Det inneholder ikke amfetamin, men et liknende stoff kalt Metylfenidat. Til TS: det fungerer.

Nei, det inne holder ikke amfetamin. Derimot inneholder det metylfenidat som kan ha en lignende virkning som amfetamin. Det med bedre konsentrasjon er vel relativt. Jeg ville nok ikke tatt mer enn 20 mg, men dette kommer ann på hva du veier. Farene ved aktivt bruk er fysisk og psykisk avhengighet, samt at langtidsvirkninger av ritalin er heller ukjente. Det er også mulige bivirkninger som du kan sjekke opp med et kjapt søk på google. Hvor lenge du kan ta det aktivt før det blir "farlig" er vanskelig å svare på, kommer også ann på hva du legger i ordet farlig. Men for all del, sier ikke at det ikke fungerer.

Er 18 år, veier 85KG er tynn å idiot.
tar 40 - 60Mg ritalin, og skolen blir lettere å følge med, konsentrasjon blir bedre hos meg vertfall.
Buke ikke ritalin daglig, bare noen sjeldene ganger.

Edit: Var ment til TS, hvis du lurte hehe

10mg (1 pille om jeg husker rett) er en vanlig brukerdose, den skal du bruke hver 3-4 time.

De 2 første ukene bør du prøve deg frem med bare en halv pille av gangen hver 3-4 time frem til klokken 4-5 på ettermiddagen.

Det er teit å ta mer, spesielt om du ikke har "ADHD", da det ikke nødvendigvis vil fungere slik som du ønsker og det kan fort gå utover søvnmønsteret ditt og kosthold ...

Jeg vil anbefale deg å ikke røyke hasj eller noe mens du går på ritalin, du blir passe dum av det og jeg tviler på at du klarer å konsentrere deg. men her må du prøve deg frem! det skal mye til før ritalin er spesielt farlig for de fleste men du kan bli passe spaca av de. jeg har adhd og blir helt på trynet av bare vanlig doseringer virker som apedop for meg

Kain: Det jeg har erfart, som jente på 50 kg i samme alder, er at mitt vippepunkt; fra jeg er konsentrert og fokusert, til jeg blir urolig og skal gjøre 12 ting på en gang, er på 20 mg. Det skal sies at dette er etter over ett års bruk (pga ADD), og at jeg tar depottabeletter med ca. åtte timers virketid. Jeg tror ikke vil være nødvendig for ham å ta mer da han ikke har noen diagnose(?), og ikke har erfaring med det fra før. Det er også viktig med opptrapping og nedtrapping. Som sagt over så er det stor sjanse for at det kommer til å påvirke apetitt og søvnmønster - og dette kan jo igjen påvirke skolearbeid og resultater negativt.

Utgangspunktet mitt for spørsmålene er at i denne her eksamensperioden(høst 11') har jeg slitt endel med søvnrytme og sovet altfor mye + hatt vondt i hodet pga det.

Så altså, Effektiviteten i lesinga ble da ræva, og jeg blir litt frustrert.

*må man være nøye med næringsinntak ved ritalin som ved vanlig gate-speed, for å forhindre nedtur/kollaps??

*Blir man virkelig skarpere (kognitivt)??

*Dosering, ...hvor mye til at ritalin funker bra??

**10 ganger bedre enn kaffe, eller bare litt svakere amfetamin, hva synes dere???
____________
nb: har lest om emnet flere ganger, så jeg godt hva som kan være farlig med stoffet, så vennligst ikke moraliser/advarsel-svar tilbake
Hvis dere som har erfaring, nøytralt sier at det ikke er SÅ bra, så o.k.

det er tross alt en grunn til at ritalin er utbredt blant amerikanske studenter...
Resultatene er det viktigste in the end of the day.

det siste du skrev er inviduelt har spist 2 brett ritaline og drukket en liter sprit og ikke blitt dårli men kan sikkert hende noen blir det men er anbefalt av leger and so one at du ikke ska ta ritaline og drikke.. men ser ikke helt problemet med det da folk drar lisse på lisse med cola og amf da de drikker.. (bare pass på "PUMPA" og at du ikke blir overlastet så gåre bra" )

ritaline synes jeg personlig er dårli.. da man stiger rett til vers og er høyt oppe en time og konsentrert en time også daler man rett i bakken.. bedre med equazym eller noe depot som har mere javn stigning og lenger varighet.. ritaline blir for bølgete..

