller det motsatte! Det er således veldig relevante ulikheter, og dette er noe av grunnen til at jeg steiler når folk omtaler universitetet som en skole.
Vis hele sitatet...
Siden du legger listen litt lavere enn jeg tenderer til å gjøre, har jeg ikke annet valg enn å fortsette med ytterligere nyanser.

Det er helt klart ikke snakk om folk som gir faen og er der mot sin vilje. Alle er der fordi dem ønsker å prioritere karrieren innen et kompetansekrevende virke.

Det betyr ikke at evnene og verdiene nødvendigvis tilrettelegger for effektiv problemløsning og personlig utvikling - min erfaring er dessverre at det er utbredte ukulturer helt opp i den akademiske eliten.

Særlig innen høyteknologi er også problemet med akterutseilt kompetanse og metodikk så omfattende at flere utdanninger ikke faktisk gir kompetanse innen fagfeltet som er yrkesmessig relevant.

Nå har jeg ikke en gang gått inn på giftig konkurransekultur og negativ dynamikk studenter imellom.

Så enda du ikke får den typiske ungdomsskolebøllen, står jeg ved min påstand om at dette forblir en avgjørende del av videre utdanning og yrkesliv
Sitat av vindaloo Vis innlegg
"kjære vene" ?
Ingen grunn til å være kjip.
Vis hele sitatet...
Beklager, var ikke ment kjipt men skjønner at det hørtes nedlatende ut. Ble bare litt overrasket, da det å planlegge undervisning er en temmelig vesentlig del av en lærers jobb.

Her stiller du spørsmål ved i hvor stor grad de bruker friheten sin til å lage eget opplegg

Hvilket opplegg følger de i så fall hvis de ikke bruker den friheten?

Det fins da en mengde "ferdig" opplegg og forslag.
Vis hele sitatet...
Det finnes mange ferdige opplegg, og lærere deler med hverandre. Men det er ikke en one size fits all akkurat, så det krever tilpasning. Som sagt er det heller ikke bare metodefrihet i skolen, men også stor grad av stoffrihet (pensum er ikke en ting), så læreren må velge ut hvilke tema som skal undervises i. Det skal selvsagt henge sammen, så kan man ikke plukke vilkårlige ferdiglagde opplegg å fylle timene med.

Når jeg stilte spørsmål ved hvorvidt lærere bruker friheten, så mente jeg hvorvidt lærere viker fra de temaene det tradisjonelt har blitt undervist i, eller om de kommer til å kjøre noenlunde samme stoffutvalg som før. De får neppe kjøpt inn nye bøker til alle fag, og de eksisterer vel ikke alltid heller ennå. Men selv om de følger tilnærmet samme årsplaner og ikke utnytter friheten til diverse krumspring fullt ut, så må de selvsagt fortsatt planlegge undervisningen sin.