Eller som her, "åffren buss".

Har en del sære pronomener i min dialekt, sammen med dysleksi kan jo det bli en utfordring.

Såvidt jeg har forstått er dette noe man gjør for å lette på tonen under en samtale og for å fremstå mer uformell, muligens med et hint av humor. Jeg tviler sterkt på at noen faktisk tror "Hvem er klokken" er riktig.

Dialekter er ikke "feil", så det er greit nok. Skriftlig burde man holde seg til bokmål eller nynorsk.

Når det gjelder rettskriving og grammatikk generelt, er det ikke bare et "ungt" problem. Den skriftlige standarden i Norge er utrolig dårlig hos mange flere enn det.

Dette har vel ikke noe spesielt med ungdommer å gjøre.
Men noe som ikke direkte irriterer meg, men etter en stund kan jeg bli litt irritert og sliten.
Dette er de som absolutt skal skrive på dialekt. Sikkert greit dette for mange. Men jeg har også dysleksi. Min taktikk er å lagre nær fotografiske bilder i hodet av ord. Med dette klarer jeg å opprettholde en noen lunde lesehastighet. Selv om min lesehastighet er lavere enn andres høytlesningshastighet. Altså jeg klarer mange ganger ikke å holde følge, med en som leser høyt i ei bok.

Når det da kommer til ting, som er skrevet på dialekt. Så har jeg ingen bilder, og jeg sitter og sliter med bokstavstokking av en annen verden. Jeg kan noen ganger bruke 10-15+ minutter på en tekst på ikke så mange linjene (5-10 ca.). Etter en stund, så triller tårene av anstrengelse og jeg blir egentlig ganske så kjørt.

Noen ganger da jeg skriver også. Har jeg jobbet med en tekst i en god stund, så blir jeg ganske så sliten. Da er den teksten en bokstavsalat. Da er det noen ganger forbi meg, å begynne med korrekturlesning av den teksten. Jeg klarer kanskje ord for ord, men teksten gir så og si ingen mening. Ellers er "back space"-knappen en jeg bruker flittig.

Vet ikke om dette hjelper...
https://www.dagbladet.no/kultur/hvem...est-a/63141594