Jeg ser det dere skriver, og så klart som en observatør, og fordi jeg ikke har mye annet valg, så tar jeg all informasjon til meg, og deretter formulerer jeg dette til min egen hjerne, for å få et inntrykk, influert av begge sider. Jeg er klar over at denne tråden er fra nyttårsaften 2012, men i henhold til det at medisiner ikke har forandret seg mye fra den tid, til nå, velger jeg å tro på dere, samt gå frem for de utsagn og uttrykk jeg ser på som logisk, altså, "sannheten", som stemmer for "folk flest" :-). Det jeg vil også si, er at jeg Innser at det er forskjell på virkningem av stoff, fra person til person. Fra mentalitet, til kroppsmasse. F.eks, ei jente som er topptrent, på 70 kg, ville ha tålt mer enn en mann på 70kg uten mye livserfaring. Og for å få et bedre inntrykk av min mening, så sier jeg, at per dags dato er jeg 22 år, har allerede vært stefar til ei på 15 år, vært i tungt "mannsarbeid" siden jeg var 17 år, og at jeg lettere tendenser til å være bipolar. Samt at jeg har vært ikke-tilværende for mine følelser de siste 4 årene. Så om jeg snakker ut av ræva, eller rett fra hjertet, får være opp til deg. Min erfaring :Jeg har verken ADHD eller ADD, men jeg er sammen med ei dame som har en av disse "sykdommene", og det er slik jeg har klart å få fatt i "rusmiddelet". All rus, for min del, BØR bli tatt med en klype salt. "Alt med moderasjon""vær ærlig" og "alt til sin tid" har vært slagord som har vært med og formet meg, som person. Jeg kan også si at jeg ikke har hatt et familiebånd siden ung alder, og jeg vil si til de som fortsetter å lese dette innlegget, at jeg tenker med et strategisk sinn om hvordan mennesket og verden i seg selv fungerer mot og for hverandre, og at nettopp du kan kjenne deg igjen(eller flere), og som kanskje har lyst til å utrede noe i Verden, eller iallefall føler at de kan gjøre noe med en kinkig situasjon som vedkommende har støtt på, og mitt håp er, å gbøre.det til noe positivt. Men, poenget og historien min er som følger: Jeg tar ritalin (10mg) kun til fest eller om jeg føler meg mer inneslutta enn vanlig, og har lyst til å dele mitt tenkesett angående hva enn tema det måtte være, med andre. Ritalin har for min del fungert veldig greit. Jeg føler meg 100 ganger mer konsentrert og ikke minst, fysisk aktiv. Og samtidig, føler jeg et overflod av energi, men igjen, som jeg klarer å formiddle skikkelig til poesi, musikk, diverse arbeidsoppgaver, og/eller utdype politiske meninger. Jeg er veldig ukjent med bivirkninger for ritalin, på mennesker som ikke har en type sykdom, hvor de faktisk trenger medisinen.Men, jeg vil tro, at stadig berøring av ethvert substans, (over lengre tid), er farlig. Enten om det gjelder "den følelsen" der og da, eller om det utvikler seg (i noen tilfeller) til ren og skjær eksport og transport for pengenes skyld, vil sosiale spor bli slått sammen, og danne seg til det typiske avhengighestmønsteret, hvor enn dumt det høres ut, så er avhengighet, en avhengighet.
Man avhenger veldig ofte på at trafikken ikke krøller seg under "morgen-rushet" på vei til jobb, for da nettopp å komme presist. Men plutselig en dag, så sitter du der, i rushet, og puster og peser, stillegående, med alle andre tanker i hodet, ennom at du kommer deg løs fra det til slutt. "Men hva skal man gjøre i mellomtiden"? Man kan jo fortsette å vente, tross alt, du kommer deg ut til slutt. Men jeg tror at de fleste som gjør en rus vanedandene, enten kjeder seg i det miljøet de er og at de ikke får nok stimulering på grunn av det, eller at genene dems (faktisk!) tilsier at de trenger et ekstra "kick" i hverdagen for å trives på et personlig, og ikke minst, et sosialt plan. Det er derfor jeg tror mange eks-narkomane både liker ogtrenger fysisk aktivitet, enten om det er å gå en tur i skog og mark, eller om det er noe mer ekstremt, som sky-diving o.l. Så min mening med det hele er, gjør alt med måte, og hvis fu faktisk kommer til et punkt hvor man ikke klarer å kontrollere stoffet selv, så er det lov å rope om hjelp (faktisk) ;-) Og til slutt, FØR du i det hele tatt begynner å leke med tanken om rusmidler, enten om det er for et personlig "gain", eller om det er pga penger, ha alltid hodet med deg, og vær 100% sikker på den avgjørelsen du tar. Ingen kan skru tilbake klokka og la deg gjøre det om igjen. "Kjenn din fiende", var det noen som sa, og rent symbolisk og ikke minst kultutrlt sett er diverse "narkotiske stoffer", ulovlig. Derfor må man være smart angående nevnte, fordi igjen, man kan alltids sitte der i trafikk-rushet og tenke "Hva faen skal jeg gjøre nå?". Og nå som jeg har 2% strøm igjen, vil jeg avslutte med er at ritalin fungerer for meg på mange plan, mest sannsyneligvis fordi jeg leter etter et personlig "gain", men også fordi jeg føler seg at jeg påvirker hverdagen rundt meg, på en positiv måte. Alt i alt, stol på deg selv, ta alt i etterretning, og vær forståelselfull overfor deg selv. Det er bare deg selv som kan skrive din egen historie, slik at andre kan oppleve din personlige suksess. Takk for at du leste.

Og ja, jeg var på ritalin da jeg skrev dette

Og ja, jeg var på ritalin da jeg skrev dette

[quote=Lionbleu;3208157]Jeg ser det dere skriver, og så klart som en observatør, og fordi jeg ikke har mye annet valg, så tar jeg all informasjon til meg, og deretter formulerer jeg dette til min egen hjerne, for å få et inntrykk, influert av begge sider. Jeg er klar over at denne tråden er fra nyttårsaften 2012, men i henhold til det at den type medisiner ikke har forandret seg mye fra den tid, til nå, velger jeg å tro på dere, samt gå frem for de utsagn og uttrykk jeg ser på som logisk, altså, "sannheten", som stemmer for "folk flest" :-). Det jeg vil også si, er at jeg Innser at det er forskjell på virkningen av diverse stoff, fra person til person. Fra mentalitet, til kroppsmasse. F.eks, ei jente som er topptrent, på 70 kg, ville ha tålt mer alkohol enn en mann på 70kg uten mye livserfaring. Men igjen, han kunne ha tålt flere mengder med ecstasy, enn hun. Og for å få et bedre inntrykk av min mening, så sier jeg, at per dags dato er jeg 22 år, har allerede vært stefar til ei på 15 år, vært i tungt "mannsarbeid" siden jeg var 17 år, og at jeg har lettere tendenser til å være bipolar. Samt at jeg har vært ikke-tilværende for mine følelser de siste 4 årene. Så om jeg snakker ut av ræva, eller rett fra hjertet, får være opp til deg. Min erfaring :Jeg har verken ADHD eller ADD, men jeg er sammen med ei dame som har en av disse "sykdommene", og det er slik jeg har klart å få fatt i "rusmiddelet". All rus, etter min mening, BØR bli tatt med en klype salt. "Alt med moderasjon""vær ærlig" og "alt til sin tid" har vært slagord som har vært med og formet meg, som person. Jeg kan også si at jeg ikke har hatt et familiebånd siden ung alder, og jeg vil si til de som fortsetter å lese dette innlegget, at jeg tenker med et strategisk sinn om hvordan mennesket og verden i seg selv fungerer både mot og for hverandre, og at nettopp du kan kjenne deg igjen(eller flere), og som kanskje har lyst til å utrede noe i Verden, eller iallefall føler at de kan gjøre noe med en kinkig situasjon som vedkommende har støtt på, og mitt håp er at folk flest gjør den mest vanskelige situasjon, om til noe positivt, for sin egen del. Men, poenget og historien min er som følger: Jeg tar ritalin (10mg) kun til fest eller på dager som jeg føler meg mer inneslutta enn vanlig, og har lyst til å dele mitt tankesett angående hva enn tema det måtte være, med andre. Ritalin har for min del fungert veldig greit. Jeg har ikke oppdaget noen bivirkninger, og i forhold til marijuhana, får man ikke korttidsminne over en lengre periode hvor man bruker kun ritalin.Jeg føler meg 100 ganger mer konsentrert og ikke minst, føler jeg har nok energi for å både være psykisk og fysisk aktiv. Jeg klarer å gjennomføre diverse oppgaver som er viktig for meg. Og samtidig, føler jeg et overflod av energi, men igjen, som jeg klarer å formiddle skikkelig over disse oppgavene, som poesi, musikk, diverse arbeidsoppgaver på jobb, og/eller politiske meninger, innen debatt. Jeg blir 100% konsentrert. Til tross for positive opplevlser for min del, som egen person, er jeg veldig ukjent med bivirkninger for ritalin, på mennesker som ikke har en viss type sykdom, hvor de faktisk trenger medisinen.Men, jeg vil tro, at stadig berøring av ethvert substans, (over lengre tid), er farlig. Enten om det gjelder "den følelsen" der og da, eller om det utvikler seg (i noen tilfeller) til ren og skjær eksport og transport for pengenes skyld, vil sosiale spor bli slått sammen, og danne seg til det typiske avhengighestmønsteret, hvor du selv vil bli fanget. Den positive siden, hvor enn dumt det høres ut, så er avhengighet, en avhengighet.
F.eks, man avhenger veldig ofte på at trafikken ikke krøller seg under "morgen-rushet" på vei til jobb, for da nettopp å komme presist. Men plutselig en dag, så sitter du der, i rushet, og puster og peser, fortsatt stillegående, med alle andre tanker i hodet, unntatt den tanken om at du kommer deg løs til slutt. "Men hva skal man gjøre i mellomtiden"? Man kan jo fortsette å vente, tross alt, du kommer deg ut, til slutt. Men jeg tror at de fleste som gjør en rus vanedandene, enten kjeder seg i det miljøet de er i og at de ikke får nok hjernestimuli på grunn av det type miljø, eller at genene dems (faktisk!) tilsier og er mer "responsive" for de kjemikaliene de enten får i seg, eller for de som kroppen lager selv (endorfiner o.l) under omstendigheter som vedkommende lager selv, slik at de føler de trenger et ekstra "kick" i hverdagen for å trives på et personlig, og ikke minst, et sosialt plan. Det er derfor jeg tror mange eks-narkomane både liker ogtrenger fysisk aktivitet, enten om det er å gå en tur i skog og mark, eller om det er noe mer ekstremt, som sky-diving e.l. Så min mening med det hele er, gjør alt med måte, gjør det på din måte og hvis du faktisk kommer til et punkt hvor du ikke klarer å kontrollere stoffet og din egen hverdag selv, så er det lov å rope om hjelp (faktisk) ;-) Og til slutt, FØR du i det hele tatt begynner å leke med tanken om rusmidler, enten om det er for et personlig "gain", eller om det er pga penger, ha alltid hodet med deg, og vær 100% sikker på den avgjørelsen du tar. Ingen kan skru tilbake klokka og la deg gjøre det om igjen. "Kjenn din fiende", var det noen som sa, og rent legalt og ikke minst kulturelt sett er diverse "narkotiske stoffer", ulovlig her i Norge. Derfor må man være smart angående nevnte, fordi igjen, man kan alltids sitte der i trafikk-rushet og tenke "Hva faen skal jeg gjøre nå?". Om det er kjedsomheten eller grådigheten som førte deg ditt, kan bare du vite. Og nå som jeg har 2% strøm igjen, vil jeg avslutte med er at ritalin fungerer for meg på mange plan, mest sannsyneligvis fordi jeg leter etter et personlig "gain" for å komme tilbake til mitt gamle jeg, men også fordi jeg føler seg at jeg påvirker hverdagen rundt meg, på en positiv måte. Alt i alt, stol på deg selv, ta alt i etterretning, og vær forståelselfull overfor deg selv. Jeg føler jeg har sagt mye om hvordan man skal leve livet sitt, og det er ikke det jeg vil, men jeg vil si at slik jeg ser på det, har man en fornuftig mening, del den med andre. Det er bare deg selv som kan skrive din egen historie, slik at andre kan lese om din personlige suksess. Takk for at du leste.

Og ja, jeg var på ritalin da jeg skrev dette Og jeg står fortsatt ved det.

Jeg ser det dere skriver, og så klart som en observatør, og fordi jeg ikke har mye annet valg, så tar jeg all informasjon til meg, og deretter formulerer jeg dette til min egen hjerne, for å få et inntrykk, influert av begge sider. Jeg er klar over at denne tråden er fra nyttårsaften 2012, men i henhold til det at den type medisiner ikke har forandret seg mye fra den tid, til nå, velger jeg å tro på dere, samt gå frem for de utsagn og uttrykk jeg ser på som logisk, altså, "sannheten", som stemmer for "folk flest" :-). Det jeg vil også si, er at jeg Innser at det er forskjell på virkningen av diverse stoff, fra person til person. Fra mentalitet, til kroppsmasse. F.eks, ei jente som er topptrent, på 70 kg, ville ha tålt mer alkohol enn en mann på 70kg uten mye livserfaring. Men igjen, han kunne ha tålt flere mengder med ecstasy, enn hun. Og for å få et bedre inntrykk av min mening, så sier jeg, at per dags dato er jeg 22 år, har allerede vært stefar til ei på 15 år, vært i tungt "mannsarbeid" siden jeg var 17 år, og at jeg har lettere tendenser til å være bipolar. Samt at jeg har vært ikke-tilværende for mine følelser de siste 4 årene. Så om jeg snakker ut av ræva, eller rett fra hjertet, får være opp til deg. Min erfaring :Jeg har verken ADHD eller ADD, men jeg er sammen med ei dame som har en av disse "sykdommene", og det er slik jeg har klart å få fatt i "rusmiddelet". All rus, etter min mening, BØR bli tatt med en klype salt. "Alt med moderasjon""vær ærlig" og "alt til sin tid" har vært slagord som har vært med og formet meg, som person. Jeg kan også si at jeg ikke har hatt et familiebånd siden ung alder, og jeg vil si til de som fortsetter å lese dette innlegget, at jeg tenker med et strategisk sinn om hvordan mennesket og verden i seg selv fungerer både mot og for hverandre, og at nettopp du kan kjenne deg igjen(eller flere), og som kanskje har lyst til å utrede noe i Verden, eller iallefall føler at de kan gjøre noe med en kinkig situasjon som vedkommende har støtt på, og mitt håp er at folk flest gjør den mest vanskelige situasjon, om til noe positivt, for sin egen del. Men, poenget og historien min er som følger: Jeg tar ritalin (10mg) kun til fest eller på dager som jeg føler meg mer inneslutta enn vanlig, og har lyst til å dele mitt tankesett angående hva enn tema det måtte være, med andre. Ritalin har for min del fungert veldig greit. Jeg har ikke oppdaget noen bivirkninger, og i forhold til marijuhana, får man ikke korttidsminne over en lengre periode hvor man bruker kun ritalin.Jeg føler meg 100 ganger mer konsentrert og ikke minst, føler jeg har nok energi for å både være psykisk og fysisk aktiv. Jeg klarer å gjennomføre diverse oppgaver som er viktig for meg. Og samtidig, føler jeg et overflod av energi, men igjen, som jeg klarer å formiddle skikkelig over disse oppgavene, som poesi, musikk, diverse arbeidsoppgaver på jobb, og/eller politiske meninger, innen debatt. Jeg blir 100% konsentrert. Til tross for positive opplevlser for min del, som egen person, er jeg veldig ukjent med bivirkninger for ritalin, på mennesker som ikke har en viss type sykdom, hvor de faktisk trenger medisinen.Men, jeg vil tro, at stadig berøring av ethvert substans, (over lengre tid), er farlig. Enten om det gjelder "den følelsen" der og da, eller om det utvikler seg (i noen tilfeller) til ren og skjær eksport og transport for pengenes skyld, vil sosiale spor bli slått sammen, og danne seg til det typiske avhengighestmønsteret, hvor du selv vil bli fanget. Den positive siden, hvor enn dumt det høres ut, så er avhengighet, en avhengighet.
F.eks, man avhenger veldig ofte på at trafikken ikke krøller seg under "morgen-rushet" på vei til jobb, for da nettopp å komme presist. Men plutselig en dag, så sitter du der, i rushet, og puster og peser, fortsatt stillegående, med alle andre tanker i hodet, unntatt den tanken om at du kommer deg løs til slutt. "Men hva skal man gjøre i mellomtiden"? Man kan jo fortsette å vente, tross alt, du kommer deg ut, til slutt. Men jeg tror at de fleste som gjør en rus vanedandene, enten kjeder seg i det miljøet de er i og at de ikke får nok hjernestimuli på grunn av det type miljø, eller at genene dems (faktisk!) tilsier og er mer "responsive" for de kjemikaliene de enten får i seg, eller for de som kroppen lager selv (endorfiner o.l) under omstendigheter som vedkommende lager selv, slik at de føler de trenger et ekstra "kick" i hverdagen for å trives på et personlig, og ikke minst, et sosialt plan. Det er derfor jeg tror mange eks-narkomane både liker ogtrenger fysisk aktivitet, enten om det er å gå en tur i skog og mark, eller om det er noe mer ekstremt, som sky-diving e.l. Så min mening med det hele er, gjør alt med måte, gjør det på din måte og hvis du faktisk kommer til et punkt hvor du ikke klarer å kontrollere stoffet og din egen hverdag selv, så er det lov å rope om hjelp (faktisk) ;-) Og til slutt, FØR du i det hele tatt begynner å leke med tanken om rusmidler, enten om det er for et personlig "gain", eller om det er pga penger, ha alltid hodet med deg, og vær 100% sikker på den avgjørelsen du tar. Ingen kan skru tilbake klokka og la deg gjøre det om igjen. "Kjenn din fiende", var det noen som sa, og rent legalt og ikke minst kulturelt sett er diverse "narkotiske stoffer", ulovlig her i Norge. Derfor må man være smart angående nevnte, fordi igjen, man kan alltids sitte der i trafikk-rushet og tenke "Hva faen skal jeg gjøre nå?". Om det er kjedsomheten eller grådigheten som førte deg ditt, kan bare du vite. Og nå som jeg har 2% strøm igjen, vil jeg avslutte med er at ritalin fungerer for meg på mange plan, mest sannsyneligvis fordi jeg leter etter et personlig "gain" for å komme tilbake til mitt gamle jeg, men også fordi jeg føler seg at jeg påvirker hverdagen rundt meg, på en positiv måte. Alt i alt, stol på deg selv, ta alt i etterretning, og vær forståelselfull overfor deg selv. Jeg føler jeg har sagt mye om hvordan man skal leve livet sitt, og det er ikke det jeg vil, men jeg vil si at slik jeg ser på det, har man en fornuftig mening, del den med andre. Det er bare deg selv som kan skrive din egen historie, slik at andre kan lese om din personlige suksess. Takk for at du leste.

Og ja, jeg var på ritalin da jeg skrev dette Og jeg står fortsatt ved det.